Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk
Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende konsekvenser for miljø og naturressurser enn landbrukets matproduksjon
En fundamental realitet Landbruk, matproduksjon og matsikkerhet; Grunnpillaren i alle samfunn Avgjørende faktor i forhold til bærekraft
Bærekraft myter og vedtatte sannheter Ingen sitter med fasiten 1. Dreier seg om mye mer enn miljø 2. Bærekraft gir liten meining hvis ikke det knyttes til primærmålet : NOK MAT Bærekraftig landbruk Ikke statisk Ikke eksakt Egentlig ikke en tilstand Dynamisk i rom og tid; Teknologiutvikling Kunnskap og innsikt Se sammenhenger Veie ulike hensyn Integrere ulike mål
Matproduksjon ingen lettvinte snarveier Avgjørende innsatsfaktorer Egnet genetisk materiale Areal Vatn Næringsstoffer, spesielt nitrogen og fosfor Økt matproduksjon Kun to muligheter: Meir areal til mat- produksjon Meir produksjon per arealenhet Økt matproduksjon -> Større miljøbelastning
To fundamentale faktorer divergerende utviklingstrekk potensielt alvorlige konsekvenser Behov for mat Sosiale og politiske sammenbrudd Krig eller fred Produksjonsareal og vannressurser Økt produktivitet
Høy arealproduktivitet: Redusere konfliktpotensialet mat vannressurser natur og biologisk mangfold Hvordan? Genetiske forbedringer Nok gjødsel Effektivt plantevern Jordkvalitet Erosjonsbeskyttelse Utfordringen i Afrika er ikke for mye, men for lite gjødsel
Dette er. agronomi Fundamentet for velstandsutviklinga i Europa; Birkeland/Sam-Eyde og senere Haber-Bosch; historiens viktigste oppfinnelse? Grunnleggende agronomisk kunnskap og innsikt; basis for: Norsk landbruk, den norske bonden, det norske systemet The Rothamsted field trials est 1843 Men hva når denne innsikten ikke finnes; verken hos Bonden eller primærprodusent Systemet rundt bonden
Økt produktivitet er universalnøkkelen Men Det er lite hjelp i Meir N - hvis det er vatn som mangler Meir vatn - hvis det er N som mangler Meir N og vatn hvis det er jordkvaliten som mangler Meir N, vatn og jordkvalitet - dersom en plantesjukdom er problemet Liebigs Law of the Minimum
Redusert matsvinn er viktig. Ja. MEN. Dårlig plantevern og dårlig avlingskvalitet svært viktig (og undervurdert?) tapspost (Oerke et al 1994) Eksempler avlingstap: Ris Mais Hvete Afrika: > 50 % Japan: 20 % Afrika > 50 % USA 30 % Europa 25 % Afrika 40 % USA 30 % Danmark < 20 % I tillegg betydelig lagertap Indirekte dels som følge av dårlig plantevern og gjødsling, - dels som følge av kontaminering
Folk kan bli sjuke - - - dyr kan bli sjuke - - Planter kan bli sjuke Samme prinsipper: 1. Unngå sjukdom forebyggende tiltak 2. Behandle sjukdom diagnose etterfulgt av helbredende eller lindrende tiltak 3. Risiko for bivirkninger, men disse vurderes opp mot nytteeffektene
Svært viktig å redusere risiko ved biologisk og kjemisk plantevern, MEN Det naturlige kan ofte være det farligste... De lumske mykotoksinene Luktes ikke, smakes ikke, synes ikke Mykotoksinene - akutt toksiske og skadelige (dødelige). Fumonisiner, aflatoksiner, ochratoksiner Alvorlige men undervurderte konsekvenser?
Business as usual is no longer an option (IAASTD) Business as usual har aldri vært en option i moderne landbruk Alltid i utvikling ny kunnskap og teknologi Kontinuerlig fokus på forbedringer Vegen går ikke nødvendigvis rett fram To skritt fram ett tilbake, eller ett fram - to tilbake - - og fire fram En fantastisk utvikling i norsk og europeisk landbruk; produktivitet, kvalitet og miljø
Min påstand: Det er ingen annen hovedveg enn den kunnskapsbaserte vestlige vegen til økt matsikkerhet, kvalitet og bærekraft Bygge stein på stein med basis i kunnskap og innsikt; Kunnskapsutvikling, kunnskapsfomidling, kapasitetsbygging, organisering, regulering modernisering og innovasjon og Korrigere når nødvending En over 100-års kontinuerlig grønn (r)evolusjon Andre deler av verden har ikke like god tid
Tenk hva som skal til av produksjon, infrastruktur, logistikk og effektivitet for å fø 1,5 mrd kinesere svært mange med høy kjøpekraft Med 20 % av verdens befolkning, men < 10 % av jordbruksarealet < 10 % av ferskvannsressursene Og med 1 billion chinese urbanists Mange bykonglomorater på 20-30 mill innbyggere
1 milliard urbane Afrika sør for Sahara Mye mat; - hvorfra, hvordan og fra hvem? Utviklingen med - og - Utviklingen med - og - uten grønn revolusjon
Grønn revolusjon? Det trengs doble revolusjoner ja kanskje serierevolusjoner Grønn revolusjon a-la- 2015 er ikke nødvendigvis a-la-1950 og 1960 Ein kjend SOGNING Verden går (oftest) framover Bredere perspektiver Flere hensyn Større kunnskapsbase Større innsikt?
Matsikkerhet < > Bærekraftig utvikling Utfordringer og rammer fundamentalt forskjellige 2015/2030 1940/1950 Mulighetene (verktøykassa) kunnskap og teknologi svært mye større ved framtidige revolusjoner enn ved gårsdagens revolusjoner Klimasmart landbruk
Bærekraftig intensivering Mer avling pr mengde areal Mer avling pr mengde vatn Minst mulig miljøbelastning pr mengde mat Ulike tilnærminger Der en har både kunnskap, teknologi og metoder Der en har teknologi men 1 0 mangelfull kunnskap og metoder Der en har kunnskap men mangler teknologi og ressurser Der en verken har teknologi, ressurser eller kunnskap, i tillegg mangelfulle metoder Yield, t ha 6 5 4 3 2 Fertilisers and N losses Yield N loss 0 20 40 60 80 100120 140 160 Kg N ha in Fertilisers 60 50 40 30 20 10 0 N loss in Kg ha
Bærekraftig intensivering Mer avling pr mengde areal Mer avling pr mengde vatn Minst mulig miljøbelastning pr mengde mat Ulike rammer og utgangspunkt diversitet i løsninger Norge Få mer ut av innsatte ressurser; Agronomisk praksis, inkludert drenering Bedre plantemateriale Ny teknologi Mange andre steder Tilgang til ressurser - småskala Gjødsel, plantevern, mekanisering mm, inkludert kunnskap Finanser og marked Investering i infrastruktur for bærekraftig landbruk FoU, Kunnskap og kunnskapslogistikk, kapasitetsbygging og organisering parallelt med modernisering og teknologisk utvikling