Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur, ikke edderkopper, ikke lopper eller lus eller tusenbein. Det er bokstavene du ser, det er ordene som velter seg sidelengs langs linjene. De er på vei til deg, kryper inn gjennom øynene dine, gjennom ørene dine, inni tankene dine, inn i følelsene dine og sier hei. Det er nesten umulig å stå imot et stille og vennlig ord slik som venn. Hei, lille venn, sier diktet og kryper inn i hjertet ditt med pusten sin. Gro Dahle

Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. Alle lærere skal ha kunnskap om bruken av lærestrategier. Målet for elevene er at de skal lære lærestrategiene BISON og VØL-skjema. Det er viktig at en også har fokus på lesestrategier som nærlesing, letelesing og skumlesing uavhengig av sjangre. For å få en målrettet undervisning, bør man legge vekt på arbeidet før - under - og etter lesing av tekster. Grunnleggende læringssyn Alle elever skal i arbeidet med fagene oppleve både mestring og utfordringer. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner. Dette forutsetter: Et trygt skolemiljø der det er åpenhet og toleranse for individuelle forskjeller God kunnskap om den enkelte elev (gode kartleggings- og arkiveringsrutiner) Opplæring som er tilpasset den enkelte gjennom varierte krav og målsetninger Varierte pedagogiske metoder Grunnleggende prinsipper leseopplæringen Å kunne lese er en forutsetning for god utvikling i alle fag. Å gjøre elevene til gode lesere er derfor en av skolens viktigste oppgaver. Alle lærere er leselærere. For å utvikle gode lesere bør leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag og på alle trinn. Leseplanen skal være basert på kompetansemålene i Kunnskapsløftet, brutt ned til konkrete mål for hvert trinn. Samtidig er noen mål generelle og gjennomgående i all leseopplæring: Å skape engasjement og ambisjoner for lesing Å utvikle språklige ferdigheter Å sikre omkodingsferdigheter Å utvikle leseforståelse

Skolens har følgende prinsipper i arbeidet med disse målene: Å skape engasjement og ambisjoner for lesingen Tekster som fenger elevene er tilgjengelige for alle Tid til frilesing settes av regelmessig, for eksempel et kvarter hver morgen Det brukes tid til at lærere og elever forteller om og anbefaler bøker Høytlesing og lytting til lydbøker er en del av skolehverdagen Biblioteket er godt utstyrt med bøker for begge kjønn og for lesere på alle nivåer Biblioteket er trivelig, lett å finne frem i og tilgjengelig for alle Bibliotekaren "markedsfører" bøker og tilbyr kurs, veiledning og "inspirasjons-økter" for elever og lærere Skolen har en bank med interessante tekster med tilhørende oppgaver Skolen har faste, årlige leseaksjoner, bok-kafèer og lignende for å fremme lesing Skolen arrangerer forfatterbesøk, diktopplesing, presentasjoner av forfattere og lignende Elever presentere bøker for hverandre Store elever leser for de små Foreldrene på småskoletrinnet får veiledning i å følge opp sine barns lesing på høstens foreldremøte Å utvikle språklige ferdigheter Elever forbereder, fremfører og vurdere tekster/elevarbeid Den vanlige muntlige aktiviteten er strukturert, man arbeider med diskusjonsteknikk, det å være gode lyttere o.s.v. Filosofisk samtaler, rollespill og klasseråd avvikles regelmessig Det arbeides systematisk med begrepsforståelse på alle trinn Klassene samtale om felles opplevde tekster Regelmessige fellessamlinger elevene lærer å opptre og å være publikum Elevene gir hverandre tilbakemelding på utført arbeid Å sikre omkodingsferdigheter Alle elever får tilpassete oppgaver i lesing, basert på systematisk kartlegging Skolen har en helhetlig plan for begynneropplæringen, der systematikk i arbeidet med bokstavlyder, språkleker, herming, rim og rytme, helordslesing/parate ordbilder og stavingsdeling inngår Veiledet lesing og stasjonsundervisning o.s.v. tas i bruk for å sikre god oppfølging av den enkelte Skolen jobber systematisk med lesing med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep, også på mellomtrinnet Kartleggingsrutiner, tilpasninger i klassene og kursvirksomhet sikrer alle opplæring på rett nivå Digitale verktøy brukes regelmessig av alle i arbeidet med å utvikle språklig kompetanse

Skolene har gode rutiner for arkivering av resultatene av kartleggingsprøvene, slik at den enkeltes progresjon over tid kan vurderes. Å utvikle leseforståelse Veiledet lesing inngår på alle trinn Skolen har en systematisk plan for undervisning i læringsstrategier Skolen har tilgjengelig gode "Les og løs"- oppgaver Elevene presenterer tekstinnhold for hverandre Det gjennomføres regelmessige samtaler om felles opplevd tekst, herunder også fagtekster, tabeller, grafiske fremstillinger, bilder o.s.v. Elevene presenterer egne tekster av alle slag for hverandre Kartleggingsrutinene omfatter også elevenes leseforståelse Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell.

Læringsstrategier For å sikre elevene et bredt repertoar av læringsstrategier knyttet til tekstbearbeiding, skal trinnene ha faste læringsmål i dette arbeidet. Trinn Metode 1. trinn Tankekart med tegning og ord, læresamtale, Introduserer VØL - skjema på slutten av året 2. trinn Tankekart med ord, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord 3. trinn VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen Utvidet tankekart, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen, vårparten-> letelesing 4. trinn Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. 5. trinn Venn-diagram, to-kolonne notat/ordliste, Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. 6. trinn 3-kolonne-notat, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. 7.trinn Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. VØL-skjema, de velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv ved arbeid av ulike tekster. Bruke studieteknikksmateriale i forhold til tekster. Årshjul for lesestimulerende aktiviteter Faste årlige innslag skal bidra til å sikre systematisk stimulering elevenes leseaktivitet gjennom hele skoleløpet. Fellesaktiviteter Bibliotekar August Velkommen til biblioteket 1. trinn September Leseaksjon (Bok til alle) Leseaksjon Oktober Leseaksjon Leseaksjon November Forfatterfokus: Trinnets forfatter m. trinnsamling Bibliotekkurs 2. trinn Desember Bibliotekkurs 2. trinn Januar Bibliotekskurs 4. trinn Februar Diktuke m. trinnsamling Bibliotekskurs 4. trinn Mars April Verdens bokdag markeres på skolen (bokbytte, Bibliotekskurs 7. trinn bokcafè, forfatterbesøk o.s.v.) Mai Bibliotekskurs 7. trinn Juni

Bibliotekkurs starter med 1.trinn om høsten og tar så for seg de andre trinnene. Faste bibliotekskurs Når Hvem Tema Ansvar August 1. trinn Velkommen til biblioteket! Inspirasjon til lesing, omvisning, lånekort Bibliotekar November og desember 2. trinn Biblioteket vårt. Om å finne, velge, låne og levere inn bøker. Bibliotekar Januar og februar 4. trinn Hvordan finne informasjon. Om boksøk og oppslagsverk Bibliotekar Mars og april 7. trinn Kildereferanser og kildekritikk Bibliotekar

1-4 Felles for småskoletrinnet: Høytlesing av voksen hver dag, herunder lesing i matpausen/ lydbok Medlesing Lage historier for hverandre, tegne/fortelle/skrive Muntlige fortellerstunder (voksne og barn) Bibliotekturer bestemt dag i uken (skole), få lånekort på 1.trinn (offentlig) Pirre nysgjerrigheten ved å lese utdrag fra bøker, hva skjer etterpå? Lydbøker, sammen og alene Bestemte lesestunder, egne lesekroker med godt utvalg av bøker til ALLE (bildebøker er også BRA) Avtaler med hjemmet om å lese for og med eleven (leselekser) Felles samlinger hvor klassene bytter på å ha noe å bidra med Lesesirkel: Gjerne ta med egne bøker og bytte seg i mellom Elevene får med seg et skjema hjem der foreldrene noterer hva de leser for barnet. Når eleven er moden for det noteres hva han/hun leser Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. 1. TRINN

Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier Trinn Metode 1. trinn Tankekart med tegning og ord, læresamtale, Introduserer VØL - skjema på slutten av året, lærersamtalen

Mål Oppdage språkets form Lære et utvalg av rim og regler utenat Oppdage at språket består av lyder, stavelser, ord og setninger Lære enkle strategier for leseforståelse Bli kjent på skolebiblioteket Oppdage lese- og skriveretning og kunne ta den i bruk Bli språklig bevisste Lære sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk Lære alle bokstavene ta dem i bruk via lydmetoden Kunne gjenkjenne, gjenkalle, skrive og benevne alle bokstaver både store og små bokstaver Kunne lese enkle ord ved å stave seg gjennom dem - eller leser hele setninger. Knekke lesekoden Oppdage at litteratur er en kilde til glede, fantasi og kunnskap Lære å gjengi egne inntrykk av leste tekster via tegning Skape trygghet Klare å lytte 1. TRINN Metode og midler Gjennomføre minst 4 språkleker i uken. Jørgen Frost: Språkleker (Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer.) Legge vekt på rytme og stavelsesdeling Ukens/periodens dikt, regle, elling, sang er i klasserommet og på ukeplan Tidlig foreldremøte hvor foresatte blir informert om leseopplæringen Starte med Skrivedans i løpet av den første uken i september Elevene lærer en ny bokstav/språklyd per uke, hver 7.uke - rep.av de lærte bokstavene + test)(småe/store bokst.). Her skal det skapes motivasjon gjennom trylling, spenning happeninger. Sterkt fokus på lyd! Bruke alle sanser ved innlæring av bokstavene Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Veiledet lesing, 1 g.pr uke, med fokus på læringsstrategier Individuelle leselekser tilpasset nivå. Bokorm på veggen i klassen Legge vekt på rytme og stavelsesdeling Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger, dramatisere eventyr Biblioteket bør brukes hver uke, gjerne også ha egnede bøker tilgjengelig i klasserommet Velkommen til biblioteket! Inspirasjon til lesing Vise at muntlig utsagn blir synlig skrift og tale ved bl.a. å lage fortellinger på flippover/ smartboard/ tavle Tastaturleik og bruk av data er gode redskaper til å skrive små tekster og å knytte lyd og bokstav sammen. Det å knytte bilde og ord/tekst sammen (skjermtekst), er og en måte for 1.klassingen til å lage meningsfull tekst som gir oversiktelig og god presentasjon. Hyppige høytlesningsstunder/ lydbøker Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Tekstskaping på data Stillelesing, mye vekt på billedbøker med lite tekst Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker

Den grunnleggende leseopplæringen Bokstavprogram (gjelder kun 1.trinn) Skolen bruker den syntetiske leseopplæringsmetoden (trekke lyder sammen til ord). Vi skal ha bokstavinnlæringsprogresjon som fort gir meningsfulle ord. Bokstavene skal læres i denne rekkefølgen: s, i, l, e, a, o, r, m, u, f, t, å, n, b, k, v, h, p, y, j, g, æ, d, ø og tilslutt de mer sjeldne brukte bokstavene: c, q, w, x og z. Elevene skal lære de små bokstavene. Ny bokstav blir presentert hver mandag. Kartlegging og vurdering Carlsteen. April. Denne prøven skal også tas i september på 2.trinn, og innen 1.oktober samme skoleår, skal elevene som faller inn under kritisk grense på leseprøven, meldes til skolens spesialpedagogisk team og tiltak skal iverksettes. Leseforståelsesstrategier Tankekart Læresamtale Introduserer VØL - skjema på slutten av året Materiell/utstyr Rommet du møter når du skal ha 1.trinn inneholder Et hus med tre etasjer som de små bokstavene flytter inn i etter hvert som elevene lærer de. Da ser de visuelt med en gang hvilke bokstaver bor i første etasje, hvilke bokstaver som bor over første og annen etasje og hvilke bokstaver som bor over første etasje og kjelleren, samt f-bokstaven som går over alle etasjene. Et lite bokstavhus/lydhus lamineres og limes på hver pult. (Dette gjelder også 2.trinn.) Skaatun sine bokstavinnlæringsbilder som knytter bokstav til bildet henges opp i klasserommet. Etter hvert som bokstavene læres farges bildet av den aktuelle bokstaven. Elevene kan da til enhver tid se opp på veggen og se hvilke bokstaver vi har lært og hvilke som står igjen. Litteraturkasse som skal inneholde En perm hvor du finner lekseark til samtlige bokstaver, klar til å kopieres opp. En perm med ekstra kopierings ark til de som arbeider raskt. Ukens ord: jeg, meg, deg, seg, som, er, og, om, til, fra, vi, oss, en, et, av, på, at, det, de, sin, skal

2. TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 2. trinn Tankekart med ord, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen

Mål Kjenne til språkets form gjennom rim, regler, ellinger og språkleiker Kunne lage egne rim og regler Knekke lesekoden og automatisere lesingen Kunne sette sammen lyder til ukjente ord (nonsens-ord) Kunne lese enkle tekster Kunne enkle strategier for leseforståelse Kunne gjenkjenne, gjenkalle, skrive og benevne alle bokstaver både store og små bokstaver Skape trygghet for høytlesning Lage enkle fortellinger (elevene skriver selv) 2. TRINN Metode og midler Bokstavene ikke på nytt 2.trinn, men tilpasset opplegg til de som strever (kurs) Utvide utvalget av rim og regler. Dramatisere for å bedre motivasjonen Veiledet lesing, Dams leseunivers småbøker min.2 g.pr.uke Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Arbeide med ordbilder, spesielt ikkelydrette ord, helordslesing systematisk Systematisk fonemlesing av lengre ord Ha egnede bøker tilgjengelig i klasserommet Ta i bruk enkle bokanmeldelser Høytlesningstunder /lytte til lydbøker Bruke Oasen bibliotek og skolebiblioteket. Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket, kurs i å finne, låne og levere inn bøker Forfatterbesøk (om mulig) Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag Lese i kor, grupper, individuelt, med viskestemme, høystemme osv. Bokorm på veggen i klassen Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Mål for opplæringen: Elevene skal utvikle leselyst og lesekompetanse. Elevene skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over lesetekster. Læringsstrategier Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier Tankekart, friformskart Bilder Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema Øveord: den, ikke, må, få, så, år, ta, da, ut, ha, vil, alt, for, med, når, har, går, kom, dag, hva, var, han, hun, men, sitt, opp, bli, over, bare, noen, hele, sine + repetisjon av ordene fra 1. trinn

3. TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 3. trinn Utvidet tankekart, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen, vårparten-> letelesing

Mål Få en bedre leseflyt og innholds-forståelse. Kunne lese for ulike formål. Utvikle bedre lesestrategier Øke lesefarten og bedre innholdsforståelsen Automatisering av aktuelt lesenivå med økende vekt på læring og utvikling Videreutvikle strategier for leseforståelse kunne bruke lesing til læring Kunne høyfrekvente ord 3. TRINN Metode og midler Veiledet lesing, Dams leseunivers småbøker, 3.g.pr uke Ha egnede bøker tilgjengelig i klasserommet Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag -> bibl. "fem fingerregelen" Lage bokanmeldelser Høytlesningsstunder / lydbøker Bruke skolens bibliotek regelmessig. Kurs i bruk av biblioteket. Lære alfabetisk rekkefølge Bruke Oasen bibliotek og skolebiblioteket Forfatterbesøk om mulig Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag Repetert lesing i fokus. Stillelesing med kontrollspørsmål Forfatterverksted Pugge høyfrekvente ord Hyllebok for frilesing Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Lærerne forplikter seg til å bruke VØL - BISON i alle fag! Mål for opplæringen: Elevene skal videreutvikle leseglede og lesekompetanse. Elevene skal kunne bruke varierte lærings -strategier for å "angripe" en tekst, beherske flere lesemåter, reflektere over lesetekster og kunne ulike sjangre. Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. Øveord: ble, ved, kan, vel, nei, får, her, der, nye, mye, noe, mot, nær, mer, slik, hvor, stor, sier, også, under, uten, være, hans, hos + repetisjon av jeg, meg, deg, seg, det, de, ikke, skal

4.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 4. trinn Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord.

Mål Utvikle bedre lesestrategier Øke lesehastigheten og bedre innholdsforståelsen Automatisering av aktuelt lesenivå med økende vekt på læring og utvikling Videreutvikle strategier for leseforståelse kunne bruke lesing til læring Få flest mulig opp på 90 til 100 ord (eller mer) i minuttet 4.TRINN Metode og midler Veiledet lesing, Dams leseunivers småbøker Høytlesningsstunder/ lydbøker Bruke skolens bibliotek regelmessig, kurs i boksøk og bruk av oppslagsverk Skrive bokanmeldelser Stillelesing med kontrollspørsmål Forfatterverksted med høytlesing Forfatterbesøk Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag, minst 15. min. Repetert lesing i fokus Bruke ulike høytlesningsteknikker Hyllebok for frilesing Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Veiledet lesing på eldre nasjonale prøver for 5. trinn Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker læringsstrategier som BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller.

5-7 Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. 5.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 5. trinn Venn-diagram, to-kolonne notat/ordliste, Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord.

Mål 5.TRINN Gi elevene et rikt utvalg av opplevelser gjennom skjønnlitterære tekster og barnelitteratur Fortsatt automatisering å kunne lese tekster med stor sikkerhet og hensiktsmessig hastighet Fortsatt styrking av leseforståelsen å kunne tilegne seg innhold i skjønnlitterære tekster og poesi Få erfaring med å drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster Bruke varierte læringsstrategier tilpasset hensikten med lesingen Metode og midler Individuelt tilpasset leselekse daglig. Bli en bedre leser -> hurtighet og forståelse. Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier. Lesekvart med føring av lesekort hver dag Arbeide med å tolke og vurdere skjønnlitteratur Elevene leser egne bøker som vurderes med bokanmeldelser. Det leses høyt av voksen for elevene daglig Leseprosjekt (4 uker) Bruk av repetert lesing Framføring av poesi og lyrikk Elevene opptrer i ulike roller gjennom rollespill og drama både på norsk og engelsk Høytlesning av ulike fagbøker ved gjennomgang av nytt stoff. Teknikker for innhenting av informasjon Lage og fremføre egne presentasjoner digitalt i forskjellige fag Bruke bibliotek jevnlig Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker

6.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 6. trinn 3-kolonne-notat, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket.

Mål 6.TRINN Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med vekt på innhold Gi elevene et rikt utvalg av opplevelser gjennom skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Fortsatt automatisering å kunne lese tekster med stor sikkerhet og hensiktsmessig hastighet Gjøre erfaringer med å nyansere leseferdigheten, samt tilegne seg nye læringsstrategier Fortsatt styrking av leseforståelsen kunne tilegne seg innhold i skjønnlitterære tekster og poesi, fagtekster, leksikon og ordbøker Kunne oppsummere tekster, samt gjøre erfaringer med å referere skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen Metode og midler Individuelt tilpasset leselekse daglig Repetert lesing Egne leste bøker vurderes med bokanmeldelse Høytlesning av voksne knyttet opp mot tema, f.eks historie Nyansering av språket gjennom skuespill og rollespill både på norsk og engelsk Samtaler rundt dikt i lesebok og sangtekster Bruk av leksikon, ordbøker og andre oppslagsverk med fokus på alfabetisering Jobbe systematisk med fagtekster i ulike fag, lage digitale presentasjoner Leseprosjekt Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Jevnlig bruk av biblioteket Lesekvart med føring av lesekort hver dag Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Læringsstrategier BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller.

7.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 7.trinn VØL-skjema, de velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv ved arbeid av ulike tekster. Bruke studieteknikksmateriale i forhold til tekster.

Mål Gi elevene et rikt utvalg av opplevelser gjennom skjønnlitterære tekster på bokmål og nynorsk. Fortsatt automatisering å kunne lese tekster med stor sikkerhet og hensiktsmessig hastighet Kunne nyansere leseferdigheten, samt tilegne seg varierte læringsstrategier Fortsatt styrking av leseforståelsen kunne tilegne seg innhold i skjønnlitterære tekster og poesi, fagtekster, leksikon, ordbøker, tabeller, kart Kunne referere, presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur Bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen 7.TRINN Metode og midler Individuelt tilpasset leselekse daglig Daglig høytlesning av skjønnlitteratur Høytlesning av faglitteratur Leseprosjekt Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Repetert lesning Bruk av biblioteket regelmessig, kurs i kildekritikk og kildereferanser Lesekvart med føring av lesekort hver dag Jobbe systematisk med fagtekster i ulike fag, lage digitale presentasjoner som utgangspunkt for diskusjon og vurdering Nyansering av språket gjennom skuespill og rollespill både på norsk og engelsk Bruke oppslagsverk og kilder aktivt for å tilegne seg ny kunnskap Filosofisk samtale Veiledet lesing på nasjonale prøver for 8. trinn Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Lærestrategier: Elevene har frem til tom. 6. trinn lært mange lærestrategier. Målet på 7. trinnet er at de velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv ved arbeid av ulike tekster. Bruke studieteknikksmateriale i forhold til tekster. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker lærestrategier som BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, nøkkelord, og sammendrag. Økt bevisstgjøring rundt bruken av de ulike læringsstrategiene i lesing. Elevene velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv, ved arbeid med ulike tekster.

Veiledet lesing - ordforklaring for begreper i veiledet lesing Letelesing: Eks. finn ord som begynner på s, finn verb/substantiv Nærlesing: Metoden brukes når du skal sette deg grundig inn i en tekst. Aktuelle mål: Du skal kunne huske og gjengi det viktigste av det du har lest. Læresamtalen: Lærerstyrt samtale i plenum, der innhold og oppfølgingsspørsmål blir diskutert. BISON overblikk: En strategi for førlesing av ny tekst. Vi ser nærmere på: Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter/underoverskrifter NB! Ord som skiller seg ut, som eksempelvis står i kursiv Årshjul for kartlegging, tester og prøver. Kartlegging av lesehastighet og leseforståelse høst, vinter og vår STAS - test i avkoding og staving Nasjonal kartlegging av leseforståelse Askiraski Mattehjelpen Intensive lesekurs fra 1.trinn Det er kontaktlæreren sitt ansvar for at kartleggingen blir gjort. Har man elever under kritisk grense, er rutinene å ta kontakt med skolens logoped for å planlegge videre arbeid. Alle lærerne på trinnet deler på rettingen av prøvene, slik at alle får et innblikk i elevenes leseferdigheter i en klasse/trinn.

Tips til foresatte som ønsker å bidra til å øke barns leseferdighet Gi ros og oppmuntringer Vis at du tror på barnet ditt Legg til rette for mestringsopplevelser Bilder Se på bilder og samtal om dem Finn noe på bildet som begynner på en bestemt bokstav Lyder Barnet må kunne språklyden og bokstaven som hører til (lydnavn og bokstavnavn). NB! I begynneropplæringen må foresatte kun lydere ikke stave! Si et ord og spør: Hva blir igjen av ordet hvis du tar bort første lyden? Hva blir igjen av ordet hvis du tar bort siste lyden? Mat/fysisk aktivitet/rammevilkår Riktig kosthold og fysisk aktivitet er svært viktig for god læring Ha godt leselys Sjekk barnet syn Leker og spill Mange leker og spill gir god trening i lesing Utnytt hverdagssituasjoner: Les skilt, skriv beskjeder, bruk for eksempel kjøleskapsmagneter og bokstavkjeks. Forlag har internettsider med gode ideer. Høytlesing Mengdetrening er nødvendig for å bli en god leser Les høyt for barnet La barnet lese høyt for noen Synliggjør egen lesing. Vis at lesing kan være til glede og nytte Ord Spør om ordets betydning Samtal om begreper Si et ord, be barnet finne et rimeord Finne ord i ord Ukens bokstav Bruk en tekst og finn ukens bokstav. Hvor mange kan du finne? Finn ord i teksten som begynner på bokstaven Finn ord som har bokstaven inni seg Finn ord som har bokstaven til slutt