ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen Randi Nordstrøm
I Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. Klager var kunde hos innklagede fra mai 2006 og frem til april 2008 og foretok i denne perioden 42 handler, hvorav 22 handler endte med negativt resultat. Klager hadde på slutten av den angjeldende perioden igjen 42 % av opprinnelig innskutt egenkapital. Klager hevder dette resultatet står i skarp kontrast til innklagedes markedsføring av egne kvaliteter. Klager har således bedt om rådets vurdering av innklagedes håndtering av kundeforholdet. I tillegg har klager anført at det forelå en avtale om stop-loss som ikke ble utført i forbindelse med en aksjehandel foretatt i Orkla 4. januar 2008, noe innklagede har bestridt. II Klagers anførsler: Klager ble kunde hos innklagede i mai 2006 og innbetalte da kr 100 000 i egenkapital. Grunnet sin intense arbeidssituasjon hadde klager begrenset anledning til å følge med på utviklingen på Oslo Børs på dagtid. Klager var derfor villig til å betale en høy kurtasje i forhold til nettmegling, for hva klager oppfattet skulle være profesjonell rådgivning med forventning om tilsvarende høyere avkastning på kapitalen. På denne basis har innklagede tatt initiativ til samtlige inngåtte handler, hovedsakelig i enkeltaksjer. Alle handler har vært initiert pr telefon fra innklagede, hvorpå klager måtte bekrefte eller avkrefte at han ønsket å gjøre handelen. Klager har ikke ansett seg kompetent til å utfordre innklagedes anbefalinger, da klager har ansett innklagede for å ha det faglige grunnlaget og ekspertisen som skal ligge til grunn for anbefalingen. Klagers standardsvar på anbefalinger fra innklagede har vært at innklagede er ekspert, og hvis innklagede har ment at en handel har vært å anbefale, så har klager fulgt anbefalingen. Klager fikk sin første nedtur i september 2006 etter at en investering i Tandberg falt med 38 % som følge av et plutselig resultatvarsel. På bekymret forespørsel fikk klager som svar fra innklagede at ingen kunne ha forutsett dette. De påfølgende fem transaksjoner klager gjennomførte, førte alle til tap, samt noe ytterligere belåning og innbetaling av ytterligere kr 50 000 i egenkapital. Ved utløpet av september 2006 var innskutt egenkapital på totalt kr 150 000 redusert med ca 41 %. Noe av dette tapet ble hentet inn igjen, slik at klager ved årsskiftet 2006/2007 stod med et akkumulert tap på ca 20 %, mens OBX hadde steget med 33 % i løpet av 2006. Syv av tretten handler før årsskiftet hadde endt med negativt utfall. Først etter 17 nye handler i løpet av 2007, var klagers egenkapital igjen i balanse. Høsten 2007 begynte imidlertid OBX for alvor å falle. I midten av oktober 2007 ble klager anbefalt å satse høyere og trekke på innvilget kreditt på basis av en forventet rask oppgang på 20 % i Crew Gold. Imidlertid fortsatte OBX å falle. Klagers bekymring økte og klager ga uttrykk for dette ved flere anledninger, hvor også stop-loss grenser ble diskutert. I og med at de fleste negative resultatene innebar relativt små tap, tenkte ikke klager mye på om stop-loss var avtalt. På basis av raske tilbakemeldinger ved nedturer fikk klager et klart inntrykk av at innklagede fulgt godt med på klagers portefølje og holdt kontroll på situasjonen. Klager ble i denne perioden også oppringt av innklagede vedrørende anbefaling om å selge en aksjepost klager bestred han eide, men som likevel ble gjennomført. Etter at feilen ble avdekket, mottok klager telefon med spørsmål om å dekke tapet ved tilbakekjøp. Pr 4. januar hadde klager tilnærmet gått i null etter 30 handler over 19 måneder, hvorav 14 handler hadde endt med negativt resultat. I denne perioden hadde klager betalt innklagede totalt ca kr 27 000 i kurtasje. OBX hadde i samme periode steget 26 %, og enkelte aksjer hadde gått opp 300 %. Klager ble oppringt 4. januar 2008 og fikk informasjon fra innklagede om at Orkla var et meget godt kjøp på kr 100, og man forventet en rask kursstigning på 3-4 %. Innklagede
foreslo at klager skulle gire opp investeringen og kjøpe 2 500 aksjer, som ville innebære en belåning på ca kr 100 000. Klager fikk inntrykk av at det så godt som sikkert ville komme en oppgang på 3 til 5 kr per aksje. Da klager tok opp en mulig nedside ble det nevnt at dette ikke ville være mer enn 2 til 3 kroner per aksje, noe klager oppfattet som en stop-loss grense. På denne bakgrunn stolte klager på innklagede og svarte ja, trygg på at en mulig nedside var dekket. Til tross for umiddelbare negative utslag og i motsetning til tidligere tilfeller, hørte ikke klager noe fra innklagede. Klager kontaktet derfor innklagede 15. januar 2008. Orkla hadde da falt 18 %. Klager fikk råd om at aksjen hadde falt så mye at den nok snart skulle opp igjen, så det var bare å sitte igjennom. Den 22. januar var kursen under 70. Klager sendte deretter to e-poster til innklagede uten å få svar. Klager ringte innklagede 8. februar og ble da anbefalt å selge seg ut til kurs kr 62,90 per aksje og satse på noe annet. Klagers egenkapital var da redusert til kr 57 000. Klager ble videre rådgitt om å foreta en rekke RECtransaksjoner, som resulterte i én positiv handel og seks negative handler. Klager anfører videre at han i møte med innklagede den 8. april sterkt ble anbefalt å sikre seg med stop-loss, noe klager deretter la inn etter innklagedes anbefaling. Dette medførte ytterligere tap da Golden Ocean Group kortvarig så vidt stupte under avtalt stop-loss-grensen og ble solgt, for deretter å stige igjen etterpå. Status er at klager etter 22 måneder og 42 handler, hvorav 22 med negativt resultat, har betalt innklagede ca kr 48 000 i kurtasje og renter. Klager har selv et akkumulert tap på kr 88 000, og sitter dermed igjen med 42 % av opprinnelig innskutt egenkapital. Dette står slik klager ser det i skarp kontrast til innklagedes markedsføring av egne kvaliteter og klagers oppfatning av innklagedes ivaretakelse av klagers interesser. Klager viser i den forbindelse til at innklagede markedsfører sine tjenester bl.a. ved å hevde at de skiller seg fra andre meglerhus gjennom sin merittliste på analysesiden, at de er dyktige over tid og at deres filosofi prioriterer resultater. Klagers e-post av 19. november 2007, der klager påpekte de dårlige resultatene, ble først besvart i brev av 16. januar 2008. Klager finner det beklagelig og utilbørlig at klagers første henvendelse ble besvart så sent, og anser at en tidligere avklaring ville ha medført at klager i lys av den generelle børsutviklingen ville ha roet ned all handel. Da klager ba om å få utlevert lydopptak fra klagers samtaler med innklagede, fikk klager beskjed om at det ikke forelå hjemmel for å kreve slik utlevering. Klager anmoder om Rådets vurdering av ovennevnte forhold. III Innklagedes anførsler: Klager har vært kunde hos innklagedes meglerbord og avgjør, som alle andre kunder, selv hvilke handler som gjennomføres. Innklagede forstår klagers anførsler slik at klager ønsker erstatning for at klager ikke har tjent penger på handlene som er foretatt. Det er ikke innklagedes oppgave å dekke den tapsrisiko kunden tar som følge av sin eksponering i markedet. Klager refererer i klagen til salg av en aksjepost som klager bestrider at han eide. Klager beskriver ikke hvilket tidsrom eller verdipapir dette refererer seg til. Innklagede antar at dette kan være et salg av 1800 aksjer i Songa Offshore 25. oktober 2007, som ble kansellert og tatt mot innklagedes konto for feilslutning. Innklagede har således ikke funnet at klager har vært skadelidende på dette punktet. Klager viser videre til at han ønsket å roe ned antall handler. Klager har i forbindelse med hver enkelt handel selv bekreftet at han ønsket å gjennomføre handelen. Innklagede kan ikke ta stilling til hvorfor klager ikke har roet ned slik han ønsket.
Klager anfører videre at han trodde det var en stop-loss grense på handelen med Orkla 4. januar 2008. Innklagede tok opp i samtalen med klager at klager ikke burde ta en nedside på mer enn 2 til 3 kroner, men ingen konkret stop-loss ble nevnt av innklagede eller klager. I lydopptak fra samtale mellom klager og innklagede den 15. januar 2008 nevner klager ikke noe om at det skulle ha vært en stop-loss på ordre i Orkla. Dette selv om klager har konstatert at Orkla har gått ned 20 kroner. Dette sannsynliggjør at en stop-loss ordre aldri ble avtalt og at selv ikke klager trodde dette den 4. januar 2008. Klager har i møte med innklagede også fått høre igjennom lydopptakene og synes å ha tilpasset sin forklaring etter dette. I handelen med Golden Ocean Group er klager misfornøyd med at hans ordre om stop-loss har blitt utført. Innklagede forstår ikke hva som er klagers bakgrunn for å klage på dette punktet. IV Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 16. april 2008. Innklagede har inngitt tilsvar i brev 25. april 2008. I tillegg til dette har partene kommentert hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Rådet har også fått tilgang til lydopptak av de sentrale telefonsamtaler mellom klager og innklagede. Det sentrale spørsmålet i saken er om innklagede har opptrådt uaktsomt i sin rådgivning eller på noen annen måte har overtrådt gjeldende regelverk eller de etiske normene. Klagers argumentasjon tyder på at klager forventet at innklagede skulle forvalte hans portefølje, da klager selv ikke hadde forutsetninger eller tid til å gjøre dette. Klager har fremhevet at han konsekvent fulgt innklagedes råd uten selv å foreta en vurdering utover at han stolte på innklagedes ekspertise. Det er imidlertid på det rene at klagers avtale med innklagede kun har omfattet meglingstjenester, slik at aktiv forvaltning ikke er avtalt. Rådet bemerker at dersom klager hadde et ønske om at innklagede skulle forvalte hans portefølje etter fullmakt måtte aktiv forvaltningsavtale være inngått. Når dette ikke er avtalt må innklagede kontakte klager for hvert forslag om investering og klager må selv fatte en endelig beslutning om å investere eller ikke. Basert på den informasjon som er lagt frem i saken, synes det ikke som de disposisjoner som er gjort etter sin art kan anses uegnede eller uhensiktsmessige for klager. Klagers anførsler gjelder utviklingene i verdipapirene han ble rådet til å investere i, og kvaliteten på de rådene som ble gitt sett i lys av at klager i den angjeldende perioden har tapt over halvparten av sin investerte egenkapital mens han samtidig har betalt ikke ubetydelige kurtasjebeløp til innklagede. Rådet vil i bemerke at det klare utgangspunkt ved kjøp og salg av verdipapirer er at kunden selv har risikoen for sine investeringer, og for eventuell gevinst eller tap. Kunden har selv ansvaret for at han foretar en selvstendig vurdering av den informasjonen som innhentes før avgjørelse om kjøp eller salg tas. Dette gjelder både informasjon innhentet fra megler og informasjon innhentet fra andre. Dette utgangspunktet endres ikke ved at en kunde gir uttrykk for at han fullt og helt stoler på megler og ikke selv overprøver meglers råd. Selv om innklagedes råd i det foreliggende tilfellet vist seg å ende med tap over den aktuelle periode, kan Rådet ikke se at innklagedes rådgivning kan omtales som uaktsom eller på annen måte medfører brudd på gjeldende regelverk eller de etiske normene. Heller ikke kan Rådet se at innklagedes markedsføring som sitert av klager kan innebære noe tilsagn for at kunder vil oppnå positive resultater på sine investeringer.
Når det gjelder klagers anførsel om at det ble avtalt en stop-loss for klagers investering i Orkla 4. januar 2008, har Rådet gått gjennom de lydopptak som foreligger fra samtalene mellom klager og innklagede. Rådet kan ikke se at noen slik stop-loss ble avtalt. Det ble riktignok diskutert at det var en begrenset nedside i Orkla-aksjen, men noen stop-loss ble aldri nevnt. På bakgrunn av det ovenstående har Rådet kommet frem til at klagen ikke kan gis medhold. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen gis ikke medhold. Oslo, den 12. august 2008