Årsberetning s. 3. Regnskap Eidsiva Energi konsern s. 10. Noter Eidsiva Energi konsern s. 15. Regnskap Eidsiva Energi AS s. 94

årsregnskap09

innhold Årsberetning s. 3 Regnskap Eidsiva Energi konsern s. 10 Noter Eidsiva Energi konsern s. 15 Regnskap Eidsiva Energi AS s. 94 Noter Eidsiva Energi AS s. 98 Uttalelse fra Bedriftsforsamlingen s. 115 Revisjonsberetning s. 116

3 Årsberetning 2009 Eidsiva Energi Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet. Eidsiva Energi AS og seks selskapsorganiserte virksomhetsområder: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva er et av Norges større energiselskaper med 10 avdelings kontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret lig ger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Anleg g og Marked har sine hovedadministrasjoner. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva har cirka 950 ansatte, cirka 3,5 milliarder kroner i omsetning og syv milliarder kroner i bokført egenkapital. Formål og rolle Konsernets eiere har, via aksjonæravtale, et forpliktende langsiktig eierskap fram til 2026, med et finansielt, industrielt og regionalt formål med sitt eierskap: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styret leg ger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet. Styringsprinsipper og tilsyn Som styringsprinsipper leg ger konsernet til grunn Eierstyring og selskapsledelse for Eidsiva Energi som er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi innenfor virksomhetsområdene, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Styret er ikke kjent med avvik fra disse retningslinjer i 2009. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og motivasjon, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene. I tilleg g rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har nær dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Styret har ikke nedsatt eget revisjonsutvalg. Samfunnsansvar Konsernet produserer, distribuerer og selger energi, som er en av samfunnets mest kritiske innsatsfaktorer. Konsernet har som målsetting å sørge for tilstrekkelig produksjon og sikker levering av energi til enhver tid i regionen, for å sikre tilgang til kraft til fornuftige priser. Bredbåndsdekningen i regionen har forbedret seg betydelig som følge av konsernets satsing og investeringsselskapet bidrar med kapital til interessante nyetableringer i regionen. Regional utvikling leg ges til grunn for konsernets aktiviteter. I tilleg g forsøker konsernet å bidra på en positiv måte til andre viktige samfunnsoppgaver som fremmer vekst og utvikling. Som eksempel kan nevnes etablering av Universitetet i Innlandet. Konsernet bruker mye ressurser for å tilfredsstille samfunnets krav og forventninger på disse feltene. Konsernet forsøker så langt mulig å leg ge framtidsrettede, varige løsninger til grunn for sine valg, og ikke bare de økonomisk mest fordelaktige. Løsningene skal ta hensyn til både mennesker, miljø og omgivelser. Konsernets dokumenter for eierstyring og selskapsledelse legger viktige føringer for hvordan samfunnsansvaret skal ivaretas i det daglige. Det leg ges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Samarbeidet med konsernets interessegrupper og undersøkelser blant gruppene, gir oversikt over utviklingen av viktige faktorer som påvirker oppfatningen av konsernets samfunnsansvar. Dette benyttes som grunnlag for eventuelle korrigerende tiltak.

4 Fokusområder i 2009 Den globale finanskrisen har preget store deler av 2009. Aktiviteten på verdensbasis falt dramatisk og store nasjonale tiltakspakker ble iverksatt for å igjen å øke aktiviteten. Norge har vært mindre berørt av krisen enn Europa for øvrig, og Innlandet i mindre grad enn de fleste andre regioner i Norge på grunn relativt få eksportrettede virksomheter. Redusert aktivitet har generelt resultert i mindre forbruk av energi og fallende energipriser. For Eidsiva har dette gitt lavere resultater i 2009 sammenlignet med de siste årene. Konsernets planlagte aktiviteter og investeringer opprettholdes inntil videre siden fokuset på fornybar energi fortsatt er høyt. Finansmarkedene har normalisert seg og konsernets tilgang til kapital er god. er fortsatt meget høy. Leveringssikkerhet i distribusjonen er avhengig av riktige planer for reinvesteringer og vedlikehold i nettet over tid. Konsernets utbyg ging av bredbåndskapasitet i distriktet fortsetter. Det har vært investert betydelige beløp i infrastruktur de siste årene og kundetilgangen har vært god. Satsingen på fiberaksess blir tatt godt i mot i de områder hvor dette tilbys. Bredbåndssatsingen har krevd store ressurser og bedret inntjening er påkrevet i årene som kommer. Struktureringen av det nasjonale selskapet Ventelo (tidligere Bredbåndsalliansen) pågår fortsatt, men en avtale om samarbeid med Network norway er omstridt. Saken kan bli løst ved voldgift. Konsernet har igangsatt flere større utbyggingsprosjekter innen fornybar energi. Utbyggingene krever særskilt oppmerksomhet for å sikre lønnsomhet i prosjektene. Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk går etter planen, og det er full fokus på utbyg gingen av avfallsforbrenningsanleg get utenfor Hamar etter at alle reguleringsmessige utfordringer er avklart. Utbygging av fjernvarme på Lillehammer er satt i gang, mens det planlagte anlegget på Gjøvik ikke fikk tildelt konsesjon. Vedtaket er påklaget, men endelig avgjørelse forelig ger ikke. Kraftprisene har vært i fokus de siste årene. Variasjonene i prisen er større og skjer raskere enn tidligere. Et mer integrert nordisk og europeisk energimarked, men også hydrologiske forhold i Norge, viser seg i perioder å være utslagsgivende. Mye av dette skyldes manglende overføringskapasitet mellom regionene i Norge og mot utlandet. Kjernevirksomhet som vannkraft og bioenergi har lang investeringshorisont. For å sikre akseptabel avkastning på disse investeringer er forventninger til framtidig kraftpris avgjørende. Konsernet leg ger ned mer ressurser enn tidligere for å følge utviklingen i kraftpris både på kort og lang sikt. Innen 2016 skal alle strømmålere hos konsernets kunder være byttet ut med nye målere som gir automatikk i måleravlesningene, og som kan leg ge til rette for en rekke nye funksjonaliteter. Investeringen for Eidsiva er foreløpig beregnet til over 400 millioner kroner. Forskriftene om ny standard for Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er ikke endelig utformet. Mange viktige beslutninger skal tas både når det gjelder valg av løsninger og mulig funksjonalitet i prosjektet, og et betydelig arbeid med bytte av målere hos alle kundene skal utføres. Prosjektet har kommet godt i gang, men blir oppbemannet ytterligere i 2010. Leveringssikkerhet innen nettvirksomheten og stabilitet i kraftproduksjonen er sentralt i konsernet. Tilgjengeligheten innen kraftproduksjon har bedret seg i 2009 og leveringssikkerheten Etter en uønsket utvikling av skadefrekvensen blant konsernets ansatte og et par alvorlige hendelser i 2008, ble sikkerhetssjef ansatt i 2009. Kartleg ging av kultur og holdninger for sikkerhet i konsernet viser forbedringsområder. Ved bruk av entreprenører som benytter utenlandske arbeidstakere kan språk og kultur for sikkerheten være et problem. Drift 2009 Konsernets driftsresultat i 2009 er cirka 250 millioner lavere enn i 2008. Hovedårsaken til reduksjonen er lavere produksjons volum og lavere oppnådd salgspris på kraft. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 kraftverk med en samlet normalproduksjon på cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drifting av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. I forhold til fjoråret har driftsstabiliteten bedret seg. Drift av vannkraftvirksomheten er svært avgjørende for konsernets resultater og kontantstrøm. Gjennomsnittlig spotpris (referert Oslo) på Nord Pool for 2009 har vært 29,5 øre/kwh, mot 32,4 øre/kwh for 2008. Sammen med en reduksjon i produsert kraft på 282 GWh har dette gitt lavere driftsresultat for Eidsiva Vannkraft i 2009 i forhold til 2008. God håndtering av krafttransaksjoner på den nordiske kraftbørsen Nord Pool i 2008 og 2009 har imidlertid sikret god kontantstrøm for 2009 og styrket resultatet. All kraftproduksjon selges i euro. Inngåtte sikringshandler for valuta i 2008 har gitt gode bidrag til resultatet i 2009 som følge av at den norske kronen har styrket seg i forhold til euro i 2009. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker ser over et stort geografisk område og er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Økt aktivitet innen re- og nyinvesteringer, gode drifts- og vedlikeholdsplaner og sterk fokus på beredskap, har i gjennomsnitt gitt en akseptabel

5 avbruddstid for de fleste av kundene. Prosjekt for lovpålagt utbytting av alle målere innen 2016 er i gangsatt og vil få økt fokus de kommende årene. Virksomhetens investeringsnivå var tidenes høyeste i 2009 med 350 millioner kroner. Anleg gsvirksomheten økte aktiviteten betydelig også i 2009, og leverte virksomhetens beste resultat noen gang. 2009 er første året med full effekt av et effektiviseringsprosjekt som formelt ble avsluttet i 2008. Faktureringsgraden i selskapet har vært tilfredsstillende selv om det i 2009 er satset mer på kompetansebygging og sikkerhet enn tidligere. Over 90 prosent av aktiviteten retter seg mot konsernets nettvirksomhet. Konkurransen fra andre aktører i konsernets område for strømsalg har økt merkbart i 2009. Aktiv kundeservice og høy beredskap på selskapets kundesenter er fortsatt sentralt. Personlig og rask besvarelse av alle kundehenvendelser setter kundene pris på. Dette bekreftes blant annet i en bedret omdømmemåling blant kundene. Korrigeres resultatet for verdiendring av de fremtidige finansielle posisjonene ble resultatet likt med 2008. Bioenergi har i 2009 satt i gang byggingen av et avfallsforbrenningsanleg g utenfor Hamar og et fjernvarmeanleg g på Lille hammer. Aktiviteten er for tiden meget stor og utbyggingene går etter planene. Utbyg gingene tar mye fokus innen virksomhetsområdet, som fortsatt må sies å være i etableringsfasen. Virksomheten satser framtidsrettet innen fornybar energi og energigjenvinning, men er avhengig av høyere energipriser for å skape tilfredsstillende avkastning. Eidsiva har i 2009 videreført det systematiske arbeidet med å sikre et inkluderende arbeidsliv (IA) i konsernet, med spesiell vekt på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. I 2009 var sykefraværet 4,2 prosent mot 4,4 prosent i 2008. Sykefraværet tilsvarer 40 årsverk. Konsernets langsiktige målsetning er 4 prosent sykefravær. Seniorpolitiske virkemidler er videreført i 2009, og 87 prosent av arbeidstakere over 62 år har valgt å fortsette arbeidsforholdet, noe styret vurderer som meget positivt. Konsernet viderefører satsingen på økt fysisk aktivitet blant medarbeiderne og foredrag på oppmøtestedene om kosthold, mosjon og skadeforebyg gende tiltak. Det gjennom føres årlige medarbeiderundersøkelser i konsernet, og blant annet ut i fra resultatet i disse målingene vil styret karakterisere arbeidsmiljøet som godt. Likestilling og diskriminering Konsernet likestiller kvinner og menn og personer med ulik kulturell bakgrunn. I praksis betyr det at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling i saker som lønn, avansement, rekruttering eller lignende. Eidsivas arbeidsmiljø skal være preget av respekt og tillit. Dette er befestet i konsernets etiske retningslinjer. Ved rekrutteringer er det fokus på inkludering av personer med annen etnisk og kulturell bakgrunn. I handlingsplanen for IA arbeidet har konsernet tilrettelagt for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, og det er etablert dialog med NAV om å ta inn personer som skal få arbeidstrening i Eidsiva. Investeringsvirksomheten i Vekst har merket finanskrisen ved at verdiene på investeringene er redusert. Spesielt gjelder dette investeringen innen solenergi, hvor aksjer i Solibro AB er konvertert til aksjer i Q-Cells, men også andre investeringer i porteføljen har hatt negativ verdiutvikling i 2009. Resultatutviklingen i Moelven Industrier ASA har vært bedre enn forventet. Konsernets bredbåndssatsing følges også opp via Vekst. En gjennomført kundeundersøkelse i 2009 viser at et stadig økende antall av konsernets kunder forbinder konsernet med bredbånd. Det er i 2009 kjøpt opp flere kabelselskaper i tilleg g til at det byg ges ut forskjellige aksessformer i Hedmark og Oppland. Personal og arbeidsmiljø Eidsiva hadde 954 ansatte, tilsvarende 927 årsverk, ved utgangen av året. 25 av disse var lærlinger. Av konsernets 954 ansatte ved utgangen av 2009, var 176 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 18 prosent, som er en økning på ett prosentpoeng fra 2008. Innenfor tekniske stillinger i virksomhetene Vannkraft, Nett og Anleg g er det erfaringsmessig vanskelig å rekruttere kvinner, da det er få eller ingen kvinnelige søkere. I 2009 ble det rekruttert 12 kvinner av totalt 66 nye medarbeidere. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2009 en fraværsskadeverdi (H1) på 8,6. Dette innebærer at 15 ansatte i løpet av det siste året har hatt sykefravær på grunn av skade oppstått i arbeidstiden. I januar 2010 inntraff en meget alvorlig ulykke ved en av konsernets kraftstasjoner i tilknytning til vedlikeholdsarbeid. Det er foreløpig ikke avdekket svikt i sikkerhetsrutinene, men etterforskning av saken pågår. Den ansatte er under opptrening etter

6 ulykken. Skadetilfellene for øvrig gjelder i hovedsak energimontører og ansatte ved kraftverkene. Den gjennomsnittelige fraværsskadeverdien for bransjen, basert på innrapportering fra 81 energiselskaper i bransjeforeningen EnergiNorge, var for 2009 på 6,2. Innlandet blir forhåpentligvis et godt bidrag til energieffektivisering i regionen. Konsernets er også pådriver for elektrifisering av transportsektoren, både med planer om utvidet bruk av elbiler i egen virksomhet og ved deltagelse ved etableringen av Norsk Miljøpark for Trafikk og Motor AS (NMTM AS) som tilbyr rådgivning innenfor miljøriktige løsninger for veitransport. Konsernet arbeider aktiv for å redusere skader. Fokus retter seg mot forebygging og læringsprosesser knyttet til oppståtte hendelser. Viktige satsingsområder er å: Konsernet har i 2009 ikke mottatt påleg g om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og har ingen forelig gende påleg g knyttet til det ytre miljøet. Øke medarbeidernes kunnskap og bevissthet rundt personsikkerhet. Styrke mellomledere og linjeledere i det å lede/styre ansatte i forhold til personsikkerhet. Forbedre læringsprosessen etter hendelser. Dette innebærer ytterligere økning av innrapporteringen av farlige forhold og uønskede hendelser, og strukturering og forbedring av dagens rutiner for oppfølging og behandling av hendelsene. Videreutvikle bruk av risikoanalyser i det forebyg gende arbeidet og forbedre dagens praksis rundt bruk av Sikker jobb analyser. Eidsivas langsiktige mål er null alvorlige ulykker. Resultatmålet for 2010 er en fraværsskadeverdi på 7 med en utvikling til 5 i løpet av en tre års periode. Konsernet har gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i 2009. Arbeidsmiljøutvalget for konsern har gjennomført 4 møter i løpet av 2009, hvor det blant annet har vært fokus på og oppfølging av sykefravær og uønskede hendelser. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva kan påvirke det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbyg ging, drift og vedlikehold. Spesielt aktuelt er dette innen virksomhetene vannkraft, nett og bioenergi. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre direkte miljøskader og ved planleg ging av nye anleg g blir natur og miljø i størst mulig grad tatt hensyn til. Det foreligger ingen kjente, alvorlige avvik fra manøvreringsreglementene innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi for 2009. Det er heller ikke registrert uhell med utslipp av olje eller andre forurensende vesker i tilknytning til konsernets anleg g i 2009. I 2009 har virksomhetsområdene hatt økt fokus på sikker kjemikaliehåndtering. I den daglige drift av konsernet legges det vekt på energieffektive løsninger som i minst mulig grad belaster miljøet. Konsernet produserer kun fornybar energi og etableringen av Energiråd Kunder og marked Eidsiva hadde ved årsskiftet cirka 153 000 nett- og strømkunder. Satsingen på kunder har vært begrenset til Oppland og Hedmark, og markedsandelene vurderes som høy både på privat- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret i Kongsvinger har fokus på god service og kundebehandling med rask responstid. Eidsivas satsing på utbyg ging av mer fornybar energi er et aktivt bidrag til klimautfordringer. Sammen med flere regionale energikonsern har Eidsiva i 2009 vært med på en nasjonal annonsekampanje med fokus på utbyg ging av mer fornybar energi. Kundene har økende bevissthet om eget energiforbruk, og gjennom Energiråd Innlandet kan kundene få informasjon og veiledning om energieffektivisering. NVEs innføring av energimerking av næringsbyg g og boliger for salg vil bidra til ytterligere fokus på riktig bruk av energi som oppvarming. Eidsiva har etablert et samarbeid med Elsikkerhet Norge hvor kundene får tilbud om veiledning i energimerking og kartleg ging av eget energiforbruk. Undersøkelse blant strømkunder i Norge plasserer Eidsiva blant landets fem best kjente kraftleverandører etter Haslund, NorgesEnergi, Fjordkraft og Lyse. For å bedre merkevaren i Innlandet har Eidsiva etablert egen merkevareavdeling. Aktiv støtte til idrett og kultur, næringsutvikling og konsernets regionale tilknytning verdsettes fortsatt høyt hos kundene. FoU og innovasjon Eidsiva Vekst er konsernets pådriver for innovasjon og vekst, og skal utfordre kjernevirksomhetene til videre utvikling og fornying. Flere av konsernets ansatte har i løpet av 2009 gjennomført et internt kurs i innovasjonsledelse som er et samarbeidsprosjekt med NTNU. Eidsiva Vekst har gjennomført første runde av idekonkurransen Eidsiva Challenge som har til formål å fremme ansattes kreativitet og innovasjonsevne. Til sammen kom det inn over 130 ideer fra mer enn 90 personer, og alle virksomhetsområder var representert. Virksomhetene deltar aktivt i en rekke FoU-prosjekter, hvorav flere er innovasjonsrettede (utvikling av nyskapende produkter

7 eller tjenester). Virksomhetsområdene har fokus på utvikling av nye teknikker, prosesser og metoder for driftseffektivisering og vedlikehold. Energi Norge er sentral i bransjedekkende FoUprosjekter, og Eidsiva deltar i flere av disse. Gjennom investeringsselskapet Energy Future Invest AS, som eies sammen med Statkraft, investerer konsernet på eiersiden i selskaper innen ny teknologi relatert til fornybar energi. Eidsiva har vært pådriver for å få næringslivet i regionen til å støtte opp finansielt i arbeidet med å legge grunnlaget for etablering av Universitetet i Innlandet, og har selv bidratt med 30 millioner kroner for å sikre finansieringen av prosjektet. Elektrifisering av veitransport er et viktig klimabidrag, og Eidsiva deltar aktivt i flere prosjekter for å utvikle tekniske og kommersielle løsninger. Eidsiva har tatt en pådriverrolle i energibransjen innenfor dette området. Risikoforhold Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko også utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen ligger hos det enkelte virksomhetsområde, men koordineres på konsernnivå som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter og den geografiske spredningen reduserer volumrisiko. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. Prissikringene følger vedtatte sikringsstrategier. Innen krafthandel er konsernet eksponert for valutarisiko som skyldes at all handel på kraftbørsen foregår i euro. Netto kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner. Ved prisnivåer på kraft og euro som virksomhetene vurderer gunstige, kan forretningsmessige disposisjoner foretas innenfor rammene i sikringsstrategiene eller etter styrets godkjenning. Tilnærmet all handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, og sluttbrukersalget er fordelt på et stort antall kunder. Samlet sett gir dette lav konsentrasjon av kredittrisiko. Konsernet har i tilleg g til belåning også inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Renterisikoen er for tiden begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter som gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet vurderer likviditetsrisiko som lav. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre stabil leveringssikkerhet og forutsigbar produksjon av kraft. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, og optimalt nivå for drift og vedlikehold. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. ØKONOMI OG FINANS Regnskap 2009 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de nye internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger fra og med 2009 forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for 2009 var 3 549 millioner kroner. Dette var 74 millioner kroner lavere enn i 2008. Kraftproduksjonen er redusert med 282 GWh fra 2008, og gjennomsnittelig kraftpris på Nord Pool for året 2009 ble 29,5 øre/kwh, mot 32,4 øre/kwh for året 2008. Reduksjonen i volum og kraftpris oppveies noe av at konsernets bredbåndsvirksomhet konsolideres fra og med 2009. Virksomheten ble presentert som tilknyttet selskap i 2008. Driftsresultatet for 2009 ble 1 027 millioner kroner. Det var en reduksjon på 267 millioner kroner i forhold til 2008. Driften innen virksomhetsområdene har vært god i 2009, men redusert produksjonsvolum og pris gir redusert driftsresultat. I tilleg g var utviklingen på konsernets finansielle sikringsposisjoner på kraft mindre gunstige enn i 2008, og aksjeinvesteringer har hatt negativ verdiutvikling. Dette motvirkes av bedring i valutaposisjoner og resultat fra tilknyttet selskap, som i all hovedsak gjelder Moelven Industrier ASA. Netto finanskostnader utgjorde 159 millioner kroner. Dette var 27 millioner kroner mindre enn 2008 som følge av et lavere rentenivå.

8 Resultat før skatt var 868 millioner kroner. Det var en reduksjon fra 2008 på 240 millioner kroner. Skattekostnaden i 2009 ble 508 millioner kroner. Dette var 140 millioner kroner høyere enn i 2008. Skattekostnaden i regnskapet utgjør 59 prosent og må sees i sammenheng med ikke-fradragsberettigede kostnader og en vesentlig økning i grunnrenteskatten. Konsernet oppnådde et årsresultat på 360 millioner kroner som var en reduksjon på 384 millioner kroner fra 2008. Konsernets resultatregnskap og balanse viser etter styrets mening et solid konsern med tilfredsstillende inntjening. Styret er fornøyd med utviklingen i selskapet og finner resultatet for 2009 tilfredsstillende. aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 589 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2009 på 275 millioner kroner. Øvrig resultat på 314 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 1 142 millioner kroner per 31. desember 2009. UTSIKTER I forhold til andre europeiske land har Norge de fleste år hatt god tilgang på egenprodusert kraft og et relativt lavt prisnivå. Enkelte perioder på året har prisnivået steget, men sjelden over en lengre tidsperiode. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember 2009 var cirka 16 milliarder kroner. Dette er 0,9 milliarder kroner høyere enn ved forrige årsskifte. Bokført egenkapital var cirka 7,0 milliarder kroner og utgjorde 43,5 prosent av totalkapitalen. Endringen i egenkapital i løpet av året tilsvarer hovedsakelig resultatet på 360 millioner kroner redusert med utbetalt utbytte med 275 millioner kroner for året 2008. Fisjon av et deleid datterselskap medførte også redusert egenkapital med 265 millioner kroner. Kontantstrøm fra virksomheten var 1 469 millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 381 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 879 millioner kroner. Det ble netto investert i verdipapirer for 246 millioner kroner. På grunn av forventninger om høye investeringer og uro i finansmarkedet, ble det i 2009 foretatt låneopptak med 1 236 millioner kroner, hvorav 300 millioner kroner var en refinansiering. Konsernets gjenværende eierlån på 100 millioner kroner ble nedbetalt og utbytte fra regnskapsåret 2008 ble utbetalt med 275 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning økte med 638 millioner kroner i løpet av året, og utgjorde per 31. desember 2009 1 393 millioner kroner. Konsernet hadde 1 675 millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember 2009. Fjerde kvartal i 2009 var svært nedbørsfattig og en kald værtype preget landet, spesielt mot slutten av året. Sammen med lav produksjon i kjernekraftverk i Sverige og utfall av kabelforbindelser til utlandet, har dette gitt økte kraftpriser og svært høye kraftpriser i enkelttimer i døgnet. Dette kommer blant annet som et resultat av at ingen forbrukere velger å redusere forbruket før prisen blir meget høy, selv om det er kraftmangel. Omdømmemessig blir prissituasjonen problematisk for kraftbransjen. For kundene er det mulig å forsikre seg mot svingninger i kraftprisene ved å velge fastpris. Allikevel er tilbudet lite etterspurt, kanskje også for lite markedsført. Dette vil konsernet se nærmere på i 2010. Kraftforbruket i Norge viser igjen økende tendenser etter finanskrisen, og det har blitt fokus på vilkårene for kraftkrevende industri. For å unngå at industrien flyttes til utlandet hvor produksjonen vil foregå med forurensende energi, bør det være i alles interesse at en løsning for industrien etableres i Norge. Eidsiva er innstilt på å bidra til dette. Høsten 2009 ble en overenskomst mellom Norge og Sverige om et felles elsertifikatmarked underskrevet. Dette kan bli et viktig bidrag til økt produksjon av fornybar energi som i dag ikke er lønnsom som følge av et for lavt prisnivå. For Eidsiva er det gledelig at ordningen vil omfatte biokraftproduksjon og vannkraft. Eidsiva håper at detaljene i avtalen kan avklares så raskt som mulig, slik at nye investeringer ikke utsettes i påvente av regelsettet. DISPONERING AV RESULTAT - UTBYTTE Eidsiva konsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt I Norge tas ny teknologi tidlig i bruk. Kravene fra publikum er økende for tilgang til internett og fibernett, og vi blir mer og mer mobile. Utviklingen innen telekombransjen berører konsernet ikke minst på grunn av sitt 80 prosent eierskap i Eidsiva

9 bredbånd og 17 prosent eierskap i Ventelo AS. Bransjen har stor vekst og utviklingen skjer raskt. Det er sterk konkurranse aktørene i mellom, noe som gir pressede marginer. Dette krever samarbeid i større enheter for ta ut nødvendige synergier og skape tilfredsstillende avkastning. Kapasiteten i infrastruktur må utnyttes bedre og produktene tilpasses publikums krav og forventninger. Det vil i 2010 bli lagt større vekt på kundetilknytning i allerede utbygde områder framfor videre utbyg ging i nye områder. En bransje med investeringshorisont på minimum 50 år har behov for forutsigbarhet i rammebetingelsene. Dette har ikke vært situasjonen de siste årene, spesielt for vannkraft. Endring av beskatning har ført til betydelige verdioverføring fra våre eierkommuner til staten. Konsernet jobber aktivt for å motvirke endringene som av og til kan virke tilfeldige, slik at mer av verdiskapningen beholdes av Eidsivas aksjonærer, og kan brukes til vekst og utvikling lokalt. Overføringsnettet i Oppland og Hedmark må løpende skiftes ut (reinvesteres). Til tross for at nettet vurderes som teknisk godt og stabilt, vil årlige reinvesteringer fordobles i løpet av en fem års periode til 250 millioner kroner. Dette vil krever store ressurs er og god planleg ging, men er en forutsetning for å beholde et høyt nivå på leveringssikkerhet. Eidsiva har god oversikt over nettet og dets beskaffenhet, noe som skal sikre kontinuerlig høy leveringssikkerhet også framover. Eidsiva har kontroll og myndighet over bemanning for beredskap, reparasjon og vedlikehold av kraftverk og nettet i eget konsern. Konsernet har god leveringssikkerhet og stabil kraftproduksjon. Eidsiva vil fortsatt beholde ressursene i eget konsern og forventer at de nye bemanningsforskriftene fra Olje- og Energidepartementet begrenser reguleringen slik at selskapene kan videreføre optimale organisasjonsstrukturer. Konsernet har hatt suksess med sitt interne innovasjonsprogram i 2009. Det har vært stor deltakelse og interesse blant de ansatte. Programmet viser at ansatte er en viktig kilde til kreativitet og nytenking som må ivaretas. Programmet vil bli videreført. Eidsiva har stor fokus på en positiv vekst og utvikling av Oppland og Hedmark. Både fordi vi har vår virksomhet og inntjening i regionen, og fordi 100 prosent av våre eiere 26 kommuner og begge fylkeskommunene har samme målsetting. Eidsiva vil derfor fortsette aktiviteter og sponsing mot kultur og idrett, bokvalitet generelt, kommunikasjonsutvikling og Universitet i Innlandet. En sentral målsetting framover blir derfor å styrke befolkningens lojalitet og stolthet over at regionen utvikles, og at Eidsiva er en viktig bidragsyter til dette. Selv om konsekvensene av finanskrisen for øyeblikket kan se ut til å være begrenset, vil de nærmeste årene sannsynligvis gi viktige avklaringer for bransjen. Det er usikkerhet knyttet til vurderinger av de framtidige forhold, men styret mener Eidsiva står godt rustet til å møte framtidige utfordringer, og mener det er grunn til optimisme når det gjelder konsernets samlede verdiskaping de kommende år. Hamar, 15. mars 2010 Ingeborg Moen Borgerud Styrets leder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Sissel Solum Einar Busterud Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan konsernsjef

10 eidsiva energi konsern Eiendeler Noter 2009 2008 Anleggsmidler Varige driftsmidler 3, 7 9 700 9 084 Immaterielle eiendeler 8 2 228 2 111 Investeringer i tilknyttede selskaper 9 446 881 Andre finansielle anleggsmidler 10, 11, 13, 14, 15 905 547 Sum anleggsmidler 13 278 12 623 Omløpsmidler Varer 16 3 3 Kundefordringer og andre fordringer 10, 13, 14, 15 714 822 Derivater 10, 12, 13 14 171 433 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 10, 13, 14 237 369 Obligasjoner 10 165 - Kontanter og kontantekvivalenter 10, 17 1 393 755 Sum omløpsmidler 2 683 2 382 Selskaper holdt for salg 0 100 Sum eiendeler 15 961 15 105

eidsiva energi konsern 11 Egenkapital og gjeld Noter 2009 2008 Egenkapital Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital 18 341 341 Overkurs 18 3 656 3 656 Opptjent egenkapital 3 2 760 2 659 Sum egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer 6 757 6 656 Minoritetsinteresser 200 430 Sum egenkapital 6 957 7 086 Gjeld Langsiktig gjeld Lån 10, 20 4 679 4 004 Utsatt skatt 3, 21 956 900 Pensjoner og liknende forpliktelser 22 699 671 Andre avsetninger og forpliktelser 10, 14, 23 1 262 1 194 Sum langsiktig gjeld 7 596 6 770 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 19 587 519 Derivater 10, 12,14 49 170 Betalbar skatt 3 437 345 Lån 10, 20 336 159 Sum kortsiktig gjeld 1 408 1 194 Selskaper holdt for salg 0 55 Sum gjeld 9 005 8 019 Sum gjeld og egenkapital 15 961 15 105 Hamar, 15. mars 2010 Ingeborg Moen Borgerud Styrets leder Reidar Åsgård Nestleder Sigmund Thue Sissel Solum Einar Busterud Idun Fridtun Arild Haugstad Martin Lutnæs Ola Mørkved Rinnan konsernsjef

12 eidsiva energi konsern Resultatregnskap Noter 2009 2008 Salgsinntekter 3 549 3 623 Kjøp varer og energi 1 299 1 342 Lønnskostnader 22, 26 599 505 Aktiverte egne investeringsarbeider 169 128 Avskrivninger og nedskrivninger 3,7,8 381 374 Andre (tap)/gevinster netto 24 42 384 Andel resultat i tilknyttede selskaper 9 43 154 Andre driftskostnader 15 496 466 Driftsresultat 1 027 1 294 Finanskostnader 24 159 186 Resultat før skattekostnad 868 1 108 Skattekostnad 3, 27 508 368 Årsresultat for videreført virksomhet 360 740 Resultat selskap holdt for salg 0 4 ÅRSRESULTAT 360 744 Årsresultat tilordnet Aksjonærer i selskapet 387 803 Minoritetsinteresser 27 59 Sum 360 744 Utvidet resultat Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap 23 19 Sum utvidet resultat -23 19 Årets totalresultat 337 763 Totalresultat tilordnet Aksjonærer i selskapet 376 814 Minoritetsinteresser 39 51 Sum 337 763 Resultat pr aksje 1,06 2,18 Antall aksjer 341 388 139 341 388 139

eidsiva energi konsern 13 Kontantstrømoppstilling Noter 2009 2008 Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften 28 1 815 1 379 Betalte skatter 346 146 A: Netto kontantstrømmer fra driften 1 469 1 233 Likvider tilført/brukt på investeringer: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler 7 879 437 Innbetalinger ved salg av driftsmidler 28 5 2 Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer 491 406 Innbetalinger ved salg av verdipapirer 245 97 Mottatt utdeling fra tilknyttet selskap 3 138 Mottatte finansinntekter 24 64 107 Endring i andre investeringer 11 11 B: Netto likviditetsendring fra investeringer -1 064-488 Likvider tilført/brukt på finansiering: Endring trekk på kassekreditt 53 108 Opptak av nye lån 1 236 504 Avdrag på langsiktig gjeld 392 499 Nedbetaling eierlån 100 - Betalte finanskostnader 24 223 293 Kapitaltilførsel fra minoritet 32 455 Likviditetstilførsel ved endret konsernsammensetning 8 - Utbetalt ved kjøp av aksjer fra minoritet - 42 Utbetalt utbytte 275 302 C: Netto likviditetsendring fra finansiering 233-285 A+B+C: Netto likviditetsendring i året 638 460 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 17 755 295 Kontanter og bankinnskudd per 31.12 17 1 393 755

14 eidsiva energi konsern Avstemming av konsernets egenkapital Aksjekapital Overkurs- Sum Opptjent Minoritets- Sum fond innskutt egenkapital interesser egenkapital egenkapital Egenkapital pr. 31.12.2007 (rapportert) 341 3 656 3 997 2 223 72 6 292 Feil i tidligere årsregnskap (note 3) 71 71 Egenkapital pr. 31.12.2007 (justert) 341 3 656 3 997 2 152 72 6 221 Årets resultat - 803 59 744 Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap - 11 8 19 Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte 301 301 Transaksjoner med minoritetsinteresser: Overgang fra TS til ds 6 6 Tilført fra minoritet 409 409 Egenkapital pr. 31.12.2008 341 3 656 3 997 2 659 430 7 086 Årets resultat - 387 27 360 Utvidet resultat: Omregningseffekter i tilknyttet selskap - 11 12 23 Transaksjoner med eierne: Utdelt utbytte - -275 275 Transaksjoner med minoritetsinteresser: Overgang fra TS til DS 42 42 Tilført fra minoritet 32 32 Avgang minoritet ved fisjon 265-265 Egenkapital pr. 31.12.2009 341 3 656 3 997 2 760 200 6 957

noter eidsiva energi konsern 15 Note 1 Generell informasjon Eidsiva energi AS (morselskapet) og dets datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte selskaper (konsernet) produserer, distribuerer og selger hovedsakelig energi. Konsernet har sitt kjerneområde i Hedmark og Oppland fylker. Eidsiva Energi AS har sitt hovedkontor i Vangsveien 73, Hamar. Selskapet har obligasjoner notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre den 15. mars 2010. Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle regnskapsperioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Eidsiva Energi AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål og finansielle derivater er vurdert til virkelig verdi over resultatet. Forpliktelser knyttet til konsesjonskraftsalg og erstatningskraft er vurdert til virkelige verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet. Konsernet har I 2009 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer. IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker presentasjonen i noter. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krever at inntekts- og kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises transaksjoner med eiere og inntekts- og kostnadsposter for seg, begge fordelt per egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret i den grad det er aktuelt slik at de er i overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker presentasjon av resultatoppstillingen. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler med oppstartstidspunkt 1. januar 2009 eller senere blir balanseført som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Dette følger av endringen i IAS 23 Borrowing Costs. Tidligere resultat førte konsernet låneutgifter. Sammenligningstallene er ikke endret i tråd med overgangsreglene. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på resultatet. (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. I årsregnskapet for 2010 og senere år vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlige anvendelse for noen av disse. IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som holdt for utdeling når de er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig. Endringen forventes ikke å ha påvirkning på regnskapet. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder etter balanse

16 noter eidsiva energi konsern dagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i aksjer. IAS 27 Consolidated and separate Financial Statements (revidert). Den reviderte standard krever at effekten av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser skal føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. IFRS 3 Business combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Konsernet kan for hvert enkelt opp kjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller til andel av nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1.januar 2010. IAS 38 Intangible Assets (endret). Standarden er endret for å presisere regnskapsføringen av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutninger som er tett knyttet til øvrige eiendeler eller som gjelder flere eiendeler som er nært knyttet sammen. Endringen har ikke vesentlig innvirkning på regnskapet. IFRS 5 Measurement of non-current assets classified as held-for sale (endret). Endringen presiserer krav til tilleggsopplysninger knyttet til anleg gsmidler holdt for salg eller avviklet virksomhet. Standarden presiserer også at de generelle kravene i IAS 1 fortsatt gjelder, spesielt punkt 15 (dekkende fremstilling) og punkt 125 (kilder) til estimatusikkerhet). Endringen forventes ikke å ha påvirkning på regnskapet. IFRS 9 Finansielle Instrumenter (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2013) erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. Måling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte finansielle eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen til selskapets forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og renter på utestående beløp. Konsernet og morselskapet er ikke ferdig med å vurdere effektene av IFRS 9. IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2011). Endringen medfører lettelser i informasjonskravene knyttet til transaksjoner med offentlige nærstående parter. Selskapet har offentlige nærstående parter. Endringen forventes ikke å ha effekt på de noteopplysningene som konsernet eller morselskapet skal gi fremover. IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder (gjelder for eiendeler overført fra kunder på eller etter 1. juli 2009, godkjent av EU for overføringer i årsregnskap som starter på eller etter 1. november 2009). IFRIC 18 krever at et selskap som mottar en eiendel fra en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en eiendel i rammeverket og i tilfelle balanseføre eiendelen til virkelig verdi. Inntektsføringen skal skje i samsvar med IAS 18. Konsernet har IFRIC 18 til vu rdering men endringen forventes ikke å ha vesentlig effekt på regnskapet til konsernet. 2.2 Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har makt til å styre enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll inkluderes virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes ved kjøp av datterselskaper. anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser på byttetidspunktet og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet (se note 2.6). Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres også, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskap til datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner med minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap.

noter eidsiva energi konsern 17 Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser oppstår goodwill som forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsførte beløp av netto eiendeler (eksklusive goodwill) av datterselskapet som kjøpes. (c) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse forelig ger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttete selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. Unntatt er selskap der konsernet har betydelig innflytelse, men som inngår i en ventureportefølje. Investeringer i tilknyttede selskaper inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger (se note 2.6). eiendelen selges ut av konsernet. Tap resultatføres umiddelbart dersom transaksjonen indikerer reduksjon i netto salgsverdi på omløpsmidler eller verdifall på anleggsmidler. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter i årsregnskapet rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokeringa av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner som både er den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av inve steringene sammen med andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet og virkning av eventuelle feil eller prinsippendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjoner tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper resultatføres. (d) Felles kontrollert virksomhet Konsernets andel i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter bruttometoden. Konsernet summerer sin andel av de felles kontrollerte virksomhetenes resultat-, balanse - og kontantstrømposter med tilsvarende poster i konsernets regnskaper. Gevinst eller tap ved salg av eiendeler til felles kontrollert virksomhet resultatføres for den del som kan tilskrives andre eiere (utenfor konsernet) i den felles kontrollerte virksomheten. Ved kjøp av eiendeler fra felles kontrollert virksomhet vil gevinst eller tap først resultatføres når (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balanse dagen, resultatføres. Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter og kontantekvivalenter presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen Andre (tap)/gevinster netto. Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi. Valutadifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som en del av samlet gevinst og tap. Valutadifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i verdiendringen som føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Kraftanleg g og reguleringer består hovedsakelig av dammer, rørledninger, kraftstasjoner med maskinutrustning, samt nettanleg g for produksjon av strøm. Nettanleg g består av linjer, kabler, transformatorstasjoner for fremføring av strøm i distribusjons- og regionalnettet. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet.

18 noter eidsiva energi konsern Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjonsog vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. av nåverdien av tidsubegrenset erstatningsutbetalinger og konsesjonsavgifter på investeringstidspunktet. Vannfallsrettigheter er bokført til historisk anskaffelseskost. Produksjonsvirksomheten har evigvarende konsesjoner og kjøpte rettigheter er derfor vurdert til å være tidsubegrenset og avskrives dermed ikke. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleg gsmidlenes anskaffelseskost avskrives over forventet utnyttbar levetid, som er: Merverdier ved oppkjøp av produksjonsvirksomhet utover merverdier tilordnet andre eiendeler og gjeldsposter er henført til vassdragsrettigheter. Kraftanlegg 20-150 år Nettanlegg 10-35 år Bygninger 20-50 år Maskiner 10-15 år Kjøretøy 8 år Inventar og utstyr 3-8 år Driftsmidlenes utnyttbar levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp, se note 2.7. Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under Andre (tap)/ gevinster netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 Immaterielle eiendeler (a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap klassifiseres som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanse føres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill på den solgte virksomheten. For senere nedskrivningstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. (b) Vassdragsrettigheter Ved anskaffelse av vannkraftproduksjonskonsesjoner avtales det ytelser til grunneiere og staten tilsvarende verdien av de rettigheter konsesjonen gir. Som immateriell eiendel er innregnet i balansen kjøpte vannfallsrettigheter og motverdien Erstatningsutbetalinger betales eller gjøres opp årlig med grunneierne. Nåverdien av disse ytelsene er klassifisert som vassdragsrettighet og avskrives ikke. Eiendelen verdsettes lik verdien av den tilsvarende forpliktelse, se note 2.20 Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser. Konsesjonsavgifter betales årlig til stat og kommune i konsesjonsperioden for retten til å utnytte vannfallet. Konsesjonsavgiftene utgjør dermed en forpliktelse til fremtidige utbetalinger og representerer således det vederlag man må betale for den konsesjonen man har mottatt. Nåverdien av forpliktelsen som er vederlaget på investeringstidspunktet vil tilsvare verdien av eiendelen på samme tidspunkt. Rettighetene er tidsubegrenset og avskrives ikke. Eiendelen verdsettes lik den tilsvarende forpliktelse, se note 2.20 Avsetning for konsesjonsbetingede forpliktelser. (c) Andre immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler består av merverdier ved oppkjøp av nettvirksomhet og sluttbrukerkunder. Merverdier ved oppkjøp av nettvirksomhet er balanseført til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Merverdiene knytter seg til fremtidige muligheter for økte inntekter både på eksisterende nett og for nye produkter. Konsernets nettvirksomhet er i en regional monopolsituasjon, administrert av NVE. Forventede fremtidige rammebetingelser mulig gjør en økt verdiskapning over en lang tidshorisont og det benyttes derfor samme avskrivningstid som nettinvesteringer for øvrig; dvs. 35 år. Merverdiene avskrives lineært. Merverdier ved kjøp av kundeporteføljer er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljene forventes å ha en begrenset utnyttbar levetid. Kundeporteføljen vurderes årlig og avskrives med nedgang i antall kunder.

noter eidsiva energi konsern 19 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det forelig ger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleg gsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke finansielle eiendeler, med unntak for goodwill som ikke kan reverseres. 2.8 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) Til virkelig verdi over resultatet b) utlån og fordringer og c) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Klassifisering (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er an skaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. (b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Utlån og fordringer vises som kundefordringer og andre fordringer i balansen, se note note 2.13. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De klassifiseres i anleg gsmidlene så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Regnskapsføring og måling Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler til gjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under Andre (tap)/gevinster - netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som Andre (tap)/gevinst -netto. Effektiv rente på rentebærende instrumenter tilgjengelig for salg resultatføres under andre inntekter i driftsresultatet. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet under andre inntekter når konsernets rett til utbyttet er fastslått. 2.9 Verdifall på finansielle eiendeler (a) Eiendeler balanseført til amortisert kost Konsernet vurderer ved hver balansedato om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen (en tapshendelse) og denne

20 noter eidsiva energi konsern tapshendelsen påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Kriterier som konsernet benytter for å avgjøre om det er objektivt beleg g for et tap ved verdifall inkluderer: Vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller debitor Kontraktsbrudd, for eksempel misligholdt kontrakt eller manglende betaling Konsernet gir, av økonomiske eller juridiske grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, låntaker en innrømmelse som långiver ellers ikke ville ha vurdert Det er sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller gjennomgå en finansiell restrukturering Negative endringer i betalingsstatus for låntakere eller kundegrupper Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av fremtidige estimerte kontantstrømmer. Eiendelens balanseførte verdi reduseres og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte resultatregnskapet. Dersom verdifall senere reduseres blir det tidligere tapet tilbakeført i det konsoliderte regnskapet. (b) Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg Konsernet vurderer ved hver balansedato om det finnes objektive indikatorer på at en finansiell eiendel eller grupper av finansielle eiendeler har falt i verdi. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg vil en vesentlig eller en langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost også være en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger slike indikasjoner og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, skal det samlede tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til det konsoliderte resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført. Tap ved verdifall innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument reverseres ikke over det konsoliderte resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note 2.13. 2.10 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter til løpende virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument eller ikke. (a) Derivater som kvalifiseres for sikringsbokføring Eidsiva benytter ikke sikringsbokføring av derivater som er inngått for sikring av fremtidig kontantstrøm fra kraftproduksjon, sikring av kontantstrømmer ved kraftkjøp, virkelig verdi sikring av fastrente lån eller andre sikringsforhold. (b) Derivater som ikke kvalifiseres for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke er benyttet til eller ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres som andre (tap)/gevinster netto. 2.11 Varelager og vannmagasinbeholding Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO -metoden (først inn- først ut). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg. Magasinbeholding av vann er ikke inntatt i regnskapet hverken i den konsoliderte balanse eller i form av periodisering av inn tekter eller kostnader i resultatregnskapet. Vesentlige endringer i vannmagasinbeholdingen over årsskiftet vil indirekte påvirke regnskapsresultatet. I note 16 gis opplysning om magasinbeholdningen i GWh. 2.12 Anleggskontrakter Kostnader vedrørende anleg gskontrakter resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjeneste på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig, regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart. Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte timer for anleggskontrakten på balansedagen som en prosent av totale estimert timer. For kontrakter hvor kontraktsinntekten overstiger løpende fakturerte beløp, balanseføres det overstigende som kundefordringer. Såfremt a konto fakturerte beløp overstiger kontraktsinntektene balanseføres det overstigende som annen kortsiktig gjeld.