KOMMUNEDELPLAN FOR SAMFUNNSMEDISIN OG FOLKEHELSE 2005 2008

KOMMUNEDELPLAN FOR SAMFUNNSMEDISIN OG FOLKEHELSE 2005 2008 Den første reviderte utgave Godkjent i kommunestyret den 26.01.05 Side 1

INNLEDNING Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse 2005 2008 Dette er den første reviderte utgave av Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse. Planen ble første gang vedtatt i kommunestyret 10.01.01 under sak 00/162. Følgende endringer er gjennomført: Organisasjon: Avdelingen for helse og avdeling for rehabilitering ble slått sammen til en avdeling i mars 2003. Den nye avdelingen har 6 enheter, og kommunelege 1 og rehabiliteringskonsulent sitter i stab hos avdelingsleder. Drift: Avdelingen er i alt nedbemannet med 12 årsverk i den forrige planperioden, og driftsbudsjettene er redusert i tråd med effektiviseringskrav i økonomiplanen. Etablert fastlegeordningen fra juni 2001 Etablert ett nytt årsverk lege (allmennpraksis) fra juli 2001 Videreført planleggingsarbeidet for felles legevaktsdrift INVEST Etablert 25 % jordmor i samarbeid med Verran Kuttet 50 % jordmor (2003) Styrket skolehelsetjenesten med 15 % stilling helsesøster- egen mestring, ungdomstrinnet Arbeidet med, men fikk ikke etablert Helse info for ungdom. 10 % stilling helsesøster Utvidet helsestasjon for ungdom med ytterligere en ettermiddag i uka fra årsskiftet 2000/2001. Økt helsesøsterressurs 10 % og lege 1 t/uke. Etablert stilling som seksjonsleder for helsesøstertjenesten, 40 % Etablert kontortid ved flyktningemottaket, bedre tilgjengelighet, tettere oppfølging av beboerne, tettere samarbeid med mottaksledelsen med 10 %. 10 % ble trekt tilbake fra 2004. Helsesøstertjenesten ble redusert med 50 % stilling fra januar 2003. Sammenslåing av tjenester medførte at 60 % helsesøster gikk til felles administrasjon (tjenesteenhetsleder). Enhetsleder for Legevakt og legetjenester er økt med 40 % stilling fra januar 2004.. Kompetanse: 4 medarbeidere har tatt videreutdanning om barn av psykisk syke foreldre, Voksne for barn, 15 studiepoeng. Helsesøstertjenesten har hatt skolering i forhold til barn med sosiale angstlidelser. Er med i et prosjekt om dette i barne- og ungdomsskolene. Mange medarbeidere er delaktig i POSOM (psykososiale støtteteam), og skolert i dette fagområdet. Forslag til endring av driftsutgifter i planperioden: Innføre elektronisk turnusplanleggingssystem i 2005. Gjøre avtale om leieforhold for beredskapsmateriellet fra Forsvaret i 2005. Beregnet kostnad ca kr. 10 000,- pr. år. Dekkes over eget budsjett eller eksterne midler. Etablere 100 % stilling for jordmor fra 01.01.06. Kostnader søkes dekt gjennom handlingsplanen for psykisk helse. Jfr punkt 5.1 og 5.10 Styrke helsestasjonstjenesten med 100 % stilling fra 01.01.06. Kostnader søkes dekt gjennom handlingsplanen for psykisk helse. Jfr punkt 5.1 og 5.9 Styrke skolehelsetjenesten med 100 % stilling fra 01.01.06. Kostnader søkes dekt gjennom handlingsplanen for psykisk helse. Jfr punkt 5.1 og 5.9. Side 2

Etablere kontortid ved voksenopplæringa i Introduksjonsprogrammet, 10 % stilling Kostnader søkes dekt gjennom Statlige flyktningemidler.5.12. Samtalegrupper for barn av psykisk syke foreldre. Kr. 100 000 fra psykiatrimidler. Jfr pkt. 5.11 Kommunen skal delta i Partnerskap om folkehelse. Eks gjennom FYSAK og SMARTprosjektene. Det søkes om prosjektmidler, samt at noe dekkes av ordinært driftsbudsjett. Jfr pkt 5.14. Tiltak til vurdering og utredning: Utrede sammenslåing av kommunelegestillingene i INVEST- kommunene. Utrede samarbeid om felles ressurs i miljøretta helsevern i INVEST- kommunene. Beslutning om felles legevaktsdrift i INVEST og Snåsa. Utrede gevinsten av et Jordmorsenter i INVEST- kommunene. Forslag til investeringstiltak: Midler til teknisk og medisinsk utstyr kr. 200 000,- Mulig behov for investeringsmidler ved utbedring av Egge helsestasjon og Legevakt pga økt aktivitet. Dette utredes i perioden, og legges inn ved rullering av økonomiplan. Organisatoriske tiltak: Kompetansestyrking som følge av at sykehusene skriver ut pasienter til kommunene tidligere enn før. Det søkes om eksterne kompetansemidler for å kunne gjennomføre dette. Jfr punkt 5.5 og 5.7. Samhandle og legge til rette for at private helsetjenester kan etablere seg i Steinkjer. Jfr punkt 5.6. Innføre elektronisk turnusplanleggingssystem i 2005. Etablere faste planleggingsrutiner/driftsrutiner mellom kommunens helseberedskap og Arrangementsbyen Steinkjer. Jfr punkt 5.8. Etablere tilfredsstillende vikarordninger blant fastlegene. Jfr punkt 5.4 Foreta brukerundersøkelse i fastelegetjenesten organisert som et samarbeidsprosjekt med HINT. Etablere 1 nytt familiesenter i norddelen av kommunen i 2005. Jfr punkt 5.9. Side 3

Innhold Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse 2005 2008 Tiltak til vurdering og utredning:...3 GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGING... 6 1.1 PLANSYSTEMET... 6 INNLEDNING OG SAMMENDRAG... 7 2.1 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET... 7 2.1.1 Planforutsetninger...7 2.1.2 Definisjoner...7 2.1.3 Nærmere presisering av helsebegrepet....8 2.2 EKSISTERENDE PLANSTATUS... 9 2.3 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE PLANER... 9 2.3.1 Kommuneplan og økonomiplan...9 2.3.2 Kommunedelplan for kultur...9 2.3.3 Kommunedelplan for bistands- og omsorgstjenester i 2005-2008...10 2.3.4 Handlingsplan for psykisk helse i 2005-2008...10 2.3.5 Kommunedelplan for rehabilitering i 2005-2008...10 2.3.6 Rusplan 2004...10 2.3.7 Kommunedelplaner for barnehage og grunnskole...10 2.3.9 Fylkeskommunale /regionale planer...11 2.4 PLANPROSESSEN... 11 2.4.1 Brukermedvirkning i planprosessen...11 2.5 PRIORITERINGER OG TILTAK I PLANPERIODEN... 12 2.5.1 Tiltak til vurdering og utredning...12 2.5.2 Rene driftstiltak...12 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER FOR VIRKSOMHETSOMRÅDET... 14 3.1 NASJONALE MÅL OG HOVEDPRIORITERINGER... 14 3.1.1 Statlige pålegg...14 3.1.2 Nasjonale mål, hovedprioriteringer...14 3.1.3 Ny lovgivning...15 3.1.4 Miljørettet helsevern...15 3.1.5 Lov om vern mot smittsomme sykdommer...16 3.1.6 Lov om vern mot tobakkskader...16 3.1.7 Opptrappingsplan for psykisk helse...17 3.2 REGIONALE MÅL OG BETINGELSER... 18 3.3.1 Psykiatriplan for Helse Midt-Norge...19 3.4 KOMMUNALE MÅL OG BETINGELSER... 19 3.4.1 Kommuneplan 2004 2007...19 3.4.2 Gjennomgående tema - barn og unge...19 3.4.3 Økonomiplan 2005-2008...21 3.5 ORGANISERING OG RESSURSER... 21 3.6 KOMPETANSE OG TEKNOLOGI... 21 BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET... 22 4.1 HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID FAGLIG GRUNNLAG... 22 4.2 OVERSIKT OVER EKSISTERENDE TILTAK... 22 4.2.1. Fastlegeordningen...22 4.2.2 Turnuslegetjenesten....23 4.2.3 Legevakta...23 4.2.4 POSOM (psykisk-og sosial omsorg) = støtteteamet for kriserammede ved kriser, ulykker, katastrofer...24 4.2.5 Samfunnsmedisin...24 4.2.6 Offentlig allmennmedisinsk legearbeid...25 4.2.6 Helseovervåking og smittevern...25 Side 4

4.2.8 Flyktningearbeidet...26 4.2.9 Miljøretta helsevern...27 4.2.10 Helsestasjonsvirksomheten...27 4.2.11 Jordmortjenesten...28 4.2.12 Skolehelsetjenesten...29 4.2.13 Skolehelsetjenesten i videregående skole...29 4.2.14 Databasert helseinformasjon...30 4.2.15 Helsestasjon for ungdom...30 4.2.16 Fysioterapi- og ergoterapitjenesten...30 4.2.17 Kreftsykepleiertjeneste...31 4.3 SAMARBEIDSPARTER... 32 4.3.1 Interne samarbeidspartnere....32 4.3.2 Eksterne samarbeidspartnere....32 4.4 GJENNOMGÅENDE TEMA... 33 PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER FOR HELSETJENESTEN I STEINKJER... 35 5.1 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER/KAPASITET... 35 5.2 LEGEVAKTSAMARBEID - EKSTERNT OG INTERNT.... 35 5.3 NYTT NØDSAMARBEID OG NYTT NØDSAMBANDSNETT... 36 5.4 UTFORDRINGER VED LEGETJENESTEN... 36 5.5 AVANSERT AKUTTMEDISINSK OG ANNEN MEDISINSK BEHANDLING UT TIL BRUKEREN... 37 5.6 PRIVATE AKTØRER I MARKEDET ELLER KOMMUNAL DRIFT?... 37 5.7 EFFEKTIVISERING I FORETAKENE - KONSEKVENSER FOR KOMMUNEHELSETJENESTEN... 37 5.8 STEINKJER SOM ARRANGEMENTSBY - HELSEMESSIGE KONSEKVENSER... 38 5.9 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTEN... 38 5.10 SVANGERSKAPSOMSORGEN... 40 5.11 TILBUDET TIL BARN OG UNGE MED ULIKE BEHOV... 40 5.12 HELSETJENESTE TIL FLYKTNINGER... 41 5.13 DATABASERT HELSEOPPLYSNING/ SKOLEHELSETJENESTE/ TILBUD TIL UNGDOM... 41 5.14 PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE... 41 5.15 GJENNOMGÅENDE TEMA... 42 FORSLAG TIL TILTAK OG FRAMDRIFT... 43 6.1 INVESTERINGSTILTAK... 43 6.1.1 Etablering av 4 stasjoner i Helsenett...43 6.2 DRIFTSTILTAK... 43 6.2.1 Tiltak til vurdering og utredning:...43 6.2.2 Rene driftstiltak...43 6.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 45 Side 5

GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGING 1.1 Plansystemet Hva er en kommunedelplan? Planlegging er noe man gjør for å forberede framtida, ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå, og foreslå tiltak som fører til målet. Her må planleggingen først identifisere de vesentlige problemstillingene eller utfordringene som man ser konturene av, og deretter angi løsningsforslag innenfor de rammene som er gitt og de virkemidlene som er tilgjengelig. En plan skal altså være forberedelse til framtidig handling, og skal munne ut i forslag til tiltak. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet, og tar utgangspunkt i kommunens rolle med å ivareta lokalsamfunnets fellesinteresser i bred forstand. Denne planen handler derfor om mer enn kommunens egen tjenesteyting, og skal særlig klarlegge overordnede spørsmål for Steinkjer-samfunnet som helhet, både innad og utad, og angi strategier for å møte dem. Innenfor de ulike samfunnssektorene vil imidlertid kommunens egen tjenesteyting ofte stå sentralt, og ha avgjørende betydning for lokalsamfunnets velferd og utvikling. Dette må selvfølgelig også reflekteres i kommuneplanen, men tas først og fremst opp i sektorvise del-planer knyttet til kommuneplanen, såkalte kommunedelplaner. Både kommuneplan og kommunedelplaner utarbeides normalt hvert fjerde år, og skal iht Plan- og bygningslovens bestemmelser utvikles gjennom en demokratisk planprosess, bl.a. med offentlig høring av planforslagene, og sluttbehandling i kommunestyret. En kommuneplan skal iht til de samme bestemmelsene inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. De senere årene har planpraksis endret seg fra å lage kommuneplaner/-delplaner som dekker alt innenfor planområdet til mer selektivt å ta opp kommunens hovedutfordringer. Det skjer da en utvelging av tema, slik at planen ikke gjør rede for alt innenfor planområdet, men først og fremst tar opp sentrale saker hvor det er behov for konkrete veivalg, avklaringer, satsinger, prioriteringer osv. Denne planen bygger på en slik modell. Til kommuneplanens tekstdokument hører det et eget kartbasert plandokument som gjelder arealdisponeringen i kommunen kommuneplanens arealdel. Også for arealdelen utarbeides det et antall kommunedelplaner, for områder hvor det er behov for mer detaljert angivelse av arealbruken. Kommuneplanen og kommunedelplanene utgjør sammen med økonomiplanen kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Økonomiplanen vil være en konkret oppfølging av kommuneplanen og kommunedelplanene, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. Side 6

INNLEDNING OG SAMMENDRAG 2.1 Avgrensing av planområdet Etter 10/90-regelen (Aaron Wildavsky, 1979) kan helsetjenesten avhjelpe 10 % av folks helseproblemer. De øvrige 90 % må samfunnet og fellesskapet ta seg av. Det innebærer at helse som et faglig, administrativt anliggende, også må være politikk. Vi kan ikke bevilge oss ut av helsekøene, vi må hindre at folk havner i kø. Helselovgivingen står sterkt i det sykdomsforbyggende arbeidet. Gjennom eks. kommunehelsetjenesteloven, miljørettet helsevern, smittevernloven, røykeloven og deler av næringsmiddellovgivingen har kommunene et godt grunnlag for arbeidet. Det er ikke bare i helselovgivningen vi finner lovbestemmelser om å fremme folkehelsen. Slike bestemmelser finnes i sosiallovgivningen, alkohollovgivningen, lovgivning som angår barn og unge, opplæring og utdanning, næringsmidler, forurensning, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven. Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse tar sikte på å ivareta oppgaver som ligger innenfor helse- og sosiallovgivningens ansvarsområde. Organisatorisk ligger ansvaret for ivaretakelsen av samfunnsmedisin og folkehelse inn under avdeling for helse og rehabilitering. Samarbeidet med andre kommunale tjenester og eksterne aktører er imidlertid en forutsetning for å lykkes. Dette vil også komme til uttrykk i planen. Planen vil ta for seg hvilke målgrupper de ulike helsetjenestene i har, og hvilke kriterier som skal legges til grunn for at tilbud skal gis. Dessuten vil planen se på om det er behov for å forbedre tilbudet til spesielle målgrupper. Helsetjenesten er for hele kommunens befolkning, med spesiell fokus på ulike grupper som gjennom lover eller forskrift er gitt prioriteringer fra statlige myndigheter. Dette gjelder f.eks mennesker med psykiske lidelser, eldre, funksjonshemmede og rusmisbrukere. 2.1.1 Planforutsetninger En plan for samfunnsmedisin og folkehelse skal, med bakgrunn i en statusbeskrivelse av kommunens tjenestetilbud / helsetilbud, forsøke å identifisere viktige faktorer for å vurdere de framtidige behov for helsetjenester i Steinkjer i planperioden. Det betyr blant annet å beskrive områder hvor det i perioden er udekkede behov og uløste oppgaver, vurdere framtidig organisering, nivå og innhold i tjenestetilbudet samt framtidig behov for fagkompetanse. 2.1.2 Definisjoner Definisjoner er hentet fra Norges offentlige utredning 18/ 1998: Det er bruk for alle. Folkehelsearbeidet er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Side 7

Samfunnsmedisin omfatter den delen av medisinen som er opptatt av og rettet mot helsetilstanden i hele eller grupper av befolkningen, livsmiljøet og samfunnsforholdene befolkningen lever i, og hvordan tiltak iverksatt av helsetjenesten og andre aktører imøtekommer behov og fungerer i forhold til å bedre folkehelsen. De viktigste arbeidsoppgavene er: - overvåking av helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan påvirke helsen - planlegging av tiltak - gjennomføring av tiltak - evaluering av tiltak og virksomhet Samfunnsmedisin er i tillegg en egen medisinsk spesialitet med samme målsetting som nevnt over. Norsk samfunnsmedisin har i motsetning til flere andre land en desentralisert struktur med hovedansvaret lagt til kommunehelsetjenesten. Ansvarlig for samfunnsmedisin i kommunen er kommunelege 1 og hans stedfortreder. Denne planen er en plan for s samlede forebyggende, helsefremmende og kurative innsats innen disse områdene. 2.1.3 Nærmere presisering av helsebegrepet. God folkehelse har to komponenter: lavt nivå av sykdom og gode leveutsikter - og at færrest mulig rammes tidlig i livet av sykdom. På den annen side er vi opptatt av at befolkningen har høg livskvalitet. Dette innebærer at vi mestrer de utfordringer dagliglivet og et vanlig livsløp byr på, at vi føler vi lever et meningsfullt liv, og at det er bruk for oss. Dette gjelder også om vi har en sykdomsdiagnose eller funksjonshemning. Verdens helseorganisasjon definerer helse som en tilstand av fullstendig fysisk, sosialt og mentalt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte. Denne definisjonen blir hyppig kritisert, den er ansett som urealistisk, og som et bidrag til en økende medikalisering av hele samfunnet. Den peker imidlertid i retning av noe vesentlig: Mens det vi kaller helsevesenet er et system som i det vesentlige forholder seg til sykdom, kan helse betraktes som noe mer enn bare fravær av sykdom. Helse dreier seg ikke bare om risikofaktorer og lidelser, men også om den enkeltes ressurser i dagliglivet, og om motstandskraft mot fysiske og psykiske påkjenninger. Vår evne til mestring henger bl.a. sammen med vårt forhold til våre nærmeste, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Slike forhold henger i sin tur sammen med hvordan vi velger å innrette samfunnet. Dette handler om forhold utenfor det som storparten av vårt helsevesen har som sitt daglige ansvar. Det dreier seg om personlig ansvar og det dreier seg om et politisk helhetsansvar. Selv om helsesektoren vil ha en viktig pådriverrolle i det sykdomsforebyggende arbeidet, er det på sin plass å si klart fra om at denne ikke alene har ansvar for det vi kan kalle den store helsepolitikken. Dette er et samfunnsansvar som krever samarbeid og samhandling mellom mange ulike offentlige instanser, privat og frivillig sektor, og ikke minst innsats fra det enkelte menneske. Side 8

Påvirkning av helsetilstanden skjer i noen grad gjennom virkemidler som ligger under politisk kontroll. Eksempler er avgifter som påvirker kosthold og rusmiddelvaner. På lokalt nivå både kan og bør plan- og bygningsloven brukes som et verktøy for å bedre helsetilstanden og redusere sannsynlighet for utvikling av sykdom. Det er viktig at folkevalgte organer og administrative myndigheter på alle forvaltningsnivåer mer aktivt benytter de muligheter som finnes til å etterspørre de helsemessige konsekvensene av vedtak som fattes. Begrepet " helse" har vært brukt på ulike vis. Innen helsesektoren har det ofte betydd et absolutt eller relativt fravær av sykdom. I denne planen velger vi å la "god helse" også å omfatte livskvalitet, tilhørighet og mestringsevne, men ikke problemfrihet eller velvære til enhver tid. Svært mange har gjennom spørreundersøkelser ( HUNT, UngHunt ) svart at de opplever sin helse som god eller meget god, selv om de har en kronisk sykdom eller en funksjonshemning. 2.2 Eksisterende planstatus Den første kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse ble vedtatt i kommunestyret 10.01.01 under sak 00/162 har i dag flere kommunedelplaner og handlingsplaner/rammeplaner for helse og sosialområdet: Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse 2001-2004 Kommunedelplan for pleie og omsorgstjenester 2002-2005 Kommunedelplan for rehabilitering 2002-2005 Kommunedelplan for sosiale tjenester 2002-2005 Rusplan 2004. Opplæringsplan 2004 revideres hvert år. I de senere årene er det utarbeidet handlingsplaner/virksomhetsplaner for de fleste virksomhetsområder innen samfunnsmedisin og folkehelse uten at disse dokumentene er gitt formell planstatus. Dette gjelder: Plan for miljørettet helsevern Smittevernplan for. Revidert 2004 Plan for kriseledelse. Revidert 2004 Plan for det psykososiale støtteteamet ved ulykker, kriser og katastrofer. Oppdat. 2004 Enhetene utarbeider årlig egne virksomhetsplaner og opplæringsplaner som grunnlag for sine tjenester. 2.3 Tilknytning til eksisterende planer 2.3.1 Kommuneplan og økonomiplan. Se pkt. 3.4.1-3.4.3. 2.3.2 Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for kultur skal ha fokus på utviklingen av kulturtilbud og kulturaktiviteter i. Kommunedelplanen vil grense til andre avdelingers ansvarsområder. Når det gjelder plan for samfunnsmedisin og folkehelse vil det være felles fokus på helsefremmende og forebyggende områder. Forskning viser at kulturopplevelser gir bedre Side 9

helse til befolkningen, og kultur og helse-samarbeidet vil være prioritert satsingsområde i planperioden gjennom ulike samarbeidsprosjekter 2.3.3 Kommunedelplan for bistands- og omsorgstjenester i 2005-2008. Revidert plan vil bli behandlet i kommunestyret høsten 2004. Denne planen peker på sentrale problemstillinger, sentrale føringer for utvikling av nye tiltak og strategi for videreutvikling av kommunens pleie- og omsorgstjenester. Den er samtidig statlige myndigheters grunnlag for vurdering av utbetaling av øremerkede omsorgstjenestetilskudd. Samarbeidet mellom flere helsetjenester som fastleger, legevakt og fysioterapi og bistand og omsorgstjenester blir omtalt nærmere i begge planene. 2.3.4 Handlingsplan for psykisk helse i 2005-2008 Psykiatriplanen var i forrige planperiode innlemmet i kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester. Kommunedelplan for rehabilitering, vil ta for seg spesielle utfordringer i forbindelse med psykisk helsearbeid i kommunen i kommende planperiode. I 2005 skal det opprettes en tverrfaglig arbeidsgruppe inkl. brukerrepresentanter, som skal lage handlingsplan for psykisk helse. 2.3.5 Kommunedelplan for rehabilitering i 2005-2008 Nåværende plan ble vedtatt i kommunestyret 12.12.01, og revidert plan behandles i kommunestyret høsten 2004. Planen tar for seg mål og strategier for utvikling og koordinering av rehabiliteringstjenester i. Kommunedelplan for rehabilitering beskriver bl.a. behovet for avklaring og tydeliggjøring av ansvar på administrativt og individ nivå, hvordan rehabilitering i sykehjem skal organiseres og hvordan det tverrfaglige samarbeidet rundt personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal organiseres. 2.3.6 Rusplan 2004 Arbeidet med gjeldene rusplan ble startet i våren 2004. Planen har form som en brosjyre og tar blant annet utgangspunkt i forebygging av rusavhengighet. Rusplanen ble vedtatt av kommunestyret 25.08.04. Planen har status som tiltaksplan. Plan for rusomsorgen i Steinkjer kommune vil bli innlemmet i Kommunedelplan for sosiale tjenester. Denne planen vil bli revidert i løpet av våren 2005. 2.3.7 Kommunedelplaner for barnehage og grunnskole Barnehage og grunnskole er viktige arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid til barn og unge. De er derfor sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet. 2.3.8 Plan for helsemessig og sosial beredskap Helsetilsynet krever at kommunene skal ha planer for helsemessig og sosial beredskap. har en rekke tiltaksplaner som inngår i en slik overordna plan. Disse planene er revidert i 2004: Smittevernplan Plan for psykososialt støtteteam (POSOM) Plan for sosial beredskap Side 10

Plan for katastrofer og ulykker Plan for kriseberedskap 2.3.9 Fylkeskommunale /regionale planer Helse- og sosialtjenestene i Norge er bygd opp etter en modell der ansvaret for tjenestene er delt mellom kommune og stat. Kommunene er ansvarlige for å møte pasienten/brukeren på førstelinjenivået, mens staten ved Helse Nord -Trøndelag er ansvarlig for å yte spesialisttjenester på andrelinjenivået. Enkelte tjenester er så spesielle og sjeldne at de gis på regionalt nivå ved Helse Midt Norge - tredjelinjenivået. For pasienter/brukere av helse- og sosialtjenester er det uinteressant hvem som har ansvar for tjenestene eller hva slags nivå man eventuelt befinner seg på. Det interessante er at det finnes et tilbud (tilgjengelighet), at tilbudet er godt (kvalitet) og at brukeren føler seg ivaretatt (medvirkning). Ved utarbeidelse av både regionale og kommunale planer, er det derfor viktig å sikre sammenheng og samspill nivåene imellom og å være opptatt av at nivåene er gjensidige premissleverandører. For den kommunale plan for samfunnsmedisin og folkehelse vil bl.a følgende regionale planer legge føringer for utviklingen av tjenestene: Felles overordna strategi 2004 2007, Helse Midt-Norge Kvalitetsstrategi i Helse Midt-Norge (april 2004) Tuberkulosekontrollprogram (juli 2004). Helse Midt-Norge Kreftkirurgi i Helse Midt-Norge (juni 2004) Regionale beredskapsplaner 3 deler ( mars 2004), Helse Midt-Norge Handlingsplan for smittevern (des. 2003), Helse Midt-Norge Handlingsprogram for psykisk helsevern (okt. 2003), Helse Midt-Norge Handlingsplaner for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering.(2005 2008), Helse Midt-Norge 2.4 Planprosessen Utover de generelle krav som framgår av planlovgivningen, er det opp til den enkelte kommune å legge opp hvordan planarbeidet skal organiseres og gjennomføres som en politisk prosess. Avdeling for helse og rehabilitering driver kontinuerlig med ulik type planlegging som en del av sin ordinære virksomhet. Avdelingen har ikke avsatt spesiell kompetanse eller ekstra ressurser til utarbeidelse av større planer. Planarbeidet har derfor vært organisert som et prosjekt internt i avdelingen med enhetsledere og stabsansatte i respektive arbeidsgrupper til de to planene som avdelingen har ansvar for: Arbeidsgruppe plan for samfunnsmedisin og folkehelse: Enhetsleder legevakt og legetjenester, enhetsleder forebyggende, habiliterende og helsefremmende arbeid og kommunelege 1. Underveis i planprosessen har det vært arrangert møter/seminarer med ulike interessenter. 2.4.1 Brukermedvirkning i planprosessen Hjemmeside på internettet Møter i ulike lag og foreninger Side 11

Elevseminar med representasjon fra alle skolene i kommunen Åpent temamøte i Rådhuset med invitasjon pr. brev og i kommunens annonse i Trønder-Avisa Infomateriale ved barnehager, skoler, helsestasjoner og legesentra. Informasjonsmøte i Eldres Råd Informasjonsmøte i Rådet for funksjonshemmede Orientering i hovedutvalgsmøter Planen blir lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Brukere av tjenestene og befolkningen for øvrig har gjennom dette, også mulighet til å uttale seg om planen. 2.5 Prioriteringer og tiltak i planperioden 2.5.1 Tiltak til vurdering og utredning 1. Utrede sammenslåing av kommunelege 1 stillingene i INVEST-kommunene 2. Utrede samarbeid om felles ressurs i miljøretta helsevern i INVEST-kommunene 3. Avklare framtidig felles legevaktsdrift i INVEST og Snåsa. 4. Utrede gevinsten av et Jordmorsenter i INVEST-kommunene 2.5.2 Rene driftstiltak 1. Kompetansestyrking som følge av at sykehusene skriver ut pasienter til kommunene tidligere enn før. Det søkes om eksterne kompetansemidler for å kunne gjennomføre dette. Jfr punkt 5.5 og 5.7. 2. Samhandle og legge til rette for privat helsetjenester kan etablere seg i Steinkjer. Jfr punkt 5.6.Innføre elektronisk turnusplanleggingssystem i 2005. 3. Gjøre avtale om leieforhold for beredskapsmateriellet fra Forsvaret i 2005. Beregnet kostnad ca kr. 10 000,- pr. år. Dekkes over eget budsjett eller eksterne midler. 4. Etablere faste planleggingsrutiner/driftsrutiner mellom kommunens helseberedskap og Arrangementsbyen Steinkjer. Jfr punkt5.8. 5. Etablere tilfredsstillende vikarordninger blant fastlegene. Jfr punkt 5.4? 6. Foreta brukerundersøkelse i fastelegetjenesten organisert som et samarbeidsprosjekt med HINT. 7. Etablere 100 % stilling for jordmor fra 01.01.06. Kostnader søkes dekt gjennom handlingsplanen for psykisk helse. Jfr punkt 5.1 og 5.10 8. Styrke helsestasjonstjenesten med 100 % stilling fra 01.01.06. Kostnader søkes dekt gjennom handlingsplanen for psykisk helse. Jfr punkt 5.1 og 5.9 9. Styrke skolehelsetjenesten med 100 % stilling fra 01.01.06. Kostnader søkes dekt gjennom handlingsplanen for psykisk helse. Jfr punkt 5.1 og 5.9. Side 12

10. Styrke samtalegruppene for barn av psykisk syke foreldre, prosjekt i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrisk avd Levanger, med 100.000, -. Jfr. Punkt 5.11. 11. Etablere kontortid ved voksenopplæringa i Introduksjonsprogrammet, 10 % stilling Kostnader søkes dekt gjennom Statlige flyktningemidler.jfr. punkt 5.12. 12. Etablere 1 nytt familiesenter i norddelen av kommunen i 2005. Jfr punkt 5.9. 13. Kommunen skal delta i Partnerskap om folkehelse. Eks gjennom FYSAK og SMART- prosjektene. Det søkes om prosjektmidler, samt at noe dekkes av ordinært driftsbudsjett. Jfr punkt 5.13. Side 13

SENTRALE MÅL OG BETINGELSER FOR VIRKSOMHETSOMRÅDET 3.1 Nasjonale mål og hovedprioriteringer Det viktigste faglige fundamentet for helsefremmende og forebyggende helsearbeid i Norge finner vi i NOU 1991:10 Flere gode leveår for alle, i NOU 1998:18 Det er bruk for alle, i Stortingsmelding nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid (Forebyggingsmeldingen) og i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken. Disse dokumentene har betydd mye for en økt satsing på forebyggende arbeid på sentralt, regionalt og kommunalt nivå. 3.1.1 Statlige pålegg Kommunene er pålagt ansvar for å planlegge og sørge for nødvendige helsetjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette er blitt ivaretatt gjennom forebyggende arbeid, miljørettet helsevern, behandling, rehabilitering og pleie av syke. Lov om helsetjenesten i kommunen 2-1, gir de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, rett til nødvendig helsehjelp. Lov om sosiale tjenester, 4-3 sier, de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp (etter 4-2 bokstav a-d) Lov om likestilling mellom kjønnene 1a. (Plikt til å arbeide for likestilling) Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Alle medarbeidere innenfor samfunnsmedisin og folkehelse skal være bevisst denne loven i arbeidet for å oppnå god folkehelse i kommunen. I Nasjonal helseplan (St.meld. nr. 41, 1987-88) heter det at Ansvaret for forebygging, diagnostikk, behandling eller attføring er tillagt den kommunale helse- og sosialtjenesten. Det gjelder uansett hvilke type lidelser det er Regjeringens mål for en helhetlig helse - og sosialpolitikk er at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn og bosted, skal sikres tilgang på helse- og sosialtjenester av god kvalitet i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor. (Jfr. Stortingsmelding nr:50 (1993-94)- Samarbeid og styring - mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste. 3.1.2 Nasjonale mål, hovedprioriteringer Folkehelsepolitikken I Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge,står det: Det er et viktig formål å påpeke sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar og muligheter for å påvirke helsesituasjonen, og synliggjøre ansvar innenfor en rekke sektorer og politikkområder. Søkelyset settes bl. a. på: - Kosthold og fysisk inaktivitet Side 14

- Psykisk helse - Innvandrerbefolkningens helseproblemer - Helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn - Manglende integrering av kjønnsperpektivet i helsepolitikken Satsingsområder er: - Stimulere til utvikling av lokale og regionale partnerskap for folkehelse - Styrking av skolehelsetjenesten et sentralt lavterskeltilbud for barn og unge - Styrking av helseovervåkingen og oppbygging av kunnskap - Tilpasse forebygging og behandling til kvinners behov og situasjon Det er sterk vektlegging av disse satsingsområdene i kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse i de fire kommende årene. 3.1.3 Ny lovgivning. Det er i løpet av de siste år sendt ut flere nye lover og lovforslag i forhold til samfunnssikkerhet. Dette for å gjøre kommunene og folket mer beredt i forhold til dagens verdenssituasjon. Lov av 23.juni 2000, nr 56 "Lov om helsemessig- og sosial beredskap. Og "Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid" (For 2001-07 - 23 nr 881)" legger sterke føringer i forhold til samfunnssikkerhet til befolkningen. Det samme gjør St. melding nr 17 (2001-2002) om Samfunnssikkerhet: Veien til et mindre sårbart samfunn. St.meld nr 39 (2003-2004) om Samfunnssikkerhet og sivilt- militært samarbeid Hensikten med de nye lovene/lovforslagene, er å gjøre samfunnet mer robust mot terroranslag fra enkeltindivider eller grupper. Loven og lovforslagene skal værne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid på en slik måte at også vanlig drift ivaretas, eventuelt legges om eller utvides. Smittevern, atomulykker og strålingsulykker skal kommunene nå ha planer for. Terror fra enkeltindivider og spesielle grupper synes å være mer realistisk å forvente i dag, enn trusselbilde fra ulike statsmakter. 3.1.4 Miljørettet helsevern Arbeidet med miljørettet helsevern er i dag lagt til kommunelegen. Dette arbeidet var tidligere drevet gjennom Miljøteamet sammen ved tidligere IKN. Etter at staten overtok ansvaret for tilsynet med mat, har kommunen inngått samarbeid med Mikroben AS. Mikroben AS er sprunget ut av det tidligere IKN der laboratoriedriften er omorganisert i et eget selskap. har aksjer i dette selskapet. Kommunen har inngått samarbeid med Mikroben om arbeidet med miljørettet helsevern, og fører slik tilsyn med skoler, barnehager, basseng o.s.v. Det er laget en oversikt og skrevet avtale over hva som skal gjøres. Kommunelege 1 og Mikroben AS har regelmessige møter. Kommunen har det formelle ansvaret, og må behandle saker i sitt hovedutvalg når dette er påkrevet. Kapittel 4a i kommunehelsetjenesteloven omhandler miljørettet helsevern (= de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer). Side 15

Det foreligger egne forskrifter om f.eks miljørettet helsevern i barnehager og skoler, om badeanlegg, badstu- og bassengbad, vannforsyning og drikkevatn. Miljøretta helsevern blir i dag ivaretatt gjennom kjøp av tjenester fra Mikroben AS. Her foreslår planen å inngå samarbeid i INVEST, slik at ressursen til dette arbeidet kan økes totalt. 3.1.5 Lov om vern mot smittsomme sykdommer Smittevernlovens bestemmelse tar sikte på å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og hindre at de spres videre. 7-1 pålegger kommunen plikt til å drive forebyggende arbeid innen smittevern i tillegg til behandling og nødvendig pleie med hensyn til smittsom sykdom. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller å motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i plan for kommunens helsetjeneste. Det vises til Plan om smittevern. Det er hele tiden viktig å vurdere hva helsetjenesten i Steinkjer skal gjøre, og hva den ikke skal gjøre. Generelle samfunnsvilkår og levekår er sentral for befolkningens helsetilstand, og det samme er arbeidsliv og arbeidsmiljø. Kommunen skal også ha en egen smittevernplan og skal sørge for at tiltak blir igangsatt for å beskytte innbyggerne mot smittsomme sykdommer. Gjennom økt reisevirksomhet er i dag faren for å importere sykdommer blitt større. Nye sykdommer er også en utfordring. Det viktigste er å forebygge. Dette gjøres hovedsaklig gjennom det arbeidet helsesøstrene gjør gjennom vaksinering av barn og voksne. Kommunen driver vaksinasjonskontor der man gir informasjon og vaksiner for barn og voksne som skal ut og reise. Dette arbeidet er viktig med tanke på å forebygge smittsomme sykdommer. Ellers er det etablert er meldesystem i Norge som raskt skal fange opp tilfeller av smittsomme sykdommer. Det er også etablert samarbeid med det lokale mattilsynet når det gjelder smitte via næringsmidler. Steinkjer har nettopp revidert sin smittevernplan, og har gode prosedyrer på dette området. 3.1.6 Lov om vern mot tobakkskader Formålet med loven er å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører. Hovedpunkt i loven er forbud mot tobakksreklame, krav om merking av varer, aldersgrense ved salg og krav om røykfrihet i lokaler. Tobakkskadelovens 6 som krever at lufta skal være røykfri i lokaler hvor allmennheten har adgang, trådte i kraft 1. juli 1988. Det ble gjort unntak i loven, bl.a. for restauranter og andre serveringssteder. Disse stedene ble i forskrift av 8 juli gitt en overgangsordning på fem år hvor bransjen ble oppfordret til gradvis å innføre røykfrie miljøer. Fra 1 juli 1993 skulle minst 1/3 av bordene og sitteplassene være røykfrie. Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder ble vedtatt 15 desember 1995 og ga tillatelser til røyking på restauranter og serveringssteder på visse vilkår. Denne forskriften var mange ganger vanskelig å håndheve. Loven ble så endret 1. juli 2004 der det ble en innskjerping av bestemmelsen. Det er ikke lenger lov å røyke på restauranter og serveringssteder. Man ønsker her særlig å skjerme de ansatte i bransjen mot skadene av passiv røyk. Det er kommunestyret som skal føre tilsyn med Tobakkskadeloven. I praksis er det kommunelegen i samarbeid med Mikroben A/S som gjør det praktiske arbeidet. Side 16

Dreier det seg om arbeidslokaler er det Arbeidstilsynet som fører kontroll. Det betyr at kommunen skal påse at allmennheten får et røykfritt miljø, og arbeidstilsynet skal påse at de ansatte får røykfritt miljø. I Steinkjer er det etablert et samarbeid med Arbeidstilsynet lokalt og Mikroben A/S om disse tilsynene. Så langt har det ikke vært vansker, og røykeloven synes å fungere bra i Steinkjer. 3.1.7 Opptrappingsplan for psykisk helse Regjeringen Jagland la våren 1997 fram St.meld. nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (psykiatrimeldingen). Da denne meldingen ble vedtatt, ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende opptrappingsplan. En opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 ble godkjent i statsråd 15.mai 1998. Denne planen er nå vedtatt forlenget med 2 år. Målet med tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Det enkelte menneske med psykiske lidelser kan ha behov for hjelp fra ulike sektorer og forvaltningsnivå samtidig. Sektorer og tjenesteytere har derfor plikt på seg til å etablere et behandlingsnettverk på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Følgende overordnede prinsipper ligger til grunn for opptrappingsplanen: forebygging der dette er mulig, og å søke å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og konsekvenser ansvaret for tjenestene skal følge øvrig ansvarsfordeling innen helse og sosialtjenesten pasienten først, - brukernes behov er avgjørende for hvilket tilbud som skal ytes ut fra et helhetlig menneskesyn mest mulig frivillighet best mulig livskvalitet Opptrappingsplanen innebærer at det skal investeres for ca. 6,3 mrd kr. i løpet av planperioden på 10 år, og at driftsutgiftene gradvis vil bli økt til et nivå som er ca. 4,6 mrd kr. over utgiftsnivået i 1998. Det er lagt til rette for statlig styring gjennom øremerkede tilskudd fordelt etter objektive kriterier, og det stilles krav om kommunale planer før utbetaling. Parallelt med denne reformen har fylkeshelsetjenesten gradvis overført ansvar for de fleste kronisk syke og funksjonshemmede til kommunen. I løpet av de 10-20 siste årene er det også skjedd en gradvis omstrukturering av de psykiatriske sykehusene. Antallet sengeplasser er kraftig redusert samtidig som poliklinisk behandling har økt. Svært mange langtids psykiatriske pasienter er i perioden overført til kommunene og får sine behov for offentlige tjenester dekket av kommunens helse- og sosialtjenester. Stortinget vedtok i 2003 å forlenge opptrappingsplanen med 2 år, men de øremerkede midlene ble ikke økt. Målet var at kommunene skulle få bedre tid til å iverksette riktige tiltak innenfor psykisk helsearbeid. Resultatoppfølgingen for øremerkede tilskudd har hittil foregått gjennom årlig, særskilt rapportering fra kommunen til Fylkeslegen. I årene framover vil revidert kommunedelplan for rehabilitering bli lagt til grunn for resultatoppfølgingen. Side 17

3.2 Regionale mål og betingelser Staten overtok fylkeskommunes helseansvar fra 2001 og sykehusene ble da organisert som foretak. Foretakene har fått profesjonelle styrer og er organisert som selvstendige økonomiske enheter. Helse Midt-Norge RHF heter det organet som har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. De eies av staten og får fastlagt sin økonomi gjennom Stortingets behandling av Statsbudsjettet. Helsedepartementet stiller krav til virksomheten gjennom årlige styringsdokumenter. Helseforetakene er organisert og drives i tråd med de rammer som er gitt gjennom lov om helseforetak. Helseforetaksgruppen Helse Midt-Norge består nå av fem helseforetak og ett regionalt helseforetak. De har i april 2004 utarbeidet en felles strategisk plan for alle foretakene felles. For pasientene er det innført fritt sykehusvalg i hele landet. Foretaket Helse Nord - Trøndelag omfatter nå begge sykehusene i fylket, Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. Det foregår et omfattende arbeid i forhold til å finne en fordelingsnøkkel angående spesialiteter og akuttfunksjoner mellom de to sykehusene, samt St. Olavs Hospital i Trondheim. Helseforetaket har som hovedvisjon "På lag med deg for din helse" I strategiplanen til Helse Nord - Trøndelag for 2004-2007 har de satt opp 4 hovedstrategier: 1. Strategi 1: Flytte spesialisthelsetjenesten nærmere pasienten og styrke kompetansen i primærhelsetjenesten. 2. Strategi 2 tar for seg behovet for å sentralisere deler av akuttberedskapen og deler av elektive tjenester. 3. I Strategi 3 vil de videreutvikle foretaket til en enklere, tettere og mer effektiv organisasjon som vektlegger kvalitet og samhandling. 4. I strategi 4 ønsker de å utvikle en parallellorganisasjon (Helse Nord-Trøndelag Utvikling 2007) med hovedvekt på innovasjon og utvikling. Helsetilbudet fra spesialisthelsetjenesten ser ut til også å komme Steinkjers befolkning til gode, ved at det opprettes hjemler for spesialister til å drive poliklinisk praksis både innen psykiatri, psykologyrket, hudlege, fysioterapi og lignende. Fremover går trenden mot at flere spesialister vil etablere virksomhet i kommunen, enten som egen enhet eller på innleid basis, en eller flere dager i uken. Poliklinisk kontroll av pasienter er et av satsingsområdene for denne type virksomhet. Foretaket ønsker også å bygge opp og satse på kompetansen i kommunehelsetjenesten ved bl.annet å etablere Distrikts Medisinske Sentre (DMS) og Distrikts Psykiatriske Spesialisthelsetjenester (DPS) i kommunene. Når det gjelder rusforebyggende arbeid, ønsker de å etablere en rusutredningsenhet ved Sykehuset Levanger, og samordne ruspoliklinisk behandling med kommunene. Det er utarbeidet egen plan relatert til rusreform II En basisavtale for samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylke og kommunene om innleggelse og utskriving av sykehus og samarbeid under sykehusopphold er vedtatt, og ble iverksatt fra 01.01.1999. Side 18

3.3.1 Psykiatriplan for Helse Midt-Norge I 2003 ble det vedtatt egen plan for psykiatrien i Helse Midt-Norge. Denne legger enkelte føringer for organisering og dimensjonering av de kommunale tilbud. Planen avklarer lokalisering av enkelte spesialisttjenester i vårt fylke. Her kan nevnes: DPS i Stjørdal. DPS i Kolvereid 3.4 Kommunale mål og betingelser 3.4.1 Kommuneplan 2004 2007. Planen har vært under revidering våren 2004, og forslag til ny kommuneplan legges ut til offentlig ettersyn samtidig med flere delplaner. Kommuneplandokumentet identifiserer kommunens mål og strategier og gir retningslinjer for kommunens organisasjon og for de enkelte virksomheter. Den reviderte kommuneplanen har vært førende for arbeidet med denne delplanen. har som overordnet mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd og likestilling. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjer samfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. 3.4.2 Gjennomgående tema - barn og unge Følgende legges til grunn som s overordnede mål og strategier for arbeidet overfor barn og unge: skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterk fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjede og forebyggende tiltak for de som trenger det. Barn og unge skal tilbys et variert tilbud av aktiviteter, som gjør oppveksten meningsfylt, utviklende og opplevelsesrik. På relevante områder skal behovene til Side 19

barn og unge likestilles med andre aldersgruppers behov. Barnehager og skoler skal være hovedstammen i kommunens innsats for barn og unge, og ha hovedansvaret for koordinering av kommunens innsats. Særlig vekt på ivaretakelse av: - sunnhet - kulturell kompetanse - entreprenørskap - møteplasser - deltakelse Gjennomgående tema - miljø skal arbeide for lokal ivaretakelse av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Gjennomgående tema - likestilling skal i sin rolle som arbeidsgiver og tjenesteyter ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Også kommunen som politisk arena skal ha likestilling mellom kjønnene, og skal være tilrettelagt for deltakelse fra begge kjønn. skal være pådriver for likestilling i samfunnet. 3.4.2 Mål for tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse skal med sitt arbeid innen samfunnsmedisin og folkehelse yte god service, bidra til å fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Delmål Personer med funksjonsproblemer i Steinkjer skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og samfunnsdeltagelse. Kommunens tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse skal bidra til at brukerne oppnår størst mulig grad av egenomsorg. Verdigrunnlag Tjenesteytingen skal være preget av effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. fremme gode oppvekstvilkår i sunne, helsefremmende miljø prioritere risikogrupper blant barn og unge naturlig integrering av brukergrupper med særlige behov gi mulighet for et selvstendig liv og en meningsfylt tilværelse tidlig innsats ovenfor hjemmeboende som står i fare for å få funksjonssvikt prioritering av personer i fare for å bli langtidsbrukere av sosial- og helsetjenester Side 20

3.4.3 Økonomiplan 2005-2008 Økonomiplanen skal bidra til å oppfylle kommuneplanens overordnede målsettinger og synliggjøre hvilke økonomiske rammebetingelser helse- og rehabiliteringsområdene har å forholde seg til i planperioden. Nåværende økonomiplan viser til 5 satsingsområder Videreføring av et trygt og godt tjenestetilbud Byjubileet 2007 Ungdomssatsing Weidemann galleri Byutvikling Noen helsetjenester spesielt for barn og unge - kan finansieres gjennom øremerkede midler i opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008. Likeledes kan midler knyttet til mottak av flyktninger benyttes til helsefremmende og forebyggende arbeid i flyktningefamilier med barn. Dette vil avklares nærmere i planperioden. Ellers må en satsing innen samfunnsmedisin og folkehelse i det alt vesentlige skje via omdisponeringer og endret prioritering av avdelingens eksisterende ressurser. Det er lite som tyder på at nye friske midler kan stilles til disposisjon fra sentralt hold. 3.5 Organisering og ressurser Kommunens ansvar for samfunnsmedisin og folkehelse ligger til avdeling for helse og rehabilitering. Avdelingen har 6 tjenesteenheter, kommunelege1 og fagkonsulent i rehabilitering, som til sammen skal ivareta 22 tjenesteområder til befolkningen. Disse tjenesteområdene yter sine tilbud i dialog med brukere/innbyggere, samt tverrfaglig samarbeid med interne og eksterne aktører. Avdelingen har i 2004 til sammen 85 årsverk fordelt på 142 ansatte. I tillegg kommer ivaretakelse og oppfølging av avtaler med 10 privatpraktiserende fysioterapeuter og 16 fastleger. Budsjettet for hele avdelingen er på 47,1 mill. kroner. Det er flere spesialister som har etablert virksomhet i kommunen, og som driver privat virksomhet innen hud og psykiatri. Helse Midt-Norge er i ferd med å etablere en satellitt innen psykiatri ved Høvdinggården AS. 3.6 Kompetanse og teknologi Det skrives opplærings- og virksomhetsplaner innenfor virksomhetsområdene hvert år. Kompetanseheving blir bl.a. finansiert av statlige øremerkede midler, som for eksempel gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse og opplæringsmidler til helse og sosialarbeidere. Et satsingsområde framover vil være kompetanseheving innen tverrfaglig samarbeid, hvor bl.a. KS gjennom prosjektet Flink med folk bidrar med veiledning og økonomisk støtte. Dette vil gi kompetanseheving til en stor gruppe helse- og sosialarbeidere. Det satses også på å stimulere ufaglært arbeidskraft til utdanning innen helse og sosialfagene. En stor del av ansatte innen helseområdet høyskoleutdannet, og mange har en eller annen videreutdanning i tillegg. Etablering av Helsenett og elektronisk journal, vil føre til en årlig kostnadsøkning, men blir enklere med godt utbygd bredbånd. Side 21

BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET 4.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid faglig grunnlag Tidligere var forebyggende og helsefremmende arbeid ensbetydende med kampen mot livstruende sykdommer. I dag er forebyggende og helsefremmende arbeid også alt arbeid som legger til rette for å frigjøre og utnytte folks egne ressurser i lokalsamfunnet, og som har som formål å gjøre hver og en av oss til hovedaktører i våre egne liv. Vi skiller mellom helsefremmende og forebyggende arbeid: Helsefremmende arbeid innebærer å fylle på med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre. Eksempler kan være mer tid og anledning til familieliv, eller et bedre og sikrere bomiljø og arbeidsmiljø. Her venter vi ikke for å se om noen blir syke eller får problemer, vi gjør noe for eller med alle, før det er kommet så langt. Forebyggende arbeid derimot, innebærer å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer. Her tar vi som utgangspunkt kunnskap om personer som allerede har fått problemer eller sykdom, og arbeider oss bakover i årsakskjeden for å finne hvordan det kunne vært unngått, og prøver å hindre at andre kommer i tilsvarende situasjon. Forebyggende arbeid deles i tre nivåer: universal-, selektiv- og indikert forebygging. Universal forebygging er innrettet mot mulige problemer før de oppstår. Målgruppen er hele befolkningen eller store, ikke selekterte, grupper. Selektiv forebygging er målrettet mot grupper i faresoner. Siktemålet er å hindre videreutvikling eller tilbakefall til vanskelige livssituasjoner eller sykdom. Indikert forebygging tar utgangspunkt i individer som allerede har vært i en sykdomseller problemsituasjon. Det omfatter tiltak/behandling som tar sikte på å vedlikeholde et funksjonsnivå, hindre forverring eller motarbeide tilbakefall. 4.2 Oversikt over eksisterende tiltak 4.2.1. Fastlegeordningen Kommunen har i dag 6 legekontor der til sammen 16 fastleger driver allmennlegetjeneste som privatpraktiserende leger med individuelle avtaler med kommunen. Legene har da totalansvar for pasienter på sin liste, og listestørrelsen varierer fra lege til lege mellom 900 og 2000 pasienter. Avtalene innebærer også at legene ivaretar offentlige legeoppgaver tilsvarende 106,5 t pr uke innenfor kommunehelsetjenesten (helsestasjon/ skole, tilsynslege, legevakt) i tillegg til oppfølging av pasienter i egen praksis. Kommunen bruker 15 av disse timene til samfunnsmedisinske legeoppgaver og 91,5 t til allmennmedisinske legeoppgaver. Alle legene i kommunen har gjennom avtale rett til refusjon fra folketrygden. Fastlegeordningen har fungert meget bra fra starten i 2001, og legene er fastleger for vel 1000 flere pasienter enn innbyggerantallet i Steinkjer tilsier. I hovedsak hører disse pasientene hjemme i Verran, Inderøy, Namdalseid, Verdal og Levanger. Pasientenes behov for bytte av fastlege er ivaretatt. Vi har for tiden 1056 plasser ledig, fordelt på 8 leger. Både sentrumskontor og distriktskontor har ledige plasser. Reservekapasitet ved behov for bytte av fastlege eller innmelding av nye innbyggere er således ivaretatt med dagens legebemanning. Side 22