Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å delta i forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Departementet sender også med dette på høring forslag til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Regjeringen ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet gjennom forsøk i et mindre antall kommuner. Hovedformålet med ny oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern hvor flere barn får rett hjelp til rett tid. I forsøket vil kommunene bli gitt et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Innholdet i forsøket beskrives nærmere lenger ned på denne siden. 1 Kommuner som er interessert i å delta bes sende søknad til departementet innen 1. september 2015. Se informasjon om vurderingskriterier for utvelgelse av forsøkskommuner og krav til søknaden lenger ned på denne siden. 2 Vedlagt ligger utkast til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Frist for høringsuttalelser til forskriften er 18. juni 2015. 1. Bakgrunn og hovedformål med forsøk Regjeringen erkjenner at det er utfordringer i barnevernet i dag. Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune. Noen av utfordringene i dagens barnevern kan skyldes hvordan barnevernet er organisert. Regjeringen ønsker at

barnevernloven 4-25 som er akuttplasseringer etter atferdsbestemmelsene. For akuttplasseringer etter barnevernloven 4-25 vil det i forsøket bli fastsatt en kommunal egenbetaling etter samme prinsipp som for atferdsplasseringer etter 4-24 og 4-26. Merknad til 12 Unntak fra forsøket Staten dekker i dag 80 prosent av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger jf. rundskriv Q-05/2015. Videre er dagens satser for kommunal egenbetaling for institusjonsplasser redusert for denne gruppen. Barneverntiltak for enslige mindreårige og asylsøkere, herunder refusjonsordningen, omfattes ikke av forsøket. Forsøkskommunen skal dermed betale det samme som kommuner utenfor forsøket for barneverntiltak til denne gruppen. Det samme gjelder plasseringer av barn som står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel (barnevernloven 4-29 jf. 4-30). Merknad til 13 Evaluering Forsøkskommunen skal foreta en egenevaluering av forsøket. Departementet vil i tillegg foreta en egen evaluering av forsøket, og forsøkskommunen må derfor være forberedt på å bidra slik at evaluator får de nødvendige opplysninger, data osv. Merknad til 15 Ikrafttredelse Forsøket gjelder både for eksisterende tiltak og tiltak som vedtas etter at forsøket har trådt i kraft. Dagens refusjonsordning for fosterhjem bortfaller. For barn som er plassert i fosterhjem skal derfor kommunen fra og med ikrafttredelsestidspunktet betale utgiftene til fosterhjemmet fullt ut. Det skal tilstrebes at den enkelte fosterfamilies vilkår ikke endres som følge av den økonomiske ansvarsoverføringen fra Bufetat til forsøkskommunen. Også for barn som er plassert i institusjon skal kommunen betale full pris fra ikrafttredelsestidspunktet.

kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Nærhet og bred kjennskap til det enkelte barn er viktig for å kunne sørge for at barnet får rett tiltak til rett tid. Med økt ansvar vil kommunene være i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Det skaper gode forutsetninger for tidlig innsats, som kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak som plassering utenfor hjemmet. I regjeringsplattformen 1 fremgår det at regjeringen vil: Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket At kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten Overføring av oppgaver og ansvar på barnevernområdet må sees i sammenheng med kommunereformen. En ny kommunestruktur vil kunne gi større barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar. Før endringer innføres i hele landet, er det hensiktsmessig at ny ansvarsdeling prøves ut i noen kommuner. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser i en nasjonal strukturreform for barnevernet. Følgeevaluering vil gjøre det mulig å trekke ut viktige erfaringer underveis i arbeidet, blant annet om hvordan kommunene omstiller seg ved økt ansvar. Forsøkskommunene må ta høyde for at det kan forekomme endringer i rammevilkårene når strukturendringer for barnevernet skal settes i verk nasjonalt. 2. Dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune Det faglige og økonomiske ansvaret for barnevernet er i dag delt mellom statlig og kommunalt nivå. Barnevernet i Norge er i all hovedsak kommunalt. Kommunene har ansvar for å utføre de oppgaver som etter barnevernloven ikke er lagt til et statlig organ. Ansvaret omfatter blant annet å: foreta undersøkelser/utredninger/kartlegginger av barnet og barnets situasjon gi råd og veiledning treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak og midlertidige akuttvedtak forberede tvangssaker for behandling i fylkesnemnda iverksette og følge opp barn i tiltak, også når de er plassert utenfor hjemmet Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat har et helhetlig 1 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, Sundvollen 7. oktober 2013, http://www.regjeringen.no/pages/38500565/plattform.pdf. Side 2 av 8

Merknad til 6 Akuttplasseringer Forsøkskommunen skal som i dag kunne anmode Bufetat om bistand ved akuttplasseringer. Bufetat har plikt til å tilby plass i akuttinstitusjon eller beredskapshjem til barn forsøkskommunen har ansvar for. Forsøkskommunen skal i samsvar med fosterhjemsforskriften 4, før henvendelsen til Bufetat, ha vurdert muligheten for akuttplassering i barnets familie eller nære nettverk. Det er kommunen som godkjenner beredskapshjem til det enkelte barn jf. fosterhjemsforskriften 5. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til plasseringen. Forsøkskommunen kan kjøpe kompetanseutviklingstjenester av Bufetat i forbindelse med akuttplasseringer og -tiltak. Merknad til 8 Inntak i institusjoner I forsøket er det kommunen som velger institusjonsplass med de begrensninger som følger av forskriften 5 tredje ledd (atferdsplasseringer) og 6 (akuttplasseringer). Bufetat har i dag utarbeidet retningslinjer for inntak og utskriving fra statlige institusjoner (lokalt nivå i Bufetat). Disse reglene må tilpasses forsøket. Dersom forsøkskommunen ønsker en plass i en statlig institusjon som faglig sett ikke kan ivareta barnets behov for forsvarlig omsorg og behandling, skal Bufetat motsette seg inntak i institusjonen. Bufetat kan av tilsvarende faglige grunner motsette seg at forsøkskommunene benytter Bufetats avtaler med private institusjoner. Merknad til 9 Økonomisk ansvar for tiltak utenfor hjemmet og 10 Kommunens økonomiske ansvar ved bruk av institusjoner. Fosterhjem I forsøket opphører Bufetats betalingsansvar for kommunens utgifter til fosterhjem. Det innebærer at dagens refusjonsordning for forsterkning av fosterhjem opphører slik at forsøkskommunen betaler alle utgiftene til fosterhjemmet. Forsøkskommunen skal også betale full pris ved bruk av statlige fosterhjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører. Det vil videre bli fastsatt priser for fosterhjemstjenester som Bufetat kan tilby forsøkskommunene. Dette gjelder for eksempel utgifter til rekruttering, PRIDE-kurs, gruppeveiledningstjenester og eventuelt andre forsterkningstjenester. Se nedenfor om kommunens betalingsansvar ved akuttplasseringer i beredskapshjem. Institusjon og sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunen skal dekke alle utgiftene ved kjøp av plasser i institusjon og sentre for foreldre og barn. Prisen ved bruk av statlige plasser vil fastsettes av Bufetat og kan differensieres etter ulike institusjonstyper. Prisen ved bruk av privat institusjon som Bufetat har avtale med, baserer seg på avtaleprisen. Kommunens betaling av utgifter til institusjon og sentre for foreldre og barn går i utgangspunktet via Bufetat. Dersom forsøkskommunen foretar egne kjøp av private institusjonsplasser uavhengig av Bufetat, vil forsøkskommunen inngå avtale med og betale direkte til den private aktøren. Det vil bli fastsatt lavere egenbetaling for institusjonsplasseringer etter barnevernloven 4-24, 4-25 og 4-26. Egenbetalingen vil utgjøre om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen og kan differensieres etter institusjonstyper. Den lavere egenbetalingen gjelder kun ved institusjonsplasseringer som Bufetat tilbyr kommunen. Akuttplasseringer Kommunens betalingsansvar ved akuttplasseringer følger de samme betalingsreglene som gjelder ved plasseringer i fosterhjem og institusjon. Det betyr at forsøkskommunen betaler full pris ved plasseringer i beredskapshjem og akuttinstitusjoner, med unntak av plasseringer etter

ansvar for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert fosterhjems- og institusjonstilbud. Bufetat har ansvaret for å: etablere og drifte institusjoner, samt å godkjenne og kjøpe private institusjonsplasser rekruttere fosterhjem sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning 3. Innhold i forsøket 2.1 Endringer i oppgave- og finansieringsansvaret Nedenfor foretas en gjennomgang av hovedlinjene i forsøket. Endringer i ansvarsdelingen som følger av forsøket er nærmere beskrevet i vedlagte utkast til vedtekter med merknader. Viktige faktorer som endres i forsøket, er ansvarsfordelingen mellom stat og kommune med hensyn til ansvar for tilgjengelig kapasitet i tiltaksapparatet, tiltaksvalg og finansiering. Større beslutningsmyndighet over tiltaksvalget følges i utgangspunktet av større finansieringsansvar. Forsøket gjelder også for eksisterende barneverntiltak, i tillegg til tiltak som vedtas og iverksettes etter at forsøket trer i kraft. Hjelpetiltak i hjemmet I forsøket gis kommunene fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Ansvaret omfatter også de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. Under forsøket kan deltakende kommuner benytte Bufetats tilbud mot full pris. Sentre for foreldre og barn Forsøkskommunene skal betale full pris ved bruk av sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene velger selv blant tilgjengelige plasser. Fosterhjemstilbudet Forsøkskommunene overtar det helhetlige faglige og økonomiske ansvaret på fosterhjemsområdet. Dette innebærer at forsøkskommunene overtar ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjem. Forsøkskommunene overtar også det økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Refusjonsordningen knyttet til utgifter til forsterkingstiltak mv oppheves for forsøkskommunene. For akuttplasseringer i beredskapshjem, foreslås en egen ansvarsfordeling, se nedenfor under avsnittet om akuttplasseringer. Omsorgsinstitusjoner Forsøkskommunene velger institusjonsplass og har ansvar for at barnet får tilbud om en plass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Forsøkskommunene skal ha fullt finansieringsansvar for plasseringer etter 4-4, 4-8 og 4-12, og skal velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Side 3 av 8

mulighet til å vurdere om fosterforeldre er egnet som fosterforeldre. Bufetat tilbyr videre ulike generelle kurs til fosterforeldre som har barn plassert hos seg. Forsøkskommunene vil ha ansvaret for tilsvarende opplærings- og kurstilbud for fosterhjem de selv rekrutterer. Forsøkskommunen kan mot full pris inngå avtale om å kjøpe Bufetats opplærings- og kurstilbud og eventuelt andre forsterkningstjenester. For akuttplasseringer i beredskapshjem vises til forskriften 6 med merknader. Bruk av fosterhjem med særlige forutsetninger jf. barnevernloven 4-27, følger reglene for plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26, se forskriften 5 og 10. Merknad til 5 Kommunens oppgaver og ansvar ved plassering av barn på institusjon Institusjonsplasseringer etter barnevernloven 4-4, 4-8 annet ledd og 4-12 Forsøkskommunen har ansvar for å velge en forsvarlig institusjonsplass til barnet i tråd med barnets behov. Forsøkskommunen velger selv institusjonsplass for det enkelte barnet, uavhengig av om institusjonen er privat eller statlig. Forsøkskommunene har imidlertid ikke ansvar for at det finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. Dette ansvaret ivaretas fortsatt av Bufetat i samsvar med barnevernloven 5-1 jf 5-8. En forsøkskommune som har behov for institusjonsplass kan derfor henvende seg til Bufetat som skal bistå med å gi oversikt over det samlede godkjente institusjonstilbudet og gi råd og veiledning knyttet til hva den enkelte institusjon kan tilby og dennes mulighet til å ivareta det enkelte barn. Forsøkskommunen kan velge mellom tilgjengelige statlige plasser eller private plasser som inngår i Bufetats avtaleportefølje. Dersom forsøkskommunen ønsker en privat plass, kan forsøkskommunen benytte Bufetats fremforhandlede kontrakter. Bufetats avtaler kan forutsette at både Bufetat og forsøkskommunen inngår kontrakt med institusjonen samt at forsøkskommunen betaler for institusjonsplassen via Bufetat. Det er forsøkskommunen som har ansvar for at barnet får en forsvarlig institusjonsplass i tråd med barnets behov. Dette innebærer et ansvar både for at barnet plasseres i en institusjon som er riktig for barnet ut fra hvilken målgruppe institusjonen ivaretar og for at institusjonsplassen om nødvendig forsterkes i samsvar med barnets behov. Forsøkskommunen vil derfor også ha ansvar for forsvarlig utredning av barnets behov som grunnlag for å vurdere hvilken institusjonsplass og eventuelle tilpasninger/forsterkninger barnet har behov for. Forskriften er ikke til hinder for at forsøkskommunen foretar egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler. I slike tilfeller skal forsøkskommunen inngå avtale med og betale direkte til den private institusjonen. Forsøkskommunen kan også etablere egne institusjoner som må godkjennes etter reglene i barnevernloven 5-8. Forsøkskommunen forutsettes å inngå intensjonsavtaler med Bufetat om forventet etterspørsel etter institusjonsplasser fra Bufetat. Forsøkskommunen skal også orientere Bufetat dersom det inngås avtaler direkte med privat institusjon. Plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26 (atferdsplasseringer) For barn som skal plasseres etter barnevernloven 4-24 eller 4-26 (atferdsplasseringer) kan forsøkskommunen be om bistand fra Bufetat. I samsvar med barnevernlovens ordinære regler har Bufetat ansvaret for at institusjonsplassen som tilbys er forsvarlig tilpasset barnets behov. Bufetat vil derfor, på samme måte som for plasseringer fra kommuner utenfor forsøket, ha ansvar for å foreta nødvendig utfyllende kartlegging av barnet som grunnlag for riktig institusjonsplassering. Slik kartlegging vil ligge til grunn for at barnet plasseres i institusjon med riktig målgruppe og for øvrig tilpasses barnets behov. Bufetat skal gi forsøkskommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Bufetat stiller til plasseringen. Det følger av barnevernloven 4-24 siste ledd at fylkesnemnda bare kan fatte vedtak dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp ut fra formålet med plasseringen.

Bufetat har ansvar for at det er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. Forsøkskommunen kan også bygge opp egne institusjoner eller foreta egne kjøp av private institusjonsplasser utenfor Bufetats avtaler. Forsøkskommunene bes indikere i hvilken grad de ønsker å bygge opp egen kapasitet eller benytte seg av Bufetats samlede tilbud. Kommunene forutsettes å inngå intensjonsavtaler med Bufetat om forventet etterspørsel etter Bufetat institusjonstilbud. Bufetat kan bistå med å gi oversikt over det samlede tilbudet av statlige og godkjente private institusjoner og gi råd og veiledning knyttet til hva den enkelte institusjon kan tilby. Kommunen skal betale utgiftene til institusjonsplassen. Behandlingsinstitusjoner (atferd og rus) I forsøket beholder Bufetat inntaksansvaret ved atferds- og rusplasseringer etter 4-24 og 4-26, bl.a. gjennom ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot institusjonsplasseringer. Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige tiltak som oppfyller de faglige kravene som stilles til den enkelte plasseringen. Forsøkskommunene skal ikke betale full pris ved plasseringer etter atferdsbestemmelsene, men betale en egenandel som utgjør om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen. Begrensningen i forsøkskommunenes valgfrihet er faglig begrunnet. Barnevernloven stiller store krav til egnetheten av tiltaket som tilbys ved plasseringer begrunnet i atferds- eller rusproblematikk. Differensiering av målgrupper blant ungdom med rus- og atferdsproblemer skal blant annet forhindre at ungdommer som plasseres i institusjon, påvirker hverandre i negativ retning. Det er få plasseringer i barnevernets atferds- og rusinstitusjoner, og det er ofte behov for spesialtilpassede løsninger ( skreddersøm ) for den enkelte ungdom. Plasseringer etter atferdsbestemmelsene krever høy og spesialisert kompetanse. Beredskapshjem og akuttinstitusjoner Bufetat skal i forsøket beholde ansvaret for at det er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert akuttilbud (institusjoner og beredskapshjem)som forsøkskommunene kan benytte ved plasseringer etter 4-6, 4-25. Forsøkskommunen vil som i dag ha ansvaret for å fange opp barn som har behov for akuttiltak. Barneverntjenesten skal, som i dag, alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan brukes som beredskapshjem. Kommunen skal avgjøre om barnet har behov for beredskapshjem eller akuttinstitusjon, og om behovet kan løses gjennom kommunale akuttiltak. Forsøkskommunene bes indikere i hvilken grad de ønsker å bygge opp egen kapasitet eller benytte seg av Bufetats akuttilbud. Kommunene forutsettes å inngå intensjonsavtaler med Bufetat om forventet etterspørsel etter Bufetats akuttilbud. Dersom kommunen velger å be Bufetat om bistand, skal Bufetat gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige kravene som Bufetat stiller til plasseringen. Dette begrunnes med at akuttplasseringer gjelder barn som brått må ha nye omsorgspersoner eller som kan bli vesentlig skadelidende dersom de forblir i hjemmet. For å kunne tilby faglig forsvarlige tiltak til barn og unge i så sårbare og alvorlige krisesituasjoner, kreves det spesialisert kompetanse og tilgjengelige tiltak. Forsøkskommunenes betalingsansvar følger de samme reglene som Side 4 av 8

pålagt etter barnevernloven og forskriftene for forsøksvirksomheten. 15 Ikrafttreden og varighet Denne forskriften trer i kraft Xx 2016, og gjelder senest til 31.desember 2019. Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift til forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevernoppgaver i x kommune: Merknad til 1 Formål Det overordnede målet for forsøk med endret oppgave- og ansvarsfordeling er et bedre barnevern der flere utsatte barn og familier får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Økt valgfrihet gjennom økt oppgave- og finansieringsansvar til kommunene er et hovedelement i forsøket. Målet er at økt kommunalt ansvar blant annet skal bidra til et bedre tilpasset tjenestetilbud for utsatte barn og familier samt sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats. Merknad til 2 Forholdet til barnevernloven Barnevernlovens regler gjelder for forsøkskommunene sammen med forsøksforskriften, herunder alle oppgaver forsøkskommunene har ansvaret for. Dette innebærer blant annet at forsøkskommunene skal ivareta forsvarlighetskravet i barnevernloven 1-4. Barns rett til medvirkning skal ivaretas og vurderinger av hva som vil være barnets beste skal tillegges avgjørende vekt ved vurdering av aktuelle tiltak, jf. barnevernloven 4-1. Merknad til 3 Kommunens ansvar for hjelpetiltak i hjemmet Kommunen har allerede i dag et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Bufetat tilbyr i dag evidensbaserte hjelpetiltak til kommunene mot en fastsatt egenandel. Forsøkskommunens helhetlige ansvar omfatter også ansvaret for at barn som har behov for det, tilbys denne type spesialiserte tiltak, enten ved at kommunen bygger opp egne tiltak eller ved å kjøpe tiltak fra andre aktører. Forsøkskommunen skal likevel kunne kjøpe evidensbaserte hjelpetiltak av Bufetat, mot full pris. Tilsvarende gjelder familierådstjenester. Forsøkskommunene kan ikke få dekket utgifter til hjelpetiltak gjennom dagens refusjonsordning for utgifter til kommunale hjelpetiltak som er å anse som et alternativ til plassering utenfor hjemmet. Forsøkskommunen gis fullt finansieringsansvar og kan tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Merknad til 4 Kommunens oppgaver og ansvar på fosterhjemsområdet Endringen av ansvaret for plikter, oppgaver og kompetanse som følger av barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c i forsøket innbærer for det første at forsøkskommunen skal ha ansvaret for å finne frem til et egnet fosterhjem til barn med behov for dette og ansvaret for å rekruttere fosterhjemmet. Forsøkskommunen overtar dermed ansvaret for å sørge for at det til enhver tid er et tilgjengelig fosterhjemstilbud for barn i forskjellig alder og med forskjellig behov. Reglene om ansvarsfordeling mellom kommuner i barnevernloven kap. 8 gjelder tilsvarende i forsøket. Forsøkskommunen kan finne fosterhjem i barnets familie og nære nettverk eller gjennom rekruttering av andre fosterhjem. Forsøkskommunen kan videre henvende seg til Bufetat og anmode om fosterhjem. Bufetat har ikke plikt til å tilby fosterhjem til forsøkskommunene. Bufetat kan imidlertid etter en konkret vurdering tilby fosterhjem til forsøkskommunen. Bufetat må i denne vurderingen blant annet legge vekt på om Bufetat samtidig kan oppfylle sin plikt til å bistå kommuner som ikke er med i forsøket. Ved kjøp av statlige familiehjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører gjennom Bufetat, må forsøkskommunen betale full pris. Forsøkskommunen har videre ansvaret for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og veiledning. I dag benytter Bufetat PRIDE som er et opplæringsprogram som gir potensielle fosterforeldre mulighet til å vurdere om det å være fosterhjem er noe for dem, samt Bufetat

i forsøket for øvrig, det vil si at forsøkskommunene som hovedregel betaler full pris for tiltaksplassen, men lavere egenandel ved akuttplasseringer i atferdsinstitusjon. Unntak fra forsøket Barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger omfattes ikke av forsøket. Forsøkskommunene skal dermed betale det samme som kommuner utenfor forsøket for barneverntiltak til denne gruppen. Bakgrunnen er sammenhengen med dagens refusjonsordning der staten dekker 80 prosent av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger jf. rundskriv Q- 05/2015. 2.2 Økonomisk kompensasjon i forsøket Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. Kommuner som deltar i forsøk vil få overført en andel av dette beløpet. Andelen beregnes ut fra kostnadsnøkkelen for barnevern. Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. Merk videre at det økte betalingsansvaret også gjelder tiltak som er iverksatt før forsøket trer i kraft. 2.3 Forsøkets varighet Med forbehold om mulige forsinkelser tas det sikte på at forsøket starter opp 1. april 2016. I utgangspunktet vil forsøket vare i fire år, eller til lovendringer om endrede ansvarsforhold mellom stat og kommune på barnevernområdet settes i kraft i alle landets kommuner. Regjeringen vil legge frem en lovproposisjon om endringer barnevernloven i løpet av denne stortingsperioden. Det tas sikte på at lovendringer på barnvernområdet settes i verk samtidig som kommunereformen iverksettes. Merk at fremtidige endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune kan avvike fra ansvarsdelingen som prøves ut gjennom forsøket. 2.4 Evaluering Departementet forutsetter at kommunen selv evaluerer forsøket (jf. krav til søknaden). Departementet vil i tillegg legge opp til en egen følgeevaluering av forsøksordningen, og forsøkskommunene må derfor være forberedt på å bidra slik at evaluator får de nødvendige opplysninger, data osv. 2.5 Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven. I forsøksperioden skal fylkesmannen føre tilsyn med at forsøkskommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven og forskriften for forsøksvirksomheten. Side 5 av 8

Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi X kommune mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til plasseringen. Forskriften 4 og 5 annet ledd gjelder ikke ved slike plasseringer. 7 Tiltaksplan Barne-, ungdoms- og familietatens plikter og oppgaver etter barnevernloven 4-28 tredje ledd, skal i forsøket ivaretas av X kommune. 8 Inntak i og utskriving fra institusjoner Barnevernloven 5-4 første og annet ledd erstattes med følgende: Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gi regler om hvordan inntak og utskriving fra statlige institusjoner skal besluttes i forsøket. Barne-, ungdoms- og familieetaten kan motsette seg inntak i en statlig institusjon dersom institusjonen ikke kan ivareta barnets behov for forsvarlig omsorg og behandling. Tilsvarende gjelder inntak i privat institusjon som Bufetat har avtale med. 9 Økonomisk ansvar for tiltak utenfor hjemmet Barnevernloven 9-4 første ledd første punktum gjelder med følgende presisering: Ved bruk av institusjon og sentre for foreldre og barn plikter X kommune å betale utgiftene etter denne forskriften 11. Det økonomiske ansvaret som etter barnevernloven 9-4 første ledd annet punktum ligger til Barne-, ungdoms- og familieetaten, skal i forsøksperioden ivaretas av X kommune. 10 Kommunens økonomiske ansvar ved bruk av institusjoner mv. Barnevernloven 9-5 gjelder i forsøket, med følgende presisering av første punktum: Ved bruk av institusjon og sentre for foreldre og barn i forsøket, skal X kommune betale utgiftene til tiltaksplassen. Egenbetalingen fastsettes av departementet. Departementet kan fastsette lavere egenbetaling for institusjonsplasser som Barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr kommunen etter barnevernloven 4-24, 4-25 og 4-26. Kommunens egenbetaling etter forskrift 26. november 2003 nr. 1397 om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon (egenbetalingsforskriften) 3, skal i forsøket omfatte utgiftene til institusjonsplassen. Det kan fastsettes lavere egenbetaling for institusjonsplasser som Barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr kommunen etter barnevernloven 4-24, 4-25 og 4-26. 11 Egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter Den egenbetaling X kommune kan kreve etter forskrift 21. desember 1992 nr. 1246 om barneverntjenestens adgang til å kreve egenbetaling fra barnet til dekning av oppholdsutgifter 1, omfatter i forsøket utgifter som nevnt i denne forskriften 10. 12 Unntak fra forsøket Forsøket omfatter ikke barneverntiltak til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Forsøket omfatter heller ikke plasseringer etter barnevernloven 4-29 jf. 4-30. 13 Evaluering X kommune skal foreta en egenevaluering av forsøket. Departementet vil i tillegg foreta en egen følgeevaluering. 14 Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med at X kommune i forsøksperioden utfører de oppgaver den er

For mer detaljerte opplysninger om innholdet i forsøket, vises til vedlagte utkast til Forskrift om forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet med merknader. 4. Vurderingskriterier for søknadene Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har besluttet at forsøkene gjennomføres i et mindre antall av landets kommuner, hvorav minst en stor (over 100 000 innbyggere) og en mindre stor (15-20 000 innbyggere) kommune. For å kunne søke om forsøk må kommunen minimum ha en befolkning på 15 000 innbyggere. Ved behandling av søknader om deltakelse i forsøk vil det legges vekt på om kommunene har nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser til å ivareta et økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Det vil også vurderes positivt at kommunen driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid. Under beskrives vurderingskriteriene for utvelgelse nærmere. Departementet understreker at det vil foretas en helhetlig vurdering av søknadene, og at kriteriene som beskrives her ikke er absolutte. En kommune som ikke oppfyller et kriterium, er dermed ikke diskvalifisert fra å delta. Vurderingskriterier for utvalg av forsøkskommuner 1. Kommunen har god måloppnåelse med hensyn til sentrale krav i barnevernloven (for eksempel fristoversittelser ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan ved hjelpetiltak, jf. bvl. 4-5, krav til omsorgsplan, jf. bvl. 4-15, tilsyn med barn som er plassert i fosterhjem, jf. bvl. 6-3, ivaretakelse av barns medvirkning, jf. bvl. 6-3) 2. Kommunen har god bemanning i barneverntjenesten, sett i forhold til antall meldinger, undersøkelser og barn med tiltak 3. Netto driftsutgifter til barnevern, per barn i barnevernet 4. Kommunen kan dokumentere at de driver et godt forebyggende og tverretatlig arbeid 5. Kommunen gir en god beskrivelse av hvordan de vil organisere forsøket 6. En helhetsvurdering der både kommunenes kompetanse, kapasitet, tverretatlige arbeid, størrelse, sammensetning samt kostnadsvurdering vektlegges. Kommunene som søker vil bli vurdert ut i fra hvordan de samlet sett forholder seg til kriteriene 1-5. Det sjette kriteriet innebærer at det vil bli foretatt en helhetsvurdering av hvordan sammensetningen av forsøkskommuner vil påvirke bl.a. det nasjonale tilbudet til Bufetat. Det er viktig at tilpasninger i Bufetat som følge av forsøket kan gjennomføres uten negative konsekvenser for tilbudet til barn og unge. Variasjon i kommunenes størrelse er viktig for å gi et godt evalueringsgrunnlag, og vil også inngå i helhetsvurderingen. I vurderingen av søknader vil tidligere års tall fra kommunenes halvårsrapportering og KOSTRA benyttes. Side 6 av 8

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992 nr. 87. Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den xx 2015, med hjemmel i 5 i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992 nr. 87, jf. Kgl. res. x. 1 Formål Formålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevern. Forsøket skal bidra til at barn og unges behov for nødvendig hjelp og omsorg til rett tid skal dekkes på en mest mulig effektiv måte, og legge til rette for økt vekt på forebygging. 2 Forholdet til barnevernloven Lov om barneverntjenester (barnevernloven) 17. juli 1992 nr. 100 gjelder så langt den passer og med de unntak, endringer, presiseringer eller tilføyelser som framkommer av denne forskriften. 3 Kommunens ansvar for hjelpetiltak i hjemmet X kommune har i forsøket det helhetlige ansvaret for hjelpetiltak i hjemmet etter barnevernloven. 4 Kommunens oppgaver og ansvar på fosterhjemsområdet De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten på fosterhjemsområdet, skal i forsøket ivaretas av X kommune. Forsøkskommunens ansvar gjelder barn kommunen har ansvar for å yte tjenester og tiltak til etter barnevernloven kap. 8. De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem 2 skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten, skal i forsøket ivaretas av X kommune. 5 Kommunens oppgaver og ansvar ved plassering av barn på institusjon Barne-, ungdoms- og familieetatens plikter og oppgaver etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, gjelder i forsøket med følgende presisering ved plassering av barn på institusjon: Ved plasseringer etter barnevernloven 4-4 fjerde ledd, 4-8 annet ledd og 4-12 skal X kommune velge institusjonsplass for barnet. Kommunen skal velge en institusjonsplass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Ved plasseringer etter barnevernloven 4-24 og 4-26 skal Barne-, ungdoms- og familieetaten gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som oppfyller de faglige krav Barne-, ungdoms- og familieetaten stiller til institusjonsplasseringen. Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver og ansvar etter barnevernloven 5-1 jf. 5-8 gjelder i forsøket. 6 Akuttplasseringer De plikter, oppgaver og den kompetanse som etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a, b og c skal ivaretas av Barne-, ungdoms- og familieetaten, gjelder med følgende presisering ved plasseringer etter barnevernloven 4-6 første og annet ledd og 4-25 annet ledd:

3 5. Høringsuttalelse og søknad 3.1 Prosess for høring av Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet. Forskriften skal regulere avvik fra gjeldende lover og forskrifter om oppgavefordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet, jf. Lov om forsøk i offentlig forvaltning, 5. Utkast til forskrift for forsøket ligger vedlagt nederst på denne siden og sendes med dette på offentlig høring. Frist for høringsuttalelser er 18. juni 2015. Kommuner må vedta forskriften lokalt for å kunne søke om å delta i forsøk, jf. forsøksloven 5 andre ledd. Vi gjør oppmerksom på at forskriften kan endres som følge av høringsrunden, og at søknaden må baseres på versjonen av forskriften som foreligger etter høringen, ca 5. juli 2015. Endelig forskrift vil bli gjort tilgjengelig på departementets hjemmeside så snart den er klar. 3.2 Krav til søknaden Følgende krav gjelder for innholdet i søknaden: Søknaden må være forankret i kommunestyret eller formannskapet i kommunen og inneholde gyldig vedtak av forskriften for forsøket. Slikt vedtak må oversendes departementet senest to uker etter søknadsfristen. Søknaden må inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen ser for seg å ivareta det økte ansvaret som skisseres i denne kunngjøringen. Kommunen må beskrive hvordan den vil organisere seg administrativt for å ivareta økt ansvar. Dette gjelder for eksempel organisering av arbeidet knyttet til rekruttering, veiledning og opplæring av fosterforeldre. Søknaden må inneholde en kort beskrivelse av hvordan barns medvirkning ivaretas i behandlingen av saker (jf. vurderingskriterium 1) Søknaden må inneholde en beskrivelse av kommunens forebyggende og tverretatlige arbeid på barnevernområdet (jf. vurderingskriterium 4). Denne beskrivelsen skal være på maksimum tre sider. Søknaden bør redegjøre for et opplegg for evaluering av forsøket, fortrinnsvis en egenevaluering. Søknadsfrist for deltakelse i forsøk er 1. september 2015. Søknader vil bli behandlet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Vi gjør oppmerksom på at kommuner som søker ikke har anledning til å klage på utvelgelsen. Vi ber om at kommunens kontaktperson (med e-postadresse) for forsøket oppgis i søknaden. Side 7 av 8

Søknad sendes til: postmottak@bld.dep.no eller Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Akersgata 59 0180 Oslo Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Merk konvolutten: Forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet Ved spørsmål, ta kontakt med: Solveig Valseth, telefon 22 24 25 82, mobil 40 21 12 30 Vedlegg: Utkast til Forskrift om forsøk med ny ansvarsfordeling i barnevernet Side 8 av 8