Årsrapport for TINE Gruppa 2009

Årsrapport for TINE Gruppa 2009

Forord Kvalitet er produktivt Hvert eneste sekund døgnet rundt, året rundt produseres 40 TINE-produkter. Det betyr 3,5 millioner daglig, og rundt 1,3 milliarder enheter i året. Når kvaliteten skal være på topp i hver eneste lille enhet, gir det TINE et formidabelt ansvar. Og det stiller strenge krav til kvalitet i alle ledd gjennom hele verdikjeden. Neste år kan TINE markere 130 års historie, og har som bedrift og merkevarebygger skapt et solid fundament for å ta det beste av det beste videre. Men ingen ting kommer som kjent av seg selv. Endringer skjer fort, og ser vi rundt oss i dag, er bildet et helt annet enn for bare få år siden. Vi må kontinuerlig jobbe med å styrke TINEs konkurransekraft, slik at vi er robuste og har nødvendige muskler til å møte en stadig mer utfordrende hverdag og framtid, sier konsernsjef Hanne Refsholt. Effektivitet og kvalitet Men framtiden består av mer enn muskler, maskiner og alt som går på løpende bånd. Godt samspill mellom mennesker og maskiner og god planlegging er nødvendig for å skape resultater. I hverdagen er lite overlatt tilfeldighetene i TINE. Kvalitet, effektivitet og produktivitet henger nøye sammen og kan overføres til alt vi driver med og står for. Det er svært viktig for at vi skal nå våre mål, enten det handler om varene vi produserer eller arbeidsmetodene vi jobber etter. Vi hevder oss fordi vi er gode, og vi er gode fordi vi har fokus på kvalitet i alle ledd, sier Refsholt. Som en stor industriaktør har TINE også en viktig samfunnsrolle, og forventningene fra flere hold er mange og skal innfris enten det handler om forbrukere, kunder, eiere, ansatte eller politikere. Trygg mat Forvaltning av råvarene skal gjøres på beste måte, og levering av trygg mat skal være en selvfølge. Kvalitetsbegrepet har få begrensninger i industrisammenheng. Det favner alt og alle i en bedrifts berøringspunkter, mener Refsholt. Også bedriftens verdigrunnlag skal preges av kvalitet og gjenspeile hvordan man tenker og handler.

Innhold TINE kom i 2009 tilbake på omdømmetoppen, noe som både gir ansvar og forpliktelser: TINE skal gi forbrukerne det de forventer hver eneste gang de løfter varen over i handlekurven. Som en viktig merkevareleverandør i norsk næringsmiddelindustri, skal TINE utvikle og levere produkter som alltid holder den samme høye kvaliteten. For merkevarebygging handler om å gi et løfte til forbrukeren og sørge for at forbrukeren alltid får det produktet han eller hun forventer å få. Sterke merkevarer etableres gjennom et gjensidig tillitsforhold som bygges over tid. Men tillit er ferskvare. Det betyr at vi må være forutsigbare samtidig som vi hele tiden tenker nytt og holder høy standard på alt vi gjør og i alt vi produserer. Vi skal alltid ha fokus på å vise oss tilliten verdig, og aldri lene oss bakover, sier Refsholt, vel vitende om at det store mangfoldet i vareutvalg også gir risiko for feil. Miljømål TINE som bedrift skal tenke kvalitet i full bredde. At vi styrker vår produksjon og markerer oss, skal gå hånd i hånd med arbeidet vi gjør for å nå viktige miljømål til beste for samfunnet. På samme måte er vårt kontinuerlige HMS-arbeid og alt vi gjør for å få ned sykefraværet viktig kvalitetsarbeid. Det er samfunnsansvar i praksis, sier Refsholt. For færre ulykker og redusert sykefravær betyr økt effektivitet og dermed en styrket økonomi. I TINEs viktige miljøarbeid har vi som mål å redusere CO2-utslippene med 30 prosent innen 2020. Det blir krevende og det forplikter, men dette arbeidet skal også være en viktig del av den kvaliteten TINE leverer, sier hun. God kompetanse Utfordringene blir ikke mindre framover, og TINE skal møte disse på beste måte. Igjen handler det om kvalitet helt ned på detaljnivå. På mange måter kan det sammenlignes med de tøffeste utfordringene blant idrettsutøvere på toppnivå. Idrettsprestasjoner kan avgjøres på et par hundredels sekund, eller ved noen centimeter på målstreken etter et milelangt løp. Det kan handle om smøring, riktig stav eller en binding, sier Refsholt, og trekker parallell til egen virksomhet. Små detaljer i produksjonen, i designet eller i smak, vil av og til være helt avgjørende. Det skal vi alltid ha i tankene, sier hun trygg på at utgangspunktet for TINEs virksomhet er godt. Vi har det fineste råstoffet i verden. Det, i kombinasjon med medarbeidere med kunnskap, erfaring og kjærlighet til mat og til TINE, gir fantastiske muligheter og gode framtidsutsikter. Det er vår oppgave å forvalte dette på beste måte, mener Refsholt. Langsiktige ambisjoner TINEs røtter i norsk meierisammenheng strekker seg tilbake til 1881, og gjennom en rekke endringsprosesser har TINE vært både en kulturbærer og kulturbygger. Store endringer over tid har stilt store krav til omstillingsevne og vilje. I tillegg har virksomheten gått fra å være veldig skjermet til å være lite skjermet. Vårt mål er å sikre at TINE også inn i framtiden skal være på offensiven, og være en solid merkevareleverandør som tar ansvar i alle ledd. Samtidig som vi skal være en dyktig kommersiell aktør, skal vi også være en profesjonell samarbeidspartner, sier Refsholt. TINE er en betydningsfull bedrift i norsk sammenheng og ønsker å være en viktig aktør langt inn i framtida. Måten vi viser ansvar på og betjener markedet, burde klart og tydelig dokumentere at vi har langsiktige ambisjoner. Vi håper at norske myndigheter har det samme for norske melkeprodusenter og for bedrifter som TINE, avslutter konsernsjef Hanne Refsholt. Forord Nøkkeltall 04 Organisasjonskart 05 Årets høydepunkter 06 TINEs mål og verdier 09 Konsernstyrets beretning 10 Finansiell informasjon 24 Resultatregnskap 25 Balanse 26 Kontantstrømoppstilling 28 Regnskapsprinsipper 29 Noteoversikt 31 Noter 32 Revisors beretning 48 TINE Råvare 49 TINE og miljøet 52 TINE i markedet 62 TINE på gården 68 TINE som arbeidsgiver 74 TINE i samfunnet 78 TINE Gruppa 83 Meieriselskap 83 Andre datterselskap 86 Statistikk 89 Selskapsinformasjon 94 Tillitsvalgte 94 Adresser 95 3

Nøkkeltall Enhet 2009 2008 2007 2006 4 TINE GRUPPA TOTALT: Beregningsmodell Omsetning MRD kr 18,9 17,7 15,8 15,3 Netto driftsmargin EBIT/Omsetning % 4,8 3,5 3,7 2,4 Resultatgrad EBT/Omsetning % 4,5 2,9 3,6 2,7 Netto fortjenestemargin EAT/Omsetning % 3,6 2,1 3,1 2,3 Driftsresultat MNOK 911 619 589 374 Resultat før skatt MNOK 848 513 570 420 Eiendeler MNOK 9 859 9 640 8 767 7 964 Egenkapital % 47,0 45,4 48,7 51,9 Netto rentebærende gjeld/egenkapital % 0,31 0,38 0,21 0,23 Netto rentebærende gjeld/ebitda % 0,86 1,25 0,75 1,03 Arbeidskapital MNOK 496 365 165 554 Investeringer MNOK 1 040 893 592 658 Operasjonell kontantstrøm MNOK 1 457 922 1 015 889 Totalrentabilitet (EBIT+finansinntekter)/Gjennomsnittlig total kapital % 10,5 8,0 9,5 7,4 Likviditetsgrad Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld % 1,16 1,11 1,05 1,24 Gjeldsgrad Egenkapital/Total gjeld % 0,89 0,83 0,95 1,08 Antall ansatte: TINE BA personer 841 419 400 396 Meieriselskapene personer 3 860 4 281 4 210 4 225 Øvrige datterselskap personer 974 1 034 930 699 TINE Gruppa totalt personer 5 675 5 734 5 540 5 320 Sykefravær: TINE BA % 5,2 3,5 3,2 3,7 TINE Gruppa % 7,1 7,3 7,5 8,0 H-verdi: TINE BA % 3,8 0 1,5 1,1 TINE Gruppa % 13,5 13,5 15,9 13,8 Miljø - TINE MEIERIENE: Brutto energiforbruk GWh 467 477 474 470 Brutto vannforbruk m 3 4 562 197 4 881 663 4 814 074 4 751 558 Emballasjeforbruk tonn 29 132 29 469 28 905 28 406 Mengde restavfall til deponi tonn 485 722 691 1 206 Kildesortert avfall % av total mengde 74 73 69 65 Utslipp CO2 fra meieri tonn 22 475 24 871 23 394 27 535 Utslipp CO2 fra transport tonn 52 712 51 493 52 421 54 856 Gårdstanker med KFK som kuldemedium % 1,5 5 11 18 Transport kjørte km/1000 liter melkeråstoff 36,9 36,1 35,6 37,6 Uhell - Utslipp av melk/melkeprodukter > 10 000 liter antall 12 9 4 8 Dyrehelse og matsikkerhet - TINE MEIERIENE: Trygg Mat - patogenkontroll antall neg./pos. prøver 3 568/1 3 590/0 3 433/1 4 602/5 Trygg Mat - tilbakekallinger antall tilfeller av tilbakekallinger 3 1 2 3 Dyrehelse mastittfrekvens pr.100 årskyr 18,2 17,7 18,8 19,5 Aktive medlemmer: ku, levert i året antall 14 657 15 398 15 826 16 876 geit, levert i året antall 409 427 464 495 ku og geit, levert i året antall 18 22 22 24 Sum aktive medlemmer antall 15 084 15 847 16 312 17 395 Melkekyr totalt - (landet) antall 249 080 261 812 258 973 266 116 Melkekyr pr. buskap - (landet) antall 20,3 19,8 18,4 17,6 Melkegeiter totalt - (landet) antall 37 489 38 692 40 709 44 046 Melkegeiter pr. buskap - (landet) antall 86,4 84,1 83,1 83,3 Ytelse pr. ku, Kukontrollen kg 7 057 6 921 6 757 6 586 Ytelse pr. geit, Geitkontrollen kg 685 691 647 628 Gjennomsnittsleveranse pr. medlem: kumelk tusen liter 98 95 93 85 geitemelk tusen liter 47 42 40 40 Meierileveranse: kumelk millioner liter 1 437 1 464 1 479 1 438 herav økologisk millioner liter 39 33 29 26 geitemelk millioner liter 20 19 19 20 Pris til melkeprodusent kr pr. liter 4,34 3,91 3,91 3,72

Organisasjonskart pr. 01.02.10 Eierorganisasjon 261 produsentlag 5 regionmøter Årsmøte TINE BA Kontrollkomité Råd Konsernstyre 5 Styrene i meieriselskapene TINE Gruppa TINE BA Konsernstyre Hanne Refsholt, Konsernsjef Administrasjon Konsernledelse TINEs fellesfunksjoner Meieriselskap Hel- og deleide datterselskap med vesentlig aktivitet Stein Øiom Visekonsernsjef Elisabeth Morthen Konserndirektør Forsyning Meieriselskapene Innkjøp TINE Råvare* Kommunikasjon Politikk og samfunnskontakt Samfunnsansvar Rådgiving Medlem TINE Meieriet Øst (TMØ) 13 anlegg/terminaler Kjell Sårheim adm. direktør TINE Meieriet Sør (TMS) 9 anlegg/terminaler Kjetil Thu adm. direktør Diplom-Is AS Bjørn Moldskred adm. direktør FellesJuice AS Kjell Sårheim adm. direktør Norseland Inc. (USA) John J. Sullivan President & CEO Jørn Spakrud Konserndirektør Hege Holter Brekke Konserndirektør Stein Aasgaard Konserndirektør John Ole Skeide Konserndirektør Økonomi og finans Konsernutvikling IKT Markedskategorier Marin virksomhet Personal og kompetanse Virksomhetsstyring Ingrediens Internasjonal virksomhet Salg innland TINE Meieriet Vest (TMV) 7 anlegg Leif Arne Berge adm. direktør TINE Midt-Norge (TMiN) 11 anlegg/terminaler Finn Bjørgo adm. direktør TINE Meieriet Nord (TMN) 9 anlegg/terminaler Clement Roaldsveit adm. direktør Norseland Ltd. (UK) Nigel Meadows CEO OsteCompagniet AS Rune B. Jenssen daglig leder Wernersson Ost AB Magnus Ekstrand VD Maritex AS Bente Bjørgum daglig leder Fjordland AS (51 %) Arne Tornås adm. direktør Eirik Selmer-Olsen Direktør FoU Emballasje * Egen avdeling som administrativt og regnskapsmessig er adskilt. Salmon Brands AS (51 %) Trym Eidem Gundersen daglig leder

årets høydepunkter Nytt miljøvennlig meieri på Jæren 6 Styreleder Tor Inge Eidesen i TINE Meieriet Sør tok det første spadestikket på tomten til TINEs nye stormeieri i Kviamarka på Jæren. Stormeieriet erstatter fire andre meierier og skal stå ferdig høsten 2011. Anlegget skal gi betydelige miljøeffekter ved vesentlig mindre energiforbruk og CO2-utslipp. Meieriet gir bedret produktivitet og lønnsomhet for TINE og vil ha stor fleksibilitet i å tilpasse seg endringer i markedet. TINE tilbake på pallen Omdømmeundersøkelsen RepTrak for 2009 viste at TINE igjen er i toppen blant Norges 50 mest synlige virksomheter. I Synovate-undersøkelsen som kom senere på året, fikk TINE en flott 1. plass. Årets plasseringer er en stor inspirasjon i et kontinuerlig forbedringsarbeide, sier konsernsjef Hanne Refsholt. Hun forklarer det gode resultatet først og fremst med det langsiktige arbeidet som gjøres i TINE ved å legge stein på stein og der tillit er nøkkelordet. Januar Oslo tingrett ga TINE medhold Konkurransetilsynet anket dommen FoU Voll flytter til Måltidets Hus TINE stevnet staten for å få satt til i april, og saken kommer opp i TINE FoU Senter Voll flytter inn i side et foretaksgebyr på 45 millioner Lagmannsretten i april 2010. Måltidets Hus i Stavanger. TINE kroner som Konkurransetilsynet ila ser fram til å møte et bredt forsk- selskapet. Tilsynet mener at TINE i Mai nings- og utviklingsmiljø innen matsektoren i de nye fasilitetene. Februar TINE satser nordisk Som et ledd i sterkere satsing i Norden samt integrering av de nye forhandlinger med REMA 1000 forsøkte å ekskludere Synnøve Finden som leverandør, og begrunnet gebyret med denne anklagen. Tilsynet hevdet også at TINE i sin dialog med ICA brøt konkurranse- 70 000 barn på TINE Fotballskole Norges Fotballforbund og TINE har inngått en ny samarbeidsavtale. Det betyr en videreføring av TINE Fotballskole, som er et tilbud til barn mellom 6 12 år. samarbeidspartnerne Ilchester Cheese, Wernersson Ost AB, Sverige og Wernersson Tølløse Ost A/S, Danmark hadde TINE er stor stand på den danske matmessen Tema 09 i København. Eksportdirektør Unni Sjøflot i TINE og VD Magnus Ekstrand i Wernersson Ost AB. loven ved å utarbeide et notat som senere ble lagt bort uten å få noen praktisk betydning. Tilsynet mente notatet hadde et ulovlig innhold. Oslo tingrett ga 25. mars TINE medhold på alle punkter. Sølv i brunostkampanje TINE har vunnet sølv under Retailprisen i kategorien Årets lansering for brunostkampanjen «Gammel tradisjon, ny drakt».

Omsetning 15,8 17,7 18,9 18,9 MRD kr omsetning Melkeleveranse 1 498 1 483 1 457 7 2007 2008 2009 1 457 mill. liter melkeleveranse totalt 2007 2008 2009 Se side 4 for en mer fullstendig oversikt over nøkkeltall for 2009. Signerte ny Røde Kors-avtale TINE er en stolt samarbeidspartner med Norges Røde Kors. I påsken møttes TINEs konsernsjef Hanne Refsholt og Røde Kors-president Sven Mollekleiv på Hovedredningssentralen på Golsfjellet for å signere avtalen om ytterligere tre års samarbeid. Fra venstre: Nestleder i Røde Kors Hjelpekorps, Lars Otto Laukvik, Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors og konsernsjef Hanne Refsholt. Fra brunostkampanjen «Gammel tradisjon, ny drakt». JuNi Verdens beste storfedatabase moderniseres TINE har over lang tid bygget opp en storfedatabase som er særegen på verdensbasis. Gjennom prosjektet Re-Ku skal databasen moderniseres, og får større fleksibilitet. Prosjektet går fram til 2011. Juli TINE endrer holdbarhetsmerking til «Best før» Holdbarhetsmerkingen ble i juli endret på en rekke melkeprodukter. Det vil føre til mindre kasting av fullt ut brukbare matvarer. «Siste forbruksdag» blir endret til «Best før» på Biola, Cultura, Kefir og alle TINEs yoghurtvarianter. Endringen er et tiltak for å imøtekomme problemet med at mye mat kastes. Nettsuksess for TINE 142 500 besøk på nettsiden, 23 795 digitale kuer, mangedoblet søk etter merkevaren Litago og bedre salg enn noensinne. Det er resultatet av at TINE tok spranget fra tradisjonell reklame på tv, kino og plakater, til å kjøre kampanjer på sosiale medier som Facebook og Twitter.

årets høydepunkter Aktive medlemmer 16 312 15 847 15 084 15 084 aktive medlemmer pris til melkeprodusent 3,91 3,91 4,34 8 2007 2008 2009 4,34 kr pr. liter pris til melkeprodusent 2007 2008 2009 Se side 4 for en mer fullstendig oversikt over nøkkeltall for 2009. Tilpasser seg samvirkeloven Det har gjennom hele 2009 vært arbeidet med tilpasning til ny samvirkelov og organisering av meieridriften. Årsmøtet i TINE i 2010 skal behandle konkrete forslag til hvordan TINE skal tilpasses den nye samvirkeloven og hvordan meieridriften skal organiseres. Et overordnet mål med hele prosessen er å skape et fortsatt aktivt eierskap og effektiv forretningsdrift i TINE. Juli oktober November TINE topper på øko-måling Investerer for vekst og effektivi- Fornyet tradisjon En forbrukermåling som Synovate sering Tradisjonen tro kom julenissene gjennomførte i juli, viste at TINE Konsernstyret i TINE har i dag ved- fram på TineMelk-kartongene før sto sterkest som økomerke. tatt store utbygginger for meieriene jul. Nissene var blitt modernisert Uten at de spurte fikk hjelp, svarte i Oslo og i Verdal i Nord-Trøndelag. og aktualisert, noe som engasjerte 18 prosent at de hadde kjennskap Den samlede investeringsrammen over 30.000 på Facebook. De ville til TINEs økologiske meierivarer. for disse to prosjektene er på ha de gamle nissene tilbake. 1,4 milliarder kroner. September VÅR 2008 lanseres Tre år har det tatt FellesJuice å utvikle VÅR 2008 en ren most av frukt og bær som er laget spesielt for å passe til ulike typer mat akkurat som vin. Målet er å innta restaurantbransjen og gi vin hard konkurranse på drikkekartet. Verdens første fruktmost utviklet for å passe ulike typer mat: VÅR.

tines mål og verdier TINE et moderne samvirkeselskap 9 TINE BA er morselskapet i konsernet TINE Gruppa. TINEs formål er å drive næringsmiddelvirksomhet på samvirkebasis. TINE skal arbeide for at eierne får best mulig økonomisk resultat av sin melkeproduksjon, i tillegg til å ivareta eiernes øvrige felles interesser. Historien til TINE startet i 1881, og TINE Gruppa er i dag representert over hele landet med sine 15 084 eiere, 5 675 ansatte, 44 meierianlegg, fem meieriterminaler og åtte produksjonsanlegg i annen virksomhet. Konsernet foredler og omsetter primært melk og meieriprodukter, men har i tillegg produksjon og salg av andre næringsmidler. TINE har fem regionale meieriselskap. I tillegg har konsernet flere hel- og deleide datterselskap innen annen næringsmiddelvirksomhet som juice, is og marine produkter. Konsernet har datterselskap i Sverige, Danmark, England og USA. Omsetning i konsernet 2009 var 18,9 milliarder kroner. Melkeprodusenter, som er medlemmer og leverer melk, er TINEs eiere. I et samvirke får eierne sin del av resultatet gjennom betalingen de får for melken de leverer. Hvert medlem har en andel i TINE. TINEs langsiktige resultater og konkurransekraft gjør at TINE har stor oppslutning fra melkeprodusentene. VÅR VISJON: «Vi skal være Norges viktigste verdiskaper» VÅR FORRETNINGSIDÉ: TINE Gruppa skaper verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler. TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter i samvirke. VÅRE MÅL: 1. Gi eierne en best mulig melkepris og en virksomhet med kraft til å gjøre det i framtiden. 2. Vi skal være en attraktiv arbeidsgiver ved: å gi ansatte både faglige og personlige utviklingsmuligheter at ansatte skal oppleve at de behandles respektfullt og rettferdig. 3. Gi våre kunder og forbrukere verdi for pengene. 4. Gi samfunnet en bedrift som skaper vekstkraftig næringsmiddelproduksjon.

konsernstyrets beretning Solid resultatutvikling i 2009 10 TINE leverer en solid resultatutvikling i 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner og et resultat før skatt på 848 millioner kroner TINE har i 2009 styrket sin merkevareportefølje ytterligere gjennom flere ny- og relanseringer. Dette i et år med økende konkurranse fra både nasjonale aktører, dagligvarebransjens egne merkevarer og import

TINE er tilbake på omdømmetoppen blant de største bedriftene i Norge TINE har kontinuerlig kostnadsfokus, noe som også i 2009 bidro positivt til virksomhetens resultater Nye investeringer skal sikre at TINE er en innovativ og konkurransedyktig produsent av næringsmidler også i framtiden 11 KONSERNSTYRET Fra venstre: Ingrid Haug Ansattvalgt Ingunn Sognnes Helga Thorvik Ulven Egil Torland Ansattvalgt Svein Førde Ansattvalgt Lars Iver Wiig Konserntillitsvalgt Heidi Hylland Eva Kaldahl Ole Magnar Undheim Einar Kristiansen Jan Ove Tryggestad Bodil Mannsverk * 1. varamedlem Trond Reierstad Nestleder Hanne Refsholt Konsernsjef Fredmund Sandvik Styreleder Borghild Reenskaug Ordfører i Rådet * Wenche Stuvland Knygh var ikke til stede ved fotografering

konsernstyrets beretning «TINE kan for 2009 vise til et resultatet før skatt på 848 millioner kroner, en økning på 335 millioner kroner fra 2008.» 12 TINEs virksomhet TINE er det ledende næringsmiddelkonsernet innen meieriprodukter i Norge. TINE er et samvirkeselskap som eies av alle melkeprodusentene som er medlemmer i og leverer melk til selskapet. TINE har i over 125 år utviklet og solgt sterke merkevarer som har hatt en sentral plass i det norske folks kosthold. Vårt mål er å gi forbrukeren gode og sunnere matopplevelser med ansvarlig og trygg mat, kostnadseffektiv drift samt stor tilgjengelighet av våre produkter som viktige elementer. Vi skal skape verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked. For å nå våre mål er TINE avhengig av jordbruksprodukter av høy kvalitet. TINE må derfor bidra til å bevare et rent miljø og en bærekraftig bruk av naturens ressurser. TINE Gruppa (TINE) omsetter sine produkter først og fremst i Norge, men har også en voksende virksomhet internasjonalt. TINEs virksomhet består av melkeråvarehåndtering, TINE Råvare, og TINE Industri som ivaretar foredling og omsetning av melk og melkeprodukter (meierivirksomheten) samt juice, is, ferdigmat og marine produkter (annen virksomhet). TINEs virksomhet er representert over hele Norge, og hovedkontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden av de internasjonale aktivitetene er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia. Usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen i Norge og resten av verden har også i 2009 påvirket markedet for næringsmidler negativt, riktignok i noe mindre grad enn flere andre sektorer. TINE hadde tilfredsstillende utvikling i 2009. TINE oppnådde en omsetning på 18,9 milliarder kroner i 2009, en økning på ca 1,2 milliarder kroner fra 2008. Internasjonale oppkjøp mot slutten av 2008 samt omsetningsvekst innen yoghurt og melk bidro mest positivt, mens ikke-melkebaserte drikker viste en svak tilbakegang. TINE kan for 2009 vise til et resultatet før skatt på 848 millioner kroner, en økning på 335 millioner kroner fra 2008. TINE har gjennom året hatt høyt kostnadsfokus og har tilpasset virksomheten til økende konkurranse gjennom effektiv og rasjonell drift. Konsernstyret vil fortsatt ha hovedfokus på TINEs meierivirksomhet. I tillegg ønsker konsernstyret å videreutvikle selskapets satsing innenfor andre forretningsområder og TINEs internasjonale engasjement. Tillit i befolkningen TINE er tilbake på omdømmetoppen blant de største bedriftene i Norge. I Synovates profilundersøkelse for 2009, som kartlegger befolkningens holdninger til store norske bedrifter, inntar TINE en gledelig topplassering. Hele 75 prosent av de spurte hadde et godt totalinntrykk av TINE. Det er gledelig å se resultater av den innsatsen TINEs medarbeidere og eiere legger ned i hele selskapets verdikjede for å styrke TINEs omdømme. TINES NASJONALE MEIERI- VIRKSOMHET Yoghurt øker I 2008 opplevde vi et gledelig vendepunkt for søtmelkforbruket i Norge der også TINEs volum av søtmelk for første gang på 20 år steg. 2009 ble et tilfredsstillende år for TINE der volumet av søtmelk ut fra norsk dagligvare steg med 0,5 prosent *, mot en vekst på 1,1 prosent * i 2008. TINE hadde en noe svakere volumvekst enn kategorien totalt sett. Det samlede yoghurtsalget i Norge fortsatte den fine utviklingen fra 2008 og kunne vise til en volumvekst ut av norsk dagligvarehandel på hele 9,6 prosent * i 2009 mot 6,4 prosent * i 2008. TINE opplevde også fin vekst i sitt yoghurtsalg, både av Tine Yoghurt og Yoplait, med en samlet volumvekst på 6,6 prosent *. Konkurransen i det norske yoghurtkategorien blir stadig sterkere, blant annet som følge av økt tilstedeværelse fra utenlandske aktører. Forbruket av yoghurt i Norge ligger bak sammenlignbare land, og vi forventer en fortsatt sterk vekst i årene som kommer. Segmentet for faste hvitoster har det siste året opplevd store endringer. Tidligere var det merkevareprodusentene som drev veksten. De senere årene har handelens egne merkevarer (EMV) tatt en stadig sterkere posisjon og sto i 2009 for hele 93 prosent * av volumveksten i segmentet. TINE kan i 2009 vise til en volumvekst ut fra norsk dagligvare på faste hvitoster med 1,2 prosent *, mens totalsegmentet vokste med 3,8 prosent *. Brunost viste svak utvikling gjennom hele året med en volumnedgang på 0,8 prosent * for hele segmentet og der volumet for TINEs brunoster gikk tilbake med 1,8 prosent *. * Kilde: 20100202-LAL: Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, salg i verdi og volum, verdi og volumendring %, segmentandel verdi og volum, siste tre rullerende år per 03.01.2010.

inntekter i tine gruppa 2009 A Hvitost/brunost/smelteost 33,0 % B Drikkemelk, søt og syrnet 26,4 % C Fløte/rømme/yoghurt/ferskost 16,2 % D Iskrem 6,3 % A I H G F E D E Juice/fruktdrikker/vann 5,0 % F Smør/margariner/fettprodukter 3,7 % G Ferdigmat 3,0 % C H Grøter/desserter 2,9 % I Øvrige produkter 3,7 % B 13 TINE møter en stadig økende konkurranse fra dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV). Det er først og fremst innenfor ost og juice at EMV styrker sin posisjon, men det forventes en tiltagende konkurranse også i andre kategorier. I tillegg følges utviklingen på importsiden nøye. Med fortsatt lave melkepriser innen EU og et tollvern basert på kronesatser, er tollvernet på meieriprodukter svakt. Økologisk melk og meieriprodukter Salget av økologiske produkter har i 2009 vært lavere enn forventet. Dette skyldes fortsatt en relativt lav interesse og betalingsvillighet for økologiske meieriprodukter. Konsernstyret i TINE har derfor vedtatt å skyve målet om at seks prosent av innmålt melk skal være økologisk fra 2012 til 2015. I lys av den relativt svake salgsutviklingen på økologiske produkter, synes myndighetenes mål på at 15 prosent av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2015 noe ambisiøs. TINE arbeider fortsatt etter en langsiktig strategi for å kunne tilby et bredt spekter av økologiske meieriprodukter. Flere ny- og relanseringer TINE har i 2009 styrket sin merkevareportefølje ytterligere gjennom flere nyog relanseringer, ikke minst rettet mot en stadig økende etterspørsel etter naturlig sunne produkter. Dette er i tråd med TINEs strategiske ambisjon om å levere gode og sunnere matopplevelser til forbrukeren. TINE lanserte i 2009 blant annet en ny hvitost, TINE Engfrisk. Osten har en endret fettsammensetting og litt mindre fett enn vanlig hvitost. Videre ble det lansert en ny yoghurt, TineYoghurt Ja, som er den første og foreløpig eneste yoghurt i Norge merket med Nøkkelhull-symbolet. TineYoghurt Ja tilfredsstiller kravene om maksimalt tre prosent sukker og ingen kunstig søtning og møter dermed den økte etterspørselen etter yoghurt med lavt sukker- og fettinnhold. TINE lanserte i 2009 også Norges første laktosefrie melk, som ble godt mottatt av forbrukerne. Ny teknologi gjør at melkens viktige næringsstoffer beholdes samtidig som produktet smaker omtrent som frisk melk. Lanseringen av Go morgen Nøtter var meget vellykket og etablerte seg raskt som en bestselger innen yoghurtkategorien. I januar 2010 lanserte TINE en helt ny serie treningsprodukter under navnet YT. Produktene er utviklet i samarbeid med Olympiatoppens eksperter på treningsernæring. TINE er i dag særlig avhengig av utviklingen knyttet til søtmelk og hvitost. Arbeidet knyttet til å skape vekst på disse områdene har derfor høy fokus. Det er også viktig å videreutvikle andre produktsegmenter der lønnsomheten relativt sett er god. TINEs produktportefølje i det norske dagligvaremarkedet består av ca 480 forskjellige meieriprodukter. Produkter som er lansert den siste treårsperioden står for omtrent fem prosent av totalomsetningen. Meieriproduksjon TINEs meierivirksomhet i Norge utøves i fem regionale meieriselskaper med til sammen 44 meierianlegg og fem terminaler spredd over hele landet. TINEs meierivirksomhet bearbeidet tilsammen 1,26 milliarder liter melk i 2009 (1,28 milliarder liter i 2008). Dette ble hovedsakelig fordelt på 388 millioner liter søtmelk (394 millioner liter i 2008), 74 200 tonn ost (72 000 tonn), 21 500 tonn smør og margarinprodukter (20 900 tonn) samt 47 millioner liter yoghurtprodukter (44 millioner liter). Strukturendringer og effektivisering Konsernstyret arbeider løpende for å sikre at TINE skal være en konkurransedyktig aktør innenfor sine kjerneområder også i framtiden. For å styrke TINEs framtidige konkurransekraft, er virksomheten avhengig av stadig å skape en mer effektiv og rasjonell drift. Næringsmiddelindustrien er i en utvikling der konsolidering til større enheter langs hele verdikjeden står sentralt. For å møte denne utviklingen har TINE fortsatt sitt omfattende investeringsprogram for å rasjonalisere og effektivisere industrivirksomheten. Det er i 2009 gjort vedtak om nye investeringer knyttet til meieriene i Trondheim, Verdal og Oslo. Dette fører til et økende finansieringsbehov som sikres gjennom en kombinasjon av fremmedkapital og tilbakeholdt overskudd. Nytt meieri på Jæren, Rogaland I 2008 vedtok konsernstyret å bygge et nytt meieri på Jæren som erstatning for de fire meieriene på Voll, Kleppe, Nærbø og Vikeså. Det nye meieriet, hvor byggestarten var august 2009, bygges i Hå kommune og er forventet å stå ferdig høsten 2011. Anlegget har en kostnadsramme på ca 1,4 milliarder kroner og vil bli ett av de mest moderne, miljøvennlige og framtidsrettede meieriene i Norden. Energiforbruket forventes redusert med 34 prosent og CO2-utslippene med 38 prosent i forhold til dagens fire eksisterende anlegg. Det nye meieriet vil gi bedret produktivitet og lønnsomhet for TINE. Meieriet vil få et råstoffgrunnlag på ca 200 millioner liter melk pr. år. Hovedproduksjonene blir hvitost, smør og margarin samt foredling av myse, men anlegget vil ha stor fleksibilitet til å tilpasse seg endringer i markedet. Arbeidet med

konsernstyrets beretning TINEs Osteeksport fra norge pr. land (tonn) 14 usa 7 080 7 634 Australia 1 725 1 625 Canada 1 399 1 345 England 793 1 161 Sverige/Danmark 552 845 Tyskland 328 301 Russland 396 331 Andre markeder 31 59 Totalt 2009 12 303 2008 13 301 å avhende de fire meieriene på Voll, Kleppe, Nærbø og Vikeså er påbegynt. De regnskapsmessige effektene av endret anleggsstruktur ble innarbeidet i årsregnskapet for 2008. Fett- og myseprodukter i Verdal, Nord- Trøndelag Tidligere vedtak om å bygge en mysefabrikk i Verdal, ble i desember 2008 utsatt med bakgrunn i økte byggekostnader og store prissvingninger på myse internasjonalt. Etter en ny gjennomgang av prosjektet, ble det i 2009 vedtatt en trinnvis utbygging av meieriet i Verdal der man i første omgang vil investere i et nytt fettforedlingsanlegg. Denne investeringen er knyttet opp mot tidligere vedtak om å samle produksjonen av fett, tørkede produkter og konsentrater i Øst- og Midt- Norge og der foredling av fettprodukter vil skje i Verdal. TINEs framtidige strategi for behandling av myse baseres på at mysen og dens bestanddeler i det alt vesentlige tørkes og anvendes i næringsmidler. Dette skal skje ved at det oppføres tørkekapasitet for myseprotein og permeat i Verdal og ved det nye meieriet på Jæren. I tillegg kreves grunnlagsinvesteringer i tankbilhall, varmekilde- og trykkluftsentral. Samlede investeringer beløper seg til ca 0,6 milliarder kroner. Samarbeidsavtalen med Arla Foods Ingredients om markedsføring og salg av myseprodukter går som tidligere vedtatt. Som en direkte følge av ovennevnte restrukturering ble meieriet på Tolga solgt høsten 2009. De regnskapsmessige effektene av restruktureringen ble innarbeidet i årsregnskapet for 2008. Nytt lager på Kalbakken, Oslo Det har i lengre tid vært arbeidet med planer for en større investering ved meieriet på Kalbakken, som er TINEs hovedanlegg for Østlandsområdet. Det er nå besluttet en utbygging av lager for ferdigvarer, emballasje og innsatsfaktorer ved anlegget. Det nye lageret vil få en høy grad av automasjon, noe som ikke minst skaper en tryggere arbeidsplass og forhåpentligvis vil føre til en lavere skadefrekvens. Anlegget har en kostnadsramme på 1,2 milliarder kroner. Andre investeringer I perioden fra 2010 til 2012 vil det bli investert i nytt kjøleanlegg og lastbærersystem ved meieriet på Tunga utenfor Trondheim. Videre har det vært arbeidet med planer for å flytte TINEs meieri i Bergen til en mer rasjonell lokalisering utenfor byen. I den forbindelse kjøpte TINE i begynnelsen av 2010 en tomt ved Flesland utenfor Bergen. Administrative funksjoner For å sikre TINEs framtidige konkurransekraft, er vi avhengig av et vedvarende fokus på effektiv og rasjonell drift. Et viktig element i dette vil være at TINE til enhver tid har en kostnadseffektiv og formålstjenelig organisering. De siste to årene har det særlig vært fokusert på å effektivisere administrative funksjoner og rendyrke ansvar og myndighet. TINES INTERNASJONALE MEIERIVIRKSOMHET TINE har som målsetting at en større andel av selskapets økonomiske resultat skal komme fra meierivirksomhet utenfor Norge. Veksten i det internasjonale markedet vil skje ved en kombinasjon av oppkjøp og organisk vekst. Med bakgrunn i denne målsettingen har TINE datterselskaper i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA. Jarlsberg er i dag TINEs største eksportartikkel der ca 60 prosent av den totale produksjonen av Jarlsberg i Norge på 18 500 tonn går til eksport. I tillegg produseres det ca 7 000 tonn Jarlsberg ved meieriene Alpine Cheese i Ohio, USA og Dairygold i Mogeley, Irland for salg på det internasjonale markedet. Videre foretas det bearbeiding og foredling av annen ost ved eget anlegg i Storbritannia og Sverige. USA og Canada Norseland Inc. er et datterselskap av TINE. Selskapet selger, markedsfører og distribuerer TINEs oster i USA og Canada. USA er fortsatt området med størst omsetning av TINEs produkter utenfor Norge. Jarlsberg selges i ni av ti supermarkeder i USA. Dette er TINEs mest berømte merkevare og den mest kjente og solgte spesialosten av «sveitserosttypen» i USA. Salget av Jarlsberg i det amerikanske markedet har utviklet seg langt bedre enn forventet, og Jarlsberg har dermed styrket sin markedsposisjon ytterligere. Storbritannia I november 2008 kjøpte TINE den britiske spesialostprodusenten Ilchester Cheese Company Ltd. Kjøpet styrket TINEs posisjon i det britiske ostemarkedet og ga økt markedstilgang for Jarlsberg. Integreringen av Ilchester Cheese Co. med TINEs virksomhet går som planlagt og blir videreført

under navnet Norseland Ltd. Utviklingen i det europeiske markedet for ost har vært svakere enn forventet og konkurransen er sterk. Til tross for et utfordrende konkurransebilde kan Jarlsberg vise til en positiv utvikling i 2009. Skandinavia Wernersson Ost, et datterselskap av TINE med aktivitet i Sverige og Danmark, overtok høsten 2008 salget av TINEs osteprodukter i Sverige. Wernersson har spesialisert seg på lagring og foredling av ost der en stor del av osten importeres fra hele verden. Satsingen gjennom Wernersson bidrar til bedre tilstedeværelse i hele verdikjeden fra produsent til forbruker i Skandinavia. Dette har styrket våre eksportartikler som i all hovedsak er Jarlsberg og Gudbrandsdalsost samt noe Snøfrisk og Ridder. Annen virksomhet TINEs andre virksomheter omfatter først og fremst produksjon av andre næringsmiddelprodukter som juice, is, ferdige matretter og marine produkter. Denne virksomheten foregår i hovedsak i hel- og deleide datterselskaper som FellesJuice, Diplom-Is, Fjordland og Salmon Brands. FellesJuice er et heleid datterselskap av TINE. Selskapet produserer og selger juice og andre ikke-melkebaserte drikker, som iste og smoothie. Mest kjent er merkenavnet Sunniva. Etter en sammenhengende volumvekst gjennom mer enn 40 år, ble 2009 det første år med volumnedgang. Mens juicevolumet totalt hadde en vekst på 1,5 prosent * ut fra norsk dagligvare, hadde TINE en nedgang på 13 prosent *. Juiceprodukter fra FellesJuice har fortsatt en sterk posisjon, men økt konkurranse fra andre norske og utenlandske merkevarer samt kjedenes egne produkter (EMV) har utfordret TINE både på volum og lønnsomhet. Det må forventes at den økte konkurransen vil fortsette også i 2010. markedet. Det var særlig utviklingen av iskremproduktet New Dream som var vellykket i 2009. Det har vært arbeidet med omlegging av forretningsmodellen i Sverige der distribusjonen fra våren 2009 ble overført til andre aktører. Omleggingen medførte større bortfall av inntekter enn forutsatt og forventet bedring i lønnsomhet uteble. Mot slutten av 2009 ble det besluttet å starte arbeidet med å avhende iskremaktiviteten i Sverige noe som resulterte i at denne virksomheten ble solgt til nye eiere i februar 2010. De vesentligste regnskapsmessige effektene av dette salget er innarbeidet i årsregnskapet for 2009, mens et mindre regnskapsmessig tap vil bli belastet årsregnskapet for 2010. For Fjordland, som er eid med 51 prosent av TINE, var 2009 preget av en utflating og tildels negativ vekst for fersk ferdigmat. Totalt sett er konkurransen intensivert og marginene i bransjen er stramme. Fjordland hadde en omsetningsvekst på 3,0 prosent og veksten var størst for yoghurt (Yoplait) og serveringsklare retter. Fjordland har store forventninger til framtiden, og satser tungt på nye områder relatert til kjernevirksomheten. SALMA-produktene markedsføres av Salmon Brands der TINE er eier med 51 prosent. SALMA, som av ledende kokker blir vurdert til å være verdens beste laksefilet, hadde sitt store gjennombrudd i 2009 og ble bl.a. tildelt Sjømatprisen høsten 2009. Stadig flere blir oppmerksomme på SALMA-kvaliteten og kjennskapen til SALMA i Norge har økt betraktelig gjennom året. SALMA opplevde en betydelig volumvekst i 2009 med en økning på 75 prosent. Dette relaterer seg hovedsakelig til en svært positiv salgsutvikling ut fra norsk dagligvare. TINE RÅVARE TINEs råvarehåndtering har siden 2004 vært organisert i TINE Råvare som er administrativt og regnskapsmessig adskilt fra øvrige deler av TINE. TINE Råvare har ansvar for alle aktiviteter knyttet til råvarehåndteringen fra gårdstank til noteringspunktet hvor melken faktureres aktøren som har bestilt melken. Oppgavene omfatter i hovedtrekk rådgivning, inntransport og kontroll av melken, oppgjør overfor produsent samt fakturering av aktørene. TINE Råvare utarbeider eget regnskap og rapport som sendes Statens landbruksforvaltning (SLF). TINE Råvare har også ansvar for å få dekket TINEs kostnader som markedsregulator ved søknad til Omsetningsrådet. I 2009 mottok TINE Råvare 1,46 milliarder liter (1,48 milliarder liter i 2008) ku- og geitemelk fra sine leverandører. Av dette ble 199 (198) millioner liter solgt til andre aktører. SAMVIRKE SOM EIERFORM Samvirke som eierform er effektivt når mange små aktører ønsker å samordne sine interesser. Gjennom salgssamvirkeorganisasjonen får eierne markedstilgang og sikret avsetning for sine produkter. Videre styrkes forhandlingsposisjonen og investeringskraften ved å stå samlet. Organisasjonsformen har lange tradisjoner både i Norge og internasjonalt og har gitt eierne langsiktighet og stabilitet. Ny lov om samvirkeforetak trådte i kraft 1. januar 2008. Her er det fastsatt at etablerte samvirkeforetak må tilpasse seg den nye loven innen utgangen av 2012. TINE har i 2009 arbeidet med å tilpasse sin eierorganisasjon og konsernstruktur til den nye samvirkeloven. Forslag til nye vedtekter legges fram for TINEs årsmøte 2010 med sikte på endelig vedtak om omregistrering til samvirkeforetak (SA) i overensstemmelse med samvirkeloven. 15 Diplom-Is er et heleid datterselskap av TINE. Sesongen 2009 vil bli husket for en svak iskremomsetning i juli og august, noe som påvirket Diplom-Is sitt resultat i stor grad. Omsetningen i Norge falt med fire prosent i forhold til 2008. Diplom-Is har imidlertid styrket sin posisjon i det norske Den nye loven sammen med foreslåtte vedtekter vil gi TINE som samvirkeforetak tydelige og avklarte juridiske rammebetingelser. Overgangen til et samvirkeforetak vil ikke ha regnskaps- eller skattemessige konsekvenser. Loven åpner for alternative finansieringsløsninger for et samvirke, blant * Kilde: 20100202-LAL: Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, salg i verdi og volum, verdi og volumendring %, segmentandel verdi og volum, siste tre rullerende år per 03.01.2010.

konsernstyrets beretning 16 annet adgang til individualisert egenkapital fra eierne. En videre vurdering av dette skal skje i arbeidet med tilpassing til loven. Det fremmes i tillegg et forslag til årsmøtet om en sammenslåing av TINE SA med de fem meieriselskapene og videreføring av virksomheten som ett selskap med fem regionale avdelinger. Ved positivt vedtak vil det i tiden framover bli arbeidet med å ta ut rasjonaliseringsgevinster som følge av den nye organiseringen. Det er innhentet bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten som konkluderer med at sammenslåingen ikke vil få skattemessige konsekvenser. Rammebetingelser Det er av avgjørende betydning for TINE å ha en aktiv holdning til sine rammebetingelser og problemstillinger knyttet til disse, både strategisk og operasjonelt. God dialog med nasjonale myndigheter og innsikt i internasjonale prosesser blir viktig også i tiden framover. Jordbruksavtalen Første januar 2009 økte målprisen på melk med 30 øre per liter, 20 øre som følge av det ordinære jordbruksoppgjøret våren 2008, og 10 øre som følge av ekstraordinære forhandlinger i januar 2009. Usikkerhet knyttet til markedssituasjonen i Norge og de nedadgående prisene for melk i utlandet medførte at noteringsprisen ikke ble endret med de siste 10 ørene før 1. juli 2009. Markedsordningen Innenfor markedsordningen for melk ble det kun gjort mindre justeringer i 2009. Markedsordningene for kjøtt ble underlagt en større revisjon, og systemet med målpris for storfekjøtt ble avviklet per 1. juli 2009. Endringen i markedsordningen for storfekjøtt øker muligheten for økning av eksempelvis målpriser og støttetiltak over statsbudsjettet i forhold til WTObegrensningen. Jordbruksavtalen våren 2009 medførte ikke endret målpris for melk, men det ble vedtatt tiltak for å bedre økonomien for melkeprodusentene over statsbudsjettet. Videre gjorde satsendringer i Prisutjevningsordningen for melk det mulig å bringe noteringsprisen fra TINE Råvare opp til målprisnivå fra 1. juli 2009. Siden første halvår 2008 har Konkurransetilsynet gjennomført en halvårlig marginkontroll av et utvalg av TINEs produkter. Hvilke produkter som til enhver tid plukkes ut, styres av volum og konkurranseforhold. Den første kontrollen ble gjennomført høsten 2008 og resultatene av kontrollen forelå i juni 2009. Konkurransetilsynet skriver i sin rapport at det, basert på innhentet informasjon, ikke er holdepunkter for å anta at det har funnet sted konkurranseskadelig marginskvis. Import og Importvern Prisene på melk og meieriprodukter internasjonalt har vært på et lavt nivå gjennom 2009. Siste halvår av 2009 ble det registrert en liten bedring i prisbildet, men like fullt har prisene vært langt lavere enn i 2007 og 2008. Dette har medført en lav internasjonal melkepris til produsent. Samtidig har prisene her hjemme blitt videreført på et relativt høyt nivå. Importvernet har i flere år ikke vært tilstrekkelig for blant annet ost. Situasjonen i 2009 har gitt grunn til å reise spørsmål om de eksisterende tollsatser på flere meieriprodukter gir det nødvendige importvern for det norske meierimarkedet. Imidlertid har også utviklingen vært preget av en noe svakere norsk krone i forhold til euro, og dermed bidratt til å dempe noe av importtrusselen. Det forhold at EU re-introduserte eksportstøtte og intervensjonsoppkjøp i 2009 bidro til å stabilisere markedet i EU. Utviklingen internasjonalt På det handelspolitiske området har forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke hatt den utvikling i 2009 som ambisjonen fra 2008 forutsatte. Det foreligger et utkast til avtale fra desember 2008, men fortsatt med en rekke uavklarte spørsmål. Norge og EU-kommisjonen ble i januar 2010 enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer og der man blant annet er blitt enige om utvidede importkvoter for ost. Eierstyring og selskapsledelse For TINE handler eierstyring og selskapsledelse om hvordan TINE skal oppnå verdiutvikling for eierne, opparbeide tillit hos andre interessenter, sikre at konsernstyret får relevant informasjon og sikre at virksomheten har systemer og prosedyrer som sørger for at lovverk, standarder og egne etiske retningslinjer etterleves. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har utgitt en anbefaling som oppstiller prinsipper og retningslinjer for god eierstyring og selskapsledelse. Anbefalingen retter seg i første rekke mot selskaper som har aksjer notert på regulert marked i Norge. TINE har tatt i bruk de prinsipper og retningslinjer som er anvendelig for TINE som samvirke, med sin spesielle eierstruktur og medlemsorganisasjon. Det er etablert rutiner for årlig informasjon om TINEs vesentligste risikoområder og den interne kontrollen av disse. Videre er det etablert rutiner for rapportering av finansiell informasjon. I arbeidet med utkast til nye vedtekter for å tilpasse TINE til ny samvirkelov ble også utkast til vedtekter vurdert mot prinsippene i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Fra produsentlag til årsmøtet TINE hadde ved utgangen av 2009 15 084 medlemmer (eiere). TINEs overordnede mål er å gi eierne en best mulig melkepris og utvikle selskapet slik at det har kraft til å gjøre det også i framtiden. I dette ligger det blant annet at innenfor dagens landbrukspolitiske og markedsmessige rammer skal TINE søke å ta ut målprisen på melk som fastsettes i jordbruksavtalen. Videre ligger det følgende premisser for TINE som organisasjon: Det skal utøves aktivt eierskap og god eierstyring for å ivareta medlemsdemokrati og etterlevelse av prinsippene for god eierstyring i samvirkeorganisasjonen TINE Det skal sikres en effektiv organisering av TINEs forretningsvirksomhet for å sikre robusthet og konkurransedyktighet

tine Vis styringshjul Verktøyet i TINEs virksomhetsstyring kaller vi TINE Vis. Det er et verktøy utarbeidet og skreddersydd for TINE. Verktøyet består av en planleggingsog en rapporteringsdel. Hvert halvår utarbeides det en internrapport som danner grunnlag for ledelsens og Konsernstyrets gjennomgang. 17 TINEs eiere er tilknyttet 261 produsentlag. Årsmøtet er TINEs øverste myndighet og består av utsendinger valgt av eiere og representanter fra ansatte. Årsmøtet velger de eiervalgte medlemmene i konsernstyret. Årsmøtet velger også de eiervalgte medlemmene til Rådet, et bredt sammensatt forum med 32 medlemmer og åtte observatører. Rådet fungerer som et rådgivende organ for konsernstyret i saker hvor konsernstyret har beslutningsmyndighet. Rådets oppgaver er av rådgivende og innstillende art og vil være et strategiog idéforum for konsernstyret. TINE ser det som viktig å legge til rette for en god kommunikasjon mellom medlemmene og selskapet. Over tid er det utviklet ulike elektroniske og trykte informasjonskanaler som skal sikre dette. Styrets sammensetning og arbeid Konsernstyret, som består av ti eiervalgte og fire ansattvalgte medlemmer, leder virksomheten gjennom året. De eiervalgte styremedlemmene velges på Årsmøtet. Konsernsjef og Rådets ordfører har i henhold til vedtektene møterett i konsernstyret, men ikke stemmerett. Det er vedtatt en styreinstruks som gir regler om arbeidsform og saksbehandling for konsernstyret samt at den regulerer konsernsjefens arbeidsoppgaver i forhold til styret. TINE har jobbet aktivt for å styrke kvinnerepresentasjonen i styret, og målet var konkret å oppnå 40 prosent kvinnerepresentasjon blant eiervalgte konsernstyremedlemmer innen 2009. Dette målet ble mer enn nådd. I dag er det like mange kvinner som menn blant de eiervalgte konsernstyremedlemmene. For å sikre en god rekruttering av kvinnelige tillitsvalgte, må kvinnerepresentasjonen tillegges vekt i alle ledd i organisasjonen. I 2009 var kvinneandelen 38 prosent blant de eiervalgte medlemmene av Rådet og 43 prosent i meieriselskapsstyrene. Konsernstyret har avholdt 15 møter i 2009. Risikostyring Håndtering av risiko er viktig for TINEs verdiskaping og er derfor integrert i vårt arbeid med kvalitetsstyring og forretningsaktiviteter. Det er etablert et omfattende risikostyringssystem for å adressere alle typer risikoer. TINE arbeider for at omverdenen skal ha størst mulig tillit til virksomheten. TINE har derfor satt omdømme som mål i arbeidet med systematisk risikokartlegging. I 2009 er risikostyringen utvidet med målet økonomi, definert som budsjettert resultatkrav. I løpet av året har man også implementert TINEs prinsipper for risikostyring i flere av de heleide norske datterselskapene. Ved valg av omdømme og økonomi som mål for risikostyringen har TINE nå en bred tilnærming til risikostyring i konsernet, og får på denne måten kartlagt verdikjeden med hensyn på risiko av betydning. Risiko følges opp i de heleide datterselskapene gjennom vedtatt policy for kartlegging, analyse og rapportering. Videre er risikostyring fast tema ved gjennomføring av interne revisjoner og ved at status på risikobildet i de ulike heleide datterselskapene gjennomgås av en samlet konsernledelse én gang i året. I tillegg er det en uavhengig enhet på konsernnivå som overvåker og følger opp risiko, og som to ganger i året rapporterer risikobildet til konsernsjef. Det er sårbarhet knyttet til produksjon av næringsmidler, både for forbrukere og våre ansatte. Kartlegging av mulige risikoer i verdikjeden vurderes derfor som et svært godt verktøy for å hindre at feil, uhell og ulykker inntreffer. Operasjonell risiko adresseres ved hjelp av detaljerte spesifikasjoner, anvisninger, prosedyrer og beredskapsplaner, noe som også demper risikoen for uhell og ulykker. I 2008 ble et nytt prosessorientert styringssystem, knyttet opp mot ISO 9001, implementert. Det er satt i gang et forenklings- og standardiseringsprosjekt for styringssystemet slik at bruken blir enklere. Rapportering for etterlevelse av styringssystemet skjer i henhold til ISO9001 for en samlet konsernledelse én gang i året. Politisk risiko er knyttet til nasjonal landbrukspolitikk, internasjonal handelspolitikk og andre forhold som kan påvirke TINEs rammebetingelser. TINE arbeider løpende for å ha oversikt over og forebygge politisk risiko. Se for øvrig omtale under «Rammebetingelser». Finansiell risiko er omtalt under «Økonomi og finans». Endringer i TINEs ledelse Etter at man i 2008 ansatte ny visekonsernsjef og tre nye konserndirektører, er det i 2009 bare vært mindre endringer i konsernledelsen. Ny konserndirektør for salg innland ble ansatt i januar 2009. For å forenkle og forbedre arbeidsformen i TINEs toppledelse, ble det fra februar