Bredbånd i Norge 2014 30. oktober 2014 [SKRIV INN TEKST] POST- PJKJKJKJK
Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast bredbånd med utviklingen i antall abonnement. Tilgang til fast bredbånd er beregnet på grunnlag av Nexias årlige dekningsrapporter. Bortimot 1,8 millioner husstander har tilgang på høyhastighetsbredbånd i form av fiber, kabel-tv-nett eller VDSL ved utgangen av første 2014. Det er på samme tidspunkt nærmere 1,2 millioner privatabonnement på høyhastighetsbredbånd. Det utgjør 67 % av de som har tilgang. Det er bortimot 842 000 husstander som har tilgang til bredbånd over fiber per utgangen av første 2014. Dette er mer enn 141 000 flere husstander enn ved utgangen av første 2013. Per utgangen av første 2014 er det bortimot 503.000 privatabonnement basert på fiber. Det utgjør nærmere 60 % av de som har tilgang. I kapittel 3 redegjøres det for dekningsberegninger som PT har gjennomført for mobilnett basert på 3G og 4G. Beregningene er basert på data om alle basestasjoner i Norge per utgangen av første 2014. Beregningene omfatter tilgang til mobildata utendørs. Beregningene omfatter ikke dekning for tale i mobilnett. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning. Ved utgangen av første 2014 viser beregningene en befolkningsdekning på 99 prosent for 3G og 83 prosent for 4G når vi ser hele landet under ett. Arealdekningen er på 66 prosent for 3G og 23 prosent for 4G når vi ser hele landet under ett. Befolkningsdekningen for mobildata basert på 4G er høyest i Oslo og fylkene rundt Oslofjorden. Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene har lavest befolkningsdekning på 4G. Arealdekningen basert på 4G viser et stort spenn fra høyeste til laveste dekning. I Oslo, Vestfold og Østfold er arealdekningen henholdsvis 98, 90 og 84 prosent. De tre nordligste fylkene har lavest dekning med 13 prosent i Nordland, 7 prosent i Troms og 2 prosent i Finnmark. I kapittel 4 og i vedlegg 1 redegjøres det for markedsført hastighet for de enkelte faste aksessteknologiene. Det skilles mellom markedsført hastighet ved nedlasting og ved opplasting. Det er stor økning i antall faste bredbåndsabonnement med hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Ved utgangen av første 2014 er det om lag 456 000 private bredbåndsabonnement som har en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer nedstrøms. Det utgjør 25 prosent av alle private bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2013 var tilsvarende andel på 19 prosent. 48 prosent av privatabonnentene på fiber har en markedsført hastighet nedstrøms på 30 Mbit/s eller mer per utgangen av første 2014. Tilsvarende andel for bredbånd basert på kabel-tv-nett er 31 prosent. 1
PT har analysert hastighetsmålinger som bredbåndskunder har utført i portalen Nettfart.no. Også dette er beskrevet i kapittel 4. Analysen er basert på målinger fra og med september 2011 til og med september 2014. Det har vært betydelig økning i målte hastigheter på basis av fast bredbånd. I siste del av 2011 hadde målingene et gjennomsnitt på i overkant av 12 Mbit/s nedstrøms. I 2014 er målingene i gjennomsnitt på over 18 Mbit/s når vi ser bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber under ett. I vedlegg 2 er gjennomsnittlige målte hastigheter i det enkelte fylke beskrevet. Også målte hastigheter i mobilnett øker betydelig i gjennomsnitt. I siste del av 2011 lå målte hastigheter i gjennomsnitt på noe over 6 Mbit/s nedstrøms. I 2014 er tilsvarende gjennomsnitt på om lag 12 Mbit/s. PT har også analysert målte hastigheter opp mot den markedsførte hastighet som er knyttet til det enkelte bredbåndsprodukt. 13 prosent av målingene basert på xdsl gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. Tilsvarende tall for bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett er henholdsvis 26 prosent og 29 prosent. Også svartider måles i Nettfart.no. Det er et betydelig spenn i gjennomsnittlig svartid mellom de enkelte aksessteknologiene. Bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett har den laveste svartiden med et gjennomsnitt på henholdsvis 16 ms og 19 ms. Gjennomsnittlig svartid for xdsl er på 34 ms. Målte svartider i mobilnett er gjennomgående høyere enn på kabelbasert bredbånd. Gjennomsnittlig svartid i mobilnett er på 50 ms. I kapittel 5 beskrives det hvordan abonnement på Internett, TV og bredbåndstelefoni kombineres på fiber- og kabel-tv-aksesser. Dette omtales som tjenestepakking. 53 prosent av fiberaksessene har to tjenester fra samme tilbyder (double-play) på aksessen ved utgangen av første 2014, mens 24 prosent har tre tjenester fra samme tilbyder (triple-play). For kabel-tv nett er tilsvarende andeler på henholdsvis 56 prosent og 8 prosent. Data om tjenestepakking på fiber- og kabel-tv-aksesser gir, sammen med data om omsetning for abonnementene, grunnlag for å beregne gjennomsnittlig omsetning per aksess. Fiberaksesser hadde i gjennomsnitt en omsetning 594 kroner per måned i 2013. Tilsvarende tall for kabel- TV-aksesser var 396 kroner. 2
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 6 2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd... 12 2.1 Innledning... 12 2.2 Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet... 13 2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd... 14 2.3.1 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet... 14 2.3.2 Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber... 16 2.3.3 Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett... 17 2.4 Tilgang og abonnement for bredbånd over xdsl... 18 3 Tilgang til mobildata... 20 3.1 Innledning... 20 3.2 Beregningsforutsetninger... 22 3.3 Befolkningsdekning... 24 3.4 Arealdekning... 27 4 Hastighet på bredbånd... 30 4.1 Innledning... 30 4.2 Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet... 30 4.2.1 Privatabonnement... 30 4.2.2 Bedriftsabonnement... 32 4.2.3 Privat- og bedriftsabonnement samlet... 33 4.3 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd... 34 4.4 Målt hastighet... 34 4.4.1 Om Nettfart.no... 34 4.4.2 Måling av hastighet i Nettfart.no... 35 4.4.3 Metode og datagrunnlag... 36 4.4.4 Målt hastighet vs. markedsført hastighet... 37 4.4.5 Målt hastighet for kabelbasert bredbånd... 40 4.4.6 Målt hastighet i mobilnett... 43 4.5 Måling av svartider... 46 5 Tjenestepakking... 48 5.1 Innledning... 48 5.2 Abonnement... 49 5.2.1 Abonnement og aksesser basert på kabel-tv-nett... 49 5.2.2 Abonnement og aksesser basert på fiber... 50 3
5.3 Omsetning... 51 5.3.1 Omsetning totalt... 51 5.3.2 Omsetning per aksess... 53 VEDLEGG 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd... 55 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd samlet... 55 2 Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl... 55 2.1 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL... 56 3 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett... 57 4 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber... 58 VEDLEGG 2 Målt hastighet fordelt på fylke... 60 Figurliste Figur 1 Utvikling i antall abonnement for oppringt Internett og fast og mobilt bredbånd. Privatkunder... 9 Figur 2 Andel som surfer på Internett via mobiltelefon... 10 Figur 3 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsløsninger. Privatkunder... 13 Figur 4 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement... 15 Figur 5 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder... 16 Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder... 17 Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder... 18 Figur 8 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xdsl. Privatkunder... 19 Figur 9 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning... 23 Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. 2014. Alle nettoperatører. Utendørs dekning... 24 Figur 11 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning... 26 Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. 2014. Utendørs dekning... 28 Figur 13 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av 1. 2014. Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning... 29 Figur 14 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement... 31 Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Bedriftsabonnement... 32 4
Figur 16 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement og bedriftsabonnement samlet... 33 Figur 17 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement... 34 Figur 18 Startsiden fra nettportalen "Nettfart.no"... 35 Figur 19 Forholdet mellom hastighetskategorier I abonnementsmassen totalt og abonnement som har blitt målt i Nettfart.no... 37 Figur 20 Kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som prosentandel av markedsført hastighet, fordelt på teknologi... 39 Figur 21 Kumulativ distribusjon, rundt 100 % av markedsført hastighet... 39 Figur 22 Målt hastighet og markedsført hastighet for nettfart-målinger i 2014... 40 Figur 23 Utvikling i gjennomsnittlig målt hastighet. Alle teknologier... 41 Figur 24 Utvikling i gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet. Fordelt på teknologier... 41 Figur 25 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet. Fordelt på teknologier... 42 Figur 26 Spredning i målt hastighet for kabelbasert bredbånd... 43 Figur 27 Gjennomsnittlig målt hastighet for mobildata. Ned- og opplasting... 44 Figur 28 Målt nedlastingshastighet for mobildata... 45 Figur 29 Målt opplastingshastighet for mobildata... 45 Figur 30 Målt svartid over fiber, kabel-tv-nett, xdsl og mobilnett... 47 Figur 31 Sluttkundeaksesser for kabel-tv-nett fordelt på x-play. Prosentvis fordeling... 49 Figur 32 Sluttbrukeraksesser for fiber fordelt på x-play. Prosentvis fordeling... 50 Figur 33 Antall sluttbrukeraksesser basert på fiber. Privat- og bedriftsmarkedet... 51 Figur 34 Total omsetning fordelt på tjenestekategori. Kabel-TV-nett. Privatabonnement... 52 Figur 35 Total omsetning fordelt på tjenestekategori. Fibernett. Privatabonnement... 53 Figur 36 Månedlig omsetning per aksess fordelt på tjenestekategori. Kabel-TV-nett. Privatabonnement... 53 Figur 37 Månedlig omsetning per aksess fordelt på tjenestekategori. Fibernett. Privatabonnement... 54 Figur 38 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle kabelbaserte nett. Privatabonnement. 55 Figur 39 Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl. Privatabonnement... 56 Figur 40 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL. Privatabonnement... 57 Figur 41 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett. Privatabonnement... 58 Figur 42 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber. Privatabonnement... 59 Figur 43 Gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser... 60 Figur 44 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser... 61 5
1 Innledning Denne rapporten omhandler tilgang til og anvendelse av bredbånd i Norge. Hovedvekten legges på husholdninger og privatpersoner. Tilgang til fast bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene kan knytte seg til. Videre omfatter det tilgang til mobildata, det vil si muligheten til å sende og motta data over mobilnett. Mobilnett har andre egenskaper enn fast bredbånd og omtales derfor særskilt. I rapporten presenteres det beregninger for antall personer som har tilgang til mobildata og omfanget av geografiske arealer som har slik tilgang. Dette omtales som henholdsvis befolkningsdekning og arealdekning. Anvendelse av bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene faktisk abonnerer på, og den hastighet som inngår i abonnementene. Det skilles mellom den hastighet som tilbyderne opplyser om i produktbeskrivelser for fast bredbånd, og den hastigheten som bredbåndsabonnentene kan måle gjennom portalen «Nettfart.no». Også for mobildata presenteres det målinger av den hastigheten som kunden opplever. Bedriftsmarkedet er mer sammensatt og komplisert og på mange områder svært ulikt husholdningsmarkedet. Bedriftsmarkedet er bare omhandlet i begrenset grad i denne rapporten. Anvendelsen av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi har stor innvirkning på alle deler av samfunnet. Teknologien og tilhørende digitale tjenester påvirker så vel sektorer som prosesser og strukturer i samfunnet. Digitaliseringen har betydning for produktiviteten i norsk økonomi, næringslivets konkurransekraft, kvaliteten på tjenestene i offentlig forvaltning og personers velferd og hverdag. Bruken av digitale tjenester krever derfor en grunnleggende infrastruktur som er åpen, stabil og robust. Internett er den globale bærer av digitale tjenester, mens bredbånd i sin tur knytter næringsliv, forvaltning og individer til Internett. Næringsliv, forvaltning og personer skal derfor ha tilgang til velfungerende bredbånd og sikre kommunikasjonstjenester. Alle land vi sammenligner oss med legger stor vekt på de muligheter som informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir for utviklingen av alle deler av samfunnet. I rangeringen for 2014 fra «The Networked Readiness Index 1» kommer Norge på 5. plass. Indeksen måler de nasjonale forutsetningene for utvikling og spredning av informasjonsteknologi og elektroniske kommunikasjonstjenester. Den vurderer blant annet forretningsklima, reguleringsaspekter, menneskelige ressurser og tilgang til infrastruktur for IT. 1 «The Networked Readiness Index» utarbeides årlig av World Economic Forum. Finland, Singapore, Sverige og Nederland er rangert foran Norge i 2014. Norge var også på femteplass i rangeringen for 2013. 6
Tilbydere av bredbånd bygger ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Ekomrapporten for 2013 2 viser at aktørene samlet investerte over 7,4 milliarder kroner i varige driftsmidler i 2013. Tilsvarende tall året før var om lag 6,84 milliarder kroner. Investeringene omfatter fastnett og mobilnett. Regjeringen legger stor vekt på utbygging av effektiv infrastruktur som grunnlag for næringslivets konkurransesituasjon. Dette gjelder også infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Regjeringen uttaler i regjeringserklæringen at den har som mål å «sikre tilgang til høyhastighets bredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbit/s» 3. PT forvalter en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet, og er et virkemiddel for å bidra til at husstander får tilbud om bredbånd der det ikke ventes å komme tilbud de nærmeste årene. I 2014 ble det tildelt 160 millioner kroner til ordningen. Post- og teletilsynet (PT) skal generelt bidra til at samfunnet er best mulig orientert om utviklingen i ekommarkedene, herunder bredbånd. Denne rapporten stiller sammen informasjon som skal gi bidrag til dette. PT legger to ganger i året frem statistikk som viser hovedtrekk ved utviklingen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester. Rapportene er basert på innhentede tall fra alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den ene rapporten omfatter statistikk for siste helår, mens den andre rapporten omfatter første. Statistikken i både hel- og srapportene omfatter fasttelefoni (inklusive bredbåndstelefoni), mobiltelefoni, bredbånd og overføring av TV. Helårsrapporten omfatter i tillegg dataoverføringstjenester og overføringskapasitet (leide linjer). Statistikken fordeler seg i all hovedsak på abonnement og omsetning samt trafikk der dette er relevant, i tillegg til markedsandelene for de største tilbyderne. Det skjer raske endringer i elektronisk kommunikasjonsteknologi og husholdningenes tilgang til denne teknologien. Det samme gjelder husholdningenes anvendelse av nye teknologiske løsninger, tjenester og funksjoner. Sett over en 15-årsperiode fra år 2000 er utviklingstrekkene omfattende og sammensatte. Vi kan illustrere dette med to hovedområder: Utbredelsen av fast bredbånd basert på flere aksessteknologier og gradvis overgang til høyere hastighet på bredbånd. Utbredelsen av smarttelefoner og tilgang til Internett over mobilnett. 2 Post- og teletilsynet: «Markedet for offentlige kommunikasjonstjenester 2013» 3 Regjeringsplattformen, Sundvollen 7. oktober 2013. 7
I den første halvdel av denne perioden var utviklingstrekkene først og fremst knyttet til utbredelsen av fast bredbånd. Rundt 2007, det vil si midtveis mellom 2000 og 2014, hadde vi grovt sett følgende hovedbilde: Nesten alle husholdninger har tilgang til Internett. Nesten alle Internettbrukere har tatt i bruk fast bredbånd i stedet for oppringt forbindelse. Bredbånd basert på xdsl er den viktigste aksessteknologien i perioden. xdsl når sitt høyeste nivå i 2007 målt ved antall abonnement. Abonnementene for fast bredbånd får gjennomgående høyere hastighet. Det legger grunnlaget for bredbånd basert på andre teknologier enn xdsl. Bredbånd basert på kabel-tv-nett ble tatt i bruk omtrent samtidig med xdsl, mens bredbånd basert på fiber blir introdusert rundt 2003. Internett benyttes hovedsakelig for informasjonssøk og til å laste ned såkalte hjemmesider fra Internett til brukerens PC, men dette bildet er i ferd med å endres fra rundt 2007. Også netthandel har fått en viss utbredelse frem til 2007. Internett har lenge blitt benyttet til å «chatte» ved utveksling av enkle meldinger mellom to eller flere personer. Mobilt bredbånd blir introdusert i 2006, og mobiltelefonen blir etter hvert viktig for datakommunikasjon og tilgang til Internett. Figur 1 viser utviklingen i antall abonnement for tilgang til Internett basert på oppringt Internett, fast bredbånd og mobilt bredbånd. I 2000 var det i overkant av 1,1 millioner husholdninger 4 som hadde slik tilgang til Internett, men svært få husholdninger hadde fast bredbånd på dette tidspunktet. I 2007 hadde bildet endret seg betydelig. Antall husholdninger med fast bredbånd hadde økt fra om lag 20 000 i 2000 til nesten 1,3 millioner ved utgangen av 2007. Antall husholdninger med oppringt Internett var i samme perioden redusert fra om lag 1,1 millioner til 160 000. Til sammen utgjør dette 1,46 millioner husholdninger eller bortimot 69 prosent av alle husholdningene ved utgangen av 2007. 4 PT benytter Statistisk Sentralbyrås tall for antall husholdninger og inkluderer såkalte flerfamiliehusholdninger. PT måler antall abonnement. I praksis kan det være mer enn ett abonnement i enkelte husholdninger. I tillegg vil enkelte abonnement kunne være tilknyttet fritidshus. 8
Antall i 1000 3 000 2 500 Mobilt bredbånd 2 000 1 500 1 000 500 - Abonnement for fast bredbånd Abonnement for oppringt Internett Husholdninger Figur 1 Utvikling i antall abonnement 5 for oppringt Internett og fast og mobilt bredbånd. Privatkunder Apple lanserte sin iphone i 2007, og denne mobiltelefonen ble introdusert i Norge i 2008. Den hadde et operativsystem, en nettleser og et brukergrensesnitt som representerte en ny og enklere måte å knytte mobiltelefonen til Internett. Kort tid etter hadde andre leverandører 6 introdusert mobiltelefoner med tilsvarende funksjonalitet. I perioden 2007-2014 skjer det også raske endringer, hovedsakelig knyttet til bruk av smarttelefoner og mobildata og økt utbredelse av høyhastighets bredbånd: Bredbånd basert på kabel-tv-nett og fiber får til sammen større utbredelse enn bredbånd basert på xdsl. Samtidig er det hvert år en økning i hastigheten for bredbånd. Bredbåndslinjer benyttes i økende grad til TV-distribusjon og strømmetjenester. Mobiloperatørene endrer sine prisplaner og lar volumet for inkludert datatrafikk bli styrende for abonnementsprisen. Mobilkundene benytter smarttelefoner og nettbrett sømløst mellom mobilnett på den ene siden og trådløse soner (WiFi) som er knyttet til fast bredbånd på den annen side. Datatrafikken over mobilnett øker betydelig hvert år. Virtuell samhandling får større utbredelse. På mange områder blir digitale prosesser og digitale tjenester mer eller mindre enerådende. 5 Oppringt Internett og fast bredbånd omfatter privatkunder. Mobilt bredbånd omfatter privatkunder og bedriftskunder ettersom alle abonnement i utgangspunktet benyttes for privat kommunikasjon. 6 Apple og Samsung har i dag størst markedsandel for smarttelefoner på verdensmarkedet. 9
Elektroniske kommunikasjonstjenester og digitale prosesser og tjenester blir en integrert del av vår hverdag. Lavere transaksjonskostnader i den digitale økonomien representerer en produktivitetsvekst for samfunnet. Digitaliseringen av informasjon, prosesser og tjenester i samfunnet har store implikasjoner for samfunnsøkonomi, næringsutvikling, velferd og vårt dagligliv. Figur 2 er hentet fra Individundersøkelsene som PT gjennomførte i 2011 og 2013. Et representativt utvalg av befolkningen er spurt om en rekke forhold knyttet til bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Figuren viser at mobiltelefonen er blitt viktig for tilgang til Internett. I 2011 var det 22 prosent som benyttet mobiltelefonen til «surfing» på Internett på daglig basis. I 2013 hadde denne andelen økt til 53 prosent. I 2011 var det 55 prosent som ikke «surfet» på Internett med mobiltelefonen i det hele tatt. I 2013 var denne andelen redusert til 29 prosent. Daglig 22 53 Ukentlig 11 12 2013 Mindre enn en gang i uken 7 12 2011 Bruker ikke 29 55 0 10 20 30 40 50 60 Figur 2 Andel som surfer på Internett via mobiltelefon Prosentandel Analyseselskapet Nexia har de siste årene innhentet og publisert tall for tilgang til bredbånd. Oppdraget er utført på vegne av det departementet som har hatt ansvar for Regjeringens bredbåndpolitikk 7. I kapittel 2 tar vi utgangspunkt i disse tallene og ser tallene i sammenheng med antall abonnement fordelt på aksessteknologi og måler dermed utviklingen i opptaksprosent for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for bredbåndsutbyggingen, og en høy opptaksprosent vil kunne bety at investeringene blir mer lønnsomme. Kapittel 3 omhandler tilgangen til mobildata, mens kapittel 4 beskriver 7 Frem til 2013 var dette Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Fra og med 2014 er det Samferdselsdepartementet (SD) som har denne oppgaven. 10
bredbåndshastighet. Rapporten skiller mellom markedsført hastighet for bredbånd og målt hastighet slik den blir målt av bredbåndsabonnentene gjennom portalen «Nettfart.no». Bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett benyttes for både Internett, TV og bredbåndstelefoni. Dette omtales som tjenestepakking og beskrives i kapittel 5. 11
2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd 2.1 Innledning Nexia utarbeider årlig en dekningsrapport 8 som blant annet viser tilgang til fast bredbånd i norske husholdninger 9. Adressedata innhentes fra leverandørene 10 som tilbyr bredbånd over egen infrastruktur. Dette er data som viser hvor mange husstander som på kommersielt grunnlag kan knytte seg til fast bredbånd. Videre vil det fremgå hvilken aksessteknologi husstanden kan tilknyttes og den hastighet som kan oppnås på tilgjengelig bredbånd. Informasjonen fra leverandørene kobles med tilsvarende adressedata fra eiendomsregisteret. Informasjonen kodes i digitale kart og gir dermed detaljert informasjon om bredbåndsdekningen. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i dekningsdata fra Nexia for bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber for perioden fra første 2011 til første 2014. Nexia har i denne perioden innhentet tall per utgangen av hvert. Tallene per utgangen av hvert helår i perioden er beregnet av PT som middelverdien av tallene for hvert. PT innhenter tall for antall bredbåndsabonnement fra de samme leverandørene per utgangen av første og per utgangen av hvert helår. Ved å se tilgang til bredbånd i sammenheng med antall abonnement, får man et bilde av utnyttelsen av de enkelte bredbåndsteknologiene. I denne rapporten omtaler vi dette som opptaksprosenten for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for utbygging av bredbånd. Utbygging av bredbånd skjer på markedsmessig og kommersielt grunnlag. For tilbydere av bredbånd er det viktig at investeringene gir avkastning, blant annet ved at det blir knyttet et abonnement til flest mulig bredbåndsaksesser. Den enkelte tilbyder ønsker i prinsippet størst mulig opptaksprosent. I mange tilfeller vil en husholdning imidlertid ha tilgang til mer enn én aksessteknologi, og ofte vil disse være fra ulike tilbydere. Det gir husstanden større valgmulighet, og det vil kunne gi mer konkurranse. På den annen side vil aksesser bli liggende ubenyttet i disse tilfellene. 8 Nexia utarbeider dekningsdata i prosent. PT har omregnet dette til absolutte tall med utgangspunkt i SSBs oversikt over antall husstander. På side 10 i Nexia-rapporten «Bredbåndsdekning 2014» er det beskrevet hvordan tilgang til bredbånd måles. 9 Den største feilkilden er manglende informasjon om hvorvidt det faktisk bor noen i byggene som er registrert i eiendomsregisteret. Se Nexia-rapporten for 2014 side 9 og 10 om forholdet mellom boliger og husstander. 10 Undersøkelsen for 2014 er basert på data fra 124 bredbåndstilbydere. 12
Antall i 1000 2.2 Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Figur 3 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd for alle kabelbaserte aksessteknologier sett under ett. Dette omfatter bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber. Noen husholdninger vil ha tilgang til flere aksessteknologier, mens andre bare vil ha tilgang til én av disse. Figuren viser hvor mange husholdninger som har tilgang til minst én av teknologiene. Det er mer enn 2,093 millioner husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til én eller flere kabelbaserte aksessteknologier. Det utgjør 92 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det mer enn 1,759 millioner husstander som har abonnement på de nevnte kabelbaserte aksessteknologier. Det gir en opptaksprosent på om lag 84 prosent av husholdningene som har tilgang til kabelbaserte bredbåndsnett. Denne prosentandelen har vært økende i de årene som inngår i figur 3. Ved utgangen av første 2011 var for eksempel opptaket i underkant av 76 prosent. Det er i praksis tilgangen til bredbånd basert på xdsl 11 som utgjør det alt vesentligste av tilgangen i figur 3, samtidig som antall abonnement basert på xdsl er fallende. Det er imidlertid et økende antall abonnement basert på fiber og kabel-tv-nett. Dette er bakgrunnen for at opptaksprosenten er økende over tid og særlig det siste året. 2 400 100% 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 90% 80% Tilgang kabelbasert bredbånd 1 200 1 000 800 600 400 200 70% 60% 50% Abonnement kabelbasert bredbånd Opptak kabelbasert bredbånd 0 1. 2011 2011 1. 2012 2012 1. 2013 2013 1. 2014 40% Figur 3 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsløsninger. Privatkunder 11 Dette er nærmere omtalt i kapittel 2.4. 13
2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd 2.3.1 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Høyhastighets bredbånd 12 benyttes i denne rapporten som samlebetegnelse på bredbånd basert på VDSL, kabel-tv-nett og fiber. For kabel-tv-nett forutsettes det at aksessene er oppgradert til standarden DOCSIS 3.0 eller høyere 13. Høyhastighets bredbånd er med andre ord aksesser der kundene vil kunne få tilbud om hastigheter for nedlasting som minst tilsvarer 30 Mbit/s. Figur 4 viser at det er sterk vekst i antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første 2014 var det nærmere 1,2 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det utgjør bortimot 66 prosent av totalt antall abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2010 var denne andelen til sammenligning på om lag 46 prosent. Bredbånd basert på VDSL utgjør en relativt liten andel av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første 2014 var det i overkant av 87 000 privatabonnement basert på VDSL. Det er noe mindre enn ved utgangen av 2013. Bredbånd basert på kabel-tv-nett utgjør den største andelen. Ved utgangen av første 2014 var det bortimot 596 000 abonnement basert på kabel-tv-nett. Det er en økning på om lag 7 800 abonnement fra utgangen av 2013. Abonnement basert på kabel-tv-nett utgjør om lag 50 prosent av antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første 2014. Det er bredbånd basert på fiber som øker mest. Ved utgangen av første 2014 var det bortimot 503 000 abonnement basert på fiber. Det er en økning på mer enn 42 000 fra utgangen av 2013. Abonnement basert på fiber utgjør mer enn 42 prosent av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første 2014. 12 Høyhastighets bredbånd omtales ofte som «neste-generasjons-nett» etter det engelske begrepet «Next Generation Access» (NGA). 13 I denne rapporten legger vi til grunn at alle abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett er på dette nivået. 14
Antall abonnement i 1000 1 200 80% 1 000 70% 800 600 400 200 60% 50% 40% 30% VDSL Kabel-TV-nett Fiber Andel fiber 0 2010 2011 2012 2013 1. 2014 20% Figur 4 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 5 viser tilgang til og abonnement for høyhastighets bredbånd 14. Bortimot 1,8 millioner husstander har tilgang til høyhastighets bredbånd ved utgangen av første 2014. Dette utgjør 78 prosent av samtlige husstander. Det er en økning på mer enn 80 000 sammenlignet med utgangen av første 2013. Det var bortimot 1,188 millioner husstander som abonnerte på høyhastighets bredbånd per utgangen av første 2014. Det er en økning på nesten 116 000 abonnement sammenlignet med utgangen av første 2013. Antall abonnement for høyhastighets bredbånd utgjorde nesten 67 prosent av total tilgang for høyhastighets bredbånd. Til sammenligning var denne opptaksprosenten på i overkant av 63 ved utgangen av første 2013. 14 Nexia har ikke innhentet tall for høyhastighets bredbånd samlet i perioden før første 2013. 15
Antall i 1000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Tilgang høyhastighets bredbånd Abonnement høyhastighets bredbånd Opptak høyhastighets bredbånd 0 1. 2013 2013 1. 2014 0% Figur 5 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder 2.3.2 Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Figur 6 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på fiber. Det er bortimot 842 000 husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til fiber. Det utgjør 37 prosent av alle husstander i Norge. I perioden fra utgangen av første 2013 til utgangen av første 2014 har det vært en økning i antall husstander som har tilgang til fiber på nesten 142 000. Ved utgangen av første 2014 er det bortimot 503 000 husstander som har abonnement på fiber. Det utgjør en opptaksprosent på om lag 60 prosent. Opptaket har vært økende over tid. Ved utgangen av første 2011 var for eksempel opptaket på om lag 55 prosent. 16
Antall i 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 80% 70% 60% 50% 40% 30% Tilgang fiber Abonnement fiber Opptak fiber 0 1. 2011 2011 1. 2012 2012 1. 2013 2013 1. 2014 20% Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder 2.3.3 Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Figur 7 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på kabel-tv-nett 15. Det er mer enn 1,1 millioner husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til bredbånd basert på kabel-tv-nett. Det utgjør 49 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det bortimot 595 000 husstander som har bredbåndsabonnement basert på kabel-tv-nett. Det utgjør et opptak på i overkant av 53 prosent. Denne andelen har vært svakt økende over tid. Ved utgangen av første 2011 var for eksempel andelen på om lag 50 prosent. 15 Det legges til grunn at kabel-tv-nett er oppgradert til DOCSIS 3.0 eller høyere. 17
Antall enheter i 1000 1 200 80% 1 000 70% 800 600 60% 50% Tilgang kabel-tvnett Abonnement kabel-tv-nett 400 200 40% 30% Opptak kabel-tvnett 0 1. 2011 2011 1. 2012 2012 1. 2013 2013 1. 2014 20% Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder 2.4 Tilgang og abonnement for bredbånd over xdsl Figur 8 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på xdsl. Det er om lag 2,07 millioner husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til bredbånd basert på xdsl. Det utgjør 91 prosent av alle husstander i Norge. Det siste året har antall husstander som har tilgang til xdsl, gått noe ned. Det er om lag 595 000 husstander som har bredbåndsabonnement på xdsl ved utgangen av første 2014. Antall abonnement basert på xdsl går raskt nedover, og dermed synker også opptaksprosenten. 18
Antall i 1000 2 200 80% 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 70% 60% 50% 40% 30% Tilgang xdsl Abonnement xdsl Opptak xdsl 0 1. 2011 2011 1. 2012 2012 1. 2013 2013 1. 2014 20% Figur 8 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xdsl. Privatkunder 19
3 Tilgang til mobildata 3.1 Innledning PT har innhentet opplysninger om basestasjoner fra mobiloperatører med egne mobilnett. Nettoperatørene omfatter Telenor, TeliaSonera, Mobile Norway 16 og ICE Norge. Andre tilbydere av mobilkommunikasjon inngår avtale med en av disse nettoperatørene om bruk av operatørens mobilnett. Opplysningene gjelder per utgangen av første 2014 og omfatter 3G- og 4G-nett for alle basestasjoner som var i drift på dette tidspunktet. Opplysningene omfatter alle de aktuelle frekvensbåndene, det vil si 450 MHz, 800 17 MHz, 900 MHz, 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz. Opplysningene som ligger til grunn for beregningene, omfatter geografisk plassering av basestasjonene samt tekniske data om antennesystemene for hver basestasjon. Opplysningene danner grunnlag for teoretisk beregning av tilgang til mobildata i operatørenes mobilnett på dette tidspunktet. Ekomrapporten for 2013 18 viser at mobiloperatørene i 2013 investerte over 2,6 milliarder kroner i mobilnett. Dette omfatter investeringer i varige driftsmidler og ikke frekvensressurser. Tilsvarende tall for 2012 var i underkant av 2,4 milliarder kroner. Mobiloperatørene investerer i nett og annen infrastruktur på kommersielt grunnlag. Det gjelder både valg av tekniske løsninger og geografisk plassering av basestasjoner samt omfang og tidsplaner for utbygging av nettene. Investeringene omfatter oppgradering av eksisterende basestasjoner, bygging av nye basestasjoner samt utvidelse av kapasitet i nett som fører trafikk til og fra basestasjonene. Det investeres i tillegg betydelige beløp i frekvensressurser. I forbindelse med auksjoner av frekvensressurser i 2013 ble det betalt nær 1,8 milliarder kroner for slik tilgang. De samme frekvensrettighetene innebærer også en årlig gebyrforpliktelse på 113 millioner kroner. Selv om utbygging av mobilnett som utgangspunkt skjer på kommersielt grunnlag, har PT i enkelte tilfeller fastsatt forpliktelser ved tildeling av frekvensressurser. Forpliktelsene vil normalt bety at den aktuelle mobiloperatøren må bygge ut nettet etter en plan som gir en fastsatt andel av befolkningen mobildekning på et gitt tidspunkt. Slike forpliktelser ble sist fastsatt ved tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet, blant annet ved at TeliaSonera som vinner av «dekningsblokka» måtte forplikte seg til et dekningskrav på 98 prosent av befolkningen innen utgangen av 2018. Dekningskravet gjelder utendørs. 16 Mobile Norway bygger og driver mobilnett for Tele2 og Network Norway. 17 800 MHz blir ofte omtalt som Digital Dividende-frekvensen fordi den ble tilgjengelig etter digitaliseringen av det analoge bakkenettet for kringkasting.. 18 Post- og teletilsynet: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013». 20
Denne rapporten omfatter datakommunikasjon i mobilnett og ikke telefoni. 2G-nett benytter GPRS- og EDGE-teknologi for dataoverføring, men disse gir lav hastighet og er ikke å anse som bredbånd. Vi ser derfor bort fra 2G-nett i denne rapporten. Vi skiller mellom 3G- og 4G-teknologier. 3G-nettene (eller UMTS 19 ) håndterer både tale og data, mens 4G-nettene (eller LTE 20 ) per i dag bare håndterer datatrafikk med høyere hastighet enn 3G. Telenor og TeliaSonera har både 3G- og 4G-teknologi i sine mobilnett. Mobile Norway har 3G-teknologi i sitt nett. ICE Norge derimot benytter CDMA2000-teknologi 21 som normalt defineres som en 3G-teknologi. Dette nettet benyttes i dag utelukkende for mobildata. Tilgangen til mobildata påvirkes av mange faktorer. I utgangspunktet er det en viss elektromagnetisk feltstyrke på et bestemt geografisk punkt som gir mulighet for at mobilkundens terminal kan få tilgang til et mobilnett. Feltstyrken er avhengig av avstanden fra basestasjon og hvordan elektromagnetiske bølger dempes på veien mellom basestasjonen og mobilkundens terminal. Dempningen beror blant annet på det frekvensbåndet som benyttes, avstanden fra basestasjon, topografi og struktur i terrenget samt høyde og annen utforming av bygninger. Disse faktorene inngår i beregningsmodellen som benyttes. Selv om feltstyrken er tilstrekkelig for å motta signal, har kunden likevel ikke garanti for å kunne sende og motta data. Mobilkommunikasjon er en delt ressurs, og muligheten for å sende og motta data påvirkes derfor av antall samtidige brukere i basestasjonens dekningsområde og det trafikkvolum den enkelte mobilkunde benytter. Basestasjonens kapasitet har betydning for hvor mange samtidige brukere som kan sende og motta data. En analyse som tar hensyn til dette, vil kreve mer detaljert informasjon om trafikken i det mobilnettet som benyttes. Dette analyseres ikke i denne rapporten. Beregningene i denne rapporten er basert på en rekke forutsetninger og viser derfor en teoretisk tilgang til mobildata. Det er med andre ord vanskelig å forutse hvordan kommunikasjonstjenester basert på mobilnett vil fungere på et gitt sted. Den virkelige signalstyrken vil kunne skille seg fra den beregnede signalstyrken. Avviket vil kunne gå begge veier. Videre er signalstyrken i utgangspunktet høyere utendørs enn innendørs med mindre man har tatt i bruk utstyr som forsterker signalene innendørs. Signaldempningen i bygninger varierer betydelig etter byggets utforming og bygningsmaterialer. Også mobiltelefonens antenneegenskaper og den frekvensen som benyttes har betydning for forholdet mellom signalstyrke utendørs og innendørs. PT har i denne rapporten valgt å beregne dekning som gir tilgang til mobildata utendørs. 19 UMTS = Universal Mobile Telecommunications System. HSPA (High Speed Packet Access) og HSPA+ er varianter av UMTS. 20 LTE = Long Term Evolution. 21 CDMA2000 = Code Division Multiple Access 2000. 21
I denne rapporten skilles det mellom befolkningsdekning og arealdekning. Befolkningsdekning viser det antall personer som har tilgang til mobildata med 3G- eller 4G-kapasitet utendørs på bostedsadressen. Arealdekning er det geografiske arealet der man har tilgang til mobildata. Resultatene fra beregningen av befolknings- og arealdekning er beskrevet i kapittel 3.3 og 3.4 og gir et øyeblikksbilde av dekningen per utgangen av første 2014. Det skjer for tiden en rask utbygging av basestasjoner i 800 MHz-båndet, og dette gir betydelige endringer i dekning og kapasitet. Et geografisk sted kan ha tilgang til mobildata fra flere teknologier og ett eller flere nett. Det er betydelig overlapping mellom de enkelte operatørers teknologier og mobilnett. Likevel vil det være enkelte steder der bare én teknologi (eller ett mobilnett) er tilgjengelig. Graden av overlapping vil kunne ha betydning for konkurransen mellom mobiloperatørene. Mobiloperatørene beregner og publiserer informasjon om dekningen for deres respektive mobilnett. Også andre selskaper 22 kan beregne og publisere slik informasjon. Beregningene bygger på forutsetninger som vil kunne variere. Videre vil operatørenes nett ikke overlappe hverandre full ut, noe som får betydning når dekningsberegningene omfatter flere mobilnett. Dette betyr at andre beregninger enn de som omtales i denne rapporten, vil kunne vise andre prosentsatser for dekning. 3.2 Beregningsforutsetninger I beregningene blir alle basestasjonene og tilhørende sektorer gruppert etter frekvensbånd og teknologi. Sektorer av basestasjoner som benytter 2G-teknologi, er filtrert bort. Derfor vil resultatet av beregningene i denne rapporten kunne gi lavere utendørs dekning enn det mobiloperatørene eventuelt oppgir. Dekningsberegningene baseres på summen av elektromagnetisk feltstyrke fra hver basestasjon og per frekvensbånd. Til beregningene benyttes digitale norgeskart med en oppløsning på 100 m x 100 m. I hvert kvadrat på 100 x 100 meter er topografi, bebyggelse og befolkning spesifisert. Beregning av tilgang til mobildata tar utgangspunkt i Norges statsgrense i øst og grunnlinjen 23 mot havområdene i sør, vest og nord. Se figur 9. Sjøområdene innenfor grunnlinjen er inkludert ettersom det her er mobiltrafikk fra fritidsbåter, kystfiske og transport av både gods og personer. 22 Rapporten «Bredbåndsdekning 2014» fra Nexia inneholder informasjon om mobildekning. 23 Norges grunnlinje (engelsk: Norwegian Baseline) er det begrepet som Kartverket benytter og omfatter rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Norges areal er nesten 413 000 km 2 med utgangspunkt i grunnlinjen. Til sammenligning er Norges landareal på om lag 323 000 km 2. 22
Figur 9 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Det benyttes flere frekvenser for dataoverføring i mobilnett. Det er sammenheng mellom frekvenser og rekkevidde. Lave frekvenser har større rekkevidde og dekker et større areal og omtales derfor som dekningsfrekvenser. Typiske dekningsfrekvenser som benyttes i dagens norske mobilnett, er 450 MHz, 800 MHz og 900 MHz. Høye frekvenser dekker mindre areal, men gir bedre kapasitet, og disse omtales derfor som kapasitetsfrekvenser. 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz er typiske kapasitetsfrekvenser i norske mobilnett. Beregningene legger til grunn en effekt på -104 dbm 24 som tilføres mobilkundens terminal som minimum for å kunne sende og motta data. Effekten på -104 dbm regnes om til feltstyrke for hvert frekvensbånd. 24 dbm er en dimensjonsløs måleenhet som beskriver det logaritmiske forholdet mellom målt effekt og 1 milliwatt. 23
3.3 Befolkningsdekning Figur 10 viser beregningen for andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første 2014. 99 prosent av befolkningen som helhet har tilgang til mobildata basert på 3G. Andelen varierer fra 100 prosent 25 i seks fylker til 95 prosent og 93 prosent i henholdsvis Finnmark og Sogn og Fjordane. Vestfold Akershus Østfold Aust-Agder Vest-Agder Oslo Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Totalt Telemark Oppland Hordaland Hedmark Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sogn og Fjordane 100% 100% 100% 100% 100% 100% 99% 99% 99% 99% 99% 98% 98% 98% 98% 97% 96% 96% 95% 93% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. 2014. Alle nettoperatører. Utendørs dekning 25 Det benyttes ikke desimaler i resultatene av dekningsberegningene. 100 prosent dekning betyr i praksis at dekningen er på 99,5 prosent eller høyere. 24
TeliaSonera startet bygging av LTE i 2009, mens Telenor åpnet sitt LTE-nett i andre 2012. Utbyggingen har i startfasen vært konsentrert om større byer. Det er kun Telenor og TeliaSonera som hittil har bygget mobilnett basert på LTE. Mobile Norway har konsentrert utbyggingen omkring HSPA/HSPA+. ICE Norge har basert seg på CDMA2000 i 450 MHzbåndet, men har i dividendeauksjonen fått tilgang til frekvenser som grunnlag for utbygging av LTE-nett 26. Frekvenser i 800 MHz-båndet er godt egnet til utbygging av LTE med stor rekkevidde og dermed god arealdekning. Figur 11 viser beregning av andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 4G (LTE) per utgangen av første 2014. Beregningen er sammenlignet med tilsvarende beregning basert på data per utgangen av 2012. Per utgangen av 2012 hadde 60 prosent av befolkningen samlet sett tilgang til mobildata basert på 4G. Per utgangen av første 2014 hadde denne andelen økt til 83 prosent. I motsetning til mobildata basert på 3G er det forholdsvis store variasjoner mellom fylkene. Oslo har den største tilgangen med 100 prosent per utgangen av første 2014. I Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene hadde 4Gutbyggingen ikke startet ved utgangen av 2012. Finnmark har den laveste tilgangen ved utgangen av første 2014 på 26 prosent. 26 Etter auksjonen disponerer ICE Norge frekvenser i 450 MHz, 800 MHz, 900 MHz og 1800 MHz-båndet. 25
Oslo Vestfold 90% 97% 100% 99% Akershus 78% 98% Østfold 87% 97% Sør-Trøndelag 86% 93% Buskerud 54% 91% Aust-Agder 74% 88% Vest-Agder 64% 88% Rogaland Totalt 60% 60% 84% 83% Hordaland 69% 80% Møre og Romsdal 53% 79% Telemark 65% 76% Hedmark 4% 68% Nord-Trøndelag 31% 65% Oppland 9% 59% Troms 0% 57% Sogn og Fjordane 0% 55% Nordland Finnmark 0% 0% 26% 48% 2012 1. 2014 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 11 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning 26
3.4 Arealdekning Per utgangen av 2013 var det i henhold til Statistisk Sentralbyrå i overkant av 4 millioner innbyggere som bodde i tettbygde strøk. Dette er 79,3 prosent av en samlet befolkning på over 5,1 millioner. Arealet i tettbygde strøk utgjør 2 128 km 2. Det utgjør 0,66 prosent av samlet landareal på 323 779 km 2. 79 prosent av befolkningen bor altså på et areal som er mindre enn 1 prosent av Norges samlede landareal. Arealdekningen vil derfor være svært forskjellig fra befolkningsdekningen, og det kreves betydelige investeringer for å øke arealdekningen. Trenden blant mobilkundene er at man i størst mulig grad ønsker tilgang til mobildata der man befinner seg til enhver tid. Mobilitet blir en viktigere faktor i markedet, og derfor legger mobiloperatørene større vekt på å kunne tilby tilgang der mobilkundene oppholder seg. Beregninger av arealdekningen er dermed blitt viktigere. Arealdekning er det geografiske arealet 27 der man har tilgang til mobildata. Figur 12 viser andelen av arealet som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første 2014. For landet som helhet er arealdekningen på 67 prosent når vi legger alle operatørene til grunn. Arealdekningen er høyest i Østfold og Vestfold med 97 prosent. Fylkene Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane har lavest arealdekning med 55 prosent og 54 prosent. ICE Norge benytter i dag annen teknologi enn Telenor, TeliaSonera og Mobile Norway. Det kreves derfor særskilt utstyr for å sende og motta data i ICE Norge sitt mobilnett, og en vanlig smarttelefon kan ikke benyttes for datakommunikasjon i dette nettet. Av den grunn kan det også være naturlig å gjennomføre tilsvarende dekningsberegning eksklusive ICE Norge. ICE Norge benytter i dag 450 MHz-båndet. Dette er en frekvens som har stor rekkevidde og som derfor gir dekning på et stort areal. Arealdekningen for landet som helhet reduseres fra 66 prosent til 59 prosent når vi ikke inkluderer ICE Norge i arealberegningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Arealdekningen reduseres mest i Hedmark når vi ikke inkluderer ICE Norge. Her reduseres arealdekningen fra 74 prosent til 59 prosent. Også Nord-Trøndelag og Finnmark har en stor reduksjon i arealdekning når ICE Norge holdes utenfor. I Oslo er reduksjonen minst med bare 2 prosentpoeng. 27 Forutsetninger om arealet som legges til grunn er beskrevet i kapittel 3.2. 27
Østfold Vestfold Oslo Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Aust-Agder 69% 83% 79% 80% 76% 74% 97% 94% 97% 94% 95% 93% 94% 90% 88% 85% Hedmark Møre og Romsdal 57% 74% 71% 68% Rogaland Telemark 63% 62% 69% 68% Oppland 67% 63% Totalt 59% 66% Nordland Nord-Trøndelag Hordaland 53% 53% 66% 62% 65% 60% Troms Sogn og Fjordane 55% 52% 55% 49% Alle nettoperatører Eksklusive ICE Finnmark 41% 54% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. 2014. Utendørs dekning 28
Figur 13 viser beregnet andel av arealet som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første 2014. For landet som helhet er denne andelen på 23 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Andelen er størst i Oslo, Vestfold og Østfold med henholdsvis 98, 90 og 84 prosent. Arealdekningen er lavest i de nordligste fylkene med henholdsvis 13 prosent for Nord-Trøndelag, 11 prosent for Nordland, 7 prosent for Troms og 2 prosent for Finnmark. Dette er samtidig fylker med et relativt stort areal, og de trekker derfor arealdekning på landsbasis ned til 23 prosent. Oslo 98% Vestfold 90% Østfold 84% Akershus 77% Buskerud 62% Sør-Trøndelag Vest-Agder 46% 50% Oppland Møre og Romsdal 40% 40% Aust-Agder Rogaland Telemark Hordaland Totalt Hedmark 33% 30% 27% 26% 23% 23% Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland 13% 11% 15% Troms 7% Finnmark 2% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 13 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av 1. 2014. Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning 29
4 Hastighet på bredbånd 4.1 Innledning PT innhenter data om bredbåndshastighet fra tilbydere av fast bredbånd. Det er markedsført hastighet som innrapporteres. Dette er den hastighet som tilbyderne benytter i sin markedsføring eller i beskrivelsen av de produkter som tilbyder har på fast bredbånd. Ofte er hastigheten som oppgis en del av produktnavnet. Mange tilbydere presiserer i produktinformasjonen og i kontraktsvilkårene at abonnentene ikke automatisk kan forvente en hastighet som er like den som er oppgitt. Enkelte tilbydere understreker at den oppgitte hastigheten er en «opp-til»-hastighet. Andre tilbydere gir informasjon om den hastighet man normalt kan forvente, gjerne med å angi et intervall for hastighet. I de data som PT innhenter fra tilbyderne, skilles det mellom nedstrøms- og oppstrøms hastighet. Innenfor hver av disse to kategoriene benyttes det tre intervaller for markedsført hastighet: Hastighet opp til 10 Mbit/s Hastighet fra og med 10 Mbit/s og opp til 30 Mbit/s Hastighet fra og med 30 Mbit/s. I kapittel 4.2 er fordelingen av markedsført hastighet på de enkelte hastighetskategorier for kabelbasert bredbånd samlet og for høyhastighets bredbånd omtalt. Markedsført hastighet for de enkelte aksessteknologiene er omtalt i vedlegg 1. Den hastighet som bredbåndsabonnenten faktisk vil kunne oppleve, vil normalt avvike fra den markedsførte hastigheten. I kapittel 4.3 er det redegjort for forhold som kan bidra til å forklare at den opplevde hastigheten kan avvike fra markedsført hastighet. I portalen «Nettfart.no» kan bredbåndskunder som ønsker det måle hastigheten på sitt bredbånd. Også svartid blir målt. Analyse av målingene i «Nettfart.no» er nærmere omtalt i kapittel 4.3 og vedlegg 2. 4.2 Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet 4.2.1 Privatabonnement Figur 14 viser utvikling i markedsført hastighet for alle privatabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Det fremgår av figuren at flere bredbåndskunder nå benytter bredbånd med høyere hastighet enn det som var tilfellet for noen år siden. Det gjelder både ved nedlasting og opplasting. 30