Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo
Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden forskjeller mellom privat og offentlig sektor Status for tjenestepensjonene Særtrekk og utfordringer i norsk pensjonspolitikk Brede pensjonsordninger og tariffesting Mulige utviklingsveier for norsk pensjonspolitikk
Hva har vi lagt bak oss? LOF og LOI 2001 OTP 2006 Ny alderspensjon i folketrygden 2011 Ny privat AFP 2011 Levealdersjustering av offentlig 2011 tjenestepensjon Ny tjenestepensjonslov 2014
Hva kommer? Tilpasning private ytelsespensjoner til ny 2015 folketrygd Ny uføretrygd i folketrygden 2015 Vedtatt Ny uførepensjon i offentlig sektor 2015 Vedtatt av Stortinget 25.02.14 Ny uførepensjon i privat sektor 2015 Banklovkommisjonen er i arbeid Evaluering pensjonsreformen 2017 «Det store slaget» 2018
Nytt alderspensjonssystem i folketrygden Mye er endret Fra besteårsregel til allårsregel (18,1 % + arvegevinst) Fra standard 67 år til fleksibelt 62-75 år Aktuarisk avkorting ved tidlig uttak Sterk avkorting, men også sterk belønning ved utsatt pensjonering Kombinasjon arbeid og pensjon uten avkorting Levealdersjustering (slår kraftig ut) Jobb så mye du vil, kanskje så lenge du vil (75 år?) Regulering av opptjening: generell lønnsvekst Regulering av løpende pensjoner: generell lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent
Hva betyr ny folketrygd for oss? Stor fleksibilitet Egne valg: når gå av, ta ut hvor mye, jobbe ved siden av? Individualisering Eget ansvar For de som har mulighet til å benytte seg av fleksibiliteten Stor endring: Staten har overført nesten all levealdersrisiko til hver enkelt
Og i tillegg til folketrygden? Ansatte i privat sektor AFP (0,314% av inntekt hvert år) Livslang ytelse fra 62 år (høyere 62-66 år enn fra 67 år) Ca. 50 prosent av ansatte i privat sektor Tjenestepensjon fra 62 år Ansatte i offentlig sektor AFP Førtidspensjonsordning 62 64 år (Folketrygdberegnet + 20 400) AFP som tjenestepensjon 65 66 år (66 % ved full opptjening) Tjenestepensjon fra 67 år (særaldersgrenser 65 år eller lavere)
Altså: for ansatte i privat sektor Full fleksibilitet Kan ta ut folketrygd, AFP og tjenestepensjon som man ønsker fra 62 år (AFP må kombineres med hel eller delvis uttak av alderspensjon i folketrygden) Alle pensjonsytelser legges oppå hverandre Store forskjeller i ytelsene fra TP og samlet ytelse inkl. AFP Kombinere arbeid og pensjon som man ønsker Om man har mulighet og har god helse! NB Vær klar over vilkårene for AFP og folketrygd!
Og: for ansatte i offentlig sektor Begrenset fleksibilitet AFP fortsatt en førtidspensjonsordning 62 64 (66) år Kan ikke samtidig få AFP og folketrygd Tjenestepensjon fra 67 (65) år (før ved særalder/85-årsregel) 66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering Blir lavere og lavere for nye årskull Kan kombinere AFP og deltidsjobb før 67 år Ulike regler i statlig og kommunal sektor Kan kombinere deltid med delpensjon i TP fra 67 år Full tjenestepensjon i offentlig sektor og jobbe så mye man vil i privat sektor Pensjonistlønn: kr. 175 per time uten avkorting (også i kommunal sektor)
Med andre ord betydelige forskjeller 100% Offentlig Lønn Tjenestepensjon AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig Lønn? Privat Lønn Tjenestepensjon AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig
Status for tjenestepensjonene
Antall aktive medlemmer i innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjoner i Norge i 2002 2012 Privat og offentlig sektor 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ytelse Innskudd
Tjenestepensjoner i privat sektor 2002 2012 Antall aktive medlemmer i ytelses- og innskuddsordninger 1 200 000 1 034 834 1 082 440 1 000 000 847 615 886 000 926 734 933 979 800 000 600 000 400 000 504 607 509 364 552 588 469 021 587 572 444 642 419 135 392 100 376 451 339 417 327 434 310009 200 000 0 119 402 81 623 46 985 13 113 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ytelse Innskudd 13
Innskuddssatser prosentfordelt etter medlemmer i innskuddsordninger Annet Innskuddsgrense [8] % Innskuddsgrense <5,8> % Innskuddsgrense <2,5] % Innskuddsgrense [2] % 0,3 % 0,8 0,4 % 0,5 0,2 % 9,4 % 7,3 % 7,2 6,8 % 6,3 24,8 % 23,3 % 23,0 20,8 % 19,5 % 16,9 % 16,8 16,9 % 16,2 15,2 % 48,5 % 51,8 % 52,4 55,8 % 58,8 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 2012 2011 2010 2009 2008
Ytelsespensjoner nivåer (2008) 40% 35% 30% 25% 20% 20% 22% 26% 31% 37% 34% 15% 10% 14% 12% 5% 3% 2% 0% Andre/Under 60% 60-65% 66% 67-69% 70% Forsikringer Forsikrede Kilde: NOU 2009:13
Omdanning fra ytelse til innskudd 2003 2012 Antall arbeidstakere som omfattes 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 16
Produktvalgene per 2014 Privat sektor Innskuddspensjon Maksimale innskuddssatser økt Fra 5 + 8% til 7 + 18,1% (fra 1-6G/12G til 0-7,1G/12G) Fra første krone Nesten halvparten har laveste innskudd på 2 prosent Sluttlønnsbasert ytelsespensjon Færre og færre har ytelsespensjoner pga at mange bedrifter har kvittet seg med eller vil kvitte seg med dem Forsikringsbasert tjenestepensjon (ny tjenestepensjonslov) Innskuddsordning med dødelighetsarv (satser maks 7 + 18,1%) Regulering med lønnsvekst eller avkastning Livslange utbetalinger eller til 80 år
Produktvalgene per 2014 Offentlig sektor Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Men fristilte virksomheter kan velge
Særtrekk og utfordringer i norsk pensjonspolitikk
Særtrekk Pensjonsreform i internasjonale fotspor Et særegent og felles pensjonssystem for offentlig ansatte Mindre partsinnflytelse og tariffavtalefesting av pensjonsspørsmål Særegen AFP-ordning bygget på trepartssamarbeid Et desentralisert tjenestepensjonsmarked
Utfordringer Avhenger av utviklingen i arbeidsmarkedet Aldersgrenseproblematikken er en avgjørende politisk utfordring Høyere pensjonsalder likevel? Laveste 63 år? Pensjonsreformen i offentlig sektor Hvordan forsterke privat AFP som byggestein i pensjonssystemet? Bare innskuddspensjon i privat sektor? Fripolisene lever lenge ennå Kan tjenestepensjon forhindre mobilitet? Partsinnflytelse og medbestemmelse
Aldersgrensepolitikken Fleksibel pensjonering 62 75 år og opptjening til 75 år Hva da med Aldersgrensen på 70 år og Bedriftsvise aldersgrenser på 67 år Og hva med særaldersgrensene Ikke løst
Pensjonsreformen i offentlig sektor Bare delvis innført Levealdersjustering og endret regulering av løpende pensjoner Følger ikke hovedprinsippene i pensjonsreformen for øvrig og dermed ikke de samme incentivene Ellers: allårsopptjening og fleksibelt uttak Offentlig tjenestepensjon: Opptjening 30 år og uttak ved 67 år (65) Press på offentlig tjenestepensjon Betydelige interessekonflikter
Levealdersjustering Lavere pensjoner når levealderen øker Effekten blir sterkere og sterkere for fremtidige årskull Brutto 66 % - kan fort bli 50%!!!!! Så hvorfor ikke en ny modell med allårsopptjening, fleksibelt uttak og mulighet til å kombinere arbeid og pensjon og kompensere for levealdersjusteringen som i privat sektor?
Bare innskuddspensjoner i privat sektor? Det store spørsmålet: Er tradisjonell ytelsespensjon på vei ut? (Lukking eller avvikling) En utfordring for arbeidstakerorganisasjonene hvordan påvirke de omleggingsprosessene som vil komme de neste årene Står vi over tid igjen med bare innskuddspensjoner og nye ordninger etter tjenestepensjonsloven (hybrider)? Eller bare innskuddspensjoner?
Kan tjenestepensjon forhindre mobilitet? Ulik innretning på pensjonsordninger skaper insentiver til mobilitet eller kan hindre mobilitet Jobbskifter kan ha betydelig virkning på pensjonsrettigheter Særlig mellom offentlig og privat sektor AFP har innelåsingsmekanismer
Eksempel (et slags «worst case») Kari, som er 56 år har jobbet i offentlig sektor i 30 år, er lei av jobben sin og har lyst til å prøve noe annet de siste årene før hun vil gå av Hun starter i ny jobb i en privat bedrift som har tariffavtale med AFP, 2% innskuddsordning, og jobber der til hun skal gå av som 65-åring Hva vil hun få i pensjon hvis hun jobber i offentlig sektor (uansett hvor) til hun blir 62 år? Svar: AFP fra 62 år + 30/30 av full pensjon, dvs.66 % (før levealdersjustering - LAJ) fra 65 år Hva vil hun få i pensjon etter jobbskiftet? Offentlig tjenestepensjon: 30/40 av full pensjon (66%) før LAJ Privat tjenestepensjon: 2% sparing i 10 år med tillegg av oppnådd avkastning Ingen AFP (oppnår bare 6 års opptjening må ha 7 år) Med andre ord: hun vil tape mye i pensjon
Partsinnflytelse og medbestemmelse Styringsretten forutsigbarhet og kostnadskontroll Tradisjon via ytelsespensjonene (økonomisk risiko) Et nærmere partssamarbeid om pensjon og eventuell tariffesting er et konflikttema i privat sektor Innskuddspensjonene åpner for bytter eller kompromisser f eks avtale om sparenivå i bytte mot forutsigbarhet Grunnlag for brede ordninger?
Tariffesting av tjenestepensjoner På dagsorden i 2002/2004 Kulminerte i OTP På dagsorden i årets oppgjør Hva vil skje i årets forhandlinger? Konkrete avtaler om tariffesting? Nei Protokoll om videre utredning om f eks hvordan oppnå kostnadsgevinster og grunnlag for etablering av fellespensjonskasser? Ja, kanskje?
Tariffesting av tjenestepensjoner «Og sånn går no åran» «Det store slaget» i 2018? Pensjonsreformen skal evalueres i 2017 NHO: uaktuelt med avtale nå
Brede tjenestepensjoner Brede ordninger er mulig innenfor avtalesystemet (NOU 2009:13) Dreier seg bl a om: Fordeling av risiko Bytte risiko mot innflytelse Forsikring eller sparing Styringsretten Hvilket pensjonsprodukt skal avtalefestes Felles produksjon av tjenestepensjonene Kjønnsnøytralitet (Hva med AFP allmenngjøring)
Hva er brede pensjonsordninger? To dimensjoner og fire hovedgrupper av brede ordninger: 1. Leveranse av pensjonsprodukter på tvers av flere foretak 2. Harmoniserte eller standardisert pensjonsprodukter i flere pensjonsordninger Fellesinnretning/ fellesordning Innkjøpsfellesskap Harmonisering 1) Ulike produkter mellom ulike foretak i felles innretning/ordning 3) Ulike produkter mellom foretak levert av uavhengig leverandør Standardisering 2) Ensartede produkter og felles leveranse (AFPordningen) 4) Ensartede produkter, frivillig eller etter avtale (NHOordningen) 32
NOU 2009:13 To illustrerende modeller Innskuddsordninger og innkjøpsfelleskap Innskuddsordninger med innskuddssats på f.eks. tre prosent av lønn Oppnår «bredde» ved at flere foretak går sammen om et innkjøpsfellesskap Tariffavtalefesting hvis ønskelig av partene Hybridordninger og fellespensjonskasser Hybridordninger som sikter mot et samlet ytelsesnivå ved fylte 62 år på 60 prosent av gjennomsnittslønn over yrkeskarrieren Oppnår «bredde» ved at ordningene organiseres i fellespensjonskasse En slik hybridordning vil kunne være like god eller bedre enn en tradisjonell ytelsesordning som sikter mot 66 prosent samlet pensjon ved 67 år, gitt jevn inntekt Tariffavtalefesting for å kunne realisere en omfattende modell System for lønnsregulering, medregning mv. (kjønnsnøytralitet) 33
Forhandlinger om pensjon Sentral løsning = Forsikret tjenestepensjon på 3-4% Kollektivt investeringsvalg 80 års utbetaling Lokale forhandlinger om høyere satser Aktiv partsdeltakels e Bedriftsnivå Frivillig tilpasning
Mulig resultat? Danmark = minstepensjon + 10-15% Sverige = 18% + 2,5% + 4% Tjenestepensjon 3% eller mer AFP 3-4% Tjenestepensjon 2% eller mer Folketrygd 18.1%
Mulige utviklingsveier for norsk pensjonspolitikk Fafo utreder nå dette spørsmålet for Parat Rapport klar om en knapp måned Vi skal ikke spå Diskuterer noen svært ulike alternativer Hvordan alternativene kan forløpe Tar ikke stilling til alternativene Men - noen veier er mer sannsynlige enn andre
Takk for oppmerksomheten og lykke til i årets forhandlinger