Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg

Transkript

1 Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Samfunnsviternes innspill til Akademikernes høringssvar Bakgrunn I St meld nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette et utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Hagenutvalget overleverte 16. juni sin innstilling Innovasjon i Omsorg til Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere. Utvalget har utredet muligheter og foreslått nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på: Ny teknologi Arkitektur og nye boformer Brukerinnflytelse og egenmestring Forskning og utvikling Samfunnsviternes innspill til Akademikernes høringssvar Samfunnsviterne er enig med Hagenutvalget i at den såkalte eldrebølgen ikke må overdramatiseres, men at konsekvensene av de demografiske endringene i alderssammensetning i befolkningen likevel vil stille nye og store krav til samfunnets omsorgstilbud, både i forhold til kvalitet, kvantitet og god ressursutnyttelse. Samfunnsviterne mener utvalget har mange gode forslag som regjeringen, kommunesektoren, næringslivet, boligbyggerne og andre samfunnsaktører må se nærmere på. Det er svært viktig at nødvendige tiltak for å møte framtidas omsorgsutfordringer planlegges nå og iverksettes i tide. Samfunnsviterne har følgende kommentarer til Hagenutvalgets innstilling: Velferdsteknologi En stor del av utvalgets arbeid omhandler behovet for å ta i bruk velferdsteknologi. Samfunnsviterne mener utvalget har gjort en god jobb med å kartlegge de mulighetene vi allerede ser for velferdsteknologi i dag og hvor langt andre land har kommet i arbeidet med å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi. Samfunnsviterne mener det umiddelbart må legges til rette for utvikling av velferdsteknologi og etableres finansieringsordninger for utvikling, innkjøp og drift av velferdsteknologiske løsninger. 1

2 Samtidig med at ny teknologi utvikles og tas i bruk, må det etter Samfunnsviternes vurdering foregå en kontinuerlig diskusjon og refleksjon omkring hensiktsmessig bruk av teknologi, etiske dilemmaer og en balansert ressursavveining mellom arbeidskraft og teknologi. Samfunnsviterne mener det er viktig å ha et konstant fokus på at velferdsteknologi kan tilby viktig assistanse for brukere og ansatte og sette folk i stand til å klare seg selv i større grad, men at det likevel aldri må bli slik at behov for pleie og omsorg møtes med, eller erstattes av, teknologisk assistanse. Allerede med dagens alderssammensetning i befolkningen rapporteres det til stadighet om pleietrengende eldre, som til tross for alvorlige og sammensatte sykdomsbilder og marginal evne til å dra omsorg for seg selv, blir stående på venteliste for å få den omsorgen de trenger. Dette er sannsynligvis en gruppe som i liten grad vil oppleve at velferdsteknologi gir dem en tilfredsstillende livssituasjon. Dersom vi for eksempel ser på eldre med demens, er Samfunnsviterne enig med utvalget i at GPS-utstyr kan gi økt bevegelsesfrihet for enkelte. Men for mange vil funksjonsevnen være så dårlig at det er lite tilfredsstillende å ferdes ute på egen hånd selv om man raskere kan bli funnet om man ikke finner veien hjem. Fallsensorer er et annet hjelpemiddel som trekkes fram av utvalget. Fare for fall er sannsynligvis ikke en tilstand som i dag utløser rett til omsorgstjenester i særlig grad og sensoren vil heller ikke forhindre fall. Fallsensorer gir dermed bare en trygghet for at man vil bli funnet og hjulpet om man faller, men det samlede omsorgsbehovet vil sannsynligvis ikke reduseres nevneverdig av at denne formen for teknologi tas i bruk. Aftenposten meldte i september at stadig flere eldre som bor på sykehjem betaler private firmaer for å følge dem på tur. Dette samværsunderskuddet er altså stort allerede i dag og Samfunnsviterne mener dette er en form for behov som ikke kan dekkes med teknologi. Det er viktig at vi legger opp til teknologibruk som beriker folks liv og avhjelper ulike former for funksjonssvikt, men som ikke fører til mer isolasjon og ensomhet, eller som utarmer omsorgselementet og den menneskelige faktoren i omsorgssektoren ytterligere. Ansvaret for omsorg Dersom vi skal evne å dekke framtidas omsorgsbehov, mener utvalget at det er viktig og nødvendig å i større grad utnytte de sosiale og menneskelige ressursene i befolkningen og samfunnet som helhet. Utvalget uttaler blant annet at det er i mellomrommet [mellom det offentlige og det private] at det nye må vokse fram - i en ny samhandling mellom det kommunale ansvaret for tjenestene og nye, innovative måter å håndtere hjelpebehov på. 2

3 Når det gjelder kvalitet og innhold i omsorgstilbudet, er Samfunnsviterne enig i at det er viktig å tenke nytt, samarbeide bredt og involvere frivillige og nærmiljø. Frivillige og private aktører kan på mange måter berike det offentlige tilbudet. Det er for eksempel erfaring for at deltakelse i kulturelle aktiviteter og tett kontakt med nærmiljøet er viktig for trivsel og helse. Samfunnsviterne mener imidlertid at bedre integrering i nærmiljøet og større grad av samarbeid med frivillige isolert sett ikke vil øke samfunnets omsorgskapasitet. Involvering og integrering vil først og fremst ha en kvalitativ, ikke en kvantitativ effekt. Kvalitet er viktig i seg selv, men det blir ikke flere hender i arbeid av at arbeidet utføres eller drives av private aktører. Kommunenes innovasjonsarbeid Samfunnsviterne mener det er svært viktig at kommunene tilegner seg tilstrekkelig kompetanse til å utvikle gode, innovative omsorgstjenester som evner å tenke helhetlig og løse utfordringer og behov på en ressurseffektiv måte. Nye tall viser at kommunene har et udekket kompetansebehov innen juss, økonomi, samfunnsfag og andre viktige felt og dette er en utfordring som må adresseres dersom kommunene skal finne gode løsninger på omsorgsutfordringene. Samfunnsviterne er enig med utvalget i at det må satses på å etablere et bredt og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for omsorgssektoren og at det ses på om tildelingen av midler til forskning og utvikling er tilpasset denne sektorens behov for kunnskapsutvikling. Flere hender i arbeid Samfunnsviterne mener det er en svakhet ved utvalgets innstilling at den i liten grad foreslår hvordan vi som samfunn skal makte å få flere hender i arbeid innenfor omsorgssektoren. Utvalget foreslår at det innføres omsorgstjeneste for både gutter og jenter, som alternativ til militær førstegangstjeneste. Samfunnsviterne mener dette er et forslag det bør ses nærmere på, men vil bemerke at dette ikke løser det grunnleggende behovet for fagkyndig arbeidskraft. Disse ungdommene vil kunne utgjøre et supplement til ordinære omsorgsarbeidere, og kanskje kunne de dekke noe av underskuddet på sosial kontakt, selskap og turfølge som mange opplever. Men dette er igjen et forslag som først og fremst har en kvalitativ side, ved at økt sosial kontakt kan påvirke livskvaliteten til dem som har behov for omsorgstjenester. Det er også viktig å unngå at omsorgen utføres av så mange personer som stadig skiftes ut at det oppstår utrygghet hos dem som skal motta omsorgen. Utvalget nevner også muligheten for å hente arbeidskraft fra andre land, samtidig som det pekes på at omsorgsunderskuddet vil bli betydelig mer alvorlig i mange andre land enn den vil bli i Norge. Samfunnsviterne er i utgangspunktet skeptisk til denne formen for 3

4 braindrain, hvor vi med vår økonomi har anledning til å tappe andre land for hardt tiltrengte helse- og omsorgskompetanse. Samfunnsviterne mener likevel det vil kunne være interessant å se nærmere på hvordan man kunne samarbeide med andre land om å koble sammen vårt arbeidskraftbehov med andre lands enorme arbeidsledighet. Samfunnsviterne mener det er svært viktig å se på hvilke grep omsorgssektoren kan ta for å redusere forekomsten av deltidsarbeid og ufaglærte i midlertidige stillinger. Kompetansen må økes, yrkesaktiviteten må opp og sykefraværet må ned. Det må lages en plan for å gjøre omsorgsarbeid til et attraktivt karrierevalg for nye generasjoner. Det innebærer at det må tas grep for å heve utdanningsnivået, lønnsnivået og mulighetene for karriereutvikling og spennende utfordringer. Det er etter Samfunnsviternes mening viktig at de ansatte i helse- og omsorgssektoren sikres gode lønns- og arbeidsvilkår og god pensjonsopptjening uavhengig av drift, eierform og organisering. Fortsatt fokus på arbeidsmiljø, reduksjon av sykefravær og tilstrekkelig grunnbemanning er også viktig. Nærmere om hjemmebasert omsorg og de pårørendes rolle Utvalget uttaler blant annet at de offentlige omsorgstjenestene må organisere seg inn mot og ikke ut av familie og nærmiljø. Om disse ressursene skal spille på lag, må omsorgstjenesten ut og møte brukerne og deres nettverk. Den utviklingen som har skjedd fra å yte institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg må etter utvalgets vurdering fortsette i tiden framover. Samfunnsviterne er enig i at det er viktig å holde befolkningen selvhjulpen i størst mulig grad og at det ikke er noe mål i seg selv at flest mulig skal få plass på institusjon. Det må likevel være et klart mål at alle som har behov for omfattende eller døgnkontinuerlig pleie og omsorg får det og at dette tilbudet ikke overlates til de pårørende. Det er viktig at omsorgstilbudet er differensiert og tar høyde for å dekke det faktiske omsorgsbehovet i befolkningen. Samfunnsviterne er enig i at folk skal hjelpes hjemme dersom dette er tilstrekkelig i forhold til deres behov og funksjonsevne, men samtidig er det slik at en tredjedel av arbeidstiden i omsorgstjenesten per i dag brukes på reiser, administrasjon, mv (punkt i utvalgets innstilling). Samfunnsviterne mener derfor det er viktig å se nøye på dagens organisering og også tenke videre på mulige mellomløsninger mellom hjemmebasert og institusjonsbasert omsorg. Utvalgets forslag om å se på nye boformer er viktig i denne sammenheng. Når det gjelder veksten i antall eldre, mener Samfunnsviterne at vi må være varsomme med å legge tunge omsorgsoppgaver på de pårørende. Dette må også ses i 4

5 sammenheng med at de demografiske endringene ikke bare vil gi arbeidskraftunderskudd i omsorgssektoren, men også innenfor undervisning og andre kompetansekrevende yrker. Det er derfor ikke samfunnsmessig noen god økonomi å privatisere omsorgen i den grad at det får konsekvenser for de pårørendes yrkesdeltakelse. Når det gjelder permisjonsrettigheter, omsorgslønn og pensjonsopptjening for omsorgsarbeid er Samfunnsviterne enig i at disse rettighetene må styrkes, og anser det som særlig viktig at det legges til rette for å kombinere eget arbeid med krevende omsorgsoppgaver i forhold til syke og funksjonshemmede barn. I forhold til denne pårørendegruppen er det også nødvendig å ta kraftige grep for å lette og tilrettelegge selve omsorgsarbeidet og redusere tilleggsbelastningene som ligger i administrasjon, byråkratiske prosesser og vanskelig samhandling med hjelpeapparatet. Samfunnsviterne vil peke på at økningen i antallet eldre med omsorgsbehov ikke må medføre et svekket tilbud til andre grupper med behov for pleie- og omsorgstjenester. Yngre vil ha andre behov enn eldre når tjenestetilbudet skal utformes, og de pårørende vil ha et annet formelt utgangspunkt for sin deltakelse i det faktiske omsorgsarbeidet for egne barn, men det er likevel viktig å se ulike pårørendegrupper og ulike omsorgsbehov i et helhetlig perspektiv. Det er viktig at pårørende får bidra i forhold til innhold og dimensjonering av omsorgstilbudet, men vi må unngå at selve omsorgsbelastningen blir for stor. Vi må også gjøre den administrative oppfølgingen lettere for de pårørende. Samfunnsviterne vil også bemerke at pensjonsopptjening for omsorgsarbeid gir lav kompensasjonsgrad for arbeidstakere med middels og høy arbeidsinntekt. Mangler i dagens eldreomsorg Samfunnsviterne mener at vi må se grundig på de manglene vi har i dagens eldreomsorg slik at disse ikke videreføres og dermed forsterker framtidas omsorgsutfordringer. Vi vil blant annet peke på følgende forhold: Geriatri er et forsømt fagfelt i all helseutdanning. Omsorgssektoren må forholde seg til akutte, kroniske og sammensatte lidelser, og sektoren må sikres tilstrekkelig medisinsk og helsefaglig kompetanse. Det er mangel på leger, ikke minst i sykehjem. Det for lite kompetanse innen alderspsykiatri, for mye medisinering og lite fokus på rehabilitering. Det er for lite fokus på forebygging, mestring og det å bevare og utvikle eldres funksjonsevne. 5

6 Den kommunale omsorgen må bli enda bedre på det sosiale og kulturelle området. Koordinering og samhandling både mellom hjemmetjeneste, sykehjem og sykehus, og mellom det offentlige og de frivillige, fungerer for dårlig og det settes ikke av nok resurser til å iverksette gode løsninger. Ulike IKT-løsninger: Alle instanser og organer har forskjellige systemer som vanskeliggjør god kommunikasjon og god samhandling. At arbeidstakerne ikke har egen pc og nødvendige arbeidsverktøy vanskeliggjør også kommunikasjon og samhandling. Turnus tar mye tid i omsorgssektoren og all omorganisering fører til endringer i turnus. Det er viktig å utvikle gode datatekniske løsninger for turnusplanlegging og godt samspill mellom partene på arbeidsplassen. Det er i dag for få ledere og for dårlig ledelseskompetanse. Sammendrag Samfunnsviterne ønsker et differensiert omsorgstilbud hvor både hjemmetjeneste, omsorgsboliger og sykehjem inngår. Vi må samarbeide, tenke nytt og ta i bruk god velferdsteknologi. Omsorgselementet og den menneskelige samhandlingen må imidlertid styrkes, ikke svekkes og det er viktig å videreutvikle de kvalitative, forebyggende og rehabiliterende sidene i omsorgen slik at mennesker settes i stand til å ta hånd om seg selv lengst mulig og ha så høy livskvalitet som mulig. Samfunnsviterne mener at vi må forske mer på omsorgssektorens utforming og utvikle høy kompetanse innen helse, omsorg, omsorgsledelse, teknologi og effektiv ressursutnyttelse. Samfunnsviterne mener også det er avgjørende for å møte morgendagens omsorgsutfordringer at vi iverksetter tiltak for å utdanne flere innenfor helse- og omsorgsfag, heve helse- og omsorgsarbeidernes anseelse, utvikle attraktive karriereveier innen omsorg og sikre gode og trygge rammebetingelser for de ansatte i form av godt og helsefremmende arbeidsmiljø, gode lønns- og arbeidsvilkår og god pensjonsopptjening. Samfunnsviterne mener også at de pårørendes situasjon og behov må tas hensyn til når omsorgstjenestene videreutvikles. 6