Referat fra møte nr. 7/14 i kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim Tidspunkt: 20. august 2014 kl. 19:00 21:00 Sted: Rådhuset, Munkegata 1, møterom A. Fremmøtte representanter Heimdal bydel Midtbyen bydel Lerkendal bydel Østbyen bydel Bente Aasegg BA Ellen Arneberg EA Thor Åge Vårum TÅV Marit Barstad MB Børre Lien BL Maria Stub Röhling MSR Randi Moen Sund RMS Arne Bjerge AB Trine Segtnan TS Øivind Haugen ØH Bård Idar Kvam BIK Forfall: Karin Hoemsnes, Midtbyen bydel. Kjersti Løvseth Ruud, Lerkendal bydel. Andre deltakere Navn Representerer Tlf. E-post Gunnar Wibe GW Rådmannen 92 43 98 95 gunnar.wibe@trondheim.kommune.no Cato Høve CH Rådmannen cato.hove@trondheim.kommune.no Erlend Moen EM Rådmannen/skolestaben 95 05 68 99 erlend.moen@trondheim.kommune.no Saksliste Nr. Ansvarlig Sak 42/14 AB Godkjenning av innkalling og saksliste. Innkalling og saksliste ble godkjent. En sak er meldt inn til eventuelt: Kvalitetsmeldingen 2013 oppfølging og i lys av offentliggjøring av standpunkts- og eksamensresultater for 10. trinn skoleåret 2013-2014. Meldt av Arne Bjerge. 43/14 AB Godkjenning av referat fra møte 6/14, 11. juni 2014. Referatet ble godkjent uten merknader 10/14 CH Funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim Cato Høve orienterte om funksjons- og arealprogrammet som KFG har levert høringssvar til. Programmet skal behandles i oppvekstkomitéen 15. oktober 2014 og i Bystyret 11. desember 2014. KFG behandler saken om igjen når funksjons- og arealprogrammet foreligger. Antakeligvis behandler KFG den etter at den er behandlet i oppvekstkomitéen. 44/14 EM Trondheim kommunes arbeid med elever med utfordrende / utagerende adferd. Erlend Moen er ny leder for skolestaben og orienterte om dette vanskelige temaet. Sentrale elementer er fokus på det det går an å gjøre noe med, tillit mellom hjem og skole og forståelse av hvordan en situasjon med en frustrert elev raskt kan eskalere til en aggressiv situasjon. Side 1
Det var opprinnelig satt opp en orientering om hvordan Trondheim kommune arbeider med mobbing i skolen. Dette ble det dessverre ikke tid til og Erlend Moen inviteres til KFG med dette som tema ved en senere anledning. 25/14 AB Kvalitetsmeldingen 2013 Kvalitetsmeldingen er behandlet i Bystyret. Bystyrets votering resulterte i at en del punkter i innstillingen fra oppvekstkomitéen ikke ble vedtatt. Flere punkter i innstillingen var i stor grad hentet fra KFGs uttalelse, blant annet punkt 8 og 9 som begge falt i Bystyrets behandling. Når det gjelder innstillingens punkt 9 som omhandlet ønsket fokus på fordelingen av standpunkts- og eksamenskarakterer for å fange opp trender blant de svakeste elevene, så viser resultatene fra skoleåret 2013-2014 en ytterligere negativ utvikling, spesielt i matematikk. Andelen som får karakteren 1 eller 2 på eksamen i matematikk øker for femte år på rad på landsbasis. Det er nå hele 37,1 % av elevene som kun oppnår dette resultatet. For gutter er denne andelen nå nær 40 % for andre år på rad. Det er også en trend i at det blir vanskeligere å oppnå like god eksamenskarakter som den eleven har i standpunktskarakter. Standpunkts- og eksamensresultatene er det tallfestede, faglige resultatet etter endt grunnskole. Å kun se på utviklingen av snittkarakterene slik Kvalitetsmeldingen 2013 gjør, skjuler den negative utviklingen i fordelingen av karakterer. Det var dette KFG ønsket å endre på til Kvalitetsmeldingen 2014. 45/14 AB Gjennomgang av aktuelle saker fremover. Det er for tiden ingen aktuelle saker for KFG til politisk behandling den nærmeste måneden. KFG avventer oppdaterte lister fra rådmannen. Neste møte Neste møte: 17. september 2014 kl. 19:00-21:00, Rådhuset, møterom A. Side 2
Vedlegg: I møte i KFG 17. september 2014 ble det vedtatt å legge ved figurer som viser utviklingen av standpunkts- og eksamenskarakterer 2008-2014 i matematikk. Alle tall er hentet fra udir.skoleporten.no. Figur 1: Fordeling av standpunkts- og eksamenskarakterer i matematikk etter endt grunnskole, dvs. 10. trinn i skoleåret 2013-2014, både gutter og jenter, NASJONALT. Det er tydelig at det er vanskelig å prestere på eksamen. Figur 2: Fordeling av standpunkts- og eksamenskarakterer i matematikk etter endt grunnskole, dvs. 10. trinn i skoleåret 2013-2014, både gutter og jenter, TRONDHEIM. Side 3
For å se på ulikheter mellom to eller flere fordelinger og om det er en trend i utviklingen av fordelingen av karakterene, er det lettest å se fordelingene kumulativt. Sagt på en enklere måte, vi stiller oss følgende spørsmål: Hvor stor andel får karakteren 1? Hvor stor andel får karakteren 2 eller dårligere? Hvor stor andel får karakteren 3 eller dårligere? Hvor stor andel får karakteren 4 eller dårligere? Hvor stor andel får karakteren 5 eller dårligere? Figur 3: Fordeling av eksamenskarakterer i matematikk etter endt grunnskole, dvs. 10. trinn i skoleåret 2013-2014, både gutter og jenter, NASJONALT, vist KUMULATIVT. Jo senere kurven stiger når vi går bortover x-aksen, dvs. karakteraksen, jo bedre er resultatene. Dersom kurven ved karakteren 3 når 50 % av besvarelsene, er det det samme som at halvparten av besvarelsene ligger på den nedre del av skalaen, og halvparten over. Her ser vi at nær to tredeler ligger på den nedre del av skalaen. Side 4
Figur 4 og 5: forskjellene mellom standpunkt- og eksamenskarakterer i matematikk etter endt grunnskole i skoleåret 2013-2014. Standpunkt: Halvparten av elevene oppnår standpunktskarakter på den nedre del av skalaen, halvparten på den øvre delen. Eksamen: To tredeler havner på den nedre del av skalaen, en tredel på den øvre del av skalaen. Den relativt flate fordelingen på standpunktskarakterene 3-5 i Trondheim ser vi ved at linjen er nokså rett fra 2-5. Sammenlignet med de nasjonale resultatene er både standpunkts- og eksamensresultatene bedre i Trondheim. Fordelingen mellom øvre og nedre del av karakterskalaen er også jevnere på eksamen, mens standpunktskarakterene skyver seg mer over på den øvre del av skalaen. Side 5
Figur 6: Utviklingen av fordelingen av eksamenskarakterer i matematikk etter endt grunnskole, 2009-2014, både gutter og jenter, NASJONALT, vist kumulativt. For hvert år som går øker andelen som får karakteren 1 og andelen som får karakteren 2 eller dårligere. For hvert år forskyver linjen seg oppover mot venstre, det betyr at resultatene forskyves nedover på karakterskalaen. Det er disse trendene som bør følges opp i Kvalitetsmeldingen. Side 6