Når barnehage blir butikk

Når barnehage blir butikk Håndbok mot privatisering av barnehager omtanke solidaritet samhold Håndbok

Forord Dette heftet skal gi fagforeningene og tillitsvalgte konkrete råd om hvordan kampen kan føres hvis kommunen tar initiativ til å overlate barnehagedriften helt eller delvis til private. Den siste tida har debatten om privatisering av barnehager kommet opp i flere kommuner. Noen velger å overlate ansvaret for eksisterende kommunale barnehager til private eiere. Andre velger å overlate all nybygging til de private i den tro at de kan spare penger. Fagforbundet er ikke mot private barnehager, men vi mener at det er uheldig dersom en stadig høyere andel av barnehagetilbudet gis av private utøvere. Fagforbundet mener det er galt å overlate barnehagedrift til kommersielle aktører som har høy fortjeneste som overordnet mål. Private barnehager er ikke et enhetlig begrep: Det spenner fra kommersielle aktører, til frittstående foreldredrevne barnehager. Noen har ordnede forhold for sine ansatte, mens andre ikke ønsker å betale lønn etter tariff, har uryddige arbeidsavtaler eller motsetter seg å inngå tariffavtale. Fagforbundet kjemper for like lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte i norske barnehager. Lokale tillitsvalgte spiller en viktig rolle i å forhindre konkurranseutsetting og sørge for at barnehager som likevel blir privatisert følger gjeldende lover og forskrifter. Det er viktig at tillitsvalgte har best mulig kjennskap til det lov- og avtaleverk som regulerer privatisering av kommunale tjenester. Det er viktig at også de faglige argumentene mot privatisering kommer fram. Her kan seksjonstillitsvalgte spille en viktig rolle. Det kan være vanskelig å orientere seg i regleverket og ofte er det dårlig tid til å hindre vedtak om konkurranseutsetting og privatisering. Dette heftet er en veiledning til tillitsvalgte som får signaler eller vedtak om privatisering av barnehagene. Mette Henriksen Aas Leder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst 3

Innhold 1 Innledning........................................................ 5 2 Påvirkning og medbestemmelse................................... 7 3 Argumenter mot privatisering av barnehage....................... 8 3.1 Barnehager med god kvalitet et offentlig ansvar.................. 8 3.2 Brukertilfredshet.................................................. 8 3.3 Bemanning........................................................ 8 3.4 Barn med spesielle behov.......................................... 9 3.5 Lønnsomt å eie................................................... 10 3.6 Lønns- og arbeidsvilkår........................................... 10 4 Pensjon.......................................................... 12 4.1 Offentlig Tjenestepensjon......................................... 12 4.2 Privat ytelsespensjon/foretakspensjon............................ 12 4.3 Innskuddspensjon................................................ 12 4.4 PBL-A avtalen..................................................... 13 5 Den politiske prosessen........................................... 14 5.1 Tidlig og god dialog med politikerne............................... 14 5.2 Benkeforslag om privatisering hva gjør vi?......................... 14 5.3 Skap allianser..................................................... 15 6 Det er satt fram forslag om privatisering medvirkning og påvirkning....................................... 16 6.1 Informer medlemmene........................................... 17 6.2 Media............................................................ 18 7 Virksomhetsoverdragelse......................................... 19 7.1 Hva bør vi kreve?.................................................. 19 8 Virksomhetsoverdragelse og valgrett............................. 22 9 Aktuelle nettsteder............................................... 23 4

1 Innledning Fagforbundet organiserer ansatte i både private og offentlige barnehager, og har tariffavtale i mange av barnehagene. Både kommunale og private barnehager er gode arbeidsplasser med gode tilbud til barna. Fagforbundet mener likevel at det er en uheldig utvikling dersom flertallet av barnehagene blir private. I dag er litt over halvparten av barnehagene kommunale. Vi mener det er galt at private barnehageeiere skal kunne ta ut overskudd slik at kommunale skattekroner havner i private lommer. Fakta om barnehagene Barnehagene reguleres av barnehageloven og rammeplanen regulerer barnehagens innhold og oppgaver. Fagforbundet Seksjon kirke-, kultur-, og oppvekst har i overkant av 21 000 medlemmer som arbeider i barnehagene. Utdanningsforbundet har om lag 19 000 medlemmer. Over 260 000 barn går i over 6 700 barnehager. Det er rundt 82 000 ansatte i barnehagene. Stort sett har vi nå full barnehagedekning i Norge. De siste åra har Fagforbundet satset spesielt på å verve ansatte i barnehagene med særlig vekt på assistentene og barne- og ungdomsarbeiderne. Flere førskolelærere er også organiserte i Fagforbundet. Totalt antas det å være opp mot 30 000 ansatte i barnehagene som ikke er organiserte. Barnehageloven pålegger kommunene tilsynet med at barnehageloven blir etterlevd. Loven setter et høyt ambisjonsnivå for kvaliteten på tilbudet som skal gis. I 2 som angir barnehagenes mandat heter det blant annet: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdragelsesoppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende om givelser. 5

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. 6

2 Påvirkning og medbestemmelse En viktig del av prosessen handler om å påvirke beslutningstakere, det vil si kommunens politiske/administrative ledelse om at privatisering av barnehagene ikke er å anbefale. I tillegg er det viktig at tillitsvalgte er representert i arbeidsgrupper (ad hoc-grupper) som utreder mulig konkurransesetting før vedtak fattes. Gjennom arbeidsgrupper har tillitsvalgte mulighet til å bidra til å legge premissene for diskusjonen. En slik representasjon er nedfelt som en rettighet i både i 1-4-1 og 1-4-2 i Hovedavtalens del B mellom Fagforbundet og KS. Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i administrative ad hoc-grupper som utreder mulig konkurranseutsetting. Hovedavtalen i KS-området 1.4.2 del B Hvis det blir vedtatt å selge barnehager eller på annen måte overdra barnhager fra kommune til private, er det viktig at vi krever en vurdering av fortsatt kommunal drift og at vi får inn viktige presiseringer i avtalene. Det gjelder å sikre våre medlemmers interesser best mulig ved en overdragelse av drift og eierform av en eller flere barnehager! 7

3 Argumenter mot privatisering av barnehage 3.1 Barnehager med god kvalitet et offentlig ansvar I dag eier kommunene over halvparten av landets barnehager, og Fagforbundet mener at slik bør det fortsatt være. Gjennom barnehageloven har kommunen tilsynsmyndighet overfor alle barnehagene i kommunen. For at kommunene skal kunne påse at disse ambisiøse kravene etterleves, er det viktig at kommunene har den nødvendige pedagogiske og barnehagefaglige kompetansen. Fagforbundet mener dette sikres best ved at kommunenes egne barnehager setter en faglig standard for barnehagesektoren. En robust barnehageeier er viktig for å bidra til god kvalitet i alle barnehagene i kommunen. Om det ikke finnes noen kommunale barnehager, vil en privat eier ha lettere for be om ekstra ressurser for å dekke spesielle behov. Om Fylkesmannen gir medhold, må kommunen betale for slike ekstra ressurser. Det skjer uten at det følger med nye friske midler fra staten og kan bidra til feil ressursbruk av offentlige midler. 3.2 Brukertilfredshet Det er det offentlige som har ansvaret for at barn tilbys likeverdige barnehager av god kvalitet. Flere undersøkelser viser at barnehager er den tjenesten kommunesektoren tilbyr som folk er mest fornøyd med, uavhengig av eierform. Det kan likevel stilles spørsmål ved om disse undersøkelsene sier noe om faktisk faglig kvalitet i barnehagene. I noen slike undersøkelser har såkalte familiebarnehager oppnådd høyest brukertilfredshet, til tross for at de har hatt et lavt faglig tilbud når det gjelder faglig kvalifisert bemanning. Høy tilfredshet hos brukerne kan da avspeile at foreldrene har en tett dialog med de ansatte. Videre vil oftest ikke den egentlige brukeren, nemlig barnet, bli spurt om tilfredshet i slike undersøkelser. 3.3 Bemanning Det er viktig å sikre gode lønns- og arbeidsforhold for de ansatte. Flere 8

undersøkelser har vist at ansatte i private barnehager har ansvar for flere barn, og har dårligere lønns- og pensjonsforhold enn ansatte i kommunale barnehager (Telemarksforskning: TF-rapport 243/2008). Det er ikke fullt så enkelt å spare penger, sa forfatteren bak rapporten, forsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning, til Oss tillitsvalgte høsten 2009. Rapporten har et eget kapittel der de drøfter mulig innsparing ved å privatisere. Der skiver de: Det viktigste man oppnår ved å privatisere sektoren, er altså å redusere den gjennomsnittlige bemanningsgraden og lønnsnivået i sektoren. Dersom man mener at tilbudet er godt nok med den bemanningsgraden man har i private barnehager, kunne en alternativ løsning være å endre bemanningsnormen i de kommunale barnehagene. Det er ingen grunn til at eierskap i seg selv skal være hinder for å drive med optimal bemanningsgrad. Hvis man derimot ønsker at bemanningen skal være som i kommunale barnehager, er det ikke fornuftig å gi fra seg denne kontrollen gjennom å privatisere, står det i rapporten til Telemarks forskning. Målet må være å gjøre det attraktivt å jobbe i barnehage og skape god kvalitet for barna. Det gjør vi ikke ved å kutte i lønningene og øke belastningene. Utfordringen er å heve lønna og øke tilstedeværelsen av voksne i barnehagen. Det er bred enighet i samfunnet om at de lavest lønte i typiske kvinneyrker får for dårlig betalt i forhold til innsatsen de gjør. Det er innen de private barnehagene det er størst variasjon i lønns- og arbeidsvilkår. Noen er på høyde med de kommunale, mens andre er klart lavere lønnet og har tøffere arbeidsforhold. Derfor er det en utfordring å harmonisere lønns- og arbeidsforhold i kommunale og private barnehager. Fagforbundet arbeider aktivt for å få staten å til å gjennomføre en slik harmonisering. 3.4 Barn med spesielle behov Det er i hovedsak de kommunale barnehagene som gir tilbud til barn med spesielle behov. Det er selvfølgelig flere ansatte i en barnehage der en eller flere av ungene trenger spesiell oppfølging. Dette er en av flere grunner til at kommunale barnehager kan være dyrere å drive enn private. 9

Dersom kommunen privatiserer alle barnehagene, vil ikke barna med spesielle behov forsvinne. De vil komme over i de private barnehagene som dermed blir dyrere. Dette må være en del av vurderingen når man diskuterer å privatisere for å spare penger. 3.5 Lønnsomt å eie Helt siden barnehageforliket i 2003, har staten lagt gode økonomiske rammer for barnehageutbygging. Barnehagedrift har de siste åra hatt gode økonomiske rammebetingelser og det er blitt lukrativ forretning for mange kommersielt drevne barnehager. Det er ikke uten grunn at et stort internasjonalt investeringsselskap, CapMan, kjøpte Norges neste største barne hagekjede i 2008. Mange kommersielle barnehager har hatt store drifts overskudd de siste årene. Barnehageeiere har dessuten opparbeidet seg betydelige verdier, ikke bare i kompetanse, men også i bygninger som gradvis blir nedbetalt ved rause statlige overføringer. I forbindelse med barnehageforliket vedtok Stortinget at kommunenes overføringer til barnehagesektoren skulle være på samme nominelle nivå som i 2003. Statens massive satsing på nye barnehager skulle finansieres av statlige midler og foreldrebetaling. Det finnes mange eksempler på kommuner som driver barnehagene sine med godt resultat. I 2002 planla Ski kommune å privatisere alle sine kommunale barnehager. Etter kraftig motstand fra de ansatte, valgte de å beholde det kommunale eierskapet. Det viste seg å være lønnsomt. Ski kommune hadde et oppsamlet overskudd på driften av barnehagene sine på hele 20 millioner kroner i perioden over tre år. Dette er penger som kan brukes til å heve kvaliteten på barnehagetilbudet, heller enn at det havner som utbytte i private lommer. 3.6 Lønns- og arbeidsvilkår Det er gjort flere sammenlikninger mellom kommunale og private barnehager. Konsulentbyrået Fürst og Høverstad gjør en årlig sammenlikning for Kunnskapsdepartementet, og Telemarksforskning gjorde en tilsvarende undersøkelse i 2008. Selv om tallene varierer litt fra undersøkelse til undersøkelse, gir de samme overordnede svar. Det er litt dyrere å drive 10

offentlige barnehager enn private. Forklaringen ligger i at det er flere voksne per barn og bedre lønnsforhold i de kommunale barnhagene. En konsekvens av privatisering av barnehagene er risikoen for dårligere lønns- og arbeidsforhold for de ansatte. En privat eier kan ha økonomiske interesser i blant annet å redusere antall ansatte. De kommunale barnehagene er også blitt tildelt klart mer i skjønnsmidler enn de private barnehagene blant annet fordi de har høyere personalkostnader per årsverk. Kommunale barnehager har høyere kostnader til tjenestepensjon enn ikke-kommunale om lag 35 000 kroner mer per årsverk, skriver Telemarksforskning (243/2008). 11

4 Pensjon Dette kapittelet beskriver og sammenligner offentlig tjenestepensjon, privat ytelsespensjon (foretakspensjon), innskuddspensjon og PBL-A avtalen. Som kjent er pensjonsordningene i både offentlig og privat sektor under revisjon. Når de nye ordningene er kjent vil Fagforbundet produsere materiell som viser hvordan pensjonsordningene slår ut i de ulike områdene. Her beskriver vi ordningene slik de er i begynnelsen av 2010. 4.1 Offentlig Tjenestepensjon Den offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter: Alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. AFP er ofte tariffavtalt og kan knyttes opp mot offentlig tjenestepensjon. Pensjonsordningen er en bruttoordning. Dette betyr at det totale pensjonsnivået skal opprettholdes selv om folketrygden (NAV) reduserer sine ytelser. Full alderspensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp (G-regulering). En viktig, men ikke så godt kjent ordning, er overføringsavtalen mellom KLP, Statens Pensjonskasse og de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene. Medlemstida i de forskjellige ordningene legges sammen. Pensjonen utbetales av den pensjonsordningen en sist var medlem av og fastsettes som om en hadde vært medlem av denne ordningen hele tiden. 4.2 Privat ytelsespensjon/foretakspensjon Ytelsesbasert pensjon er en ordning der størrelsen på pensjonen avtales på forhånd. Den fastsettes vanligvis ved at antatt folketrygd og pensjon fra arbeidsgiver til sammen utgjør en fast prosent av sluttlønn. Det vanligste er 66%, men 60 eller 70 prosent er også mulig. Alderspensjonen utbetales vanligvis fra pensjonsalder 67 år. I tillegg kan arbeidsgiver velge å knytte til uføre- og etterlattepensjon (for ektefelle, samboer, barn). 4.3 Innskuddspensjon Innskuddsbasert ordning der pensjonens størrelse = sum innskudd + avkastning. Lov om obligatorisk tjenestepensjon innebærer at omtrent alle norske 12

bedrifter må opprette en tjenestepensjonsordning for de ansatte. Bedriftene som skal innføre pensjonsordning velger ofte innskuddspensjon. Loven krever at minst to prosent av lønna går til sparing til alderspensjon. Man kan inkludere en eller flere tilleggsdekninger som uførepensjon og etterlattepensjon. Pensjonen utbetales vanligvis fra 67 år. 4.4 PBL-A avtalen Ytelsesbasert pensjonsforsikring etter lov om foretakspensjon. Omfatter alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon ( ektefelle, registrerte partnere, samboere, barn). Årlig alderspensjon utgjør differansen mellom 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og en antatt alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen utbetales fra 67 år, og reguleres etter minstekravet i lov om foretakspensjon. Det betyr at overskudd på forvaltningen av oppsparte midler brukes til å øke den framtidige pensjonen. PBL-A avtalen tilsvarer ikke en offentlig tjenestepensjon. Dette er en privat ytelsespensjon/foretakspensjon. Den gir ikke «bruttogaranti», er ikke omfattet av overføringsavtalen, AFP må løses utenfor avtalen og den har ikke G-regulering tilsvarende offentlig tjenestepensjon. Oppsummert sammenligning av de ulike ordningene: Dekker Offentlig tjeneste pensjon Alder, uføre, etterlatte Privat ytelse pensjon/ Foretakspensjon Alder Uføre og etterlatte valgfritt Innskuddspensjon Alder Uføre og etterlatte valgfritt Bruttogaranti Ja Nei Ikke aktuelt Nei AFP Ja Nei kan tegnes i LO/ NHO Omfattet av overføringsavtale Nei kan tegnes i LO/ NHO Ja Nei Nei Nei Regulering G-regulering Etter overskudd, maks G Nei PBL-A Alder, uføre, etterlatte Nei kan tegnes i LO/ NHO Etter overskudd, maks G 13

5 Den politiske prosessen 5.1 Tidlig og god dialog med politikerne Når kommunestyret skal behandle forslag som vil få omfattende konsekvenser, er det vanlig at ulike grupper interessenter mobiliserer til demonstrasjoner, lager underskriftslister og møter mann- og kvinnesterke opp i kommunestyresalen for å bli hørt. Til det vil vi si; de er for seint ute. Når kommunestyremøtet er satt, er slike saker i virkeligheten ofte avgjort. Det er viktig å ha regelmessige møter og samtaler med representanter fra de partiene vi samarbeider med. I slike samtaler må personalpolitikk være et fast, sentralt tema. Dersom det kommer opp forslag som kan få alvorlige konsekvenser for ett eller flere av medlemmene må "våre " politikere henvise til hovedavtalen, og foreslå at saken utsettes og oversendes administrasjonen for nærmere utrening. 5.2 Benkeforslag om privatisering hva gjør vi? Det hender ikke så sjelden at forslag om privatisering kommer opp som benkeforslag fra en eller flere politikere. Ofte vil forslagsstiller ha en eller annen beregning som viser hva kommunen kan spare på å privatisere barnehagene. Ofte er slik beregninger mer et uttrykk for en politisk mening, enn en analyse av fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Her kommer det faglig-politiske samarbeidet inn. Uavhengig av politisk flertall i kommunen skal et slikt forslag oversendes administrasjon for å få utredet økonomiske, personalmessige og administrative konsekvenser. Jfr Arbeidsmiljøloven kapittel 16. Dette er forøvrig i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Hovedavtalen gir de tillitsvalgte rettigheter. b) før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for det besluttende organ. Hovedavtalen 1.4.2, B 14

Arbeidsretten har hatt spørsmålet om et kommunestyres rett til å vedta endringer som får store personalmessige konsekvenser etter benkeforslag til behandling flere ganger, med ulikt resultat. Uansett om et kommunestyre rent formelt kanskje kan vedta en privatisering på bakgrunn av et benkeforslag, er det i strid med intensjonen bak bestemmelsen og også klart i strid med de ansattes interesser. Derfor er det viktig at et hvert forslag om konkurranseutsetting og privatisering blir foreslått sendt over til administrasjonen for at det skal gjennomføres drøftinger og utredning av personalmessige og administrative konsekvenser. Det er mye vanskeligere å gjøre om et vedtak som allerede er fattet, enn å påvirke innholdet i forslag til vedtak. Her spiller det faglig-politiske samarbeidet en vesentlig rolle. 5.3 Skap allianser Det er mange som er opptatt av barnehager og kvaliteten og omfanget på tilbudet. Ikke minst er foreldre vanligvis engasjerte. Barnehageloven ( 4) har regler for foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av samtlige foreldre i barnehagen, mens samarbeidsutvalget har representanter for foreldre, ansatte og eventuelt eier. Lovens 1 fastslår at barn skal gis gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det er viktig og nyttig å forsøke og skape allianse med foreldreråd og samarbeidsutvalg. De har en friere stilling i forhold til kommunen. Som ansatte og tillitsvalgte er vi i en skvis mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten. De fleste eksperter mener at ytringsfriheten har et betydelig bedre vern enn lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver, men det er lurt å tenke gjennom hvor mye dere vil sette dette på prøve. Det er viktig å etablere kontakt med Fagforbundet og eventuelt andre fagforbund som organiserer innen barnehageområdet. De ansatte står mye sterkere hvis dere klarer å stå samlet om ett syn, på tvers av fagforeningsgrenser. 15

6 det er satt fram forslag om privatisering medvirkning og påvirkning Når dere får vite at det foreligger forslag om å privatisere en eller flere barnehager er det viktig å komme raskt og riktig på banen. Saksgangen Saken utredes. Forslaget om salg og privatisering av barnehagene skal saksbehandles. Det er her mange av premissene for saken legges, og hvis det er mulig, er det er viktig å få eget syn inn i selve saksutredningen. På den annen side er det viktig å unngå å legge et utilbørlig press på enkeltpersoner. Det er viktig at de tillitsvalgte krever drøftelser med kommunens ledelse så raskt som mulig. Krev at det etableres en arbeidsgruppe til å utrede saken og krev representasjon i gruppa. Jfr. hovedavtalen 1.4.2. B Her kan de tillitsvalgte påvirke innholdet i saksframlegget. Be om at alternativer vurderes, at de personalmessige konsekvensene analyseres, be om å slippe til folk med økonomisk kompetanse, fra for eksempel Fagforbundet. Sørg for at det skrives en uenighetsprotokoll fra møtet. Rådmannen fremmer saken: Når saken er ferdig, fremmes saken og sendes formannskapet som tar stilling til videre saksgang. Allerede her legges premissene for den videre utviklingen i saken. Formannskapsmøtet er et åpent møte og publikum har anledning til å presentere sitt syn. Det er lurt å møte opp her. På den måten kan det legges press på politikerne. Saken skal via Arbeidsmiljøutvalget og andre partssammensatte utvalg. Her har de ansattes representanter mulighet for å påvirke innholdet, eller i det minste å markere uenighet ved å lage en stemmeforklaring eller en protokolltilførsel. 16

Saken behandles i komiteer og råd. Det er i virkeligheten her de politiske avgjørelsene tas. Det skal mye til at et politisk parti går mot sine egne representanter i komiteer og råd. Det er viktig at våre støttespillere har best mulig argumentasjon til disse møtene. Også her kan det være lurt å møte opp. Et stort oppmøte (15-20 personer er veldig mange) kan påvirke utfallet av saken fordi politikerne (også de som ikke er enige i utgangspunktet) vil føle seg presset. Saken behandles i kommunestyre/bystyre. Nå må jobben være gjort! Det er i virkeligheten for sent å påvirke utfallet. Partiene har hatt sine interne drøftelser og har kommet til et standpunkt. Partienes representanter har stemt for eller i mot i underliggende komiteer og utvalg. Likevel er det som regel til kommunestyremøtet det mobiliseres til protestaksjoner. Snakk med alle politikerne Lokalpolitikere flest er opptatt av at befolkningen får gode tjenester og att ansatte har anstendige lønns- og arbeidsforhold. Jo større kommune, jo større avstand med befolkning og politikere, og omvendt. I og med at både borgerlige og radikale politikere er brukere av kommunens tjenestetilbud. De kanskje har eller har hatt barn og barnebarn i barnehage, venner eller bekjente som jobber i barnehager. Det oppstår et rom mellom ideologi og dagligliv. Det kan gjøre det mulig å få gjennomslag for eget syn langt inn i borgerlig leir. Tenk på hvem du er og hvem du snakker til Det er viktig å forsøke å sette seg i mottakerens sted. Det gjøres best ved å sette seg inn i motargumentene og sørge for å ha gode svar klar. 6.1 Informer medlemmene Det er viktig å informere medlemmene om hva som skjer når det kommer signaler om omorganiseringer som kan få dramatiske konsekvenser for medlemmene. Uavhengig av hvor dramatisk endringen faktisk er, vil det oppleves som truende for mange. Det er viktig å involvere alle berørte tillitsvalgte. De plasstillitsvalgte må være informert for at de skal kunne gi riktig informasjon. Det er viktig å komme ut med realistisk og riktig informasjon så tidlig som mulig. Folk som føler at de trenger informasjon veldig sterkt, vil søke etter 17

den til de får behovet dekket. Hvis de ikke får riktig og god informasjon vil de benytte seg av sladder og rykter. Det er bedre å informere for mye enn for lite. Folk vil ha behov for å få de viktigste beskjedene gjentatt. Skal de for eksempel føle seg trygge på at Fagforbundet støtter dem, er det ikke nok med en e-post eller SMS. Begge er raske og greie informasjonskanaler, men når det er snakk om informasjon av stor betydning for den enkelte har folk behov for å prate. Det er nødvendig å møtes for å diskutere muligheter og konsekvenser. Informer om forhandlingsmøter, om brev, om rapporter og utredninger, om hva kompetansesenteret mener, gi løpende informasjon, også når det er langt mellom resultatene. Regn med at det dere skriver også vil bli lest av motparten. Det er lurt å formulere seg slik at det ikke er noen ulykke hvis informasjonen kommer på avveie. 6.2 Media Kommunens barnehagetilbud er en viktig lokalpolitisk sak. Derfor er det som skjer med barnehagene viktig også for lokalavisa. Dette heftet gir de fleste argumentene, det er bare å bruke dem. Spillereglene for kontakt med media likner mye på spillereglene for kontakt med politikere. Her er noen punkter: Vurder fordeler og ulemper ved å gå til lokalavisa. Tenk gjennom hva dere egentlig vil ha fram, og hold dere til det. Unngå kraftige personkarakteristikker. Det kan føre til at budskapet forsvinner i en debatt som sporer av. Skriv leser- og debattinnlegg. Prøv å få foreldreutvalg, lokalpartier og andre som har interesse av offentlig barnehagedrift til å si sin mening. Gi gjerne tips til avisa og om folk de kan snakke med. Sørg for at lokalavisa vet om informasjonsmøter som fagforeninga har med ansatte og at de får tilgang til alternative forslag foreninga jobber med osv. Alle aviser er glade for å få tips. Be om hjelp fra Fagforbundet. Bruk kompetansesentre, fylkeskrets og hovedkontoret. Husk; det er deres forbund. 18

7 Virksomhetsoverdragelse Salg av eksisterende barnehager vil ofte omfattes av arbeidsmiljølovens kapittel 16, om virksomhetsoverdragelse. Det er ikke alltid sikkert at salg av en kommunal barnehage omfattes av reglene for virksomhetsoverdragelse. Derfor der det viktig å passe på at kommunen selv ser dette som en virksomhetsoverdragelse. Ved virksomhetsoverdragelse sikrer AML kap 16 at ansatte skal ha med seg rettighetene som er hjemlet i arbeidsmiljøloven: Beholde ansettelsesavtalen og arbeidsforholdet i den nye, private barnehagen. Beholde nåværende lønn og andre goder i arbeidsforholdet. Beholde opparbeidet ansiennitet. Den nye arbeidsgiveren kan ikke ensidig endre innholdet av arbeidsavtalen. Skal den nye arbeidsgiveren etter virksomhetsoverdragelsen endre arbeidsavtalene, så må det følge de alminnelige regler for endring og oppsigelse av arbeidsforhold. 7.1 Hva bør vi kreve? Pensjonsvilkår hindre sosial dumping Vi bør kreve at pensjonsvilkår i private barnehager skal være tilnærmet like gode som pensjonsvilkårene i kommunens egen tjenestepensjonsordning, jfr. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter fra 2008. 1 Formålet i forskriften lyder: «Forskriften skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke». Her kan det bli en diskusjon om hvilken landsomfattende tariffavtale man skal sammenlikne med (NHO, PBL, KS). 19

PBL-A barnehager har i dag en ytelsesbasert tjenestepensjon, men den er dårligere enn kommunal ytelsesbasert tjenestepensjon. Se kap 5. For private barnehager som ikke er medlem av PBL-A er det viktig å kreve at arbeidsgiver tilbyr en pensjonsordning som er minst like god som en kommunal tjenestepensjon. En minimums tjenestepensjon vil være i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon på minst to prosent av bruttolønn (innskuddsbasert). Kommuner betaler ofte 15 prosent av brutto lønn til pensjon. Regjeringen arbeider for å harmonisere lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjon mellom private og kommunale barnehager. Fortrinnsrett Fagforbundet arbeider for at arbeidstakere skal ha fortrinnsrett til jobb hos tidligere arbeidsgiver ved en eventuell nedbemanning hos den nye arbeidsgiveren. Derfor er det viktig å kreve dette. Internbud Et viktig krav ved anbudsprosesser er at kommunen selv skal kunne levere inn tilbud på jobben såkalt internt bud. I slike prosesser bør man også skaffe ekstern bistand ved utforming av interne bud. Frynsegoder Krev at alle eventuelle frynsegoder også skal videreføres. Det er viktig å få med frynsegoder som ikke framkommer av arbeids- eller tariffavtalen. Intensjonsavtale Vi bør kreve at det utarbeides en intensjonsavtale med en eventuell ny arbeidsgiver, hvor det legges inn krav til en ny arbeidsgiver. Tanken er å best mulig sikre rettigheter som er like bra eller bedre enn i kommunen. Eksempler på dette kan være: Selskapet skal opprettholde de forsikringsordningene som gjelder for de ansatte i kommunen ved virksomhetsoverdragelsen. Selskapet skal bidra til god kompetanseutvikling for de ansatte. Det skal opprettes et fond for å bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Fondet finansieres ved årlig tilskudd fra selskapet, som en gitt prosentandel av selskapets overskudd. Fondet skal forvaltes av at eget utvalg hvor de ansatte er representert. 20

Selskapet skal opprettholde følgende ordninger for tillitsvalgte: Bidragene til lønn og konferanser for de tillitsvalgte og til de tillitsvalgtes løpende arbeid for eksempel kontor, EDB-utstyr, telefoner skal videreføres på dagens nivå. De ansattes medbestemmelse og deltakelse i beslutningsprosesser må ikke bli dårligere etter at en ny arbeidsgiver overtar virksomheten. Her tenker vi på deltakelse i utvalg som samarbeidsutvalg, ansettelsesutvalg. Ansatte skal ha samme arbeidsområde som før virksomhetsoverdragelsen. Dette gjelder også turnusordninger med videre. Bestemmelsen begrenser ikke arbeidsgivers alminnelige styringsrett ved eventuelle framtidige omorganiseringer. 21

8 Virksomhetsoverdragelse og valgrett I de fleste tilfeller vil salg av kommunale barnehager defineres som virksomhetsoverdragelse. Virksomhetsoverdagelse er definert som overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Et spørsmål som ofte dukker opp når private aktører overtar, er om de ansatte kan kreve valgrett. Det betyr at kommunalt ansatte kan kreve å være ansatt i kommunen etter anbudet. Tillitsvalgte bør ta opp med de berørte medlemmene om de vil overføres til i selskapet som har overtatt barnehagen. Om noen eller alle medlemmene vil bli i kommunen, må det inngås drøftinger med kommunen, jf. kap. 16 i Arbeidsmiljøloven. Reservasjonsrett om å bli med over til den nye private arbeidsgiveren kan benyttes. Om kommunen avviser at de kan tilby den berørte ansatte annet passende arbeid, kan det prøves for retten. Rettspraksis er uklar på dette området. Det innebærer en risiko for at den ansatte kan bli oppsagt i kommunen. Til slutt et generelt råd; vurdering av hvorvidt et salg eller overføring av drift av kommunal BH er en VO er til tider vanskelig. Det kan avhenge av flere faktorer knyttet til den nye driftsformen og selve overføringssituasjonen. Derfor bør en relativt tidlig ta kontakt med ekspertisen som finnes i Fagforbundet både ved kompetansesenterene og videre inn til hovedkontoret. 22

9 Aktuelle nettsteder www.fagforbundet.no www.regjeringen.no, rapport om kostnader i barnehager Lov om offentlige anskaffelser: www.lovdata.no www.arbeidstilsynet.no www.lo.no Hovedavtalen KS/LO: www.fagforbundet.no/forsida/tariff/ Telemarksforskning Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren: www.tmforsk.no/publikasjoner 23

Bli med i FAGFORBUNDET Sterkere med enn uten Etternavn Fornavn Adresse FYLLES UT AV ALLE NYE MEDLEMMER Medl. nr. FYLLES UT AV FAGFORBUNDET Postnr. Poststed Tlf. privat/mobil Fødsels- og personnr. (11 siffer) E-post Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven. FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted Tlf.nr. Yrke Stilling/prosent Årsinntekt Fylke Jeg er innforstått med og samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger. FYLLES UT AV ELEVER, STUDENTER OG LÆRLINGER Elever under 20 år (gratis) VG1 / VG2/ VG3 (sett ring rundt det som passer) Lærling, gratis Lærling, inkludert LOfavør forsikringer kr 250,- per halvår Student, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Studiested/lærlingplass SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA) Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO) FORSIKRING Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets LOfavør-forsikringer: Kollektiv hjem kr 62 per mnd. Stønadskasse kr 15 per mnd. OU-fondavgift (opplærings- og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring en kombinert livs-, uføre-, og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen, og om hvordan du kan reservere deg. Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og lever kupongen til din lokale tillitsvalgte eller send i posten. Fag/linje Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år) Dato Underskift

Brettes. Stift eller tape sammen og legg i nærmeste postkasse. Fagforbundet Svarsending 0190 0090 Oslo

Du kan melde deg inn ved å fylle ut kupongen på siden foran og levere til din lokale tillitsvalgte eller sende i posten. Du kan også melde deg inn per SMS: Send Fagforbundet medlem til 1980

Fagforbundet mars 09 / Foto: xxx / Trykk: xxx / Opplag: x Fagforbundet, januar 2010 / Foto: Trond Isaksen / Trykk: Aktietrykkeriet / Opplag: 2 000 www.fagforbundet.no Pb. 7003 St. Olavs plass, N-0130 OSLO