Handlingsplan for oppfølging av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre Kvinesdal kommune Vedtatt i kommunestyret 16.12. sak 88/09 1
Innledning Tiltakene i denne planen fokuserer i første rekke på barn som kan identifiseres ved at foreldre er registrert som brukere innenfor hjelpeapparatet. Det er likevel et viktig delmål å øke kompetansen, bevisstheten og ansvarligheten om planens anliggende hos alle (skole, barnehage, kulturetat osv.) som gjennom sitt arbeid har kontakt med barn og ungdom og barnefamilier. Mange av tiltakene som foreslås i denne planen er også overførbare til barn og ungdom som har foreldre i en annen vanskelig livssituasjon, som for eksempel alvorlig somatisk sykdom. Et finmasket nett for å fange opp barn i risikosonen og gi nødvendig hjelp tidlig vil kunne forebygge mange framtidige helseplager. Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Vigdis Hunsbedt (enhetsleder familie- og sosialenheten), Olav Liland (leder avdeling for psykisk helse), Kristin Edland Aamodt (ledende helsesøster) og Jan S.Grøtteland (familiekonsulent) Innhold 1. Mål 1.1. Målgruppe 2. Føringer fra Sosial- og helsedirektoratet 3. Forankring og ansvar 3.1. Barn er alles ansvar 3.2. Samtale med et barneperspektiv 4. Samtykke 5. Oppfølging og tiltak 6. Prosedyre ved kartlegging 6.1. Verktøy for å kartlegge og avdekke 7. Brukermedvirkning 8. Fremgangsmåte om man ikke får samtykke 9. Registreringsskjema for oppfølging og tiltak 10. Noen aktuelle hjelpetiltak 11. Arbeidsmål og tiltak - 12. Mer å lese 13. Vedlegg: Eksempel på samtykkeskjema og kartleggingsskjema Mange barn klarer seg bra, tross risikofaktorer som foreldre med psykiatriske problemer eller rusmiddelbruk. Grunnen til dette er at det finnes beskyttelsesfaktorer, for eksempel at barna blir sett og at det er voksne som bryr seg. (Ø. Kvello, ) Jeg ønsker at enhver helsetjeneste som har å gjøre med rusmiddelavhengige og alvorlig psykisk eller fysisk syke foreldre, skal ha gode rutiner for å snakke med dem om barnas informasjonsbehov, trivsel, helse og utvikling. (Bjarne Håkon Hansen, Helseog omsorgsminister, ) 2
1. Mål: Gi barn som har foreldre eller foresatte som har psykiske lidelser og/eller som misbruker rusmidler oppfølging og hjelp. Hjelpen skal tilpasses deres alder og den situasjonen de lever i. Tiltakene skal fokusere på: a) ting som kan bøte på negative konsekvenser i den praktiske livssituasjonen og b) det som kan bidra til forståelse av situasjonen og hvordan de kan mestre sitt eget liv på en best mulig måte. 1.1. Målgruppe Barn og ungdom fra 0-23 år. Barn av brukere som mottar tjenester fra kommunens psykiatritjeneste, sosialtjeneste og barnevernstjeneste. Barn av brukere som får behandling i spesialisthelsetjenesten. Barn av brukere som behandles av lege for psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problemer. 2. Føringer fra Sosial- og helsedirektoratet Spørsmål knyttet til barnas omsorgsbehov Har tjenestemottageren barn eller omsorg for barn? Fremgår dette av tjenestemottagerens saksdokumenter (journal m.v.)? Hva er barnets/barnas alder? På hvilken måte ivaretas omsorgen for barnet/barna? - ved forelderens kontakt med kommunalt tjenesteapparat/poliklinikk? - ved forelderens innleggelse i spesialisthelsetjenesten? Finnes det rutiner for å kartlegge barnas situasjon ved forelderens innleggelse i døgninstitusjon sammen med barnet? Dekkes barnets behov for omsorg av familien/øvrig nettverk, eller har barnet et udekket omsorgsbehov? Hvis det foreligger et udekket omsorgsbehov, samtykker tjenestemottager til at det opprettes kontakt med barnevernet? Er det grunnlag for å opprette kontakt med barnevernet (sende bekymringsmelding) uten tjenestemottagerens samtykke? Spørsmål knyttet til barnas behov for informasjon og tjenestetilbud Hvordan ivaretas barnas behov for informasjon om forelderens situasjon / tilstand? Foreligger det rutiner for å - dekke barns hjelpebehov? - sikre at aktuell instans blir informert ved behov for vurdering/oppfølging? Er det avtalt videre oppfølging av barna ved aktuelle instanser (eks. fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, PPT, BUP)? Hvis behov for oppfølging fra andre instanser, samtykker tjenestemottageren til at det opprettes kontakt med disse? Foreligger det rutiner for situasjoner der tjenestemottageren ikke samtykker? Rundskriv IS-5/2006 På landsplan er det mer enn 200 000 barn med foreldre som ruser seg slik at barna reagerer og 130 000 familier som sliter med psykisk sykdom og rusproblemer. (De usynlige barna s.5) 3
3. Forankring og ansvar Planen er hjemlet i Kommunehelseloven, Barnevernloven og Sosialtjenesteloven med tilhørende lover og forskrifter. I Kvinesdal kommune er tjenestene som omtales i denne planen forankret i Familie- og sosialenheten. Involverte avdelinger er: Sosialtjeneste, helsestasjon, barnevern og avdeling for psykisk helse. Aktuelle samarbeidspartnere er fastlege, spesialisthelsetjeneste, PPT, skole, barnehage m.fl. Planen legges inn under Plan for det samlende psykiske helsearbeidet i kommunen(2007-), og følger samme rulleringsrutiner som denne. 3.1. Barn er alles ansvar For å komme fram til gode tiltak for aktuelle barn kreves en god struktur for samarbeid og tverrfaglig samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og sosialtjeneste. Målet er å sette brukeren i fokus og at personer fra de forskjellige tjenestene skal dra lasset i samme retning. Samtykke fra ansvarlige foreldre er her en nødvendig forutsetning (se samtykkeskjema (pkt.13) og prosedyrer for oppfølging (pkt.8) der man ikke får samtykke). Ansvar for kartlegging og å sørge for at barna blir fulgt opp i henhold til denne planen ligger hos foreldre/foresattes behandler. Det er likevel slik at barn er et felles ansvar for alle som på en eller annen måte har kontakt med familier og barn. Alle har et ansvar for å bry seg til barnas beste! 3.2. Samtale med et barneperspektiv Det er viktig at den som skal snakke med foreldre om barnas situasjon innehar nødvendig kompetanse om konsekvensene for barn ved psykisk sykdom og/eller rusmisbruk hos foreldre. Dersom det oppstår motstridende interesser mellom barn og foreldre er det viktig at barneperspektivet ivaretas. I denne sammenhengen er det viktig å sette barna i fokus og ikke overlate definisjonene til den som er psykisk syk og/eller rusavhengig. Forskning viser at de aktuelle barna er selv i stor risiko for å utvikle problemer om de ikke får nødvendig hjelp. Forskning viser at mer enn 50% av pasienter i behandling for rusmiddelavhengighet, har opplevd alvorlig rusmiddelproblemer hos sine foreldre. Når det gjelder foreldre med psykiske lidelser viser forskning at deres barn har en økt risiko for å utvikle kognitive, emosjonelle og atferdsmessige forstyrrelser. (Veileder fra Sosialog helsedirektoratet IS-1405) 4
4. Samtykke Samtykke fra foreldrene er en forutsetning for å få til et frivillig samarbeid. Noen ganger er det slik at barna har nødvendig og god nok støtte fra personer i sitt nærmiljø. Andre ganger kan man møte en misforstått tanke om at barna ikke merker så mye til foreldrenes vansker. Psykisk sykdom og rusmisbruk kan utgjøre grunnlaget for å stille spørsmål om barnas situasjon og behov for oppfølging (IS- 5/2006). 5. Oppfølging og tiltak Barns behov for oppfølging i henhold til denne planen kan være svært forskjellige og må tilpasses hver enkelt. For barna er det viktig at ansvaret ikke pulveriseres. Barna trenger en som kjenner deres situasjon og kan følge dem over tid. I saker der barn har behov for sammensatte og koordinerte tjenester skal det utpekes en kontaktperson som kan følge saken og være bindeledd mellom de ulike tjenestene. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har lovfestet rett til individuell plan. Det er utarbeidet en liste over en del hjelpetiltak som kan tenkes å være aktuelle å bruke for denne gruppen (se pkt. 10). Oversikten er veiledende og ikke fullstendig, men sier noe om mangfoldet i det som finnes. Opplysninger om aktuelle barn som skal følges opp i henhold til denne planen skal sendes til helsestasjonen som har egen koordinator for barn og unges psykiske helse. Individuell plan er hjemlet i: Pasientrettghetsloven 2-5, sosialtjenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenesteloven 6-2a, spesialisthelsetjenesteloven 2-5 og psykisk helsevernloven 4-1, med nærmere regulering i forskrift av 23.desember 2004 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. 6. Prosedyre for kartlegging Når brukere mottar oppfølging for psykiske og/eller rusrelaterte problemer har den ansatte i kommunen alltid ansvar for å registrere om brukeren har barn. Har klienten barn plikter den ansatte å sørge for at det gjøres en kartleggingssamtale for å finne ut hvordan barnas situasjon er. Den ansatte kan utføre kartleggingen selv eller få den utført ved sosialtjenesten eller helsestasjonen. Alle ansatte i aktuelle tjenesteområder har ansvar for å se til at barn og ungdom får et tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp. Følgende skal alltid føres i de voksnes journal og sakspapirer: At det har vært utført en kartleggingssamtale og av hvem. Brukerens egenvurdering. Behandlers vurdering. Om det er gitt samtykke til å oversende nødvendig informasjon til konsultasjonsteamet v/ koordinator for barn og unges psykiske helse på helsestasjonen (se pkt. 8. og 9.). Manglende samtykke skal alltid registreres. 5
6.1. Verktøy for å kartlegge og avdekke Tiltak Kartlegging (screening) av alle nybakte mødre for å avdekke fødselsdepresjon (EPDS). Behov som avdekkes følges opp av helsesøster og lege. Kartlegging av barnas situasjon (gjøres sammen med annen kartlegging av familiens situasjon). Kartlegge familiens behov med et barneperspektiv. Kartlegge bruk av rusmidler i svangerskap (Alkoholaudit*). Sørge for at alle gravide får god informasjon om risiko for alkoholskader på fosteret. Sette i verk tiltak der det er nødvendig. Opprette et konsultasjonsteam som kan konsulteres av barnehager, skoler og andre fagpersoner for kartlegging og drøfting av saker (anonymt eller med samtykke). Teamet kan også ta/delta i konsultasjoner med klienter. Målet er å få godt koordinerte tiltak raskt på plass. Når Ved 6 ukers kontroll Klienter som mottar sosialhjelp for rusrelaterte problemer. Klienter som gis vedtak om oppfølging i avdeling for psykisk helse. Ved konsultasjon med alle pasienter, med barn, som mottar behandling for psykiske og/eller rusrelaterte lidelser Så tidlig som mulig i- og evt. underveis i svangerskapet Møtes ved behov. Utføres av Helsesøster Sosialtjenesten i samarbeid med avdeling for psykisk helse. Fastlegen Dette kan legen gjøre selv eller sørge for at det blir gjort av sosialtjenesten eller helsestasjonen. Jordmor og lege. Ansvar for oppfølgingen forankres i tverrfaglig team. * Alkohol-audit er forkortning for Alcohol Use Disorder IdentificacationTest 6
7. Brukermedvirkning Vellykkede hjelpetiltak kjennetegnes av brukermedvirkning. Det er viktig at man tenker brukermedvirkning i alle ledd som denne planen omfatter. Under utarbeidelse av denne planen har Mental Helse ungdom i Vest Agder kommet med konstruktive innspill som man har forsøkt å ta hensyn til. Barn og ungdom må vite at de har en kontaktperson de kan henvende seg til når det blir vanskelig for dem. Det må være en kontaktperson som har ansvar for at det blir god samhandling mellom tiltakene som skal settes i gang. Vi ønsker at det lykkes med å bryte ned skillelinjene mellom barnevern, skole, helsetjeneste osv. Etatene må jobbe sammen og ikke skylde på hvem som har ansvar for hva. (Mental Helse Ungdom Vest-Agder) 8. Framgangsmåte om man ikke får samtykke Den som ser barn som utestenges fra nødvendig hjelp og oppfølging plikter å vurdere om forholdene er slik at saken må bringes videre til barnevernet Om kartleggingen av barnas omsorgsituasjon avdekker behov hos barna og brukeren motsetter å gi samtykke til samarbeid gjøres følgende: (avdekkes det akutte behov må saken håndteres deretter) Etter en uke skal saken tas opp på nytt med brukeren. Får man heller ikke denne gang samtykke skal behandler drøfte saken med sin overordnede. Om saken skal kunne legges bort uten at det er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet må det være samsvar mellom både overordnede og behandler sin vurdering. Dette skal da føres i journal og sakspapirer hvem som har gjort denne vurderingen og hva den bygger på. Er det grunn til å anta at omsorgssituasjonen er for dårlig og at barnet tar vesentlig skade av situasjonen sendes det bekymringsmelding til barnevernet i samsvar med de rutiner som gjelder i den aktuelle enheten. Dersom det skulle bli uenighet mellom institusjonens ansvarlige og det helsepersonell som ønsker å gi opplysninger, kan den som ønsker å gi opplysninger selv gå direkte til barnevern/sosialtjenesten, dersom ansvarlige ikke vil gå videre med opplysningene. (jfr. Rundskriv IS-8/2004, Sosial- og helsedirektoratet). Og hvis vi voksne vil, ser vi de barna som rammes av foreldrenes misbruk eller sykdom. Vi ser at de kommer uten matpakke på skolen. Vi ser at de kommer dårlig kledd midt på vinteren. Læreren kjefter på en utilpass tenåring, men spør kanskje ikke hva som skjer hjemme? Vi undrer oss over at barnet ikke deltar på fritidsaktiviteter eller skoleturer, men hvorfor spør vi ikke hvorfor foreldrene aldri stiller på foreldremøter eller fotballkamp. Noen ganger er det kanskje nødvendig å spørre to ganger, eller insistere på å få et svar et ordentlig svar. For barnas skyld må vi snakke om det. For barnas skyld må vi spørre. For barn må få lov til å være barn. De skal slippe å ta ansvaret som egentlig ligger hos de voksne. (Anniken Huitfeldt, Barne- og likestillingsminister, ) 7
9. Registreringsskjema for oppfølging og tiltak Sendes Helsestasjonen. Opplysningene følger barnets/ungdommens journal i Hspro Data (fylles ut av henviser) Navn og alder Telefon Søsken Foreldres navn (oppgi hvem som har foreldreansvaret) Andre omsorgspersoner Telefon Telefon Barnehage, skole og evt. klasse Kontaktperson Telefon Bakgrunn for ønske om oppfølging (bruk evt. også baksiden av arket) Oppfølging (for konsultasjonsteamet) Henvisning til annen instans, evt. søknad om støtte til tiltak. Hvordan ivaretas behovet for informasjon? Beskriv oppfølgingen. Rutiner for overgang barnehage, skole og klassetrinnn Evt. ansvarsgruppe Evt. individuell plan Samtykke omfang og varighet Rutiner for evaluering og kontakt med foreldre og behandlere Ansvar Ansvarlig kontaktperson for oppfølging Telefon Tidsperspektiv på tiltakene 8
10. Noen aktuelle hjelpetiltak ABUP Utredning og/eller behandling på spesialistnivå Veiledning og konsultative tjenester overfor kommunen Barnehager Foreldresamarbeid (foreldresamtaler, kontakt i hente- og bringesituasjoner) Observasjon av barnet Barnesamtaler Kartlegging Alle med og evt. TRAS Marte Meo veiledning Ansvarsgruppe (jobbe med sosial kompetanse, språkstimulering, at barnehagen kan være et fristed der barnet får omsorg og blir møtt på sine behov) Barnevernet Regnbuegrupper (oppfølgingsgruppe for barn av rusmisbrukere) PMTO (Parents managements training Oregon) MST (Multisystemisk terapi) Avlastningshjem Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Jevnlige oppfølgingssamtaler med helsesøster Organiserte samtalegrupper for barn Samtaler med familieterapeut Familiesamtaler hos familieterapeut Marte Meo veiledning til foreldre, skoler og barnehager Svangerskapsomsorg Ansvarsgruppe Firfotmodellen (kartlegging) Skoler Alle har en psykisk helse. (undervisningsopplegg for U-skolen) Samtaler med sosiallærer Aktuelle tilpasninger av undervisning (IOP) Andre sosiale tiltak Zippys venner (styrking av psykisk helse i 1. klasse) Ansvarsgruppe Kjærlighet og grenser (rusforebygging i barneskolen) Sosialkontor Fritidskontakt Individuell plan Økonomiske støtteordninger Regnbuegruppe 9
11. Arbeidsmål og tiltak - Abeidsmål Konsultasjonsteamet har mandat, personell og ressurser til å være en drivkraft for planens anliggende i kommunen Arbeidet forankres i tverrfaglig team. Konsultasjonsteamet skal bestå av ruskonsulent ved sosialkontoret, en fra barnevernet, en fra voksenpsykiatrien og en famliekonsulent. De enkelte medlemmer får frigjort nødvendig tid til å ivareta dette arbeidet. Arbeidsmål Konsultasjonsteamet har nødvendig kompetanse innenfor det området planen omfatter. Konsultasjonsteamet gis mulighet til sammen å delta på minst ett aktuelt kurs innenfor planområdet. Konsultasjonsteamet setter av min. en dag pr. semester til egenutvikling og arbeid med prosedyrer og organisering. Arbeidsmål Alle som arbeider med barn og ungdom i kommunen har fokus på å se barn i den aktuelle målgruppen og kjenner til konsultasjonsteamet sitt ansvarsområde og kompetanse. Konsultasjonsteamet sørger for at alle enheter som arbeider med barn og ungdom får god informasjon om planen. Konsultasjonsteamet planlegger og gjennomfører en temadag, innenfor planområdet, for ansatte i aktuelle enheter i kommunen. Arbeidsmål Gravide i kommunen praktiserer 0-alkohol i svangerskapet. Alkohol-audit tas i bruk av jordmor og lege som en obligatorisk kartlegging for alle gravide i kommunen. Gravide i risikosonen gis nødvendig oppfølging. Arbeidsmål Det foreligger til enhver tid oversikt over brukerorganisasjonenes tilbud innenfor de områder planen omfatter. En gang pr. år inviterer konsultasjonsteamet aktuelle interesseorganisasjoner innenfor planens område til et drøftingsmøte om teamets arbeid. 10
12. Mer å lese De usynlige barna, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2008) Hva er galt med foreldrene mine? En håndbok for ungdom som har foreldre med psykiske problemer. Tytti Solantaus Antonia Ringbom, Voksne for barn Hvem kan hjelpe Jesper? Justyna Nyka/John Roald Pettersen, Voksne for barn, ISBN 82-92488-13-8 Hvordan hjelper jeg barnet mitt? Håndbok for foreldre med psykiske problemer. Tytti Solantaus Antonia Ringbom, Voksne for barn Når foreldre er psykisk syke Kate Melvik, Bjørg Eva Trymbo, Universitetsforlaget 2002. Pårørende en ressurs Veileder til samarbeid med pårørende psykiske helsetjenester Helsedirektoratet. ISBN 978-82-8081-097-7Bestillingsnummer: IS 1512 Sammen om psykisk helse, Helsedepartementet Publikasjonsnummer: I-1088 Se meg nå, Faktakunnskap om vanlige barn med uvanlige livserfaringer, Redd barna ISBN 978-82-7481-168-3 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser 2006-2008 Sosial- og helsedirektoratet 02/2006. Bestillingsnr. IS 1349 Sosial- og helsedirektoratet, Rundskriv IS-8/2004; IS-5/2006 Veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Sosial- og helsedirektoratet Mars 2007, ISBN-nr. 978-82-8081-082-3 Bestillingsnummer: IS-1405 På nett www.vfb.no -organisasjonen Voksne for barn bekymring@vfb.no -organisasjonen Voksne for barn www.sshf.no/barnsbeste -ressurssenter ved Sørlandet sykehus www.barnogunge.no - et nettsted for barn og unge av rusmisbrukere www.dobbeltdiagnose.no - regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri www.forebyggingstiltak.no tiltaksbasen for forebygging www.bufetat.no - barne-, ungdoms- og familieetaten www.mnk-rus.no - Midt-Norge kompetansesenter for rusfaget www.morild.org - hjemmeside for deg med en far eller mor med psykiske problemer www.psykisk.no Helsedirektoratets temaside om psykisk helse www.regjeringen.no Helse- og omsorgsdepartementets satsing på barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre www.rustelefonen.no ingen pekefingere, bare svar på det du lurer på www.shdir.no www.sirius.no - Helsedirektoratet god helse og omsorg for alle - Statens intitutt for rusmiddelforskning 11