Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1
Disposisjon Utfordringer i dag og i framtiden Litt historie: Hvordan har samfunnet svart før? Finnes det andre svar? Idealer Dilemmaer, spørsmål og realiteter 2
Utfordringer Hvordan møte det økende antall både eldre og yngre med hjelpebehov økende antall med demenslidelser økende antall med depresjon økende antall ensomme økende antall sosialt isolerte Svar Hjem eller institusjon? Hjem og institusjon i samlokaliserte boliger og store bofellesskap? Møte folks behov og ønsker? (pasienter, pårørende, borgere) Mer profesjonell hjelp? Mer teknologi? 3
Utfordringer Hvordan kan boligen realisere FRIHET SOSIALT FELLESSKAP TRYGGHET Når disse verdier ikke kan realiseres, nås grenser for å bo hjemme 4
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? NÅ: Samhandlingsreformen og Morgendagens omsorg DA: 1970-2000 Hva ønsker myndighetene? I forhold til sentralisering?, desentralisering?, kommunenes rolle? I forhold til demografiske endringer? I forhold til økonomi? I forhold til teknologiske løsninger? Vi lever i noen historiske sammenhenger Offentlig politikk har konsekvenser for borgere, pasienter, pårørende, yrkesutøvere og for utbyggere 5
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? Fra vern og segregering til integrering og normalisering (psykisk utviklingshemmede og psykisk syke) Fra trygghet i institusjon til trygghet hjemme (eldre) Behov, ønske og det mulige skal gjelde. Motsetningsfullt? Vekt på nærmiljø og familie 6
Litt historie: Forklaringer til avinstitusjonalisering Moralsk og faglig kritikk Idyll hjemme også et økonomisk spørsmål 7
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? Ensidige bilder: Institusjon Isolasjon og ensomhet Overgrep og tvang Mangel på privatliv Manglende initiativ Resignasjon Liten selvbestemmelse Tap av identitet Lite variasjon Apati Hjem Trygghet Fellesskap med andre Sosialt liv Selvbestemmelse Privatliv Variasjon Aktiviteter utføres på ulike steder Men: TRYGGHET 8
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? Kan hjemmet anta institusjonens negative kjennetegn og institusjonen noen av hjemmets positive kjennetegn? HJEMME Ufrihet? Privatliv? Utrygghet? Ensomhet? Sosial isolasjon? Tvangssituasjon? Tap av funksjoner? INSTITUSJON Sosialt fellesskap? Aktivitet? Gjenvinning av funksjoner? Trygghet 9
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? NOU 1982:10 Spesialistene i helsetjenesten, pleiehjemmene m.v. LEON-prinsippet (Lavest effektive omsorgsnivå). Utbygging av kommunehelsetjenesten var grunnleggende på 1980-tallet og kommer slik til uttrykk: Slik forholdene er i dag, er det sykehjemmenes totale tilbud om pleie og omsorg hele døgnet som får pasienten til å oppgi sin hjemmetilværelse. Gjennom utbygging av det lokale tjenestetilbudet blir det mulig å flytte tilbudet om mer omfattende pleie og omsorg ned til et lavere nivå hjem til de gamle (s. 150). Ved å flytte hjelpen hjem til gamle som trenger omsorg, ønsker en å flytte tryggheten som eldre opplever i institusjon, nettopp hjem. 10
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? NOU 1982:10 Spesialistene i helsetjenesten, pleiehjemmene m.v. Det blir understreket at vi trenger en ny ideologi i eldreomsorgen. Den skal lyde: Du kan stole på oss. Vi er der når du trenger oss (s.150). Vi skal bort fra det som ble hevdet å være ideologien på den tiden: Vi overtar problemene for deg, til du dør (s.152). Fra 1980-tallet har hjemmet som pleie- og omsorgsarena blitt stadig viktigere 11
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? St.meld.nr. 50 (1993-94) Samarbeid og styring. Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste Den demografiske utviklingen tilsier at det blir flere av de aller eldste de kommende år. Denne gruppen er samtidig storforbrukere av helse- og omsorgstjenester. En del viktige sykdomsgrupper vil øke i omfang. Dette gjelder særlig forekomsten av kreft og aldersrelaterte sykdommer. Helsetjenesten er, i stor utstrekning, mottaker av problemer som har sin rot i andre samfunnsforhold. (s.44). 12
I dag: Samhandlingsreformen (St.meld. Nr. 47 (2008-2009) 2012: Samhandlingsreformen:BEONprinsippet (best effektive omsorgsnivå) Helhetlig tenkning, forebygging, tidlig intervensjon og diagnostikk, behandling og oppfølging, helhetlige pasientforløp Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 13
Litt historie: Hvordan har det blitt svart før? Fra 1970-tallet: Desentralisering, samhandling og samordning LEON-prinsippet Fra 1980-tallet: Vekt på helsefremming og sykdomsforebygging Fra 1980-tallet: Demografiske endringer og vekt på kommunehelsetjeneste Fra 2010: Samhandlingsreformen BEON-prinsippet Helsefremming og sykdomsforebygging Demografiske endringer Det nye: kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Konsekvenser for sykehjemssektoren? 14
I dag: Innovasjon i omsorg (NOU 2011: 11) Teknologi Kan øke tryggheten, selvstendigheten, friheten og det sosiale fellesskapet Kan gjøre hverdagen lettere for flere parter Kan spare tid og ressurser Kan bidra til økt respekt og verdighet Øke livskvaliteten Kan gjøre livet mindre stressende for pårørende 15
I dag: Morgendagens omsorg (Meld.St. 29 (2012-2013) Den nye eldregenerasjonen Hele livsløpet En moderne pårørendepolitikk Medborgerskap og solidaritet mellom generasjonene Mangfold og likestilling Liv og helse Næromsorg Nye fine ord? Hvordan prioritere, planlegge og bygge for å realisere dette? 16
Finnes det andre svar? Morgendagens omsorg. Meld. St. 29 2012-2013 Helhetlig menneskesyn Medbestemmelse, respekt og verdighet Tilpasset individuelle behov Respekt og omsorg for pårørende Kompetente ledere og ansatte Helsefremming og sykdomsforebygging Fleksible, forutsigbare og koordinerte tjenester Lærende, innovativ og nyskapende Nye fine ord? Hvordan prioritere, planlegge og bygge for å realisere dette? NB: Veksten i hjelpetiltakene de senere årene har skjedd i forhold til de under 67 år 17
Finnes det andre svar? Hvordan få til å realisere det beste fra hjemmet og det beste fra institusjoner i samlokaliserte boliger og store bofellesskap? Hvordan bygningsmessig legge til rette for trygghet og personlig frihet i et sosialt fellesskap? Gjøre dagens aldershjem om til steder der det er rom for mer privatliv Integrering eller segregering i samlokaliserte boliger og store bofellesskap? Like borgere leker best? 18
Finnes det andre alternativ? Samlokaliserte boliger og store bofellesskap, hvor det arkitektonisk er lagt til rette for: Privat bolig og institusjonsomsorg i samlokaliserte boligprosjekt? Sosiale fellesskap (måltidsfellesskap, aktivitetsfellesskap, ulike typer møteplasser ) Trygghet (hjelp å få, støtte, respekt og verdighet, ) Frihet (privatliv, respekt og verdighet, medbestemmelse, ) Aktivitet (ADL-aktivitet, trening, ) Bytorg med ulike tilbud og service 19
Hvilke grupper er det snakk om? Hvordan møte økende antall både eldre og yngre med hjelpebehov økende antall med demenslidelser økende antall med depresjon økende antall ensomme økende antall sosialt isolerte Med fellesskap og trygghet! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 20
Litteratur Alvsvåg H & Tanche-Nilssen A (1999) Den skjulte reformen. Om mestring og omsorg i et hjemmebasert hjelpeapparat. Oslo: Tano-Aschehoug. Alvsvåg H (2013) Hva er det nye i Samhandlingsreformen, og hvilke konsekvenser kan det få for helse- og omsorgstjenesten? I Alvsvåg, Bergland & Førland (red.) Nødvendige omveier. Oslo: Cappelen Damm. Hauge, S & Jacobsen F (red.) Hjem. Eldre og hjemlighet. Oslo: Cappelen Damm. 21