KONSEKVENSUTREDNING. KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE Landskap Bergen mars 2009
Landskapsanalyse Myrkdalen 1 Innledning I forbindelse med kommunedelplan for Myrkdalen er det utarbeidet en landskapsanalyse med konsekvensvurdering for foreslåtte utbyggingsområder i kommunedelplanen. Temaene kulturminner/ miljø og naturmiljø er nært knyttet til landskap. Det er utarbeidet egne fagrapporter for disse temaene og verdivurderingen i disse rapportene videreføres i beskrivelsen i denne rapporten. 2 Analyseområdet Analyseområdet omfatter hele Myrkdalen fra nordre tunnelinnslag ved Ulvund i sør til sørenden av Kvanndalen i nord. 2.1 Landskapsregion NIJOS har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap (Nasjonalt referansesystem for landskap, Oskar Puschmann 2005). Innenfor dette systemet er Norge delt opp i 45 ulike landskapsregioner med underdelinger. Myrkdalen tilhører landskapsregion 23 «indre bygder på Vestlandet», underregion 5. Landskapet kan deles inn i landskapsområder på lokalt nivå. Figur 2 1 Landskapssoner (kilde: NIJOS) ca. avgrensing av planområdet markert med fiolett. I dette referansesystemet brukes et fast oppsett ved beskrivelse av landskap, ved skildring av seks ulike landskapskomponenter og landskapskarakter. Desse seks komponentene er byggesteinene ved beskrivelse av de tre geografiske inndelingsnivåene landskapsregion, underregion og
landskapsområde. Disse er; 1) landskapets hovedform, 2) landskapets småformer, 3) vann og vassdrag, 4) vegetasjon, 5) jordbruksmark og 6) bebyggelse og tekniske anlegg. De forskjellige komponentene er vektet etter følgende system (Puschmann, 2005): *** Dominerende landskapskomponent, avgjørende for landskapskarakter og avgrensingen ** Viktig landskapskomponent, vesentlig for landskapskarakteren * Viktig landskapskomponent, vesentlig for deler av regionen/underregionen ingen stjerne viser at landskapskomponenten er uten betyding eller ikke finnes Kombinasjonar av stjerner / ingen stjerne betyr at der er ulike områder hvor elementet har ulik betyding. Landskapsregion 23.5 Beskrives som følger (alle sitat frå Nasjonalt referansesystem for landskap (Puschmann, 2005)) med oppgitt vekting av komponentenes betyding i region 23 i parentes: Landskapets hovedform (***): Regionen kjennetegnes ved at alle underregioner har en betydelig nedskåret hovedform som strekker seg dypt inn i landet og omgis av høye fjell. Her er også fem underregioner uten fjordkontakt, dvs dype langsmale dalbunner omgitt av tilsvarende høye fjell som fjordene. Sentralt i regionen er også de omkringliggende fjellområdene som både kan utgjøre selve siluettavgrensingen rundt dal / fjordtrauet, eller inkludere flere små til middelsstore mellomliggende fjellområder. Ofte er dette høyfjellsterreng, men her inngår også noen laverliggende lavfjell og fjelldaler. Fjellenes ulike hovedformer skaper variasjon. Sør for Sognefjorden har fjella ofte avrunda paleiske former, stedvis iblandet storkupert vidde. Underregion 23.5 Voss har mildest preg, bl.a med innslag av store enkeltstående åser. Landskapets småformer (***): Regionen har generelt lite løsmasser. Mest vanlig er et tynt og usammenhengende løsmassedekke med morene eller skredavsetninger nederst i dal eller fjordsidene, eller på mer høytliggende hyller og slakere hellinger. Dalbunnene har gjerne løsmasser av enten morene, breelv eller elveavsetninger (dvs. usortert materiale, grovere grus eller mer finsortert sand). Fjellområdene er stort sett snaue og nakne, ofte med store mengder blokkmark. Fjord og vassdrag (***) Karakteristisk i mange fjordbunner er et elvedelta. De fleste steder er de utfylt med pukk og stein og nedbygd, helt urørte delta er svært sjeldent. Dalene preges først og fremst av rennende vann. Vassdragene er helst korte men på grunn av stort fall er de ofte regulert til vannkraft. I større daler sees gjerne store elver med stor vannføring og vannet veksler mellom å renne åpent og hastig eller buldrende og mer bortgjemt i dype gjuv og gjel. Oppe i fjellene fins utallige bekker, elver og vann. Størrelsen på vannene varierer og oppe i fjellområdene ses de både som botnvatn eller mer grunne senkninger.
Vegetasjon (***): Klimaet danner et skille mot de tilgrensende midtre fjordbygdene. Her er et svakt kontinentalt klima med kaldere vintre, og ofte vesentlig mindre nedbør enn lenger vest. Løvskogene dominerer, helst store bjørkelier med innslag av edelløvtrær; særlig alm, lind og hassel. Her finnes også større edellauvskogområder, særlig i bratte solvarme lier. Her finnes også større løvlier med or og hegg. Regionen har fortsatt hevdholdte lauvingslier. Naturlig granskog finnes bare på Voss, samt en liten bestand i Luster. Granplanting er svært utbredt, og store plantefelt er vanlig å se oppetter fjord og dalsider. Bjørk og furu danner ofte skoggrense, både sammen og hver for seg. Regionen har også endel myr. Ovenfor skoggrensen finnes et lappeteppe av rabbe og heisamfunn sammen med ulike eng, myr, vier og snøleietyper. Jordbruksmark (***): Regionen har vel 3 680 aktive bruk, hvorav vel 64 % har mindre enn 100 dekar hevdholdt dyrka mark. Her er generelt lite løsmasser egnet til storstilt eng og åkerbruk, men likevel har jordbruket alltid satt et karakteristisk preg på landskapene. Og selv om eldre høstingsformer opphørte for 30 50 år siden, preges ennå store områder lokalt av ulike tradisjonelle kulturmarkstyper. Totalt har regionen vel 320000 dekar dyrka mark i drift. Grasproduksjonen dominerer på hevdholdt dyrka mark (92%). Et svært høyt husdyrtall, ca 231 000 beitedyr gjør regionen til en av landets største hysdyrregioner. Mange gårder hadde både heimestøl og fjellstøl. Fortsatt er ca 150 støler i drift. Bebyggelse og tekniske inngrep (***): Regionen er spredtbygd, men tettbygde strandsteder fins i nesten hver kommune. Gårdsbebyggelse er karaktersettende for regionen. I de indre bygdene er eldre uthus ofte helt eller delvis reist i laftverk, noe som er et bygningsmessig skille mot de midtre og ytre vestlandsbygdene der uthus ofte er av stavverk. I øvre dal og fjellbygder har mange eldre hus råmur av stein. Hver gard kunne pga store høydeforskjeller ha både heimestøl og fjellstøl. Stølshusa er for det meste tømra, men bruken av stein er utbredt i høyereliggende områder. 3 Beskrivelse av analyseområdet I det følgende vil området sin landkapsform skildres med utgangspunkt i landskapsregion 23.5 (se figur ovenfor). Hovedform og småformer skildres for hele planområdet. Myrkdalselva og deltaet, vegetasjon og bebyggelse / tekniske inngrep for de ulike delområdene vist på figur 3 4 nedenfor skildres så med en verdivurdering for hvert enkelt delområde. For mer detaljert beskrivelse av vegetasjon og naturtyper, verdisetting og konsekvenser, se NNI rapport 195 (vedlegg 4 til kdp). For mer detaljert beskrivelse av kulturminner se forundersøking av Fylkeskommunen (vedlegg 6 til kdp). Verdisetting og konsekvensvurdering for kulturminner og miljø foreligger i eget Opus notat (vedlegg 13 til kdp). 3.1 Hovedform på landskapet Voss er en innland og fjellkommune. Myrkdalen er en bygd lengst nord i kommunen på grensen mot Vik i Sogn. Myrkdalen er en lang smal dal som strekker seg fra Myrkdalsvatnet og nordover til
Kvassdalen. Dalbunnen danner et tydelig avgrenset landskapsrom. 1 Høye fjellsider både mot vest og øst danner veggene i rommet. Ved Tveite/Skjervheim, Vetlebotn og Årmot er det åpnere landskap i forbindelse med sideelver til Myrkdalselva. Myrkdalselva er et sentralt landskapselement 2, den renner gjennom dalen og ut i Myrkdalsvatnet. Hovedelv med sideelver er fredet gjennom stortingets verneplan for vassdrag (Myrkdalselva er en del av det vernete Vossavassdraget). I øst går Kvanndalen, som en østlig dalarm mot Oppheim. Dalbunnen består av dyrkete flater og skrår gradvis mot øst, med brattere fjellsider mot nord og sør. De vestlige fjellområdene grenser mot Stølsheimen som er definert som naturvernområde. Den sørlege avgrensingen av planområdet følger Myrkdalsvatnet. Myrkdalsdeltaet fungerer som et viktig landskapselement, med langstrakte flater med øyer og elvesystem. Høyder/høydedrag Åpne landskap Lys grønn: Inntil 500 moh Grønn: 500 750 moh Lys brun: 750 1000 moh Brun: Over 1000 moh Myrkdalsvatnet/ deltaet/ elva Figur 3 1 Hovedformer på landskapet 3.2 Småformer Dalbunnen i Myrkdalen er preget av morene og løsavsetninger, som er rester etter siste istid. En større elveavsetning (Myrkdalsdelta) er deponert ved enden av Myrksdalsvatnet. Bergrunnen er i området dominert av kaledonske fjellkjedebergarter, bl.a. gneis og fyllitt. Landskapet er preget av 1 Landskapsrom er en benevnelse der man beskriver landskap som et rom. Vann, gress, veier og andre vannrette flater som danner gulvet i rommet, veggene dannes av terrengformasjoner og vegetasjon, taket vil oftest være himmelen. 2 Landskapselement er en benevnelse for elementer eller formasjoner i landskapet som betyr mye for opplevelsen av landskapsbildet.
dallandskap med moreneavsetninger som gir gode jordbruksforhold, samt store fjellområder på opptil 1200 moh. Deler av fjell og viddeområdene er også preget av morenedekke. Myrkdalselva renner gjennom dalbunnen og ut i Myrkdalsvatnet, de omkringliggende fjellsidene er preget av mindre elver og bekker som har utløp i Myrkdalselva og Myrkdalsvatnet. Tynn morene Tykk morene Elveavsetning Forvitringsmateriale Skredmateriale Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke Torv, myr Figur 3 2 Landskapets småformer Figur 3 3 Helningskart (neste side)
Henvisning: helningskart Myrkdalen 20.04.2009 Dato Konstr./Tegnet Beregning: Godkjent opp til 1:20 1:20 til 1:10 1:10 til 1:5 1:5 til 1:3 1:3 til 1:1,75 1:1,75 til 1:1 Myrk4945 Erstatning for: ikke i målestokk Målestokk brattere enn 1:1 Erstattet av:
Myrkdalen sør Myrkdalen sørvest Myrkdalen vest Myrkdalen nord Myrkdalen øst Myrkdalsdeltaet Myrkdlaselva Figur 3 4 Oversiktskart over Myrkdalen med inndeling i delområder i den følgende beskrivelsen. 3.3 Vann og Vassdrag (Myrkdalselva og deltaet) Myrkdalselva er del av Vossavassdraget som er vernet. Myrkdalsdelta er regulert til spesialområde vern og viktig for fuglelivet både lokalt og regionalt. Elven har et samlet løp og har bygd ut et delta med utgangspunkt i en apexbanke (midtbanke) i elven ca. 1 km oppstrøms vannet. Elvesletten har flere gamle løp/flomløp og spor av meandrering. Det er dannet flere mindre øyer/banker i en kil øst for hovedløpet. Langs hovedløpet er det svakt utviklete banker. Myrkdalsvatnet er oppgrunnet utenfor deltaet. Deltaet karakteriseres som en overgangsform mellom klassisk delta og fuglefotdelta (Stort, typisk utformet delta med vifteform og veksling mellom landtunger, flomløp og bakevjer). De fluviale prosesser er intakte (DN, elvedatabasen). Deltaet har variert vegetasjon med gradienten dyrket markfuktige enger og starrområder. En del innslag av busker og trær. Det er det eneste større ferskvassdelta av dette slag i lavlandet på Midtvestlandet. Slik deltaet ligger i dag representerer det, på grunn av sitt samspill mellom geomorfologiske prosesser, jordbrukskultur og vegetasjon, en enestående landskapstype på Vestlandet. Det har derfor stor verdi som naturvitenskapelig referanse og undervisningsområde.
Verdi Myrkdalselva og deltaet har stor verdi. 3.4 Myrkdalen sør Figur 3 5 Del av Nesheim (nederst) og Ulvund gårder, sett mot sør fra riksveien. Dette er inngangsporten til Myrkdalen om man kommer fra sør. Ulvund ligger til dels i så bratt terreng at en bare delvis ser denne gården fra veien fra sør. Fra og med Nesheim åpner landskapet seg mer opp, og en større del av Myrkdalen blir synlig. Hele området er sørvestvendt og henvender seg mot Myrkdalsvatnet, og er altså brattest i sør og slakere i nord. Vegetasjon Hele området er løvskogkledt utenom landbruksområdene, med unntak av en del plantefelt av gran. Jordbruksmark Ulvund er vurdert som spesielt verneverdig kulturlandskap (Direktoratet for naturforvaltning). Gården ligger i den bratte lien på østsiden av Myrkdalsvatnet helt sør i delområdet. Innmarken er på ca. 80 dekar og ligger som en langstrekt tunge med slåttemark i den ellers edellauvskogskledde lien (DN naturbase). Lien er så bratt at deler av slåttemarken må slås med ljå. Rundt innmarken, ved rydningsrøyser og langs gårdsveien er det styvingstre av alm og ask. Øvrig innmark i området, inkludert innmark inntil Myrkdalsdeltaet og elva, utgjør ca. 96 hektar.
Bebyggelse På gården Ulvund er det flere tradisjonelle gårdsbygninger. På et platå omtrent 200 m over gården ligger vårstølen Nedste Ulvundstølen (utenfor planområdet). Gårdsbygninger i forbindelse med innmark preger hele området. Ned mot Myrkdalsvatnet ligger det noen bolighus og hytter. Verdi Området har middels til stor verdi. Kulturlandskapet ved Ulvund er vurdert som verneverdig, og spesielt viktig kulturlandskap (DN naturbase). 3.5 Myrkdalen sørvest Figur 3 6 Tveite sett fra riksveien sør for planområdet. Området danner sammen med Myrkdalen vest en enorm naturlig amfi mot Myrkdalsdeltaet. Fra Myrkdalsdeltaet strekker gammel løvskog seg opp til 620 720 m.o.h. Tveite er det første man ser av Myrkdalens kulturlandskap, inkludert Tveite hyttefelt (til høyre for midt på bildet ovenfor) når man kommer med bil fra sør. Vegetasjon Skogarealet er opprinnelig løvskoger, men med en god del av arealet treslagsskiftet til tette granplantinger. I løvskogene finnes store løvtrær og ospeholt som er viktige naturtyper. Høyere oppe i landskapet er det prealpine og subalpine bjørkeskoger som er de viktige naturtyper. Lavalpine heier strekker videre seg til de høyeste fjellpartiene. Landskapet gjennomløpes av mange bekker som samles til en elv ned mot deltaflaten på Myrkdalsdeltaet.
Jordbruksmark I de nedre deler av området er landskapet preget av landbruksarealer ved Tveite, der naturtypene veksler mellom mer intensivt brukte landbruksareal og mer ekstensivt brukte områder, beitemark inklusive. Innmarken er på ca. 20 hektar. Områdene i og over skogbeltet er i større og mindre grad preget av utmarksbeite. Bebyggelse Området preges i hovedsak av spredt gårdsbebyggelse i de nedre områder med tilhørende støler i fjellet. Helt nord i området, mot Skjervheim, er det et hytteområde med 40 utbygde hyttetomter. Verdi Området har middels til stor verdi. Naturlandskapet i sør med gammel løvskog oppetter lien, kulturlandskapet i vest og områdets henvendelse mot elvedeltaet gir området særegenhet. Store granfelt trekker ned det visuelle inntrykket av området. 3.6 Myrkdalen vest Figur 3 7 Skjervheim og Mørkve, sett fra riksveien mot nord. Området inkluderer Skjervheim i sør og Mørkve i nord, med toppen mellom Skjervheimsstølen og Flatmyrane som sentralt landskapselement (midt på bildet ovenfor).høyere opp har området mer av bratte partier med berg og stup som viktige elementer i landskapet. I tillegg er elven, som markerer grensen mellom Tveite og Skjervheim, et viktig landskapselement, der den sprer seg ut i en markant vifteform oppe i lien. Vegetasjon I partiet ovenfor gårdene på Skjervheim er landskapet preget av en blanding av mindre kulturmarker, skogholt med løvskog samt en rekke felt med granplantinger, spesielt i Skjervheimsområdet.
Løvskogen endrer karakter fra blandingsskog til bjørkedominerte skoger videre oppover mot skoggrensen. Jordbruksmark Innmarken her er på ca. 92 hektar. Det er utpreget skogsbeite i skogen langs Illagilsgrovi ved stølsveien til Mørkvestølen. Skogen og utmarken i området forøvrig er i ulik grad preget av beite. Bebyggelse Området er preget av spredd gårdsbosetning med tilhørende støler i fjellet. Stølene i Hele planområdet har tilkomst via nyere traktorveger (også til Mørkvestølen og Skjervheimsstølen) som gjør dem lett tilgjengelig for publikum. Et sentralt byggeområde på Mørkve er Myrkdalen bygd, et senterområde med skole, forsamlingslokale og lokalbutikk. Verdi Området har middels til stor verdi. Den sørlige del av områdets henvendelse mot deltaet med elvens vifteform, samt kulturlandskapet med stølsområdene gir landskapet en særegen karakter. Store granfelt trekker ned det visuelle inntrykket. 3.7 Myrkdalen nord Figur 3 8 Fra venstre: Fjellandsbyen, Ondrahaugen med den nye stolheisen (nov. 2008) og Myrkdalsstova i forgrunnen, dalen inn mot Vetlebotn og Storebottseggi. Området er preget av intensiv drevne gårdsarealer på begge sider av rv 13. Landskapsrommet her er avgrenset av fjell både i øst og i vest, med Myrkdalselva som et vesentlig landskapselement i bunnen av dalen
Vegetasjon Blandingsskog av bjørk og gråor er den naturlige skogtypen i området, men også her er det plantefelt med gran. Jordbruksmark Det er ca. 97 hektar innmark i området, stort sett hele strekningen fra Mørkve til Helgatun, på begge sider av riksveien. Bebyggelse I tillegg til gårdsbygg er det bygget ut endel hyttefelt ved Bygardslii (Voss fjellandsby). Foruten hytter og utleieenheter har Voss fjellandsby bygget varmestue/hotell og skitrekk/ heis. Per i dag er det bygget ut tre skitrekk og én stolheis (ferdig november 2008) i området, i tillegg til barneheis. Det er to støler i området, Vetlebotn og Storebotn. Ved Vetlebotn er det bygget ut en varmestue i forbindelse med skianlegget. Verdi Området har middels verdi. Landskapet er preget av Myrkdalselva og bratte fjellsider i øst og vest med riksveien og gårdene ved denne som sentrale element. Bygardslii er allerede utbygget til alpinformål og fritidsbebyggelse. 3.8 Myrkdalen øst Figur 3 9 Årmot og Kvanndalen Her danner Kvanndalen, som strekker seg fra Årmot mot øst, med Øvstafjellet/Nedstafjellet i nord og Svolafjellet i sør dominerende trekk i landskapet. Kvanndalen er et mye brukt og viktig utfartsområde for turgåere, og om vinteren er dette det største utfartsområde for turski i Myrkdalen. Fjellsiden i nord er synlig fra hele Myrkdalen sør for Årmot og nord for Mørkve. Vegetasjon Området er ovenfor landbruksområdene preget av bjørkeskog og store myrområder. I bjørkeskogene finnes det en god variasjon på vegetasjonsutformingen, fra lyngskoger, småbregneskoger samt store partier med storbregne og høgstaudeskog. Jordbruksmark Det er ca. 12 daa innmark i området, i og rundt gårdsbebyggelsen.
Bebyggelse Sentralt på Årmot står et tradisjonelt klyngetun i forbindelse med innmarkene. Dette tunet er karakteristisk for området og godt synlig fra store deler av Myrkdalen, bl.a. fra Voss fjellandsby. Nord for tunet, inntil Myrkdalselva, ligger Årmot skiskyttararena. Det er to støler i området, Bygdastølen og Revheim. Verdi Området har stor verdi, basert på egenskapen som utfartsområde, landskapets synlighet og samspillet mellom natur og kulturlandskap med klyngetunet i vest og stølene i øst. 4 Vurdering av omfang og konsekvens av planlagte tiltak 4.1 Innledning 4.1.1 Metode I dette kapitlet vurderes omfanget av planlagte tiltak opp mot konsekvenser for landskap. Til grunn for vurderingene ligg områdets eksisterende verdi. Virkninger av planlagte tiltak er vurdert for de ulike delområdene, og for influensområdet der dette er relevant. Delvurderingene danner grunnlag for samlet konsekvensvurdering av tiltakene. Planforslaget som ligger til grunn for konsekvensvurderingene er tilpasset krav til detaljering på kommunedelplannivå. Detaljerte planer i forhold til utbyggingsform, bygningsvolum etc. foreligger ikke. Metodikk for konsekvensvurdering følger Vegdirektoratets håndbok 140 om konsekvensanalyser. Konsekvenser er uttrykt i relativ størrelse langs følgende skala: Svært stor positiv konsekvens (+ + + +) Stor positiv konsekvens (+ + +) Middels positiv konsekvens (+ +) Liten positiv konsekvens (+) Uvesentlig /ingen konsekvens (0) Liten negativ konsekvens ( ) Middels negativ konsekvens ( ) Stor negativ konsekvens ( ) Svært stor negativ konsekvens ( )
Denne vurderingen bygger på en sammenstilling av verdi og omfang. Verdi uttrykker viktigheten og verdien av et område i dag. Verdisettingen for de ulike delområdene er vist ovenfor. Omfang uttrykker hvilke endringer på landskapet planlagte tiltak vil medføre. 4.1.2 Tiltaksområde og influensområde Tiltaksområdet er det samme som plangrensen. Influensområdet tilsvarer visuelt influensområde (se figur nedenfor). Visuelle virkninger av tiltaket er delt inn i tre kategorier; (1) visuelt territorium, (2) visuell dominans og (3) visuell influens. Kategoriene for de mest dominerende planlagte tiltakene i planen er vist på figur 4 1 og 4 2 nedenfor. På disse kartene er ikke visuelt territorium vist for byggeområdene, da plassering og utforming av bebyggelse vil påvirke både visuelt territorium og visuell dominans. I stedet er byggeområdene i sin helhet vist med visuell dominans farge. En mindre del innenfor disse områdene vil utgjøre faktisk visuelt territorium og visuell dominans. 1) Visuelt territorium: Sonen inntil tiltakene der disse okkuperer synsinntrykket totalt. Innenfor denne sonen må man løfte blikket for å fange inntrykket av hele tiltaket. Dette er definert som en sone rundt tiltakene som tilsvarer 3 ganger høyden på heismaster langs heistraséer basert på Ecosign sin alpinplan for området og omfanget av utbyggingsområdene. Den faktiske sonen for visuelt territorium i utbyggingsområdene vil være mindre, påvirket av plassering og utforming av de enkelte enhetene innenfor området. 2) Visuell dominans: Sonen der tiltakene vil fylle hele synsfeltet og der omgivelsene i liten grad greier å sette preg på inntrykksbildet pga tiltakene sin visuelle dominans. Dette er definert som en sone rundt tiltakene som tilsvarer 10 ganger høyden på heismaster langs heistraséer, løypetraséer i 60 m bredde og omfanget av utbyggingsområdene. Den faktiske sonen for visuell dominans i utbyggingsområdene vil være mindre, påvirket av plassering og utforming av de enkelte enhetene innenfor området. Løypetraséene er ikke vist på kartet nedenfor, da plassering av disse ikke avgjøres i kommunedelplanen. Disse kan i stor grad også utføres på snø uten terrenginngrep, slik at de bare vil være synlig om vinteren. 3) Visuell influens: Sonen strekker seg til dit hvor tiltakene ikke lenger er synlig eller ikke preger inntrykksbildet.
4 1 Visuelt territorium (rødt), visuell dominans (orange) og visuell influens (gul) for tiltak ved Skjervheim og Mørkve
4 2 Visuelt territorium (rødt), visuell dominans (orange) og visuell influens (gul) for nye tiltak ved Hyrt, Ondrahaugen/Bygardslii og Vetlebotn/Storebotn 4.1.3 Vurderingsalternativ. Det er gjennomført konsekvensvurdering for to ulike alternativ, 0 alternativet, som er en utviding av dagens Voss fjellandsby innenfor rammene av vedtatt reguleringsplan, og en utbygging i henhold til planforslaget. Det er også summarisk vurdert et utvidet alternativ med utbygging også ved Årmot/Kvanndalen. Utbygging her ble vurdert gjennom planprosessen men byggeområdet er tatt ut av planen gjennom politisk vedtak i Voss kommune da konfliktnivået i forhold til ulike tema ble vurdert å være for høyt. 4.2 Konsekvensvurdering 4.2.1 Myrkdalen sør 0 alternativet 0 alternativet medfører ingen tiltak i området. Mulig negativ konsekvens er om det ikke er grunnlag for å drive gården på Ulvund på tradisjonelt vis uten ekstrainntekt som salg og utleie av fritidsboliger i området kan representere. Dette ville medføre gjengroing av gården og landskapet ville miste mye
av sin nåværende verdi. Forutsetningen for verdivurderingen blir likevel at gården holdes og drives som nå. Konsekvens: ingen konsekvens (0) Utbyggingsalternativet I dette området er det foreslått to ulike utbyggingsområder, ett ved Ulvund og ett ved Nesheim. I tillegg er det lagt ut et område for rekreasjon ved Myrdalsvatnet. Byggeområdet ved Ulvund ligger på vei opp mot nedste Ulvundstølen, inntil min. 100 meter fra nærmeste stølsbygning. Utbygging av fritidsboliger her vil ikke direkte berøre stølsområdet, og vil ligge visuelt til dels skjermet fra omgivelsene. Konsekvensene av en utbygging er ingen til liten negativ konsekvens. Byggeområdet ved Nesheim ligger også ved en stølsveg, men lavere i terrenget og nærmere gården. Også dette området ligger visuelt delvis skjermet fra omgivelsene, men vil forstyrre inntykket av rent landbruksareal sett fra avstand (fra Tveite, Skjervheim og Mørkve) i større grad. Utbygging her vurderes å gi liten negativ konsekvens for landskapet. Konsekvens: liten negativ konsekvens ( ) 4.2.2 Myrkdalen sørvest 0 alternativet 0 alternativet vil her innebære ingen ytterligere utbygging og vil ikke få konsekvenser for landskap. Konsekvens: ingen konsekvens (0) Utbyggingsalternativet Utbyggingsalternativet medfører her kun en begrenset utvidelse av eksisterende Tveite hyttefelt. Utvidelsen er av så begrenset karakter at det ikke vurderes å få særlige konsekvenser for landskap, selv om verdien av landskapet i seg selv her er stort. Konsekvens: liten negativ konsekvens ( ) 4.2.3 Myrkdalen vest 0 alternativet 0 alternativet medfører ingen utbygging her og har derfor heller ingen konsekvens for landskapet. Konsekvens: Ingen konsekvens (0) Utbyggingsalternativet I dette området legger planforslaget til rette for til dels stor utbygging, både større felt for fritidsbebyggelse og alpinområde ovenfor landbruksområdene, og utvidelse av Myrkdalen bygd. Spesielt på Skjervheim vil en utbygging være godt synlig. Fra riksvegen i sør danner Skjervheim og Tveite et landskapselement tidligere omtalt som et naturlig amfi. Området er større enn det ser ut nedenfra p.g.a. terrengets form. Terrenget er oversiktelig nederst mot deltaet, men åpner seg i et
stort landskap oppover fjellet, og det er få holdepunkter høyt oppe i landskapet å bruke som målestokk. Dette gjør at når man benytter landskapet ned mot deltaet som referanse mister man perspektivet lenger opp, og resultatet blir at man oppfatter landskapets utstrekning som mindre enn den faktisk er. Figuren nedenfor viser en fotomontasje med mulige tiltak tegnet inn i bildet. Montasjen viser hele det omtalte amfiet sett fra riksvegen fra sør. Bebyggelsen som er satt inn i bildet bygger på illustrasjonsplan for Skjervheim vedlagt kommunedelplanen. Heiser og løypetraseer bygger på alpinplan fra Ecosign, også denne vedlagt kommunedelplanen. 4 3 Fotomontasje. Tveite og Skjervheim sett fra riksvegen ved Nesheim. Fotomontasjen viser mulig utbygging som følge av kommunedelplanen. Utforming og plassering av bebyggelse kan avvike fra dette. Utbyggingsområdene og heis /løypetraséene ligger som en fortsettelse av eksisterende bebyggelse og inngrep (eksisterende hyttefelt på Tveite til venstre og innmark/gårdsanlegg på Skjervheim til høyre). Selv om disse områdene er relativt store blir de ikke så dominerende i det visuelle bildet som man kunne anta. Grunnen er at området er, som nevnt ovenfor, større enn det visuelt kan gi inntrykk av. Fotomontasjen ovenfor gir også et bilde av tiltakets visuelle virkning i forhold til Skjervheimsstølen. Stølen kan ses mellom de to heistraséene (5 bygninger som er synlige over tregrensen samt ett bygg nedenfor tregrensen, men over skoggrensen, som kan ses nedenfor de to bygningene som ligger sammen). Løyper og traséer er lagt utenfor stølsområdet med stor margin, og det er lagt inn i kommunedelplanen et 226 dekar stort LNF område rundt stølsområdet for å sikre stølen mot direkte inngrep samt dominerende visuell påvirkning fra løyper og heiser. Totalt sett vurderes konsekvenser for landskapet av mulige tiltak innenfor kommunedelplanens rammer på Skjervheim som middels negativ. Utbyggingsområder på Mørkve ligger i større grad i tilknytning til eksisterende inngrep, og Mørkvestølen er, på bakgrunn av større grad av opprustning og nybygging enn ved Skjervheimsstølen, vurdert som mindre verdifull enn Skjervheimsstølen i fylkeskommunens registreringer. Området er heller ikke like visuelt eksponert som Skjervheim. Konsekvenser for landskap som følge av tiltak her vurderes derfor som liten negativ konsekvens.
Totalt sett vurderes konsekvensene på landskapet Myrkdalen vest som liten til middels negativ. Konekvens: liten til middels negativ konsekvens ( ( )) 4.2.4 Myrkdalen nord 0 alternativet 0 alternativet innebærer her en utbygging i tråd med vedtatt reguleringsplan. Denne planen åpner for en videreutvikling av senterområdet ved Voss fjellandsby, samt en utvidelse av dagens alpinområde mot sør. I forhold til eksisterende bebyggelse og alpinanlegg er dette en utvidelse av lite omfang. Alpinområdet vil likevel kunne utvides sør for Ondrahaugen, og slik sett gi inngrep i et nå uberørt område. Konsekvensen er vurdert til ingen liten negativ konsekvens. Konsekvens: ingen til liten negativ konsekvens (( )) Utbyggingsalternativet Byggeområdene ligger som (1) fortsettelse av alpinområdet nord til Storebotn og sørover mot Mørkve, (2) utvidelse av eksisterende senterområde og (3) et nytt byggeområde ved Hyrtamyrane. Ved fjellandsbyen er det planlagt en betydelig utvidelse av dagens anlegg i en tett sentrumsstruktur. Her er det søkt å samle mest mulig av funksjoner og fritidsboliger/utleieenheter bl.a. for å begrense utbygging og inngrep i uutbyggete områder ellers i dalen. Alpinplanen viser en heistrasé i området (heis 4) som går fra ett landskapsrom til et annet (fra dalsiden mot øst og opp mot toppen av finnbunuten). Toppen av heisen er trukket noe ned, slik at den ligger bare noen få meter høyere enn eksisterende skitrekk ved Finnbunuten. Slik den er vist i alpinplanen vil toppen på heisen likevel komme høyt nok opp til at toppstasjonen vil bli synlig et stykke vestover, i motsetning til om toppunktet blir lagt nedenfor toppen slik som eksisterende trekk ( Kari Traa trekket ). Omfanget av tiltakene her er stort, men konsekvensen er satt til liten på bakgrunn av at området i stor grad allerede er utbygget. Konsekvens: liten negativ konsekvens ( ) 4.2.5 Myrkdalen øst Byggeområde ved Årmot er tatt ut av planen. Alternativet med utbygging her slik det opprinnelig var planlagt ville kommet i konflikt med stølsmiljøer og viktige naturtyper. I tillegg er området visuelt eksponert. Konsekvensen ved en utbygging her ville være middels til stor negativ konsekvens. Samlet verdi, omfang og konsekvensvurdering: Område Tiltak Landskapsverdier Verdivurdering Omfang Konsekvens Myrkdalselva /delta Ingen tiltak Elvedelta i kultur og naturlandskap, elva som viktig landskapselement Stor verdi Ingen Ingen
Sør To mindre områder for fritidsboliger Kulturlandskap, Myrkdalsvatnet Middels til stor verdi Lite Liten negativ ( 1) Sørvest Utviding av Tveite hyttefelt Kulturlandskap/ miljø, Myrkdalsdelta, landskapets hovedformer Middels til stor verdi Lite Liten negativ ( 1) Vest Store områder for fritidsbboliger, alpinanlegg Kulturlandskap/ miljø, Myrkdalsdelta, elvesystem, landskapets hovedformer Middels til stor verdi Middels Liten til middels negativ ( 1 til 2) Nord Utviding av eksisterende anlegg, nye områder for fritidsboliger Kulturlandskap, Myrkdalselva Middels verdi Stort Liten negativ ( 1) Øst Ingen tiltak Kulturlandskap/ miljø, landskapets hovedformer Stor verdi Ingen Ingen Samlet Stor Middels Liten til middels negativ ( 1 til 2) 5 Avbøtende tiltak Veier bør i størst mulig grad tilpasses terrenget, slik at man unngår store skjæringer som er synlige på lang avstand og tar lang tid å lege. Dersom man unngår store skjæringer og sår til fyllinger langs veier etter hvert som man bygger, kan man i stor grad unngå at veiene blir skjemmende element i landskapet i lang tid. Høyder er viktige i landskapsbildet. Topper og visuelt utsatte områder bør ikke bygges ut. I alpinområdene bør det tas hensyn til terrenget ved utbygging, og minimere terrenginngrepene. Løypene bør legges slik at de kan lages på snøen uten å tilpasse terrenget til løypene. Myrkdalen er et svært snørikt område, derfor bør dette i stor grad være mulig. Nær stølsområdene er det spesielt viktig å minimere terrenginngrep.
Landskap KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN FOR MYRKDALEN, VOSS KOMMUNE Oppdragsgiver: Voss Fjellandsby AS Utarbeidet av: Opus Bergen AS Strandgaten 59 5004 Bergen tlf: 55 21 41 50 faks: 55 21 41 60 www.opus.no Prosjektnummer: P07004 Oppdragsansvarlig: Taral Zahl Jensen Medarbeidere: Kristel Bellerby Omslagsillustrasjon: Voss Fjellandsby AS Mars 2009