Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2012/5227-3 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Avlastningstjenester - statusrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Rådmannens innstilling 1. Utvalg service tar rapporten Avlastningstjenester i Namsos kommune - forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser til orientering. 2. Utvalg service ber rådmannen om at det arbeides ut beslutningsgrunnlag for å kunne realitetsbehandle forslag for å imøtekomme fremtidige behov for tilstrekkelige og nødvendige avlastningstjenester for funksjonshemmede barn/ unge og deres familier. Hjemmel for vedtaket er: Namsos kommunes delegasjonsreglement
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N 19.06.2012 Rapport - Avlastningstjenester i Morten Sommer Namsos kommune, forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. I 12.07.2012 Internt notat om saksframlegg Gørhill Skogseth Andreassen Saksopplysninger Helse -og omsorgssjef har framlagt rapport om avlastningstjenester i kommunen, hvor det bl.a. er satt fokus på dagens og kommende utfordringer innenfor dette tjenesteområdet. Samtidig har det vært ønskelig å kunne gi et bilde av utfordringene og opplevelsene foreldre til barn med funksjonsnedsettelse sitter med. Det å ha et barn med funksjonsnedsettelse virker på hele livet. For at disse foreldrene skal kunne opprettholde evnen til å fortsette å gi god omsorg, må bl.a. gode velferdsordninger være tilstede, herunder å tilby gode avlastningstjenester. Avslutningsvis er det bedt om å si noe om behovet og utfordringene som Namsos kommune har i forhold til en tilsynsordning før/etter skoletid fra 8 klassetrinn. Med utgangspunkt i dette framlegges rapporten Avlastningstjenester i Namsos kommune - forslag til videreutvikling for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Vurderinger; Med utgangspunkt i rapporten som foreligger, vil rådmannen peke på tre prioriterte områder som utfordrer tjenestetilbudet om avlastning.. 1. Ny avlastningsbolig En ser et stort behov for bygningsmessige forbedringer, for å kunne gi individuelle tilpassede tjenester ut fra det enkeltes barns behov. Alternativt til utbedring av dagens bygningsmasse ønskes det at ny bygningsmasse planlegges.. Universell utforming bør ligge til grunn i planleggingen, både for utvendig og innvendig areal av Namsos kommune sin avlastningsbolig. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser, på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker. I så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming. Det vil være svært hensiktsmessig og nødvendig at avlastningsboligen er universelt utformet. Dette for at den skal være tilgjengelig for alle barn- og unge som oppholder seg der, uansett funksjonsnedsettelse. Universell utforming vil også komme personalet til gode, i form av god ergonomi. Alle rom bør være tilgjengelige med det utstyret og de hjelpemidlene som er
nødvendig for barna som oppholder seg der. Utstyret bør plasseres mest mulig hensiktsmessig i rommet. Et tilpasset bygg bør inneholde: - Soverom med egne bad m. dusj / wc. - Bad tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelse. Heve og senkbare stellebord - Felles bad, med mulighet for boblebad. - Takheis på flere rom. Viktig at det er takheis direkte fra soverom til bad. - Treningsrom (gymsal) Stor gymsal anbefales i avlastningsboligen. Dette vil være en gunstig boltreplass for barna. En elektrisk rullestol er plasskrevende. Et barn i el.rullestol evt manuell rullestol vil kreve stor plass i aktivitet i gymsal. Brukere som trenger ledsagere, trenger også god boltreplass. En klatrevegg i dette rommet vil være en aktivitet der barna vil kunne utfordre sin motorikk. Ellers vil det være behov for utstyr som utfordrer motorikken som f.eks matter, tjukkas, baller, trampoline, ribbevegg, balansebenker med mer. - Aktivitetsrom,tilrettelagt for maling, tegning, spill o.l) - Spill/kinorom Aktivitetsrom for roligere aktiviteter, som f.eks bordaktiviteter samt tv-/dataspilling anbefales. Tv-spill som utfordrer motorikken er blitt mer og mer populært i det siste. Nintendo Wii, samt ulike tv-/dataspill påkoblet en dansematte, er å anbefale, da denne type spill utfordrer motorikken samtidig som det er en lystbetont og morsom aktivitet. - Stort tilrettelagt kjøkken, adskilt fra oppholdsrom. Hev og senkbar kjøkkeninnredning. Et tilrettelagt kjøkken for matlaging og andre adl-aktiviteter anbefales. Dette bør være universelt utformet, med benkeplater som rullestolbrukere kommer inntil. Hev- og senkbare kjøkkenløsninger vil være hensiktsmessig. - Flere oppholdsrom. (Mulighet for skjerming) - Lagerplass for utstyr. Innvendig lagringsplass er helt nødvendig for plasskrevende hjelpemidler. Utvendig lagringsplass under tak evt i en garasje anbefales for plasskrevende, tilpassede sykler, vogner, skiutstyr, pulker, akebrett med mer. - Personalrom / garderobe - Tilrettelagt uteområde som kan gi barna positive opplevelser. (Leker, grøntområde, gapahuk/ bålplass o.l.) Uteområdet anbefales med en sansehage samt ulike lekeapparater. En sansehage, skiller seg ut fra et vanlig grøntanlegg ved at den er en terapeutisk hage, hvor brukerne opplever en følelse av velvære. Valget av vekstene skal stimulere alle sansene; syn, lukt, smak, hørsel og det å kjenne på. Hagen skal være tilgjengelig for alle, med gode stier og markeringer. Uteområdet må være universelt utformet, slik at alle vil ha glede av området, f.eks rullestolbrukere, blinde, hørselshemmede, orienteringshemmede, psykisk utviklingshemmede med flere. Lekeapparatene må være tilgjengelige for barn med ulike funksjonsnedsettelser og behov. Eksempel på dette er sandkasse i ulike høyder, f.eks der man kommer inntil sandkassebord med rullestol, store husker og store rutsjebaner (se bildeeksempler nedenfor).
Bildeeksempler: En huske med stor plate gir plass for flere brukere samtidig og dermed også for barn som har problemer med å sitte eller holde seg fast alene. Sandkassebord er tilgjengelig for alle. Man Kan komme godt inntil disse med en rullestol. Bred sklie med plass til å skli sammen med en ledsager. Trapp på den ene siden, og trinnfri atkomst på baksiden for bevegelseshemmede. Samlokalisering: Barnehage Heldøgns omsorgstilbud Avlastning vil stort sett bli gitt på ettermiddager, natt og helg, da størsteparten av brukerne har et tilbud i barnehage/skole på dagtid. Dette gjør at arbeidstiden til den som arbeider på avlastningsboligen, vil bli veldig ubekvem. Med å samlokalisere med flere tjenestetilbud, kan en få til fine turnuser for ansatte. Dette bidrar til det er lettere å holde på god kompetanse over tid, og kommer brukerne til gode gjennom en stabil personalgruppe.
2. Sansesenter Sansesenteret i Klinga er et godt tilbud, men beliggenheten er dårlig da det ligger såpass langt fra sentrum i kommunen. Bruken av senteret begrenser seg, da en er avhengig av bil for å komme seg dit. Foreslår at Sansesenteret gjøres mer tilgjengelig/ funksjonsvennlig og tilknyttes kommunens avlastningsbolig. Et sanserom, evt flere, er å anbefale i en avlastningsbolig. Vi trenger alle sansestimulering for å utvikle oss og kjenne velvære og tilfredshet. Barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser har ulike forutsetninger for sansestimulering i sin hverdag. Å være på et sanserom kan hjelpe disse barna til å utvikle sansene sine på en unik måte. Et sanserom er et inspirerende miljø som innbyr til deltakelse, kommunikasjon og samspill gjennom kontrollert sansestimulering. Det vil være en god løsning å samlokalisere sanserommene på Klinga med en avlastningsbolig. Brukerne av avlastningsboligen vil ha stor nytte av sansestimulering. 3. Tilsynsordning Av hensyn til elevenes spesielle behov må det sikres en fast base for den enkelte, med tilgang til de hjelpemidler som er nødvendig for å gi en forsvarlig tjeneste. Elevens / brukerens behov må vektlegges; ved å gi tilbudet på en arena der eleven slipper å bruke tid og energi på forflytning, samt at tilbudet bør skje i vante omgivelser og med kjente hjelpere. Alternative løsninger kan være: - Oppvekstetaten i Namsos kommune tillegges ansvar for tilbud om tilsynsordning før og etter skoletid til elever fra og med 8. klassetrinn. Skolen som arena er kjent for alle disse barna. - Avlastningstjenesten tillegges ansvar for tilsynsordning. Dette er en kjent arena for noen, da flere av barna som trenger tilsyn også har innvilget avlastning. Utfordringer: - En tilsynsordning krever ressurser til bemanning, uansett hvilken løsning man velger. - Det må avklares om finansiering av et slikt tilbud, herunder om omfang av egenbetaling på tjenesten - En tilsynsordning må også dekke behovet til de som fortsatt har behov mens de er på videregående, og fortsatt er hjemmeboende. Konklusjon Rådmannen tar den framlagte rapporten om avlastningstjenester til orientering, og mener at rapporten med de anbefalinger som framkommer, må følges opp gjennom ordinær behandling av årsbudsjett og økonomiplaner. Rapporten må følges opp med at det utarbeides et klarere beslutningsgrunnlag for de forslag og de områder som rapporten prioriterer, herunder om utforming og tilrettelegging av fysiske
omgivelser, innholdsmessige tilbud som er tilstrekkelige og nødvendige for å dekke behov hos brukere samt å sørge for forsvarlige tjenester fra kommunens side og avslutningsvis at rasjonelle og effektive driftsmessige forhold ivaretas. Miljømessig vurdering Saken inneholder ingen konkretisering som knyttes til miljømessige utfordringer.