Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Rogaland

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Rogaland Et arbeidsverktøy for planprosessen! Godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013 www.vannportalen.no/rogaland 0

VANNREGION ROGALAND VANNOMRÅDE: JÆREN DALANE RYFYLKE HAUGALANDET Kommuner som hovedsakelig ligger innenfor vannområdet Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal Gjesdal Hå Klepp Randaberg Sandnes Sola Stavanger Time Gjesdal Finnøy Forsand Hjelmeland Kvitsøy Rennesøy Sauda Strand Suldal Bokn Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Utsira Kommuner der mindre arealer av kommunen ligger innenfor vannområdet Bjerkreim Eigersund Gjesdal Hå Sirdal Time Bykle Odda Stavanger Vindafjord Vinje Etne Suldal Sveio For mer informasjon om Vannregion Rogaland, se baksiden eller; www.vannportalen.no/rogaland 1

Sammendrag Det finnes mange tusen små og store vann og innsjøer i Rogaland - og minst like mange elver og bekker. Vannkvaliteten i regionen spenner fra svært rene og næringsfattige innsjøer i fjellområdene til næringsrike innsjøer og elver i lavlandet. Kyst og fjordlandskapet preger hele vannregionen, i form av den åpne eksponerte kystlinja som strekker seg fra sør til nord, og de mange fjordene som preger hele Boknafjordområdet og tre av vannområdene. Hensikten med dette plandokumentet å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringen av utfordringer, i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan skal sendes på høring i 2014. En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Karakteriseringen viser at vannmiljøet i vannregionen er påvirket av mange ulike sektorer, aktiviteter og næringer. Resultatene fra karakteriseringen tilsier at 69 prosent av vannforekomstene i vannregionen er i risiko eller mulig risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen 2021. Hvis vannforekomster som kun har sur nedbør som påvirkning trekkes ut av bildet, reduseres andelen til 61 prosent. Med grunnlag i karakteriseringen, trekkes frem følgende risikoområder: Fjorder tilknyttet tettbygde strøk, inkludert havneområder Industripåvirkede fjorder Landbrukspåvirkede elver og innsjøer, spesielt på Jæren Regulerte vassdrag Elver og innsjøer i tilknytning til husstander med spredt avløp og feilkoblinger Uavklarte problemstillinger i det videre arbeidet med forvaltningsplanen er: Betydningen av lakselus og rømt oppdrettsfisk i karakteriseringen og klassifiseringen. Økonomiske virkemidler til å følge opp nødvendige vannforbedrende tiltak. Prioriterte stoffer og miljøgifter. Det pågår imidlertid et nasjonalt arbeid for avklaring av dette. Det er flere problemstillinger knyttet til arealendringers påvirkning på vannmiljøet, som er av betydning for det videre arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen og bruk av vannforskriftens 11 og 12. 2

Det er viktig å være oppmerksom på at det fremdeles vil skje mange oppdateringer i vann-nett som følge av møter med sektormyndigheter, næringsinteresser og interesseorganisasjoner m.v. Dette innebærer at endringer i enkelte vannforekomsters risikostatus, og endrede vurderinger av utfordringer i vannregionen, vil være en naturlig del av denne planprosessen. Med bakgrunn i karakteriseringen, skriftlige innspill fra regionale sektormyndigheter, vurdering av utviklingstrekk i Rogaland (rapport 2012) og innspill gitt i scenariokonferanser i vannområdene, trekkes 12 utfordringer frem som vesentlige vannforvaltningsspørsmål for planperioden frem mot 2021. UTFORDRINGER FREM MOT 2021: Interessekonflikt/ målkonflikt Mulig konflikt mellom behovet for økt kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn i konsesjonsvilkår Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag Kunnskapsmangel Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann Er måloppnåelse mulig? Avhengig av internasjonale/ nasjonale virkemidler Det er behov for mer kunnskap om omfang av utslipp fra landbruk og avløp Det er behov for mer kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder Det er behov for mer kunnskap om jordsmonn og effekt av landbrukstiltak i Rogaland Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene Det er behov for nasjonal og internasjonal handlekraft for, ytterligere å redusere langtransportert forurensning (sur nedbør) Det er behov for nasjonal og internasjonal handlekraft for å hindre spredning av fremmede arter i kystvann Klimaendringer Vann- og avløpsnettet er i liten grad tilpasset klimaendringene som prognoser viser vil komme frem mot 2100 Identifisering av tiltak Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder Dokumentet ble godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013, med følgende; Merknad: Fiskeridirektoratet Region Sør presiserer at de er sektormyndighet etter Akvakulturloven og mener deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Fiskeridirektoratet Region Sør godtar ikke de beskrivelser i dokumentet som gjelder akvakultur og meldte uenighet på dette. Merknader om dette er vist på side 45 og 62, i dokumentet. Vedtaket i Vannregionutvalget, fremgår i vedlegg 4. 3

Innhold Sammendrag... 2 Forord... 5 1. Bakgrunn miljømål og medvirkning... 6 Miljømål og brukermål... 6 2. Arbeidet så langt... 12 3. Påvirkninger på vannmiljøet og miljøstatus... 15 3.1 Vannregion Rogaland... 15 3.2 Dalane vannområde... 25 3.3 Haugalandet vannområde... 27 3.4 Jæren vannområde... 29 3.5 Ryfylke vannområde... 31 3.6 Igangsatte miljøtiltak i vannområdene... 33 4. Brukerinteresser og særlige interesser i vannregionen... 34 5. Risikovurdering for vannforekomstene i vannregion Rogaland... 36 6. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregionen... 40 6.1 Regional vannforvaltning og nasjonale målkonflikter... 40 6.2 Kunnskapsmangel... 44 6.3 Er det mulig å nå miljømålene i alle vannforekomstene?... 49 6.4 Påvirkning på tvers av landegrenser manglende virkemidler i vannregionen 52 6.5 Særlige utfordringer for vann- og avløpssektoren... 54 6.6 Identifisering av tiltak Ved mange påvirkningskilder... 55 6.9 Oppsummering - vesentlige vannforvaltningsspørsmål... 57 7. Hvilke mål og tiltak bør vi jobbe mot frem mot 2021?... 59 8. Uavklarte problemstillinger... 61 8.1 Betydningen av lakselus og rømt oppdrettsfisk i karakteriseringen og klassifiseringen... 61 8.2 Økonomiske virkemidler og vanntjenester... 63 8.3 Prioriterte stoffer og miljøgifter... 64 8.4 Finansiering og virkemidler... 64 8.5 Arealendringer... 65 Kildeliste:... 66 Vedlegg 1 Sentrale begrep og definisjoner... 68 Vedlegg 2: Mulige påvirkningsfaktorer... 72 Vedlegg 3: Kart over vannområdene i Vannregion Rogaland... 74 4

Forord Dette dokumentet beskriver viktige utfordringer og hensyn, som bør vektlegges ved utarbeidelse av forvaltningsplan for vannregion Rogaland. Videre beskrives noen mulige utfordringer i forhold til og nå miljømålene i 2021. Dokumentet skal bidra til et felles grunnlag for temaer og utfordringer som vi bør prioritere i arbeidet med forvaltningsplan for Vannregion Rogaland. Dokumentet kan, enkelt sagt; kalles et arbeids- og prioriteringsverktøy for videre prosess med utarbeidelse av forvaltningsplan for vann. Dokumentet gjenspeiler den kontinuerlige prosessen som pågår i hele planperioden med tilføring av eksisterende og nye data til kunnskapsgrunnlaget for planen. Dette vises igjen ved at tabeller og figurer som er brukt i dokumentet, allerede er «foreldet». Det er viktig å ha klart for seg at kartdatabasen Vann-Nett, som brukes til innlegging av data, er en «levende» database. Nye overvåkingsdata vil f.eks. kunne gi endringer i miljøtilstanden. Likevel er ikke endringene i Vann-Nett så dramatiske fra i fjor til i år, at det tilsier at hovedutfordringene som beskrevet i høringsdokumentet har endret seg i stor grad. Det er mange som har bidratt til dokumentet, både i forkant av utarbeidelse av dokumentet, og med innspill i høringsperioden. Flere av høringsinnspillene har medvirket til endringer og forbedringer i innholdet. Det er viktig å merke seg at flertallet av høringsuttalelsene peker samtidig på viktige hensyn som må ivaretas videre i prosessen. Dette er informasjon som fylkeskommunen vil sørge for blir ivaretatt ved utarbeidelse av forvaltningsplanen. Det er fremdeles et betydelig arbeid og betydelige ressursutfordringer som ligger fremfor oss, både i forhold til kunnskapsinnhenting og i samordning av innspill. En forvaltningsplan for vann som vi kan enes om, er avhengig av både et tett samarbeid mellom involverte sektormyndigheter og god medvirkning med andre interessenter. Med dette oppfordres alle til å fortsette å involvere seg, og komme med sine bidrag og synspunkt! Takk til alle bidragsytere så langt! Ålgård, 27. juni 2013 Olaug Vervik Bollestad Leder av Vannregionutvalget 5

1. Bakgrunn miljømål og medvirkning Miljømål og brukermål Standard miljømål Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For grunnvann gjelder minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Overflatevann blir klassifisert i fem tilstandsklasser, se Figur 1, mens grunnvann bare har to tilstandsklasser, god eller dårlig. Miljømål skal settes på bakgrunn av et nasjonalt klassifiseringssystem, der parameterer og grenseverdier er gitt for ulike typer vanntyper. 1. Standard miljømål for overflatevann: Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 2. Standard miljømål for grunnvann: Det er Tilstanden i grunnvann skal beskyttes utarbeidet flere nasjonale veiledere som legger mot forringelse, forbedres konkrete føringer for hvordan miljømålene skal og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres fastsettes for den enkelte vannforekomst. En med sikte på at vannforekomstene skal oversikt over veilederne finnes på ha minst god kjemisk og www.vannportalen.no. Fylkesmannens kvantitativ tilstand. miljøvernavdeling har et særskilt ansvar for innhenting og bearbeiding av kunnskap om vannforekomstene i forbindelse med karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet. Vannforskriftens 4, 6 og 7 oppgir miljømålene for overflatevann, grunnvann og prioriterte stoff, og er relatert til klassifiseringssystemet i vannforskriften, Vedlegg V. Disse miljømålene blir omtalt som vannforskriftens standard miljømål for vannmiljøtilstanden. 3. Standard miljømål for prioriterte stoffer: Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensing fra prioriterte stoffer til vann. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Prosessen med å sette miljømål for vannforekomstene settes i gang til høsten 2013, og forslag skal være klar innen utgangen av 2013. 6

Miljømål for sterkt modifiserte (endra) vannforekomster (SMVF) En vannforekomst av overflatevann som har gjennomgått fysiske endringer som følge av samfunnsnyttig virksomhet, kan utpekes som sterkt modifisert (SMVF) etter forskriftens 5. Forutsetningene er at det ikke kan oppnås god økologisk tilstand uten vesentlig å svekke samfunnsnytten av inngrepet, at det samfunnsnyttige formålet ikke kan oppnås ved andre teknisk gjennomførbare alternativer, eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten uforholdsmessige kostnader. Eksempler på vannforekomster som kan bli utpekt som SMVF, er slike som er påvirket av vannkraftutbygging, kanalisert av hensyn til jordbruk, urbaniserte områder m.fl. Ifølge vannforskriftens 10 skal det defineres egne tilpassede miljømål for disse vannforekomstene. Forskriftens minimumskrav til disse vannforekomstene er at det skal ha god kjemisk tilstand innen 2021, og et godt økologisk potensial innen samme tid (vannportalen.no). Demning. Slettedalsvatnet i Sauda kommune. Foreslått som kandidat til sterkt modifisert vannforekomst. Foto: Vegard Næss Prosessen med å utpeke sterkt modifiserte vannforekomster starter opp høsten 2012. I karakteriseringsarbeidet som er foretatt er det imidlertid utpekt noen kandidater til denne kategorien. Disse vannforekomstene er merket ksmvf (=kandidat til sterkt modifisert vannforekomst). Frister og unntak Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen 2021 i denne planperioden. Om vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn gjør det vanskelig å nå miljømålene innen 2021, kan forvaltningsplanen utsette fristen for å nå miljømålet til neste planperiode (2027). Tiltak for å nå målene om reduksjon eller utfasing av prioriterte miljøgifter skal iverksettes umiddelbart og seinest innen utgangen av 2020. 7

Figur 1: Tilstandsklassene for overflatevann. Kilde: vannportalen.no Unntak fra vannforskriftens "standard miljømål" skal knyttes til vannforskriften 9-12: utsatte frister for å nå god tilstand innen 2021, 2027 eller senere mindre strenge miljømål foreløpig forringelse av tilstanden i tilfelle naturgitte hendelser eller "force majeure" nye inngrep Brukermål I tillegg til standard miljømål kan en frivillig sette brukermål for vannforekomstene. Dette er mål som interessenter / brukere av vassdrag eller kystvannet velger å arbeide for. Brukere kan her eksempelvis være kommunen, vannområdeutvalg eller interesseorganisasjoner. Et veldig typisk brukermål er badevannskvalitet. Eksempel på brukermål kan være: Badevannskvalitet Egnet for sjømatnæring At en kan spise fisken Vannkvalitet for næringsmiddelindustri Jordbruksvanning Egnet for rekreasjon Bevaring av kulturminner Vannlek og moro på Ombo. Foto: Mette Stranden 8

Brukermål kommer i tillegg til standard miljømål som alltid skal gjelde. Vannforskriften setter ikke krav om brukermål for en vannforekomst, men vannregionen og vannområdene kan sette brukermål som en frivillig del av planarbeidet der det er ønskelig. Fra nasjonalt hold er vannregionene anbefalt å sette brukermål og miljømål i sammenheng. I den første planfasen, der kun Figgjovassdraget var med for Rogaland, ble brukermål inkludert i forvaltningsplanen. I godkjenningsbrevet av forvaltningsplanen (kgl.res) peker Regjeringen på at det oppleves positivt at miljømålene fra vannforskriften er sett i sammenheng med allerede eksisterende brukermål. Og videre, at det vil være en viktig del av grunnlaget for helhetlig vannforvaltning at forskjellige målsettinger i vannområdene blir sett i sammenheng. God badevannskvalitet er et viktig brukermål. Foto: Elin Valand Brukermål kan for innbyggerne oppleves som like viktige eller viktigere enn de standardiserte miljømålene, og av den grunn bør eksisterende eller nye brukermål brukes aktivt i forvaltningsplanen og settes i sammenheng med miljømålene. Fiske i Ognaelva. Foto: Marit L. Apneseth 9

Medvirkning og prosess For å lage en god vannforvaltningsplan er vi helt avhengige av gode innspill og kunnskap fra de regionale sektormyndighetene, fra kommunene, fra interesseorganisasjoner, fra de enkelte næringer og fra befolkningen. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er ment å gi en foreløpig oversikt over de vesentligste utfordringer for vannmiljøet, på en relativt tidlig fase av planprosessen. Hensikten har vært å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringen av utfordringer, i god tid før arbeidet med å utarbeide selve forvaltningsplan settes i gang. En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Forankring både lokalt og regionalt på tvers av sektorer og myndigheter er derfor et viktig mål også på dette stadiet i planprosessen. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål må altså ikke oppfattes som et endelig produkt, men som et arbeids- og prioriteringsverktøy for den videre prosessen med å lage en forvaltningsplan for vann. I høringen til dette dokumentet, ble det spurt om innspill til følgende; Er det tydelig hvilke vannforvaltningsspørsmål, utfordringer og påvirkninger som er vesentlige i vannregionen? Er det spørsmål, utfordringer eller forhold du savner, eller som du mener er feil beskrevet? Har du data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget som er brukt i dokumentet? Er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål vil bli brukt etter høringen? Er det tydelig hvordan en kan delta i arbeidet videre, og hvordan en kan finne informasjon I høringsperioden, fra 27. juni til 31. desember 2012, kom det inn 46 høringsuttalelser til dokumentet, fra kommuner, statlige sektormyndigheter, interesseorganisasjoner, næringer og firmaer. Alle uttalelsene kan leses på www.vannportalen.no/rogaland. Hvordan innspillene er fulgt opp, kan oppsummeres på følgende måte; Innspill som går direkte på dokumentet er vurdert, og der en har sett behov, er det gjort endringer i teksten. Det kom også inn flere innspill til klassifiseringen av konkrete vannforekomster. Disse innspillene er sendt over til Fylkesmannen i Rogaland for oppfølging. Mange av uttalene peker på viktige tema og problemstillinger som ikke er innspill direkte på selve dokumentet, men er viktige å få diskutert og avklart i det videre planarbeidet. 10

Medvirkning i planprosessen videre; I 2013 vil fokus i vannarbeidet være å utarbeide tiltaksanalyse for hvert av de fire vannområdene, samt utarbeide en regional overvåkingsplan. I 2014 vil fokus være å få sammenstilt tiltaksanalysene til et regionalt tiltaksprogram, og lage forslag til vannforvaltningsplan for hele vannregionen. Generelt om medvirkningsmulighetene frem mot forslag til forvaltningsplan sendes ut på høring; Informasjon om status for arbeidet vil jevnlig legges inn på vannportalen.no/rogaland. Ta kontakt med sekretariatet om du ønsker å bidra. Funksjon for tilbakemelding i vann-nett (vann-nett.nve.no/saksbehandler), kommentarer kan sendes inn knyttet til vannforekomst. Fylkesmannen vil følge opp tilbakemeldingene. Det vil være møter i alle vannområder (Vannområdeutvalg og prosjektgrupper) Det vil gjennomføres møter i Regional referansegruppe. Pga. manglende kapasitet i sekretariatet prioriteres ikke møter i lokale referansegrupper. Inviteres til møter i den regionale referansegruppen i stedet. Det forventes at kommuner og statlige sektormyndigheter bidrar med konkrete innspill knyttet til tiltak, kostnader og behov for overvåking. VRM sekretariatet drar ut til alle kommuner i løpet av vår 2013 for å diskutere kunnskapsgrunnlaget og diskutere behov for tiltak og overvåking. VRM sekretariatet vil ha møter med statlige sektormyndigheter, for å diskutere kunnskapsgrunnlaget og diskutere behov for tiltak og overvåking. Det vil arrangeres temavise møter i regi av vannregionmyndigheten, for å diskutere kunnskapsgrunnlaget og diskutere behov for tiltak og overvåking. Når forslag til forvaltningsplan for vannregionen sendes på høring sommeren 2014, kan skriftlig innspill til forslaget sendes inn. (se omtale nedenfor). Oversikt over alle høringsfasene i planprosessen, hvor det kan sendes inn skriftlige innspill: Høringsdokumenter: Høringsperiode: Planprogram for Vannregionen Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (midtveishøring) Forslag til Forvaltningsplan for vannregion Rogaland Avsluttet. Høringsperiode gjennomført 1. halvår 2011. Planprogram vedtatt av Fylkestinget 6. mars 2012 Avsluttet. Høringsperiode gjennomført 2. halvår 2012. Vedtak i VRU den 20. februar 2013. Fra senest 1. juli 2014 og til og med 31. desember 2014 (6 måneder) Sentrale temaer ved høring av Forslag til Forvaltningsplan for Vannregion Rogaland, i høringsperioden 1. juli 2014 til og med 31. desember 2014, er; - Forslag til miljømål - Forslag til brukermål - Forslag til sterkt modifiserte vannforekomster - Forslag til tiltak og tiltaksprogram 11

2. Arbeidet så langt Prosess for karakteriseringen: Fylkesmannen er sektormyndighet på en rekke områder, og har i tillegg ansvar for å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med miljøfaglig beslutningsgrunnlag etter vannforskriften (Vannregion Rogaland (2011)). Fylkesmannens miljøvernavdeling startet med karakteriseringsarbeidet i Vannregion Rogaland i november 2010. Kvalitetssikring av innlagte data og gjennomgangen av vannforekomstene skjedde først og fremst ved besøk til den enkelte kommune. Det ble på disse møtene lagt til rette for bidrag fra kommunene på selve møtet og i etterkant av møtene. Høst 2010 og vår 2011 kommunene i Jæren vannområde Høst 2011 kommunene i Dalane vannområde Høst 2011 og vår 2012 - kommunene i Ryfylke vannområde Vår 2012 kommunene i Haugalandet vannområde VRU vil legge til rette for at statlige sektormyndigheter får bidra i karakteriseringsarbeidet i tråd med vannforskriften og karakteriseringsveilederen, som sier: «Sektormyndighetene er ansvarlig for at relevante og vesentlige påvirkninger inkluderes i karakteriseringen, og at påvirkninger innen egne ansvarsområder reflekteres på korrekt måte i tilstandsvurderingen». Noen bransjer inkl. tilhørende sektorforvaltning og forskningsinstitusjoner har gjennomført miljøforbedrende tiltak og overvåking. Eksempler på dette er; NVE har bidratt med å legge sine data direkte inn i vann-nett. Statens vegvesen har bidratt med nye overvåkingsdata fra vassdrag påvirket av veg og trafikk. Oppdrettsnæringens MOM-C undersøkelser er brukt for tilstandsklassifisering av kystvann. Blue Planet, som er en samarbeidsorganisasjon for mange av oppdrettsnæringene i Rogaland, har bidratt med nye overvåkingsdata fra Ryfylkebassenget, overvåking startet opp i 2010. Havforskningsinstituttet foretar årlig risikovurderinger av norsk fiskeoppdrett. Kommunene rundt Stavangerhalvøya har bidratt med overvåkingsdata fra nylig gjennomført resipientundersøkelse (2011-2012). 12

Målet for karakteriseringen er å få et best mulig miljøfaglig beslutningsgrunnlag for planarbeidet. Det er behov for at alle som har data, bidrar med disse, slik at kunnskapsgrunnlaget blir best mulig, og at evt usikkerhet rundt faktisk miljøtilstand kan elimineres. Kunnskapsinnhentingen vil være en vedvarende og løpende prosess som ikke har noen sluttdato, selv om man på et gitt tidspunkt må sette strek og bruke det man har som grunnlag for dokumenter og avgjørelser. Som grunnlag for Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Vannregion Rogaland, ble det satt sluttstrek for grunnlaget til dokumentet i midten av juni 2012. Høringen av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål kan derfor også oppfattes som en høring av kunnskapsstatus i Vann-nett, så langt en hadde kommet i juni 2012. Etter den tid er det lagt inn flere data, slik at en må forvente at det har skjedd endringer i vann-nett. Det foregår et kontinuerlig arbeid med å legge inn eksisterende data og data fra ny overvåking, samt kvalitetssikring av det som er lagt inn, for å bidra til at kunnskapsgrunnlaget blir stadig bedre. Informasjon om plan og status for karakteriseringsprosessen har hele tiden vært tilgjengelig på www.vannportalen.no/rogaland under miljøstatus. Prosess for plandokumentet: 1. Første diskusjon om vesentlige vannforvaltningsspørsmål, ble initiert gjennom et seminar den 11. mai 2011. Seminaret var for hele vannregionen, og det var lagt opp til gruppediskusjoner om temaene: a) landbruksforurensning b) vassdragsreguleringer c) kystvann d) forurensning fra ulike typer punktutslipp Det ble skrevet referat fra alle diskusjonene, disse finnes på www.vannportalen.no/rogaland. 2. Rogaland fylkeskommune sendte ut brev til regionale sektormyndigheter i januar 2012 med forespørsel om bidrag til dokumentet fra sin sektor. Følgende sektormyndigheter har gitt skriftlig innspill; - NVE - Fylkesmannens landbruksavdeling - Fylkesmannens miljøvernavdeling - Fiskeridirektoratet - Sjøfartsdirektoratet - Kystverket - Statens vegvesen - Næringsseksjonen i Rogaland fylkeskommune (forvaltning av akvakultur) 13

3. Det ble arrangert to konferanser på vannområdenivå våren 2012: 16. mars Dalane og Jæren vannområder, ca. 75 deltakere 18. april Ryfylke vannområde, ca. 60 deltakere På begge konferansene ble det gjennomført gruppediskusjoner rundt de viktigste utfordringene i vannområdet. Innspill er gjengitt i referatene fra de ulike gruppediskusjonene. Referatene kan lastes ned fra www.vannportalen.no/rogaland. Innspillene er for øvrig blitt brukt som en del av grunnlaget for plandokumentet. Det var opprinnelig planlagt en tilsvarende konferanse for Haugalandet vannområde. På grunn av kapasitetsproblemer måtte denne avlyses. Det er avholdt møter i alle vannområdeutvalgene våren 2012. Vannområdeutvalgene ble gitt mulighet for å komme med innspill til dokumentet i disse møtene: 18. april: Jæren vannområdeutvalg 24. mai: Arbeidsgruppe i Jæren vannområde 4. juni: Ryfylke vassområdeutval 5. juni: Haugalandet vannområdeutvalg 7. juni: Dalane vannområdeutvalg Utkast til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble behandlet av Vannregionutvalget 19. juni 2012, for utsending til høring i 6 måneder. 14

3. Påvirkninger på vannmiljøet og miljøstatus 3.1 Vannregion Rogaland Vannforekomster og vanntyper Vannregion Rogaland har en utbredelse på om lag 12 722 km 2. Vannregionen består i hovedsak av Rogaland fylke, men også mindre arealer fra grenseområdene til Hordaland, Telemark og Agderfylkene er inkludert. Det er registrert 1109 vannforekomster i regionen (per 20.06.2012). Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres. Registrerte vannforekomster i vannregionen: Type vannforekomst: Antall Ca. km 2 /km Elver og bekkefelt: 670 59 631 km Innsjøer: 324 413 km 2 Kystvann: 124 3 001 km 2 Grunnvann: 40 128 km 2 Antall vannforekomster totalt: 1158 Kilde: vann-nett.nve.no, Dato: 20.06.2012 Innsjøer og elver Det finnes mange tusen små og store vann og innsjøer i Rogaland - og minst like mange elver og bekker. Vannkvaliteten i regionen spenner fra svært rene og næringsfattige innsjøer i fjellområdene til næringsrike innsjøer og bekker i lavlandet. Vannet er i dette arbeidet delt inn i vannforekomster (se faktaboks). De geografiske og topografiske variasjonene i Rogaland er store. Landskapet varierer fra øyer, fjorder og daler i Ryfylke og på Haugalandet, småkupert fjellandskap i Dalane, og store, flate sammenhengende landbruksarealene på Jæren Hva er en vannforekomst? En avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann. Kan være et bekkefelt, et elveavsnitt, en innsjø eller en del av en innsjø, en del av en fjord eller et avgrenset område med grunnvann. Hver vannforekomst tilhører altså èn vannkategori (elv, innsjø, grunnvann eller kyst). Miljøtilstanden til en vannforekomst bestemmes ikke bare av type og mengde ytre påvirkning på vannet, men også vanntypen er viktig, det vil si de iboende egenskapene i en vannforekomst. Kriteriene som bestemmer vanntypen til en innsjøog elvevannforekomst er; størrelse, klimasone, humusinnhold, turbiditet og 15

kalkinnhold. Tilleggskriterie for innsjøer er dybde. Fastsetting av vanntyper er viktig for å kunne fastsette forventet naturtilstand. Dette er avgjørende for å kunne fastsette miljøtilstand, risiko og miljømål. En finner mer informasjon om disse kriteriene i karakteriseringsveilederen (DN). Et særlig viktig kriterium for vassdragsvanntyper som kan omtales noe mer, er kalkinnholdet i vassdrag. Vassdragene i de indre og høyereliggende områdene i regionen har utspring fra skrinne fjellområder, og de fleste vannforekomstene i disse områdene er derfor i hovedsak karakterisert som svært kalkfattige. Dette betyr at svært mange vannforekomster i vannregionen har begrenset bufferkapasitet mot Laugarvatnet i Bjerkreim er karakterisert som forsuring. Kalkinnholdet har derfor svært kalkfattig. Foto: Elin Valand stor betydning for miljøtilstanden til svært mange vannforekomster i vannregionen. Kyst- og fjordområdene Forvaltningsmessig regnes Rogaland som en del av økosystemet for Nordsjøen, som har funksjonell grense i sør i en rett linje mellom Lindesnes og Hanstholm i Danmark. Denne linjen er for øvrig sammenfallende med Vannskillet på land (Langfjella) (Kilde: Sjøfartsdirektoratet). De to havstrømmene som bestemmer kvaliteten på vannet langs Rogalandskysten, er den atlantiske Golfstrømmen og den norske kyststrømmen som kommer fra Østersjøen gjennom Kattegat og Skagerak. Hele kyststripa ligger værhardt til mot Nordsjøen, og vannmassene skiftes ut konstant av havstrømmene. Dette gir seg utslag i at alle de ytre kystvannforekomstene er blitt karakterisert med god eller svært god miljøtilstand. Boknafjordsystemet, det vil si hele området f.o.m. Skudenesfjorden t.o.m. Nedstrandsfjorden, har en jevn sirkulasjon som styres av kyststrømmen og i stor grad av vindene. Et variert og sterkt forgrenet fjordsystem strekker seg i nord, øst og sør ut fra Boknafjordsystemet. Noen av fjordene har god grad av utskifting av vannmasser og vil derfor i mindre grad bli berørt av eventuelle forurensningskilder. En del fjorder har terskler som forhindrer utskiftning av vann. Slike fjorder vil ha oksygenfattig bunnvann og vil gjerne også være påvirket av ferskvann. Disse fjordene er av den grunn mer utsatt for forurensning (miljostatus.no). Enkelte fjorder, som for eksempel Sandsfjorden og Lysefjorden, får tilført mer ferskvann enn naturlig på grunn av omlegging av elver i forbindelse med 16

vannkraftutbygging. Dette har gått ut over tilførslene av ferskvann til andre fjorder som for eksempel Jøsenfjorden og Årdalsfjorden (miljostatus.no). Karmsundet er karakterisert som beskytta fjord. Foto: Elin Valand I flere av fjordene er det tydelige påvirkninger av utslipp av avløpsvann fra bolig eller næringsvirksomhet. Etterhvert som en kommer bort fra tettstedene, blir vannkvaliteten bedre. De store åpne fjordområdene er fremdeles lite påvirket av menneskelig aktivitet. Men konsentrasjonen av langtransportert tungmetall og organiske miljøgifter stiger likevel (miljostatus.no). Grunnvann En første karakterisering av grunnvannet i Norge ble utført i 2005 og omfatter en kart fremstilling av grunnvannsforekomster basert på eksisterende kunnskap og data. Opprinnelig ble det identifisert ca. 700 viktige grunnvannsforekomster. I tillegg er det gjennomført en foreløpig grov vurdering av risiko for at disse forekomster ikke kan oppnå en "god tilstand". Potensielle belastninger som inngår i en slik risikovurdering omfatter både diffuse forurensningskilder og punktkilder. Ca. 90 prosent av alle grunnvannsforekomster i Norge er vurdert med lav eller ingen risiko for ikke å oppnå god tilstand med hensyn til vannkvalitet og kvantitet. Sammenlignet med de fleste andre europeiske land er norske grunnvannsforekomster forholdsvis dårlig kartlagt, og per i dag finnes det ikke en systematisk landsdekkende kartlegging. Den initiale karakteriseringen og risikovurderingen av grunnvannsforekomster i Norge danner derfor utgangspunkt for både mer detaljerte undersøkelser i regi av regionale vannmyndigheter og for en landsdekkende ressurskartlegging av grunnvann i regi av sentrale myndigheter. Rogaland har få og hovedsakelig små grunnvannsforekomster. Den største forekomsten finnes i forbindelse med Orrevassdraget og de store løsmasseavsetningene der (Jæren vannområde). Mulige påvirkningskilder på grunnvannet i Rogaland er; - Diffuse påvirkningskilder (f.eks jordbruk, tettsteder og samferdsel) - Punktutslipp (f.eks industri, gruver og avfallsdeponi) 17

Tegnforklaring kystforekomster: Åpen eksponert kyst Moderat eksponert kyst Beskyttet kyst/fjord Ferskvannspåvirket fjord Sterkt ferskvannspåvirket fjord Oksygenfattig fjord Tegnforklaring innsjøforekomster: Svært kalkfattig Kalkfattig Moderat kalkrik Kalkrik Figur 2: Kart som viser ulike vanntyper i Vannregion Rogaland ut fra kalkinnhold for innsjøene, og type ytre påvirkning for kyst- og fjordområdene. Kilde: vann-nett.nve.no, Dato: 20.06.2012. 18

Påvirkninger på vannmiljøet Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å kunne ha, eller komme til å ha effekt på vannmiljøet, skal identifiseres. I vedlegg 2 er de viktigste mulige påvirkningene og effekt av påvirkningen, gjengitt. Tabellene er hentet fra karakteriseringsveilederen (DN). Påvirkninger registrert i vann-nett for hele vannregionen Påvirkningskildene som er beskrevet i Tabell 1, fordelt på innsjøer/elver og kyst/fjord, er gitt i rekkefølge etter antall vannforekomster som påvirkningen er registrert i. Denne rekkefølgen gir nødvendigvis ikke et bilde av hvilken betydning påvirkningen har, siden type påvirkning også er delt inn i fire kategorier; liten, middels, stor og ukjent. Tabell 1: Påvirkningskilder registrert i elve- og innsjøvannforekomster og i fjord- og kystvannsforekomster - foreløpig oversikt. Antall vannforekomster med registrert påvirkning i parentes. Antall påvirkede Elver og innsjøer Kyst og fjord vannforekomster > 50 Sur nedbør (565) Vannkraft (273) Avrenning fra landbruk (210) Husholdninger ikke tilknyttet avløpsnett (93) Fiskeoppdrett (50) 10-50 Fremmede arter (28) Avløp renseanlegg (28) Avrenning fra byer og tettsteder (27) Flomverk og forbygninger (15) Industri punktutslipp (14) < 10 Fysisk endring av elveløp Drikkevannsforsyning - vannuttak Avrenning fra annen diffus kilde - kostholdsråd Søppelfyllinger Langtransportert forurensning tungmetaller og annen Transport og infrastruktur Forurensning fra annen punktkilde Dumping/fylling av masser Vandringshinder Klimaendringer Fiskeoppdrett vannuttak Bekkelukking Grøfting av landområder Regnvannsoverløp Nedlagt industriområde Kilde: vann-nett.nve.no, 20.06.2012 Avløp renseanlegg (31) Husholdninger ikke tilknyttet avløpsnett (26) Industri punktutslipp (21) Landbruk (17) Avrenning fra annen diffus kilde - kostholdsråd (16) Avrenning fra byer og tettsteder Industri - ikke tilknyttet avløpsnett Søppelfyllinger Overføringer mellom vassdrag Konstruksjoner i kystsonen havner Slamdumping Forurensning fra annen punktkilde 19

Påvirkningsfaktorer med størst omfang i vannregionen De påvirkningsfaktorene som har finnes i størst omfang er oppsummert i Tabell 2. Dette er basert på antall registrerte lokaliteter som er påvirket (omfang), og andel av disse som er registrert med påvirkningsgrad middels eller stor. Tabell 2: De seks største registrerte påvirkningene på vannmiljøet i Vannregion Rogaland. Rekkefølgen følger av antall påvirkede lokaliteter, uavhengig av registrert påvirkningsgrad. Påvirkning Langtransportert forurensning Antall påvirka vannforekomster - Andel av totalt antall vannforekomster i parentes Hvorav andel av vannforekomstene som er påvirket i middels eller stor grad Effekt av påvirkning 565 (51 %) 64 % Sur nedbør: Forsuring og fiskedød Vannkraft 273 (24 %) 88 % Endret: - vannføring - raske vannstandsendringer - temperatur forhold - vannkvalitet - habitat Avrenning fra landbruket 227 (20 %) 62 % Eutrofiering (inkl algeoppblomstring og oksygensvinn) Forurensning: Pesticider og miljøgifter. Husholdninger spredt avløp 119 (11 %) 44 % Forurensning; miljøgifter, eutrofiering. Fiskeoppdrett 50 (4 %) Usikker Organisk belastning. Industripunktutslipp Kilde: vann-nett.nve.no, 20.06.2012 20 NB: Påvirkningsfaktorer som ikke er tatt med i tabellen: Rømt fisk, økt forekomst av lakselus og fiskesykdommer. 35 (3 %) 66 % Gifteffekter på biota og human helse kan forekomme, økt suspensjon av faste stoffer, organisk materiale endrer oksygeninnhold, næringsstoffer endrer økosystemer. Som vi kan lese ut fra Tabell 1, har vi i vannregionen en mengde påvirkningsfaktorer på vannmiljøet vårt som kan ha en negativ effekt på vannmiljøet. Selv om ikke alle påvirkningstypene er tatt med i Tabell 2, betyr ikke dette at disse ikke er viktige påvirkninger å ta hensyn til i det videre arbeidet.

En bestemt påvirkning kan gi ulik grad av påvirkning som følge av forhold knyttet til blant annet berggrunn, topografi, vanngjennomstrømming m.v. Det må vurderes både hvor mange ganger en type påvirkning er registrert og hvor alvorlig den aktuelle påvirkningen er for vannmiljøet. For å vurdere en påvirknings samlede effekt på vannmiljøet, må det tas hensyn til hvor sensitiv vannforekomsten er for den aktuelle påvirkningen. En påvirkning kan være listet opp en gang, men den kan medføre at en hel fjord vil være i risiko for ikke å nå miljømålet (En vannforekomst kan være svært ulik i størrelse). Flere påvirkninger som hver for seg betyr lite, kan i sum likevel føre til at en vannforekomst er i risiko for ikke å nå miljømålene. En påvirkning som medfører forurensning av miljøgifter vil kanskje bli vurdert som mer alvorlig enn andre påvirkninger, selv om den er registrert få ganger. Dette betyr at det er mange hensyn å ta når en skal vurdere påvirkninger opp mot hverandre. Hvilke påvirkninger fanges ikke opp av vann-nett De fleste, men ikke alle påvirkningsfaktorer som kan ha en effekt på vannmiljøet, er registrert i vann-nett. De påvirkninger som ikke er registrert i vann-nett er ikke en del av risikovurderingene, som er vist i kapittel 5. Det forventes at det vil komme metoder for registrering for flere av disse påvirkningene, men som nevnt foreligger ikke dette ennå. Tabell 3 Oversikt over påvirkninger som ikke er lagt inn i vann-nett Påvirkning Årsak til at påvirkning ikke er med i vann-nett Fremmede arter i sjø (se punkt 6.4.2) Det foreligger ikke metode for kartlegging og innlegging i vann-nett Rømt oppdrettslaks (se punkt 8.1) Metode for kartlegging og innlegging i vann-nett er ikke klar Lakselus (se punkt 8.1) Metode for kartlegging og innlegging i vann-nett er ikke klar Midlertidige gravearbeider langs vassdrag i Det foreligger ikke oversikter over dette / metode forbindelse med utbygging for innlegging. Er for øvrig av midlertidig art. Arealbruksendringer som; nydyrking, fjerning av Det foreligger ikke metode for kartlegging og restarealer/buffersoner Massedeponier, utfyllinger innlegging i vann-nett Det foreligger ikke oversikter over dette / metode for innlegging. Det er også en del påvirkninger som foreløpig må forventes å være underrepresentert i vann-nett. Dette kan blant annet skyldes både kunnskapsmangel hos sektormyndigheten, eller at de som sitter på kunnskapen ikke har bidratt aktivt i karakteriseringsprosessen. Vurderinger av hva som er de viktigste utfordringene er for øvrig ikke kun tatt på grunnlag av karakteriseringen, men også kjent kunnskap hos sektormyndighetene og kjente utviklingstrekk i regionene. Som eksempel Avrenning fra deponi i Time kommune til Kalbergbekken. Foto: Vidar Ausen 21

kan det vises til påvirkningsfaktoren «avrenning fra by og tettsted» som er omtalt som utfordring i punkt 6.2.3. Antatt miljøtilstand Miljøtilstand bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata som er lagt inn i vann-nett og ekspertvurderinger. Miljøtilstand må i mange tilfeller fastsettes uten tilstrekkelig overvåkingsdata. For store deler av vannforekomstene vil dette være tilfellet i vannregion Rogaland. Tilstanden skal da vurderes på bakgrunn av alle tilgjengelige og relevante opplysninger om vannforekomsten (miljøforhold, påvirkninger, m.v) ihht. karakteriseringsveilederen. I mai 2012 ble det lagt inn en funksjon i vann-nett som heter «antatt miljøtilstand». Antatt miljøtilstand baseres på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkingsdata. Når pålitelighetsgraden er angitt som middels eller liten, vil miljøtilstanden benevnes som «antatt tilstand» i vann-nett. For en del av vannforekomstene vil pålitelighetsgraden likevel være god nok til å sette endelig miljøtilstand. Dette gjelder særlig for mange vannforekomster i Jæren vannområde. Dette er for øvrig ikke kvalitetssikret enda. Siden karakteriseringen enda ikke er ferdig, vurderes det som riktigst å bruke «antatt» miljøtilstand på alle vannforekomstene på dette tidspunktet. Dette for å unngå forvirring rundt begrepene. Antatt svært dårlig 4 % Uklassifisert 8 % Antatt dårlig 15 % Antatt svært god 4 % Antatt god 33 % Antatt moderat 36 % N = 1118 Figur 3: Antatt miljøtilstand for alle vannforekomstene i vannregion Rogaland. Antall vannforekomster (N) = 1118 (Ekskl. grunnvann). Kilde: vann-nett.nve.no, 20.06.2012. Foreløpig er totalt 37 prosent plassert i tilstandsklassene antatt god eller antatt svært god, mens 55 prosent havner i de dårlige tilstandsklassene som utløser krav om tiltak. På tidspunktet dataene ble tatt ut, var fortsatt 8 prosent uklassifisert. 22

Påvirkningskildene som er oppsummert i Tabell 2 er de viktigste årsakene til at en stor andel av vannforekomstene i vannregionen havner i moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. På neste side, figur 5, vises kart over foreløpig samlet miljøtilstand for hele vannregionen. Hvordan er miljøtilstanden i "din" vannforekomst? Informasjon fra karakteriseringen, for den enkelte vannforkomst, er registrert i den nasjonale vanndatabasen, www.vann-nett.no/portal. Tilgjengelig informasjon om en bestemt vannforekomst eller et bestemt område finnes her. Velg "faktaark vannforekomst" eller "faktaark område" i menyen. Ønskes informasjon om vannregion og vannområder eller om fylker og kommuner, velg "faktaark områder" og velg deretter aktuelt område. Eksempelet nedenfor viser hvordan vannforekomstene vises ved søk i www.vann-nett.no/portal. Eksemplet viser vannforekomsten Fognafjorden-Fisterfjorden, som er registrert med "Antatt moderat økologisk tilstand" i vann-nett. 23

Tegnforklaring: Blått: Svært god Grønt: God Gult: Moderat Oransje: Dårlig Rødt: Svært dårlig Grått: udefinert Kilde: www.vannnett.nve.no/saksbehandler Figur 4: Antatt miljøtilstand i vannregion Rogaland. Noen vannforekomster er fortsatt uklassifisert. Kilde: vann-nett.nve.no, 21.06.2012. 24

3.2 Dalane vannområde Vannmiljøet Vannområdet omfatter et areal på om lag 1744 km 2. Det kuperte og steinrike landskapet i Dalane gir grunnlag for utallige vann og vassdrag. De to største vassdragene, Sokndalselva og Bjerkreimselva, strekker seg gjennom mesteparten av arealet. I alt er vannområdet delt inn i 223 vannforekomster, fordelt på 128 elve- og bekkefelt, 73 innsjøer, 6 grunnvannsforekomster og 16 kystvannforekomster (vannnett.nve.no). I sør består berggrunnen av feltspatrike dypbergarter av grunnfjellsopprinnelse, som ved forvitring gir et svært skrint jordsmonn. I nord og øst er dalene stedvis bredere med større avsetninger og et frodigere landskap. Dalane er generelt fattig på løsmasser. De stedene som har gode løsmasser har gitt grunnlag for landbruksdrift (Dalane-friluftsrad.no). Jøssingfjord, Rekefjord og Nordfjord er de lengste fjordene, mens det lengste sundet ligger mellom Eigerøya og fastland. Påvirkninger Tabell 4: De hyppigste påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i Dalane vannområde, registrert så langt. Hvorav andel Påvirkning Ant. av lokalitetene Effekt av påvirkning påvirka lokaliteter påvirket i middels eller stor grad Langtransportert 185 80 % Sur nedbør: Forsuring og fiskedød forurensning Vannkraft 50 74 % Endret: - vannføring - raske vannstandsendringer - temperaturforhold - vannkvalitet - habitat Avrenning fra landbruk 44 43 % Eutrofiering (inkl algeoppblomstring og oksygensvinn) Forurensning: Pesticider Renseanlegg 16 38 % Forurensning, Eutrofiering Husholdninger 15 27 % Forurensning, Eutrofiering ikke tilknyttet avløpsanlegg Kilde: vann-nett.nve.no, dato: 20.06.2012. Andre påvirkninger som er registrert i Dalane vannområde er (<10 vannforekomster): 1. Morfologiske endringer; bekkelukking, fysisk endring av elveløp, vandringshinder 2. Industri - punktutslipp 3. Drikkevannsforsyning 4. Nedlagt industriområde 5. Søppelfyllinger 6. Fremmede arter 7. Industri - diffus avrenning 8. Slamdumping 25

Antatt miljøtilstand Totalt 40 prosent av vannforekomstene i Dalane havner i de to beste tilstandsklassene (antatt god og antatt svært god). Nesten halvparten ligger på antatt moderat tilstand, og ca. 10 prosent i antatt dårlig eller antatt svært dårlig. Det synes med andre ord å være nødvendig å gjennomføre tiltak for å forbedre miljøtilstanden i ca. 60 prosent av vannforekomstene. 2 prosent av vannforekomstene er ennå uklassifisert. Nedre del av Hellelandsvassdraget er registrert med antatt moderat økologisk miljøtilstand. Bildet er fra Klungland. Påvirkningskildene er flere; diffuse kilder, fysiske inngrep og sur nedbør. Foto: Elin Valand Kombinasjonen av næringsfattige bergarter og mangel på løsmasser har ført til at effekten av sur nedbør har blitt stor i dette området. Svært mange vann har derfor fått så lav ph at fisken ikke lenger overlever uten tilførsel av kalk. Det er i Bjerkreimsvassdraget at påvirkningen av sur nedbør er størst. Med få unntak er de fleste vann og bekker her lite påvirket av kloakk og jordbruk. Årsaken til dette er en kombinasjon av små tettsteder, spredd jordbruksaktivitet og at vassdragene tåler utslippene. Antatt dårlig 7 % Antatt svært dårlig 2 % Uklassifisert 2 % Antatt svært god 7 % Antatt god 33 % Antatt moderat 49 % N = 217 Figur 5: Antatt miljøtilstand i vannforekomstene i Dalane vannområde. Antall vannforekomster (N) = 217 (Ekskl. grunnvann). Kilde: vann-nett.nve.no. Dato: 20.06.2012. 26

3.3 Haugalandet vannområde Vannmiljøet Vannområdet omfatter et areal på om lag 2596 km 2 som strekker seg fra Karmøy og Bokn i sør til Sveio og Etne i nord og til Suldal i øst. Utsira med tilhørende kystarealer er også med i vannområdet. Vannområdet er delt inn i 161 vannforekomster totalt, fordelt på 67 elve- og bekkefelt, 48 innsjøer, 3 grunnvannsforekomster og 43 kystvannsforekomster. Haugalandet er preget av små og mellomstore vassdrag. Området har klare forskjeller mellom de uberørte og de mer tettstedsnære og landbruksprega områdene. I deler av området er vannkvaliteten tydelig påvirket av jordbruksforurensning. Berggrunnen består i hovedsak består av gneis og granitt, som har gitt grunnlag for vanntyper med begrenset bufferkapasitet mot forsuring. Indre deler av regionen er dominert av et omfattende fjordsystem. Påvirkninger Tabell 5: De største påvirkningene på vannmiljøet i Haugalandet vannområde, registrert så langt. Hvorav andel av Påvirkning Ant. påvirka lokalitetene Effekt av påvirkning lokaliteter påvirket i middels eller stor grad Langtransportert forurensning 40 85 % Sur nedbør: Forsuring og fiskedød Avrenning fra landbruk 61 49 % Eutrofiering og algeoppblomstring. Næringsstoffer endrer økosystemet. Forurensning: Pesticider og miljøgifter. Husholdninger ikke tilknyttet avløpsanlegg 32 48 % Forurensning; miljøgifter, Eutrofiering. Fiskeoppdrett 14 usikker Eutrofiering og organisk belastning. NB: Påvirkningsfaktorer som ikke er tatt med i tabellen: Rømt fisk, økt forekomst av lakselus og fiskesykdommer. Avrenning fra byer/tettsteder 9 78 % Forurensning Kilde: vann-nett.nve.no, dato: 20.06.2012 27

Andre påvirkninger som er registrert i Haugalandet vannområde er (<10 vannforekomster): 1. Hydromorfologiske endringer vannforsyningsreservoir 2. Utslipp fra renseanlegg 3. Kostholdsråd - Annen diffus kilde 4. Punktutslipp fra Industri 5. Fremmede arter 6. Drikkevannsforsyning 7. Vandringshinder for fisk Boknasundet er registert med udefinert miljøtilstand, og med mulig risiko for at miljømålet ikke oppnås innen 2021. Foto: Elin Valand Antatt miljøtilstand Totalt 47 prosent av vannforekomstene havner i tilstandsklassene antatt god og svært god. Nesten halvparten (49 prosent) ligger i de tre dårlige tilstandsklassene som utløser tiltaksbehov, mens 4 prosent fortsatt er uklassifisert. Antatt svært dårlig 0 % Antatt dårlig 10 % Uklassifisert 4 % Antatt svært god 4 % Antatt moderat 39 % Antatt god 43 % N = 158 Figur 6: Antatt miljøtilstand i vannforekomstene i Haugalandet vannområde. Antall vannforekomster = 158 ((Ekskl. grunnvann). Kilde: vann-nett.nve.no. Dato: 20.06.2012 28

3.4 Jæren vannområde Vannmiljøet Vannområdet omfatter et areal på om lag 1880 km 2 som geografisk strekker seg fra Sirevåg i sør til Randaberg i nord og til Dirdal i øst. Vannområdet er delt inn i 168 vannforekomster totalt, fordelt på 76 elve- og bekkefelt, 58 innsjøer, 15 grunnvannsforekomster og 19 kystforekomster. Jæren er preget av en lav strandflate med få øyer utenfor. Innenfor i øst stiger terrenget opp mot Høg Jæren (150 300 moh), før det går over i knauser og fjell med jordbruksområder i dalbunner og dalsider. Løsmassene for jordbruksdrift er i hovedsak morenejord fra tidligere istider. På Jæren er disse svært dype (Fylkesmannen i Rogaland (2008)). Overflatevannforekomstene på Jæren spenner over et bredt spekter av vanntyper, fra svært kalkfattige og kalkfattige bekker og innsjøer i de indre, høyereliggende delene (Høg-Jæren), til moderat kalkrike og kalkrike vannforekomster i de lavereliggende områdene (Låg-Jæren). De indre, høyereliggende delene av Jæren har en større andel upåvirkede bekker og innsjøer. Påvirkninger Tabell 6: De største påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i Jæren vannområde. Hvorav andel Påvirkning Ant. påvirka lokaliteter av lokalitetene påvirket i middels eller stor grad Effekt av påvirkning Avrenning fra landbruk Husholdninger ikke tilknyttet avløpsanlegg 90 84 % Eutrofiering og algeoppblomstring. Næringsstoffer endrer økosystemet. Forurensning: Pesticider og miljøgifter. 53 66 % Forurensning; miljøgifter, Eutrofiering. Langtransportert forurensning 25 72 % Sur nedbør: Forsuring og fiskedød Vannkraft 17 71 % Endret: - vannføring - raske vannstandsendringer - temperaturforhold - vannkvalitet - habitat Avrenning fra byer/tettsteder 16 56 % Forurensning Industri - punktutslipp 15 53 % Gifteffekter på biota og human helse kan forekomme, økt suspensjon av faste stoffer, organisk materiale endrer oksygeninnhold, næringsstoffer endrer økosystemer. Fremmede arter 12 33 % Reduksjon av biologisk mangfold endringer i økosystemet. Merk: 50 % av vannforekomstene er registrert med ukjent påvirkningsgrad. Kilde: vann-nett.nve.no, dato: 20.06.2012 29

Andre påvirkninger som er registrert i Jæren vannområde er (<10 vannforekomster): 1. Renseanlegg 2. Avrenning fra diffuse kilder 3. Fysisk endring av elveløp 4. Søppelfyllinger 5. Transport og infrastruktur 6. Fiskeoppdrett 7. Dumping /fylling av masser 8. Grøfting av landområder 9. Havner 10. Drikkevannsforsyning vannuttak 11. Regnvannsoverløp Antatt miljøtilstand Totalt 35 prosent av vannforekomstene er foreløpig plassert i de to gode tilstandsklassene (antatt god og antatt svært god), mens 64 prosent havner i de tre dårlige tilstandsklassene som utløser tiltaksbehov. 1 prosent står som uklassifisert. Jæren vannområde er det vannområdet i Rogaland som har størst andel vannforekomster i de tre dårlige tilstandsklassene. Dette skyldes i hovedsak jordbruksforurensning, men også bidrag fra avløp og industri har vært viktige utslippsfaktorer. Landskapet på Låg-Jæren har gitt grunnlag for intensiv jordbruksdrift, med særlig vekt på husdyrproduksjon, og sammen med tilførsler av kloakk/avløp fra befolkning og industri har dette bidratt til betydelig forurensningsbelastning av vassdragene på Jæren, og da særlig i form av overbelastning av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Andre utfordringer er omdisponering av landbruksjord til annet formål, f.eks til veger og boligfelt. Resultatet er et betydelig gravearbeid og oppretting av massedeponi som kan påvirke vassdragene ved næringsavrenning og erosjon. Miljøtilstanden i fjordene varierer i hovedsak mellom svært dårlig og moderat. Høgsfjorden og Håsteinfjorden er foreløpig de eneste fjordene i vannområdet som er karakterisert med antatt god miljøtilstand. Antatt svært dårlig 9 % Uklassifisert 1 % Antatt svært god 4 % Antatt dårlig 24 % Antatt god 31 % Antatt moderat 31 % N = 153 Figur 7: Antatt miljøtilstand i vannforekomstene i Jæren vannområde. Antall vannforekomster (N) = 153. Kilde: vann-nett.nve.no. Dato: 20.06.2012 30