Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale interessen for nordområdene? Hva er de nye utfordringene? Klima og drivis Politiske nasjonale og internasjonale Næringsutvikling og miljø Kompetanse og tekniske spørsmål Kunnskap er fundamentet!
Avklaring: Jeg arbeider i Forskningsrådet med IPY Kanskje er ikke alt jeg nå sier politisk korrekt. Så understreker at jeg snakker ikke på vegne av Rådet (merk logo!) Er her pga. NOU 32.2003 om Nordområdene? Var grunnlag for St.melding og debatt i 2005.
Vi overvurderte både de norske og de internasjonale politiske interessene. Vi undervurderte hvor raskt klimaendringene ville slå in. Utvalget inkluderte både oljeselskap og en miljøorganisasjon. Vi var likevel enstemmig om at petroleumsnæringen og miljø kunne utvikles sammen.
Nordområdene blir Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer U.min. Jonas Gahr Støre, 2005. Polaråret var en stor satsing på 330 mill. over budsjettårene 2007-2010. Varig kunnskapsarv. Begrepet nordområdene er blitt mer Nord-Norge. Internasjonal interesse knytter seg til høy-arktis
Total politisk refokus på Arktis Før 1990: Sikkerhets-spørsmål dominerte Lite samarbeid, høy stabilitet og forutsigbarhet 1990-årene: Mange nye EU-nasjoner får grenser til Russland Hvile og vente-modus i nord Nå: Russland tar nye roller på den internasjonale arena USA, Europa, Asia felles energibehov Pris på petroleum ikke lenger den store barrieren Klimaendringene gjør Arktis mer tilgjengelig
Verdens petroleumspotensial USGS 2000 estimat: Verdens uoppdagede petroleumspotensiale N. Nord Afrika Kaspihavet Afrika Midt-Østen MidtØsten Resten av Resten av verden verden 7 Arktis Arktis 8 6 5 1. Barentshavet 2. 1: Sydlige Karahav Barentshavet 2: ogvest-sibir Sørlige Karahavet og Vest-Sibir 3: Nordlige Karahavet 3. 4: Nordlige Karahav Laptevhavet Øst-Sibirhavet 4. 5: Laptevhavet 6: Chuchihavet 5. 7: Øst-Sibirhavet Alaska North Slope 8: Øst-Grønnland 6. Chukchihavet 7. Alaska North Slope 8. Øst-Grønland 1 3 4 2 Siden da, stor stigning i oljeprisen! Men Russland er fortsatt like uforutsigelig!
USGS 1-år gammel oppdatering: 22% av ikkeoppdaget petroleum er i Arktis. Det meste er gass.
Dramatiske endringer i minimum havis i Polhavet fra 1979 til 2009:
I 2007 og 2008 dekket isen området som ACIA, i 2003, ga som prognose for 2050.
Nansens tre-års kryssing av Polhavet med Fram (1893-96) kunne ikke skjedd i dag. Med start i høsten 2007 eller 2008 ville Fram kommet ut nord for Svalbard etter et halvt år.
Kraftig reduksjon i alder og tykkelse på drivisen. Flat, tynn is smelter raskere. Tynn is blåses fortere over Polhavet
Nordlige sjørute Nye skipsruter vil ha stor økonomisk betydning. Mest oppmerksomhet på NØ og NVpassasjene, men.
Å krysse Polhavet i internasjonalt farvann var mulig i 2008 og i 2009. Helt nye utfordringer! Yokohama-Beringstredet: 2200 nm = 4 ½ døgn v/ 21 knop Isfritt farvann, 10. sept. 2008 Beringstredet-Melkøya: 3000 nm = 6 døgn Merk havdyp
Isen i Polhavet 4. oktober i år
Isen i Polhavet samme dato, 10 og 20 år siden
Store kunskapshull knyttet til arktisk skipstransport Sikkerhet og beredskap Værmeldinger - ising Overvåking BarentsWatch Forsikringspremien! Hvor er det isfjell? Hvor går drivisen? Miljøpåvirkning. Havrett, m.m.m. Tynn-is båtene er der
De første inn i et isfritt Polhav blir ikke de kommersielle aktørene, men eventyrlystne som vil sette rekorder. I fjor: første forsøk på å padle fra Svalbard til Nordpolen. Merk isbjørnen
Kommer nye aktører, som ikke kjenner forholdene? Trengs opplæring og kunnskap!
Flere andre muligheter og utfordringer fra klimaendringer! Fiskerier Turisme Shipping Olje og gass Osv.
Så la oss se på de nye utfordringene
Vil Arktisk Råd ble sterkere? Hvem er de arktiske aktørene, 5, 8, 8++? EU: uavklarte jurisdiksjonelle spørsmål i nord Russland, USA, Canada, Grønland/Danmark, Norge: Dette fikser vi fem. Kina rører på seg andre asiatiske? Alle er her.
Internasjonale og nasjonale grensedragninger: Barentshavet (Nor-Rus) Russland-USA USA-Canada, NW-pass Canada-Grønland/ Danmark, Hans Øy vits Svalbard Lomonosov/Norpolen Av 4 million er bare 8% urfolk. Undergrunnsrettigheter i N. Amerika. Nå ny utvikling Grønland/Danmark
Etter 30 års forhandlinger er grensen mellom Russland og Norge fortsatt ikke plassert. Er noe helt annet enn Gråsonen, som er et verktøy for forvaltning av fisk.
Svalbardproblemet: Traktaten signeres
Svalbardtraktaten kom til som del av forhandlingene etter 1. Verdenskrig Ved ratifikasjonen i 1925 ble Svalbard del av Kongeriket Norge. 39 nasjoner har sluttet seg til. Hovedprinsipper: Full overhøyhet til Norge men begrensinger på hvordan vi går frem Like rettigheter til personer og selskaper fra medlemslandene (article 3). Skatt skal bare til Svalbard (article 8) Militære installasjoner er ikke tillatt (article 9). Ansvar for å ta miljøhensyn (article 2). Problem: hvor langt gjelder Svalbardtraktaten utenfor land: I forhold til offshore-aktiviteter vil oljeselskaper kanskje allikevel foretrekker forutsigbare norsk sokkellovgivning fremfor Bergverksordningen for Svalbard vedtatt i 1925.
Norsk polarforskningspolitikk påvirkes av slike internasjonale trender Noen nasjonale særpreg Nordområdesatsingen, Barents 2020, Byggesteiner i Nord, Klimaforliket Barentsovervåking synes nå å være kommet på sporet ble i sin tid lansert fra Tromsø Gode nye satsinger inkluderer ICE, og Bjerknessenterets langtidsbevilgning Forskningsrådets polarstrategi
Klimautfordringene Kan Arktis håndtere raske endringer? Endringer i økosystemer Strukturer på land Isbjørn/tradisjonelle måter å leve på er overdrevet Klimaendringer skjer samtidig med andre endringer forurensing, overfiske, endret bruk av land osv. osv. Summen av disse endringer påvirker helsen til økosystemer og mennesker.
Blomstrandbreen i 1928 Svalbard er blitt show-case for S h klimaendringene. o w n t o og i 2002. Vist til Hilary Clinton, John McCain og andre senatorer for fem år siden
WMO International Polar Decade Foreslått til beslutning juni 2010, med følgende begrunnelse: Dekadiske klimaendringer Trenger internasjonalt samarbeid Møter viktige samfunnsutfordringer
Hvordan går det med miljøet i Arktis? Barentshavet og farvannene rundt Svalbard er fortsatt rene og bestandsrike! Store bærekraftige fiskerier Verdens høyeste tetthet av sjøfulg Den eneste totalt fredete isbjørnstammen (~3000) Sunne, store kolonier av hval, sel og hvalross Den største inflytelsen på de marine økosystemene kommer fra IUU (ulovlig) fiske og fra forurensing fra fjerne kilder. B. Gulliksen
De relativt få dyrearter som er justert til høy-arktis tåler godt de naturlige forholdene, inkludert vanskelig klima. De tåler mindre nye utfordringer, slik som fettløselige miljøgifter. Sjøfuglkolonier i Barentshav-området
Globale konsekvenser Arktis oppvarmes raskere enn resten av verden. En global temperaturstigning på 2 C betyr 5 C i Arktis. Med slik oppvarming forsvinner mye av snø og is i nord. Da synker global refleksjonsevne (albedo) kanskje så mye som fra 30% til 27%. Vil kraftig forsterke global temperaturstigning.
Tilbakekobling med global konsekvens Smeltet permafrost kan slippe ut mange hundre gigatonn av metan. I forholdet mellom mulig effekt og kunnskap er her kanskje største gapet.
Endret arktisk klima vil også påvirke globalt biologisk mangfold, siden det vil endre forholdene for mange arter som i dag trekker nordover om sommeren for å fore og formere seg.
IPYs avsluttende vitenskapskonferanse Polarforskning globale konsekvenser
Noen mål med konferansen Få frem forskningsresultatenes globale betydning Vise hva som er oppnådd innen formidling Være forum for å drøfte arven etter IPY Påvirke forskningspolitikk?
Timeplan 20. januar 2010: Deadline for abstracts 20. februar: Tilbakemelding på abstracts 8. mars: Early bird registration og frist for garantert hotell-innkvartering. 8.-12. juni: Hovedkonferansen, m/mange tilsluttete arrangementer
IPCC, 2007 sier: Vi må håndtere det uunngåelige, og unngå det uhåndterlige! Vi har store, men løsbare, utfordringer foran oss. Krever forståelse i samfunnet basert på kunnskap, formidling og politikkutforming.