Klima- og energiplan. for. Nøtterøy kommune

Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune Høringsutkast 15.07.08

Forord Klimautfordringene står høyt på den politiske dagsorden, både nasjonalt og lokalt. Nøtterøy kommune var tidlig ute med å utarbeide en klima- og energiplan, som ble vedtatt i kommunestyret 31.10.01. Det ble også vedtatt at planen skulle revideres i forkant av neste kommuneplanrevisjon. Av forskjellige årsaker ble revideringen først påbegynt etter at kommuneplanrevisjonen var gjennomført. Formannskapet vedtok 17.06.07 en prosjektplan for revidering av klima- og energiplanen (sak FS-043/07). Det ble opprettet en egen prosjektgruppe bestående av planrådgiver Tom Olav Madsen (prosjektleder), plan- og Bo Solhaug, eiendomssjef Petter Talleraas, drifts- og anleggssjef Torgeir Bettum, næringssjef Jonathan Hall, miljøvernrådgiver Ronny Meyer og overingeniør Britt Helleren Jordhøy. Innleid konsulent har vært Norsk Enøk og Energi AS, (NEE) Tønsberg. Enova SF har støttet utarbeidelsen av planen med kr. 100.000,- Mandatet for prosjektgruppen har vært å rullere klima- og energiplanen fra 2001. Reduksjon av klimagassutslippene og økonomisering med energi skulle være hovedtemaene i planen. Nærmere avgrensning av temaer og problemstillinger skulle foretas gjennom planprosessen. Følgende oppgaver knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser på Nøtterøy skulle fremgå av planen: Statusbeskrivelse Vurdering av muligheter for omlegging og reduksjon Forslag til mål Forslag til tiltak for hele planperioden Forslag til handlingsplan for første del av planperioden Planen omhandler både klima og energi, i og med at disse to områdene er nært knyttet til hverandre. Det har vært gjennomført 5 prosjektmøter fra desember 2007 til mai 2008. Underveis i utarbeidelsen har det vært gjennomført interne høringer og vurderinger av fagkapitlene. Arbeidet har resultert i det foreliggende høringsforslaget. Nøtterøy kommunestyre vedtok 26.03.08 (sak KS-022/08) å opprette et klimaråd. Klimarådet ble etablert i mai 2008 og har således ikke vært involvert i prosessen med utarbeidelse av høringsforslaget. Klimarådet vil derimot arbeide med planforslaget under høringsfasen høsten 2008. Handlingsplan til klima- og energiplanen forusettes behandlet i særskilt sak. Rutiner for rullering av handlingsplanen vurderes i saken. Formannskapet vedtok i møte den 13.08.2008, sak??/08 å sende klima- og energiplanen ut på høring. i

Målsettinger og tiltak Oversikt over målsettinger og tiltak i klima- og energiplanen. Overordnede mål Nøtterøy skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres Reduksjon i utslipp av klimagasser med minimum 30 % frem til 2018 Reduksjon i bruken av fossilt brensel i kommunale bygg med 25 % innen 2010 Transport HOVEDMÅL Redusere utslippet av klimagasser fra mobile kilder med 30 % innen 2018 med basis i 2006, dvs. ca 6 900 tonn CO 2 -ekvivalenter. DELMÅL Redusere omfanget av transport med privatbil fra dagens (2006) gjennomsnitt på 19 km/person og dag som bilfører til 15 km/person innen 2018. Øke andelen reiser med buss og tog fra dagens (2006) 5 % til 15 % innen 2018. Øke andelen reiser med sykkel fra dagens (2006) 6 % til 18 % innen 2018. Øke andelen bio- og elbasert drivstoff fra dagens (2006) tilnærmet 0 % til 30 % innen 2018. Øke lengden på sykkelveinettet med 30 km innen 2018 med basis i 2008. TILTAK TILTAKSPAKKE A - REDUSERT TRANSPORT FOR Å FLYTTE OSS SELV OG VÅRE VARER Beskrivelse Ansvar Kommentarer Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. Samarbeide med organisasjoner innen idrett, kultur, kirken, velforeninger og politiske partier om å motivere sine medlemmer til mer bevisst bruk av transportmidler. Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel bidrar på miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene. Bygge flere gang og sykkelveier samt tilstrebe å øke det sammenhengende sykkel-/gangveinettet for å øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen. Sammen med VKT se på mulighet for å endre kollektivruter, flere avganger, bedre kvaliteten på bussene, redusert reisetid, reduserte takster, utbedre ventelokasjoner og ved enkelte lokasjoner tilrettelegge for bil og sykkelparkering ved busslommer. Påvirke veipakke Tønsberg for bedre kollektivløsninger. Tilrettelegge for busstransport, sikker sykkelparkering samt parkering av personbiler ved togstasjon i samhandling med NSB og Tønsberg kommune samt fylkeskommunen. / Drifts- og anleggssjef Kostnader for kommunen ved f. eks. å lage en trykksak er ca. kr 200.000,-. Kan også dekke info om annet. Medfører større kostnader for kommunen. ii

I samarbeid med alle kommunene i Vestfold og med Tønsberg kommune spesielt, påvirke til at reisetid med tog reduseres på sentrale strekninger. Åpne for diskusjon om plassering av togstasjoner og tilrettelegging for alternativ bruk av reisemidler til stasjonen. Bedre organisering av personreiser. Felleskjøring. Aktiv mobilitetsplanlegging (bedrifter og organisasjoner). Samordning av varetransport bedrifter i mellom logistikkplanlegging og -koordinering. Redusert krav til parkeringsareal ved nybygg/rehabilitering. Sette krav om svært begrensede arealer til parkering. Maks antall parkeringsplasser. Parkeringsrestriksjoner ved arbeidsplasser, kommunale bygg og andre. Redusert tilgang på parkeringsplasser generelt i kombinasjon med avgift. (Må ventelig gjøres i samhandling med Tønsberg for å få stor positiv effekt.) Innføre veiprising/rushtidsavgift/miljøavgift i samhandling med Tønsberg. TILTAKSPAKKE B REDUSERT UTSLIPP FRA DEN TRANSPORTEN SOM ANSES NØDVENDIG Beskrivelse Ansvar Kommentarer Ta i bruk biler med lavere eller null utslipp. Virksomhetsansvarlig Gi biler med høy innblanding av biodrivstoff prioritert parkering Informere om muligheter generelt overfor befolkningen inklusiv næringslivet. Inngå samhandlingsgruppe med bilforhandlere i regionen for å øke markedsføringen av lavutslippsbiler og få forhandlerne til å ha større fokus på å ta inn biler med lavt utslipp. Motivere drivstoffleverandører til etablering av stasjoner for lavutslippsdrivstoff på Nøtterøy. Tilrettelegge for bruk av nullutslippskjøretøy som elbiler eller biler med utslipp under 110 gram CO 2 /km. Tilrettelegge for strømuttak, prioritert parkering, kjørefelt og bompassering. Kjøpe klimakvoter tilsvarende utslipp fra transportoppgavene gjennom etablert klimanøytralt bilregnskap. Opplæring i god drivstofføkonomi med drivstoffbesparende kjørestil for ulike grupper, eks. gods- og varebilsjåfører, taxi- og bussjåfører, ansatte i kommunen m. fl.. Informere innbyggerne via media, nettsider og lignende om hvordan kjøre mer miljøvennlig. Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel bidrar på miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene. Påvirke myndighetene til å bedre rammebetingelsene for alternative transportformer. Gradvis redusert utslipp pr. kjørte km i takt med utskifting av bilparken. Anslått å kunne redusere utslippet fra drivstoff med 10%. iii

Avfall MÅL Klimagasser fra deponi skal holdes på et minst like lavt nivå som i dag. Øke materialgjenvinningen med minimum 5 % innen 2012. Redusere andel bioavfall i restavfallet med minimum 5 % innen 2018. Redusere avfallsmengden med 5 % innen 2018 TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentar Arbeide aktivt for å opprettholde den tette flaten, og metanfiltrene på Lofterød fyllplass. Dette ved utbedring av biofilteret og bedre overdekkingen for å redusere graden av diffust utslipp, samt jevnlig sjekke at det ikke er oppstått punktutslipp. Utarbeide avfallsplan for kommunens egen virksomhet. Kreve avfallsplan og krav til disponering av avfallet i tilknytning til bygge og rivetillatelser. Kontrollere at planene blir fulgt. Tilsyn med avfallshåndteringen på næringseiendommer Oppfordre til miljøsertifisering Vurdere muligheten for å utvide gjenvinningsstasjonen til også å gjelde vanlig avfall fra næringslivet (ikke produksjonsavfall) Drifts- og anleggssjef Eiendomssjef Byggesaks- og oppmålingssjef Drifts- og anleggssjef Næringssjef Miljøvernrådgiver Innkjøpssjef Drifts- og anleggssjef Tiltak gjennom interkommunalt selskap (VESAR) Beskrivelse Ansvar Kommentar Øke graden av utsortering av fraksjoner det i dag Drifts- og er tilbud om å utsortere til materialgjenvinning, anleggssjef dvs i første rekke papir og våtorganisk avfall. Øke sorteringsgraden ved hyttene gjennom bedret informasjon og tilrettelegging av ordningene. Vurdere annen hentefrekvens av avfallsfraksjonene for å redusere antall transportkilometer. Materialgjenvinning av plast Sette klimagassutslipp som et tildelingskriterium når nye kontrakter om levering av avfallsfraksjoner skal forhandles Drifts- og anleggssjef Drifts- og anleggssjef Drifts- og anleggssjef Drifts- og anleggssjef Krav i kommunens tillatelse fra fylkesmannen. Vurdere å engasjere VESAR som har kompetanse. Både ved aktivt å oppfordre til miljøsertifisering og å bruke dette som kriterium i kommunens innkjøpspolitikk. En utvidelse her kan kreve til dels store investeringer. Man må se an erfaringene fra bl. a. den nye gjenvinningsstasjonen som bygges på Rygg Her viser plukkprøver at det kan være en del å hente Her viser plukkprøver at det kan være en del å hente Hentefrekvens blir vurdert hver gang Vesar går ut med nytt anbud for innsamling. Vedtatt innført på Nøtterøy fra 2009 Vurdere om det skal settes krav til CO2-regnskap for transport og produksjon, evt. at det må kjøpes kvoter for forskjellen mellom laveste CO2-regnskap og CO2- regnskap for valgt mottaker. Tiltak der man er avhengig av støtte/virkemidler fra sentrale myndigheter Beskrivelse Ansvar Kommentar Påvirke sentrale myndigheter til å gjennomføre tiltak som stimulerer til avfallsreduksjon / ombruk Drifts- og anleggssjef Sentrale myndigheter råder over virkemidlene. iv

Landbruk MÅL Redusere utslippene av klimagasser med ca 1 500 tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming og erstatte dette med lokale energikilder innen 2018 (Utgjør ca 1 000 tonn CO 2 -ekvivalenter per år). Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 50 % innen 2018 (Utgjør ca 250 tonn CO 2 -ekvivalenter per år.). Landbruket skal levere 3 GWh fornybar energi innen 2018 (inkludert egen virksomhet. ). TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentar Videreføre tiltak for redusert : nitrogengjødsling, redusert Vurdere tiltakene og innarbeide høstpløying og fjerning av strategier og tiltak i vekstrester som halm. Hensikt: landbruksplanen Redusere utslippene av lystgass Redusere klimagassutslipp fra husdyrhold ved å endre fórblanding og prosessere husdyrgjødsel. Bistå landbrukseiendommer i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Undersøke om maskinene kan benytte biodiesel og etablere tankfylling på kommunens driftseiendom. Alternativ også for kommunens maskiner. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirmaer, med basis i lokale landbruksaktører. Påvirke staten ved fylkesmannen til å bedre tilskuddsordninger for redusert høstpløying : Vurdere tiltakene og innarbeide strategier og tiltak i landbruksplanen. : Opprette kontakt mellom gårdbrukere, veksthuseiere og Innovasjon Norge mht. støtteordninger til gårdsvarmeanlegg og veksthusnæringen. : Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. : Opprette kontakt med lokale skogeiere, Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavd. for å igangsette etableringsprosess. Vanskelig å beregne effekt. Marginal kostnad for kommunen. Utslipp for husdyr kan beregnes. Marginal kostnad for kommunen. Effekt ca 1 000 tonn CO 2 + evt. elreduksjon. Støtteordninger skal gjøre konverteringen lønnsom. Marginal kostnad for kommunen. Effekt ca 250tonn CO 2 for 50% reduksjon. Forutsetter at biodieselen ikke er produsert på jordbruksarealer og at prisen er konkurransedyktig med fossil diesel. Små kostnader for kommunen Effekt 3 GWh = 800 tonn CO 2 Marginal kostnad for kommunen. v

Næringsliv MÅL Effektivisere/redusere elektrisitetsforbruket fra 2006-nivået med 10 % innen 2018. Redusere CO 2 utslippet fra stasjonær forbrenning fra 2006-nivået med 50 % innen 2018. Ha 5 miljøsertifiserte bedrifter på Nøtterøy innen 2010 og 25 innen 2018. TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentar Bidra til å effektivisere energibruken i industrien pr. produsert enhet. Samarbeide med næringslivet om et energieffektiviseringsprosjekt som også omfatter ulike finansieringsløsninger. Legge til rette for en overgang til fornybare energikilder i industrien og næringslivet. Opplyse om Enova-støtteordninger og de ulike programmene. Oppfordre til energiøkonomisering av næringsbygg. Kampanje på miljøsertifisering av bedrifter. Samarbeide med næringslivet om: Bedre organisering av personreiser. Felleskjøring. Aktiv mobilitetsplanlegging (bedrifter og organisasjoner). Samordning av varetransport 0bedrifter i mellom logistikkplanlegging og -koordinering. Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Bygninger og arealplanlegging MÅL Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2020. Redusere totalforbruk av elektrisitet med 10 % (graddagskorrigert) innen 2020. TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentarer Igangsette energieffektiviserings- og omleggingsprosjekt i samarbeid med næringslivet på Nøtterøy Igangsette gründerprosjekt for levering av ferdigvarme. Igangsette enøkprosjekt for boligeiere i samarbeid med Naturvernforbundet, huseierforeninger, boligbyggelag og velforeninger. Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan Samarbeide med næringslivet gjennom Næringsforum og Strategisk Næringsplan vi

Nye utbyggingsplaner HOVEDMÅL Øke andelen lokal fornybar energi i nye og eksisterende bygninger. DELMÅL Oppvarmingsbehov og eventuelt kjølebehov i nye større bygg skal fortrinnsvis dekkes av fornybar energi. Det skal alternativt legges til rette for å kunne gjøre dette i fremtiden uten større ombygginger. Alle nye bygg skal være energieffektive og bør ikke være dårligere enn energimerkegruppe B. Nye utbygginger skal fortrinnsvis lokaliseres til etablerte sentere slik at de kan inngå i et framtidig fjernvarmenett på stedet. TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentarer Stille krav om vurdering av energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferanser og i byggesaker. Betydelig langsiktig effekt. Ingen kostnad for kommunen Nye bygg i området Teie Torv, Borgheim og andre sentra skal Effekt kan kalkuleres utfra utstyres med vannbåren varme i påvente av framtidig bebygget areal. Ingen kostnad fjernvarmenett. for kommunen Videreutvikle energiløsninger for Teie Torv og Borgheim, basert på foreliggende varmeplaner. Invitere til energimøte hvor representanter fra alle relevante aktører inviteres. Som over. Effekt kan kalkuleres for det enkelte prosjekt. Kostnad for interne ressurser i kommunen Kommunens egen virksomhet Kommunens bygningsmasse MÅL Redusere spesifikt energibruk i egne bygg fra 182 kwh/m 2 i 2006 til 164 kwh/m 2 i 2012 (- 10 %) og redusere ytterligere til 136 kwh/m 2 innen 2020. (-25 % i fht. 2006) Bli klimanøytrale 1 på energiforbruk innen 2012. Redusere bruken av elektrisitet med 10 % innen 2012 og 20 % innen 2020. vii

TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentarer Plan for energiøkonomisering legges inn i vedlikeholdsplanen. Bygninger med høyt energiforbruk og størst sparepotensiale prioriteres. Tiltak med best lønnsomhet prioriteres. Omfatter også brukertiltak og energioppfølging Eiendomssjefen tilnærmet gratis. Utarbeide forprosjekt for konvertering av bygg med olje og elkjel til lokale energikilder. Bygg med best lønnsomhet prioriteres. Klimakvoter kjøpes for å kompensere for egne resterende utslipp av fyringsolje i bygningsmassen. Kjøpe kraft med opprinnelsesgaranti som fornybar kraft. Sette strenge energi-og miljøkrav til egne nybygg, for eksempel maksimalt energiforbruk/m 2 og vurdering av materialbruk, beliggenhet mv. i et vugge-til-grav perspektiv. Eiendomssjefen Kostnad for revidering av enøkplanen anslås til kr. 100.000,- inkl. egeninnsats Investeringer i tiltak forutsettes å være lønnsomme. 3.parts finansiering vurderes. Brukertiltak og energioppfølging er Kostnad for forprosjekt anslås til kr. 150.000,- inkl. egeninnsats. Investeringer i tiltak forutsettes å være lønnsomme. 3.parts finansiering og kjøp av ferdigvarme vurderes. Innkjøpsansvarlig Kostnad påløper f.o.m 2012 Innkjøpsansvarlig/ 12K-samarbeidet Eiendomssjefen Tilleggskostnaden er anslått til 1øre/kWh, dvs. kr.180 000/år Merkostnad til utredninger. Antagelig høyere investering men lavere driftskostnader. Kommunes anlegg MÅL Redusere elforbruket til kommunens anlegg med 10 % innen 2012 og 20 % innen 2020. Bli klimanøytrale på energiforbruk i kommunens anlegg innen 2012. TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentarer Lage en plan for enøktiltak i egne anlegg, med fokus på tiltak på veilys og pumpestasjoner. Utrede sparepotensialet nærmere. Drifts- og anleggssjefen Kjøpe kraft med opprinnelsesgaranti som fornybar kraft Innkjøpssjefen/12Ksamarbeidet Investeringer i tiltak forutsettes å være lønnsomme. Tilleggskostnaden er anslått til 1 øre/kwh, dvs. kr.40 000/år viii

Kommunens transport MÅL Klimanøytral egen kjøretøypark innen 2018. Klimanøytrale egne anleggsmaskiner innen 2018 Redusere utslipp fra private kjøretøyer i kommunens tjeneste (kjøregodtgjørelse) Redusere utslipp fra arbeidsreiser (hjem-kommunen) TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentarer Klimanøytralt bilregnskap (for 59 tjenestebiler). Drifts- og anleggssjefen Kommunaldirektør helse- og sialsektor Overgang til biodiesel (klassifisert) på anleggsmaskiner. Klimakvoter kjøpes for å kompensere dieselforbruk. Øke kjøregodtgjørelsen for ansatte som bruker bil med utslipp under 110g/km. (Bio-drivstoff, drivstoffgjerrig bil, elbil, hybridbil ). Utrede parkeringsrestriksjoner på Tinghaug og premieringsordning for dem som sykler eller tar buss Legge opp til kameratkjøring, kampanje for sykling og bruk av kollektivtransport m.v. Drifts- og anleggssjefen Personalsjefen Eiendomssjefen Personalsjefen Utfasing av ca 120 tonn CO2. Kostnad ca kr. 43 000/år Ansatte som kjører mye i jobben vil vurdere å bytte bil. Kommunens innkjøp MÅL: Nøtterøy kommune skal foretrekke leverandører som har en god standard for klima, miljø og sosialt ansvar. Nøtterøy kommune skal anskaffe varer, biler, maskiner, bygg og anlegg som er vurdert ift livsløpskostnader. TILTAK: Beskrivelse Fortsette å foretrekke klima- og miljøbevisste leverandører Fortsette å vektlegge klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av varer, bygninger og anlegg Ansvar en en ix

Kommunens informasjons- og holdningsskapende rolle MÅL Øke bevisstheten om energibruk, klimagassutslipp og bærekraftig forbruk hos innbyggerne generelt, barn i barnehage, skoleelever og kommunens ansatte. TILTAK Beskrivelse Ansvar Kommentarer Alle barnehager og barneskoler skal bli Regnmakerskoler Opplæringssjefen Gratis opplegg fra Enova. Ingen direkte kostnader. Noe egeninnsats. Ungdomskolen skal følge opplegget i miljolare.no Oppfordre og tilrettelegge for mindre elevtransport med bil til skolene. Gjennomføre internkurs for alle ansatte i enøk, klimagassutslipp og eget ansvar. Arrangere åpne kurs/seminarer i regi av f. eks. Folkeuniversitetet med tema enøk, klimagassutslipp og eget ansvar. Sette enøk, klimagassutslipp og eget ansvar på dagsorden på kommunens hjemmesider, i media mv. Gratis opplegg fra Utdannningsdirektoratet. Ingen direkte kostnader. Noe egeninnsats. Miljøsertfisering MÅL Nøtterøy kommune skal vurdere å miljøsertifisere hele eller deler av egen virksomhet. TILTAK Beskrivelse Prosjekt for vurdering om miljøsertifisering av kommunal virksomhet gjennomføres Ansvar en x

INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Kommunalt klimaarbeid.... 1 1.2 Overordnede planforutsetninger 2 1.3 Klima- og energiplanen fra 2001... 4 1.4 Formål, status og overordnede mål. 5 1.5 Oversikt over planen... 6 2. KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIBRUK. 6 2.1 Generelt.. 6 2.2 Direkte klimagassutslipp på Nøtterøy.... 7 2.3 Stasjonær energibruk på Nøtterøy... 8 3. TRANSPORT.. 10 4. AVFALL. 16 5. LANDBRUK... 21 6. NÆRINGSLIV.. 24 7. BYGNINGER OG AREALPLANLEGGING.... 28 7.1 Eksisterende bygg... 28 7.2 Nye utbyggingsplaner.... 29 8. KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET...... 31 8.1 Kommunens bygningsmasse.. 31 8.2 Kommunens anlegg..... 33 8.3 Kommunens transport.. 34 8.4 Kommunens innkjøp.... 36 8.5 Kommunens informasjons- og holdningsskapende rolle.. 37 8.6 Miljøsertifisering.... 38 VEDLEGG 1. Bakgrunnsinformasjon om klimagassutslipp. 39 2. Bakgrunnsinformasjon om energi.... 47 3. Hva kan jeg som innbygger gjøre?.53 4. Om Miljøfyrtårn...... 54 5. Ordforklaringer. 55 xi

1 INNLEDNING 1.1 KOMMUNALT KLIMAARBEID I følge St. meld. Nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk er global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Siden den industrielle revolusjon har temperaturen på jorda allerede økt med nesten 0,8 grader C og havnivået har stedet med 17 cm. FNs klimapanel varsler ytterligere stigning i temperaturen og havnivået, og mer ekstremvær. Klimaendringene vil få svært alvorlige konsekvenser og vil ramme de fattige i utviklingsland hardest. Omfanget av sultkatastrofer i disse landene vil øke, og effektene på befolkningen vil forsterkes av oversvømmelser, hetebølger, stormer og tørke. Slike dramatiske konsekvenser virker fjernt fra hverdagen i norske kommuner. Bevisstheten om lokal klimasårbarhet også i Norge har økt forståelsen av at det er nødvendig å iverksette utslippsreduserende tiltak lokalt. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for for gode levesteder for befolkningen. Stortingsmeldingen fremholder derfor at kommunene kan bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Selv om det er knyttet usikkerhet til dette tallet, indikerer det at norske kommuner har innvirkning på en betydelig andel av norske klimagassutslipp. bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har i Norge i dag. Loven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Arealplanlegging vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Vegtrafikkloven gir kommunene mulighet til å ta i bruk vegprising. I tillegg har kommunene ansvaret for vedlikehold av gang- og sykkelveinettet langs det kommunale vegnettet. Energiloven pålegger alle nettselskaper å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommuner i sitt konsesjonsområde. Utredningene er utgangspunkt for en klimavennlig energiplanlegging i kommunene. Kommunene kan også opprette egne incentivordninger for investeringer i tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser, for eksempel utskifting av oljefyrkjeler mot pelletskjeler. Kommunen kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Kommunal sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for rundt 175 milliarder kroner (2005), og mange av disse innkjøpene kan medvirke til klimagassutslipp. Ved å ta inn miljøkrav i kriteriene for valg av leverandører kan man systematisk redusere klimagassutslippene knyttet til innkjøp og drift. Blant annet er Miljøfyrtårnordningen en nasjonal miljøsertfisiering for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Større bedrifter og offentlige virksomheter kan være aktuelle for den mer omfattende ISO 14001-sertifiseringen. 1

Kommunene har et spesielt fortrinn når det gjelder kunnskapsformidling i barnehager og grunnskoler, siden disse eies og drives lokalt. Kommunene kan også innta en pådriverrolle overfor nabokommuner, fylkeskommunen og staten. Dette er spesielt relevant innenfor transportløsninger, der det ofte kreves samarbeid over større geografiske områder for å oppnå resultater. For innbyggerne vil kommunen kunne være en informasjonssentral for de gode eksemplene og bidra til å spre kunnskap og inspirasjon gjennom hjemmesider, klimaråd og andre kanaler. Kommunene kan også lage egne klima- og energiplaner, slik som den foreliggende planen. Disse gir økt bevissthet om klimaspørsmålet og danner grunnlag for tiltak både internt i den kommuale virksomheten og i samhandling med kommunens innbyggere, næringsliv og andre aktører. Både utarbeidelsen av planene og gjennomføring av tiltakene kan være berettiget til tilskudd fra ulike støtteordninger, f. eks. gjennom det statlige selskapet Enova. 1.2 OVERORDNEDE PLANFORUTSETNINGER Det sentrale rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i 1994 og er ratifisert av 189 land. Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen er forankret i FNs klimakonvensjon. Norge har her forpliktet seg til at det norske CO 2 -utslippet i perioden 2008-2012 ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. I St. meld. Nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk foreslår regjeringen følgende mål: Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990 Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 % under 1990-nivå I forbindelse med klimaforliket på Stortinget 17.01.08 ble partene enige om følgende: Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og om lag 2/3 av Norges utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn som presentert i NOU 2006:18 og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. Lavutslippsutvalget ble opprettet i mars 2005 av regjeringen. Utvalgets hovedoppgave var å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt en «nasjonal klimavisjon for 2050». Lavutslippsutvalgets rapport (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge), som det vises til i klimaforliket, viser ulike scenarier for hvordan et «lavutslippssamfunn» kan utvikles i løpet av en 50-årsperiode. Utvalget skisserer blant annet scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med 50 80 % innen 2050. 2

Utvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjennomførbart og ikke umulig dyrt. Fylkestinget i Vestfold vedtok i oktober 2007 offensive strategier og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Vestfold. I perioden 2008-2010 skal Vestfold fylkeskommune bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene. Målsettingen er å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennling energibruk. Kommuneplanen for Nøtterøy 2006-2018 har følgende målsettinger for klima og energi: Nøtterøy skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres Reduksjon i utslipp av klimagasser med minimum 30 % frem til 2018 Reduksjon i bruken av fossilt brensel i kommunale bygg med 25 % innen 2010 Følgende strategier ble fastlagt: Det utarbeides to særskilte planer: En klimaplan og en energiplan 2. Mål og strategier for å redusere utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi fastsettes i planene Metangassutslippene fra Lofterød skal reduseres ytterligere Lokal, fornybar energi skal vurderes i eksisterende og nye kommunale bygg. 2 Nøtterøy kommune valgte å slå disse to planene sammen til én Klima- og energiplan. 3

1.3 KLIMA- OG ENERGIPLANEN FRA 2001 Nøtterøy kommunes klima- og energiplan ble vedtatt høsten 2001. Hovedmålene var: Utslippet av klimagasser fra Nøtterøy bringes under 50 000 tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2004. Utslippet av klimagasser bør i årene fram til 2010 ikke overstige denne grensen. Forbruket av elkraft skal registreres og økningen av forbruket søkes dempet til under 3 GWh årlig. Kommunen skal legge til rette for at næringslivet og innbyggerne kan redusere energiforbruket og øke bruken av nye fornybare energikilder. Nøtterøy kommune har gjennomført en rekke tiltak i forbindelse med klima- og energiplanen. Tiltakene har resultert i reduserte klimagassutslipp, spesielt utslipp fra deponiet på Lofterød. Eiendomsavdelingen har også vært aktive med ulike enøktiltak i egen bygningsmasse. Evalueringen av klimaplanen i 2007 viste blant annet at: Hovedmålet om at de samlede utslippene av klimagasser fra Nøtterøy skulle bringes under 50 000 tonn CO2-ekvivalenter ble nådd i 2005, men på grunn av nye beregningsmetoder for utslipp av deponigass viste det seg at utslippstallene i 1997 lå i størrelsesorden 17 000 tonn lavere enn antatt da planen ble utarbeidet. Målet om demping av strømforbruket til under 3 GWh årlig ble oppnådd i halvparten av årene. Av de til sammen 26 tiltakene i planen, var 14 tiltak helt eller delvis gjennomført, mens 12 ikke var gjennomført. Anlegget på Lofterød er fulgt opp (oksidasjonsprosjektet). Lokale fornybare energikilder er tatt i bruk i nye bygg, men i liten grad i eksisterende bygg. Energi- og effektbudsjett kreves ved alle egne byggetiltak. Punktet om et eget kollektivtransportprosjekt i regi av Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk er ikke gjennomført. Derimot er problemstillingene behandlet i andre fora der Nøtterøy kommune har vært representert, spesielt Tønsbergpakken. Arbeidet videreføres i det pågående prosjektet i regi av Tønsberg og Nøtterøy kommuner. Klima- og energiplanen ble ikke revidert i forkant av kommuneplanrevisjonen. Bakgrunnen var at administrasjonen valgte å avvente nødvendige data og avklaringer rundt oksidasjonsprosjektet på Lofterød. Det antas at noe av grunnen til at en del tiltak ikke er gjennomført, er at ansvaret for disse ikke er tilstrekkelig klargjort i planen. Det er også mulig at plassering av ansvar heller ikke er fulgt tilstrekkelig opp etter at planen var vedtatt. Vurderingen av om hovedmålet er nådd kompliseres av problemene med tallmaterialet som lå til grunn for planen. Dette skyldes som nevnt nye beregningsmetoder, denne planversjonen benytter de oppdaterte utslippstallene. Evalueringen pekte på følgende punkter som viktige ved revidering av planen: Berørte parter i kommuneadministrasjonen bør delta aktivt i planprosessen. Regjeringens klimamelding bør inngå i grunnlaget for planen. Mål og tiltak bør være operative - kommunen bør ha virkemidler til å gjennomføre dem. Tiltak med størst effekt bør prioriteres enda sterkere. Planen bør gis en mer tradisjonell form, der mål og tiltak underbygges i selve plandokumentet. Det bør gå klart frem av planen hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene. 4

1.4 FORMÅL, STATUS OG OVERORDNEDE MÅL Hovedformålet med klima- og energiplanen er å konkretisere Nøtterøy kommunes klimapolitikk, slik den er nedfelt i kommuneplanen. Dette innebærer blant annet å bidra til at kommuneplanens målsettinger om reduksjon i utslipp av klimagasser og bruk av fossilt brensel i kommunale bygg, kan gjennomføres. Det forventes at klima- og energiplanen og arbeidet med denne vil gi flere fordeler, blant annet: Lavere energiforbruk og lavere CO 2 -utslipp Mindre lokal forurensning Lavere driftsutgifter Bedre utnyttelse av lokale energikilder Økt lokal verdiskapning Økt kunnskap om klima- og energispørsmål Grunnlag for bedre planlegging av fremtidens energisystemer Større evne til å håndtere fremtidige høyere priser på elektrisitet og olje Større mulighet for statlig støtte til lokale energiprosjekter Klima- og energiplanen har status som en temaplan. Den er først og fremst kommunens egen plan, med hovedvekt på områder der kommunen har virkemidler for å gjennomføre mål og tiltak. Kommunen kan imidlertid ikke alene løse alle oppgaver knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Flere av målsettingene og tiltakene legger derfor opp til stor grad av samhandling med innbyggerne, næringslivet, organisasjoner og andre aktører i lokalsamfunnet. Likeledes innebærer flere av tiltakene at kommunen forsøker å påvirke staten til å ta sin del av arbeidet med å redusere utslippene på områder der kommunen selv har få direkte virkemidler. Skal målet om 30 % reduksjon i utslippene av klimagasser nås, er det en forutsetning at sentrale myndigheter bruker sine virkemidler. Detta kan være endringer i lover og forskrifter, endringer i skatte- og avgiftssystemet, endringer i kravene til utslipp fra biler, industri mv., samt støtteordninger og andre incentiver. Klima- og energiplanen forutsetter at det vedtatte mål om utslippsreduksjoner på 30 % i forhold til 2006 gjelder de direkte utslippene av klimagasser. Dette er utslipp som skjer innenfor Nøtterøy kommunes grenser og som gjenspeiles i SSBs statistikker. Indirekte utslipp, som for eksempel skyldes kjøp av varer produsert utenfor kommunen, omfattes ikke. Direkte og indirekte utslipp omtales nærmere i et senere kapittel. OVERORDNEDE MÅL I tråd med kommuneplanen for perioden 2006-2018 fastsettes følgende overordnede mål: Nøtterøy skal bidra til at Norges samlede utslipp av klimagasser reduseres Reduksjon i utslipp av klimagasser med minimum 30 % frem til 2018 Reduksjon i bruken av fossilt brensel i kommunale bygg med 25 % innen 2010 Året 2006 benyttes som referanseår for alle målsettinger i planen. 5

1.5 OVERSIKT OVER PLANEN Kapittel 2 gir en status for totale utslipp og total energibruk på Nøtterøy. Kapittel 3-8 gir status, mål og tiltak innenfor fagtemaene transport, avfall, landbruk, næringsliv, bygninger/arealplanlegging samt kommunens egen virksomhet. Vedlegg 1 og 2 gir mer bakgrunnsinformasjon om henholdsvis klimagassutslipp og energibruk. Vedlegg 3 gir noen tips om hva den enkelte innbygger kan gjøre, mens vedlegg 4 beskriver sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn. Vedlegg 5 forklarer en del ord og begreper som er benyttet i planen. 2 KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIBRUK TOTALE TALL 2.1 GENERELT For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Skagerak Nett AS har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de årlig utarbeider. Offisiell statistikk fra SSB og SFT (Statens forurensningstilsyn) opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele Nøtterøy, er hentet fra denne statistikken. For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksyd, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse GWP Bruksområde/kilde Karbondioksid CO2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH4 21 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon Nitrogendioksid N2O 310 og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile (lystgass) brensler er en annen kilde. Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, Hydrofluorkarbon brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av Eks HFK-134a 1 300 (HFK) isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon (PFK) PFK-14 (CF 4 ) 6 500 Produksjon av aluminium og magnesium. Svovelheksafluorid SF6 23 900 Samme som PFK (se over) Kilde: SFT (http://www.sft.no/artikkel 34755.aspx) Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at lystgass har 310 ganger så stort oppvarmingspotensiale som en tilsvarende mengde CO2, sett i et hundreårsperspektiv. 6

2.2 DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP PÅ NØTTERØY I 2006 hadde Nøtterøy et utslipp på 46 028 tonn CO 2 ekvivalenter. Dette var en nedgang på 3454 tonn fra 1991. Selv om utslipp fra mobil forbrenning i kommunen har økt med ca 2800 tonn CO 2 - ekvivalenter i perioden 1991-2006, har utslipp fra stasjonær forbrenning og prosessutslipp hatt en nedgang på henholdsvis 3570 og 2660 tonn CO 2 -ekvivalenter. De viktigste grunnene til at utslippene har gått ned er at metangassutslippene fra avfallsdeponiet på Lofterød er blitt tatt hånd om og at utslippene fra husholdningene er blitt redusert med så mye som ca 4 000 tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1991 til 2006. På bakgrunn av målinger er utslippet av deponigass fra Lofterød beregnet til 3 700 tonn CO 2 -ekvivalenter i 1997 og 105 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2004. Selv om tallene fra SFT også inneholder andre fyllinger på Nøtterøy ser det ut til at SFT-tallene for avfallsdeponi er alt for høye. Mer om dette i kapittel 4 om avfall. Tonn CO2- ekvivalenter Totale utslipp av klimagasser 1991-2006 I Alt 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 Mobil forbrenning i alt Luftutslipp fra avfallsdeponier Industri og bergverk -Andre næringer Landbruk 10 000 Husholdninger 0 1991 1995 2000 2005 2006 Figur 2.2: Totale utslipp i tonn CO 2 -ekvivalenter. Kilde: SFT Miljøstatus i Norge I Alt Mobil forbrenning i alt Luftutslipp fra avfallsdeponier Industri og bergverk - Andre næringer Landbruk Husholdninger År Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv 1991 49 482 23 760 8 581 4 675 2 330 10 136 1995 51 562 24 322 9 268 5 913 2 293 9 766 2000 51 297 27 338 7 485 6 426 2 525 7 523 2005 46 376 26 546 5 456 5 660 2 793 5 843 2006 46 028 26 624 4 793 5 745 2 829 6 115 Tabell 2.2: Totale utslipp i tonn CO 2 -ekvivalenter. Kilde: SFT Miljøstatus i Norge 7

2.3 STASJONÆR ENERGIBRUK PÅ NØTTERØY På Nøtterøy benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av parafin, fyringsolje, gass og biobrensel for årene 1995, 2000, 2001, 2004 og 2005 (tall for 2006 eksisterer ikke pr. mai 08). Tallene for forbruket i 2002 og 2003 er trukket tilbake og vi har derfor stipulert forbruket disse årene. Fra Skagerak Nett AS foreligger det meget god og pålitelig statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på ulike brukergrupper for årene 2001-2006. Det totale stasjonære energiforbruket i Nøtterøy kommune i 2005 ble beregnet til 281,3 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 214,3 GWh (76%), parafin 9,6 GWh (3%), fyringsolje 25 GWh (9%), gass 1,9 GWh (0,7%) og biobrensel 30,4 GWh (11%). Når vi har flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere kan vi få et mer korrekt bilde av det gjennomsnittlige totale energiforbruket og årlig variasjon, både i bruk av energibærer og på ulike brukergrupper. For husholdningene har energiforbruket gått ned en god del de siste årene. Dette skyldes blant annet at vintrene har vært milde og at energibehovet derfor har vært mindre. Dette sammenfaller med graddagstallene for de siste årene. Høye strømpriser medvirker også til energisparing og overgang fra elektrisitet til andre energibærere som ved, fyringsolje og parafin. Bioenergiforbruket har økt med ca. 11 GWh siden 1991. Det er i hovedsak husholdningene som står for forbruket av bioenergi, det vil si forbruk av ved. Selv om disse tallene fra SSB er usikre, viser de en tendens. Figur 2.3: Stasjonært energiforbruk 2001-2005. Kilde: Skagerak Nett og SSB. Hvert år utarbeider Skagerak Nett en energiutredning for Nøtterøy kommune. Energiutredningen beskriver det stasjonære energiforbruket i kommunen, både elektrisk og annet, og peker på områder der det er mulig å legge til rette for fleksible energiløsninger. 8

Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2006. Det har vært en nedgang i el-forbruket i kommunen fra 2001 til 2006 på 10 %. Gjennomsnittlig har det i de 6 årene vært et elforbruk i kommunen på 215,1 GWh per år. Av dette brukte husholdninger 72 %, tjenesteyting 23 %, primærnæringer 2 % og industri og bergverk 2 %. Mer detaljert informasjon om energiforbruket på Nøtterøy, finnes på www.skagerakenergi.no/bedrift/utredninger/lokal energiutredning Nøtterøy. Figur 2.4: Stasjonært elektrisitetsforbruk 2001-2006. Kilde: Skagerak Nett og SSB. 9

3 TRANSPORT Personmobiliteten i Norge har blitt om lag fire ganger så høy i perioden fra 1960 til 1995, målt i reiste kilometer pr innbygger. Utslippene fra transportsektoren har med det også økt. Transport (mobile kilder) utgjør ca 58 % av samlet utslipp av klimagasser på Nøtterøy (2006). Vegtrafikk alene utgjorde 46 %. Utslippet av klimagasser fra mobile kilder på Nøtterøy har økt med nær 12 % fra 1991 til 2006. Utslipp målt pr innbygger på Nøtterøy har imidlertid hatt en beskjeden økning fra mobile kilder. I 2006 lå snittet på ca 1,33 tonn CO 2 -ekv., mens det i 1991 var på ca 1,32 tonn CO 2 -ekvivalenter. Tonn CO2- ekvivalenter 30 000 Mobil forbrenning Mobil forbrenning i alt 25 000 Veitrafikk 20 000 15 000 Lett kjøretøy,bensin og diesel Annen mobil forbrenning 10 000 5 000 0 1991 1995 2000 2005 2006 Tungt kjøretøy,bensin og diesel Skip og båter, avgasser Fig. 3.1 Utvikling i mobil forbrenning. Mobil forbrenning i alt Veitrafikk Lett kjøretøy,bensin og diesel Tungt kjøretøy,bensin og diesel Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning År Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv Tonn CO2-ekv 1991 23 760 18 678 15 109 3 374 100 4 982 1995 24 322 19 123 14 973 3 944 106 5 093 2000 27 338 22 057 17 938 3 747 120 5 161 2005 26 546 21 432 17 094 3 861 132 4 722 2006 26 624 21 684 17 157 4 044 140 5 061 Tabell 3.1. Utslipp fra mobile forbrenningskilder på Nøtterøy. 3 Småbåtflåten inngår i tallene for andre mobile kilder med omlag 3400 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er svært usikre tall beregnet i 1995 og ikke endret siden. De resterende utslippene i andre mobile kilder er motorsager, gressklippere, landbruksmaskiner og anleggsmaskiner. 3 SFTs klimakalkulator 10

Hovedtyngden av personreisene på Nøtterøy skjer med bil, enten som bilfører eller passasjer, og utgjorde i 2006 70 % av antall reiser. Til sammenligning benyttes sykkel til 6 % av reisene og 16 % foregår til fots. Buss står for 4 % av alle reiser. Se for øvrig figur 3.1. De ulike typene reiser og lengdene på disse i snitt fremgår av figur 3.2. Annet Tog Buss 1 % 1 % 4 % Bilpassasjer 9 % Bilfører 61 % Moped, MC 1 % Sykkel 6 % Til fots 16 % Figur 3.2. Reisemåter og andel (%) av disse for Nøtterøys befolkning i 2006. 4 Totalt Annet 9,2 11,4 Tog 85 Buss Bilpassasjer 11,1 13,2 Bilfører 9 Moped, MC 11,8 Sykkel Til fots 2 3,5 Figur 3.3 Gjennomsnittlig distanse i km pr tur fordelt på ulike reisemåter gjeldende for Nøtterøy i 2006 3 ) Gjennomsnittlig (total) lengde pr. tur var 9,2 km. Når det gjelder formålet med reisene har det ikke skjedd store relative endringer fra 1997/98 og frem til 2006. Det er likevel slik at vi har økt andelen reiser til service og handel fra 11 % i 1997/98 til 18 % i 4 RVU 2005. SINTEF mars 2007 11

2006 for Vestfold som helhet. På Nøtterøy utgjorde reiser relatert til de tre hovedgruppene fritid, handel/service og arbeid hhv 17 %, 16 % og 12 % i 2006 3). Kilde? Figur 3.4. Busser som går på metangass fra biogassanlegg sparer miljøet for skadelige klimagassutslipp. Foto: MAN Gjennomsnittlig distanse for reiser på Nøtterøy, var i snitt pr person og dag på 32 kilometer i 2006. For reiser med bil, som bilfører, var distansen i snitt 19,1 kilometer pr person og dag samme år. Distanser for øvrige reiser fremgår av figur 3.5. Annet 4,7 Tog Buss 0,5 1,4 Bilpassasjer 4,1 Bilfører 19,1 Moped, MC Sykkel Til fots 0,4 0,7 1,1 Figur 3.5. Reisedistanser i km pr person og dag fordelt på ulike reisemåter gjeldende for Nøtterøy i 2006 3). I snitt reiste hver person på Nøtterøy 32 km pr dag i 2006. Mobile kilder står for nær halvparten av klimagassutslippene på Nøtterøy. Nøtterøy har en hovedmålsetting om å redusere det totale utslippet med 30 % fram til 2018, dvs. ca 13.800 tonn CO 2 - ekvivalenter. Dersom dette skal oppnås, må transporten ta sin forholdsmessige del, det vil si om lag halvparten, anslått til 6900 tonn. Det må her forutsettes, som nevnt i kap. 1.3, at de sentrale 12

myndighetene gjør sin del i form av endrede rammebetingelser som hjelper Nøtterøy kommune til å nå sitt mål. 6 900 tonn CO 2 -ekvivalenter tilsvarer utslippet fra ca 2 550 biler (15 000 km/år, 180g/km) Innbyggerne på Nøtterøy har ca 10 000 biler, hver av disse må redusere med 380 mil / år. Redusere utslippet av klimagasser fra mobile kilder med 30 % innen 2018 med basis i 2006, dvs. ca 6 900 tonn CO 2 -ekvivalenter. DELMÅL Redusere omfanget av transport med privatbil fra dagens (2006) gjennomsnitt på 19 km/person og dag som bilfører til 15 km/person innen 2018. Øke andelen reiser med buss og tog fra dagens (2006) 5 % til 15 % innen 2018. Øke andelen reiser med sykkel fra dagens (2006) 6 % til 18 % innen 2018. Øke andelen bio- og elbasert drivstoff fra dagens (2006) tilnærmet 0 % til 30 % innen 2018. Øke lengden på sykkelveinettet med 30 km innen 2018 med basis i 2008. TILTAK En rekke tiltak kan tenkes gjennomført. Hvert enkelt tiltak kan gjennomføres hver for seg. En rekke utredninger konkluderer imidlertid med at en kombinasjon av virkemidler (tiltakspakker) er nødvendig for å oppnå effekt. Bruk av flere tiltak og virkemidler forsterker effekten av det enkelte tiltak. Eksempelvis vil positive tiltak som tilrettelegging for gang, sykkel og kollektivtrafikk være mer effektive hvis de kombineres med restriktive tiltak som styring av arealplanlegging, veiprising i bysentrum, høyere bensinpriser, parkeringskapasitet og styrket kollektivtrafikk. De by- og sentrumsområder som har klart å snu trenden viser at en kombinasjon av positive og restriktive tiltak er nødvendig. 5 Det er derfor foreslått å sette tiltakene sammen i tiltakspakker. I planen er det valgt to tiltakspakker. Det ene settet med tiltak rettes mot redusert transport, mens det andre rettes mer direkte mot redusert utslipp uten at dette nødvendigvis reduserer transportomfanget. Spesielt må mange av tiltakene i tiltakspakke A gjennomføres i samhandling. Eksempelvis har det vist seg at skal man ha god effekt av å satse på økt bruk av buss, må det også ses på restriksjoner i parkeringstilbudet. Kommunen har forholdsvis stort handlingsrom når det gjelder å gjennomføre tiltak innen transport i egen organisasjon. Innenfor samordnet transport og arealplanlegging har kommunen også relativt stort handlingsrom. Dette kan sies å være kommunens viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren på lang sikt. Kommunen har også muligheter til å påvirke parkeringsløsninger, bygge ut gang- og sykkelveier og gjennomføre holdningsskapende kampanjer. Når det gjelder veiprising og kollektivtrafikk, er handlingsrommet mindre, men også her vil det være gode muligheter. Kommunen har liten påvirkning når det gjelder priser på drivstoff, bilavgifter, bilers utslipp, tilbudet på fornybart drivstoff m.v.. 5 Reduksjon av klimagasser i Norge: Tiltaksanalyse for 2020. SFT TA-2254/2007 13

TILTAK TILTAKSPAKKE A - REDUSERT TRANSPORT FOR Å FLYTTE OSS SELV OG VÅRE VARER Beskrivelse Ansvar Kommentarer Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. Samarbeide med organisasjoner innen idrett, kultur, kirken, velforeninger og politiske partier om å motivere sine medlemmer til mer bevisst bruk av transportmidler. Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel bidrar på miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene. Bygge flere gang og sykkelveier samt tilstrebe å øke det sammenhengende sykkel-/gangveinettet for å øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen. Sammen med VKT se på mulighet for å endre kollektivruter, flere avganger, bedre kvaliteten på bussene, redusert reisetid, reduserte takster, utbedre ventelokasjoner og ved enkelte lokasjoner tilrettelegge for bil og sykkelparkering ved busslommer. Påvirke veipakke Tønsberg for bedre kollektivløsninger. Tilrettelegge for busstransport, sikker sykkelparkering samt parkering av personbiler ved togstasjon i samhandling med NSB og Tønsberg kommune samt fylkeskommunen. I samarbeid med alle kommunene i Vestfold og med Tønsberg kommune spesielt, påvirke til at reisetid med tog reduseres på sentrale strekninger. Åpne for diskusjon om plassering av togstasjoner og tilrettelegging for alternativ bruk av reisemidler til stasjonen. Bedre organisering av personreiser. Felleskjøring. Aktiv mobilitetsplanlegging (bedrifter og organisasjoner). Samordning av varetransport bedrifter i mellom logistikkplanlegging og -koordinering. Redusert krav til parkeringsareal ved nybygg/rehabilitering. Sette krav om svært begrensede arealer til parkering. Maks antall parkeringsplasser. Parkeringsrestriksjoner ved arbeidsplasser, kommunale bygg og andre. Redusert tilgang på parkeringsplasser generelt i kombinasjon med avgift. (Må ventelig gjøres i samhandling med Tønsberg for å få stor positiv effekt.) Innføre veiprising/rushtidsavgift/miljøavgift i samhandling med Tønsberg. / Drifts- og anleggssjef Kostnader for kommunen ved f. eks. å lage en trykksak er ca. kr 200.000,-. Kan også dekke info om annet. Medfører større kostnader for kommunen. 14