Hva påvirker min pensjon?

Transkript

1 Hva påvirker min pensjon? Februar 2014

2 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder, uten uttømmende informasjon. Formålet med pensjon - erstatte lønnen fra arbeidsgiver når arbeidsforholdet på grunn av alder opphører. Pensjon er det du skal leve av resten av livet når du har sluttet å jobbe! Din pensjon vil bestå av ulike typer pensjonsordninger folketrygdens alderspensjon, tjenestepensjon og/eller AFP, alt avhengig av nåværende og tidligere arbeidsforhold. Nivået og størrelsen på din fremtidige pensjon avhenger av flere forhold. Du kan selv bidra til å påvirke egen pensjon. Dette heftet gir deg noen tips og fallgruver for hva som påvirker pensjonen. Generelt: Pensjonsordningene som har trådt i kraft etter pensjonsreformen (jan. 2011) har noen grunnelementer. Disse er alleårsregelen, levealdersjustering og fleksibelt uttak. Jobb og uttak av pensjon kan kombineres uten avkorting av lønn (gjelder alle typer pensjon når du jobber i privat sektor). Summen av uførepensjon og alderspensjon kan ikke overstige 100 %. FOLKETRYGDENS ALDERSPENSJON (lov om folketrygd 19 og 20): Årskullet du er født i avgjør hvilke pensjonsregler du er omfattet av i folketrygden. Alleårsregelen alle årene du er i jobb mellom 13 og 75 år teller. Det avsettes årlig 18,1 % av lønn inntil 7,1G til din pensjonsbeholdning. Jo flere år du er i jobb, desto høyere blir pensjonsbeholdningen. Fleksibilitet valgfri start av uttak av pensjon fra 62 år. Jo lengre du jobber, desto flere års pensjonsopptjening får du, og desto høyere pensjon vil du få. (Noen, spesielt kvinner har for lav opptjening til mulig uttak ved 62 år). Levealdersjustering jo lengre du utsetter pensjonsuttak, gir desto høyere pensjon per år. Årlig statistikk for hvert årskull vil angi forventet levealder per årskull (lengre levealder medfører at hvert årskull må jobbe lenger for å opprettholde samme nivå på fremtidig pensjon). Krav om botid i Norge for pensjonsopptjening (lov om folketrygd 3-2 ) All inntekt fra første krone øker pensjonsbeholdningen din. Jobb ved siden av studier kan være gunstig. Omsorgspoeng (4,5 G) for barn før skolealder (betinger at barnetrygden står i ditt navn) Førstegangstjeneste i militæret (2,5 G) Fallgruver som kan gi negativt utslag i pensjonsopptjeningen: Deltidsjobb. Mange år hjemme med barn etter skolepliktig alder uten inntekt. Utenlandsopphold uten tilknytning til Norge /norsk arbeidsgiver. Å være student gir ikke pensjonsopptjening i seg selv. Ikke nok opptjening av alderspensjon til å starte tidlig uttak fra 62 år gjelder særlig kvinner. Tips: Gå inn på nav sin pensjonskalkulator og sjekk ut din pensjonsopptjening. Se 2 3

3 Figur 1 Lønn AFP Jobbe ved siden av pensjon Tjenestepensjon Folketrygd Livsvarig Fallgruver du må passe deg for: Slutte hos arbeidsgiver før innvilget AFP. Motta honorar/ vederlag/ gavepensjon over 1,5 G uten tilsvarende arbeidsplikt i de siste tre år før fylte 62 år. Skifte arbeidsgiver de siste 7 år før fylte 62 år og før uttak av AFP dersom ny arbeidsgiver ikke er omfattet av AFP-ordning. Negotia har kun kontroll over egne tariffavtaler. Bortfall av medlemmer medfører bortfall av avtale. Derfor viktig at bedriften har tariffavtale der Negotia er part i avtalen. Uførepensjon etter fylte 62 år. Sykdom utover 52 uker de siste tre årene før uttak av AFP. Stillingsreduksjon uten tilsvarende lønnsreduksjon, - med mindre dette er en omforent og generell seniorpolitisk ordning i bedriften. Tidligere opptjening av tjenestepensjon i offentlig sektor avkortes ved uttak av AFP i privat sektor. Omfang avhengig av årskull. AFP (Avtalefestet pensjon) I PRIVAT SEKTOR: AFP kommer som «påslag» oppå folketrygdens alderspensjon, og er livsvarig. Som grunnlag for AFP beregnes 0,314 % av inntekt for alle år mellom 13 og 61 år på inntekt inntil 7,1G pr inntektsår. Du må minimum ta ut 20 % alderspensjon fra folketrygden ved siden av AFP-uttak. Kan tidligst tas ut ved fylte 62 år. Vilkårene for rett til AFP er strenge og blir praktisert uten rom for skjønn. AFP er ikke en personlig rettighet, men er knyttet opp mot vilkårene i ordningen. Tips: AFP i privat sektor er spesielt viktig for kvinner med lav pensjonsopptjening. Dette fordi AFP-retten også påvirker deres mulighet til å kunne ta ut alderspensjon før 67 år. Benytt elektronisk søknadsskjema ved søknad om AFP. Ved jobbskifte sjekk ut om tariffavtaledekning. For å fylle vilkårene for AFP, må en rekke vilkår være oppfylt: (ikke uttømmende vilkår) Bedriften du jobber i må være omfattet av tariffavtale med AFP. Ansiennitetskrav hovedregel du må ha vært ansatt 7 av de siste 9 år i bedrift med tariffavtale, men overgangsregler finnes. Du må være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Du må ha minimum 20 % stilling. Du kan ikke ha mottatt vederlag/ lønn uten motsvarende arbeidsplikt på 1,5G eller mer per år de siste tre år før fylte 62 år. Du kan maksimalt ha arbeidsopphold i 26 uker eller mer (sammenhengende eller oppdelt) de 3 siste år før uttak. Utvides i ytterligere 26 uker ved sykdom. Jo senere uttak, desto høyere livsvarig AFP. Denne effekten opphører ved fylte 70 år. Å fylle vilkårene for rett til AFP, er med på å bidra til en livsvarig bedret pensjonsutbetaling. Felleskontoret for avtalefestet pensjon behandler og innvilger søknader etter søknad via NAV, - vilkårene tolkes strengt. NAV foretar beregning og utbetaling av AFP. For fullstendige vilkår for AFP, se 4 5

4 TJENESTEPENSJON I PRIVAT SEKTOR (innskudds pensjon, ytelsespensjon eller «hybrid» - ny tjenestepensjon) Virksomheten er forpliktet til å tilby tjenestepensjon til ansatte med et minstekrav på 2 % innskudd eller en minimumsordning av ytelsesbasert pensjon, (OTP - lov om obligatorisk tjenestepensjon) for ansatte mellom 20 og 75 år. Forhandlings- eller drøftingsrett avgjør ansattes mulighet til å påvirke egen pensjon (se tariffavtaler, særavtale, arbeidskontrakt eller protokoller). I de fleste tilfeller har arbeidsgiver styringsrett over de ansattes tjenestepensjoner og krever drøftinger før eventuelle endringer. Ytelsespensjon (lov om foretakspensjon): sluttnivåordning sikrer et visst nivå på pensjon ved uttak, f.eks. 66 % forutsatt full opptjening i ordningen. Generelt oppfattet som en attraktiv pensjonsordning, men ordningen har usikker fremtid. Innskuddspensjon (lov om innskuddspensjon): (figur 2) Nivå på innskudd har stor betydning for fremtidig pensjon. Risikoen for fremtidig størrelse på pensjon bæres av arbeids takeren. Bedriften innbetaler f.eks. en prosentandel av lønn (inntil 7 % av lønn mellom 1 og 12G, evt tillegg på 18,1 % for inntekt mellom 7,1 til 12 G). Fra adgang til å betale innskudd fra første krone i innskuddsordningen. Avkastning påvirker fremtidig pensjon. Arves til etterlatte ved død. Minimum utbetaling til fylte 77 år, hovedregel at pensjonen utbetales minimum over 10 år. Investeringsvalget i aksje-/fondsplassering mht risiko og innskuddsprosenten påvirker fremtidig pensjon. Figur 2 Innskudd inntil 7 % Ny folketrygd 18,1 % Innskudd inntil 18,1 % 0 G 1 G 7,1 G 12 G «Hybridpensjon» (lov om tjenestepensjon - trådte i kraft fra ): (figur 3) Innskudd inntil 7 % av inntekt mellom 0 og 12G, evt tilleggsinnskudd på inntil 18,1 % av inntekt mellom 7,1 og 12G). Jo flere år med opptjening desto større pensjonsbeholdning og bedre fremtidig pensjon. Reguleres med lønnstillegg eller avkastning. Ved død tilbakeføres beholdningen til pensjonsordningen. Hovedregelen er livslang utbetaling med levealdersjustering. Investeringsvalg i aksje-/fondsplassering mht risiko og innskuddsprosenten påvirker fremtidig pensjon. Det betyr at for både innskuddspensjonsordningen og hybridordningen, vil maksimale innskudd for inntekt over 7,1 G kunne utgjøre 25,1 % til sammen. Figur 3 Innskudd «hybrid» inntil 7 % Ny folketrygd 18,1 % Innskudd inntil 18,1 % 0 G 7,1 G 12 G Fallgruver: Generelt vil bytte av jobb bety uttreden av tjenestepensjonsordningen og utstedelse av fripolise. Generelt ingen ordning om overføring av opptjente rettigheter mellom ulike bedrifter. For eldre arbeidstakere er innskuddsordninger generelt mer ugunstig enn ytelsesordninger. Yngre arbeidstakere vil i innskuddsordninger ha mange års fordel med langsiktig avkastning (uansett avhengig av den finansielle situasjonen i markedet). Den del av inntekt som er variabel kan holdes utenom pensjonsgrunnlaget. Permisjon som ikke er lovregulert (og permittering) kan medføre utmelding av tjenestepensjonsordningen. Stillingsandel under 20 % omfattes ikke av ordningen. Hyppig jobbskifte med varigheter mindre enn 1 år medfører at du ikke får med deg pensjonskapitalen. Ingen krav om uføredekning i pensjonsordningen. Dersom det oppstår endringer i tjenestepensjonsordninger har tillitsvalgte en sentral rolle. Tips: Sjekk innholdet i bedriftens pensjonsordning spør arbeidsgiver eller kontakt pensjonsleverandøren. Ved endringer av pensjonsordningen, ta kontakt med din Negotia tillitsvalgte i bedriften. Tips til tillitsvalgte ved endring av bedriftens pensjonsordning: Dersom arbeidsgiver ønsker å endre pensjonsordningen i bedriften, er det viktig å få til en god og grundig prosess. For tillitsvalgte gjelder det å gjenkjenne argumentasjon fra arbeidsgiver. Ofte mangler 6 7

5 både arbeidsgiver og arbeidstaker kunnskap om pensjon. Da gjelder det å knytte fagpersoner til seg og søke bistand. Pensjon er en sentral del av de ansattes lønns-og arbeidsvilkår En god tjenestepensjonsordning er et godt rekrutteringsvirkemiddel og også et viktig gode for å beholde ansatte. Det er viktig at ledelsen og de tillitsvalgte har felles forståelse av dette. 1. Drøftinger/forhandlinger? Kan arbeidsgiver ensidig endre bestående pensjonsvilkår? Utgangspunktet vil være at det er en vid endringsadgang, men det kan foreligge begrensninger i arbeidsgivers endringsadgang på ulike måter. Forhandlingsrett på tjenestepensjon kan være nedfelt i arbeidskontrakt, tariffavtale, særavtale og/eller protokoller. Om det er begrensninger i arbeidsgivers styringsrett på pensjon, skal dere forhandle om endringer i pensjon og ikke bare drøfte. Start med å sjekke opp dette før dere går i gang med forhandlinger eller drøftinger. Undersøk: Finansieringen av ordningen. Er den ensidig etablert av bedriften eller fremforhandlet/drøftet med de ansatte. Lovmessige begrensninger. Hva sier arbeidsavtalen, personalhåndbok mm. Endret ensidig tidligere (utover rene lovpålagte endringer) uten at de ansatte har reagert. Er ordningen trukket inn i f. eks lønnsforhandlinger. Dersom arbeidsgiver ønsker å endre tjenestepensjonsordningen eller innretningen i denne skal dette tas opp med tillitsvalgte eller ansattes representanter etter: Hovedavtalens bestemmelser. Krav om informasjon og drøftelser (AML 8, HA (NHO/YS) kap 9) Lov (innskudds-, foretaks- eller tjenestepensjonsloven). Styringsgruppe for pensjon i bedriften når pensjonsordningen omfatter 15 eller flere ansatte. Aksjeloven. Krav om styrebehandling (aksjeloven 6-12, 6-14) Styringsgruppen skal bestå av minst tre personer, en av disse skal være valgt av og blant medlemmer av pensjonsordningen. Styringsgruppen skal forelegges forslag til endringer og uttale seg om disse. «skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjons ordningen. Regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres» 2. God dialog Uavhengig av om dere skal forhandle eller drøfte om endringer i pensjonsordningen, er det viktig å etablere en god dialog med arbeidsgiver fra første stund. Det sikrer et best mulig resultat. Skap en felles forståelse for at pensjon er en sentral del av lønnsog arbeidsvilkårene. Det er derfor både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at man har en god pensjonsordning og at man får en god prosess rundt endring av den. Avklar videre prosess eller videre gang i saken og tillitsvalgtes rolle i denne. Alliere deg med andre fagforeninger i bedriften dere står sterkere sammen. 3. Kartlegge - hva slags ordning(er)har vi i dag? Det er innholdet og kvaliteten på pensjonsordningen som er viktig, hva den dekker (livsvarig eller tidsbegrenset, dekningsgrad, barnepensjon, ektefellepensjon, ekstra uføredekning mm). Ved endring av pensjonsordning, er det viktig å vite innholdet i nåværende ordning før man drøfter/forhandler overgang til ny pensjonsordning. Hvor står vi hvor går vi hvilke behov har vi? Kartlegge hva man ønsker vi dekket i fremtiden. Er det mulig å gjøre endringer innenfor dagens ordning. Hva med de som kommer dårligere ut med ny pensjonsordning kompensere. 4. Hva er arbeidsgivers begrunnelse for behov endringer av pensjonsordningen? Økonomi Behov forutsigbarhet kostnader Forenkle hvis flere ordninger Banklovkommisjonen De ansatte har behov for forutsigbarhet i sine lønns og arbeidsvilkår, herunder pensjon, mens arbeidsgiver kanskje har et behov for forutsigbarhet i virksomhetens kostnader. 5. Økonomiske konsekvenser av endringer - Kompensasjon tap Ved endringer av pensjonsordning der ordningen svekkes, vil det være naturlig å se på de økonomiske konsekvensene for den enkelte og forhandle/drøfte om kompensasjonsordning. Hvilke parametere (forventet avkastning mm) som legges til grunn for beregningene er viktige, og de vil få stor betydning for størrelsen på en eventuell kompensasjon. Aktuarhjelp for beregning av individuelle konsekvenser ved endring av pensjonsordning/-innretning kan være nødvendig. 6. Kommuniser budskapet ut til de ansatte En ryddig prosess, der de ansatte involveres i endringsprosessen vil sikre et bedre resultat. Arbeidsgiver har hovedansvaret for å kommunisere ut endringer av pensjons ordningen. Også de tillitsvalgte har behov for å gi ut informasjon til sine medlemmer, og det er viktig at denne prosessen samkjøres med informasjon fra arbeidsgiver. Bli enige om en kjøreplan. 8 9

6 NOTATER TIPS NETTSIDER:

7 Negotia Lakkegata 23, 0187 Oslo Postboks 9187 Grønland, 0134 Oslo Servicetelefon: Sentralbord: