Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Transkript

1 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester mai 2013 PT-rapport nr mai

2 NØKKELTALL Endring Fast telefoni Abonnement ,1 % Av dette: Privat ,7 % Bedrift ,8 % Antall kunder bredbåndstelefoni ,4 % Trafikk i millioner minutter ,4 % Av dette: Privat ,3 % Bedrift ,7 % Inntekter av fasttelefoni (millioner), ekskl ,3 % terminering Av dette: Privat ,3 % Bedrift ,9 % Mobiltelefoni Abonnement (inklusive kontantkort) ,8 % Trafikkminutter (millioner) ,7 % Antall SMS-meldinger (millioner) ,1 % Trafikk antall Gb (millioner) ,5 % Inntekter fra mobiltelefoni (millioner) ekskl. terminering og roaming ,5 % Mobilt bredbånd Abonnement ,5 % Av dette: Privat ,9 % Bedrift % Trafikk antall Gb (millioner) ,7 % Inntekter fra mobilt bredbånd (millioner) ,4 % bredbånd((mil(million kroner) Inntekter fra maskin-til-maskin (millioner) ,8 % (millionerbredbånd((mil(million kroner) Fast bredbånd Abonnement på internett over bredbånd ,3 % Av dette: Privat ,8 % Bedrift ,4 % Inntekter fra internett over bredbånd (millioner) ,3 % Av dette: Privat ,5 % Bedrift ,4 % Dataoverføringstjenester og leide linjer (millioner) Inntekter for selskapseksternt salg av leide linjer ,3 % (millioner Inntekter fra kroner) dataoverføringstjenester ,8 % Totalomsetningen for ekommarkedet ,7 % 2

3 Innhold 1 Innledning Nye tiltak fra Post- og teletilsynet i Utvikling i antall tilbydere Forbrukerinformasjon Nettportaler Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon Abonnement Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni Mobildata Innledning Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Internettaksess via ordinære abonnement for mobiltelefoni Telematikk Fast bredbånd. Abonnement Privatmarkedet Bedriftsmarkedet Privat- og bedriftsmarkedet samlet Fast bredbånd. Kapasitet/hastighet Totalt Privatmarkedet Bedriftsmarkedet Dataoverføringstjenester Overføringskapasitet Trafikk Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni Minutter og samtaler Meldinger Mobildata Mobiltelefoni og mobilt bredbånd Telematikk Sammenligning fasttelefoni og mobiltelefoni Omsetning Fasttelefoni(inkl. bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni og mobildata Samlet omsetning for mobiltelefoni og mobildata Mobiltelefoni

4 4.2.3 Mobilt bredbånd Samlet omsetning for mobildata Fast bredbånd Privatmarkedet Bedriftsmarkedet Privat- og bedriftsmarkedet totalt Overføringskapasitet Dataoverføringstjenester Brutto- og nettoomsetning Totalomsetning Markedsandeler Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni Mobildata Fast bredbånd Dataoverføringstjenester Overføringskapasitet Mobiltelefoni internasjonal gjesting Om internasjonal gjesting Trafikk Inntekter og utgifter Overføring av TV-signaler Innledning Abonnement Omsetning Omsetningsbegrepet Utviklingen i omsetningen Markedsandeler Internasjonale sammenligninger Fasttelefoni Mobiltelefoni samtaler per måned samtaler og 100MB datatrafikk per måned samtaler og 500MB datatrafikk per måned samtaler per måned samtaler og 500MB datatrafikk per måned samtaler og 1GB datatrafikk per måned samtaler per måned samtaler og 1GB datatrafikk per måned Vedlegg 1: Operative tilbydere av teletjenester per 31. desember Vedlegg 2 Tilbydere med sterk markedsstilling (SMP) og tilhørende forpliktelser Vedlegg 3: Enkelte ord og uttrykk i rapporten - forklaringer

5 Tabeller Tabell 1 Utvikling i antall tilbydere på ekommarkedet Tabell 2 Antall besøk på de enkelte nettstedene i 2011 og Tabell 3 Antall abonnement på fasttelefoni Tabell 4 Utvikling i antall abonnement for bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv per utgangen av året. Privatmarkedet Tabell 5 Fasttelefonabonnement i privat- og bedriftsmarkedet, samt fast forvalg, per utgangen av året Tabell 6 Abonnement på linje- og pakkesvitsjede dataoverføringstjenester per 31/12. *Typisk MPLS basert VPN. **Typisk IPsec-basert eller SSL-basert VPN. ***Lag 2 VPN, VPWS, VPLS, etc Tabell 7 Salg og kjøp av overføringskapasitet. Antall linjer per 31/12 for 2011 og Tabell 8 Trafikkandel fra PSTN og ISDN til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Tabell 9 Trafikkandel fra bredbåndstelefoni til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Tabell 10 Trafikkminutter originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Privat og bedriftsmarkedet Tabell 11 Trafikkminutter originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale (desimalminutter, dvs. at for eksempel 30 sekunder = 0,5 minutter). Privatmarkedet Tabell 12 Trafikkminutter originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale (desimalminutter, dvs at for eksempel 30 sekunder = 0,5 minutter). Bedriftsmarkedet Tabell 13 Trafikkminutter for mobiltelefoni fordelt på trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale med mobiltelefon Tabell 14 Omsetning per minutt. Fasttelefoni Tabell 15 Omsetning for ordinære mobiltelefoniabonnement fordelt på inntektsområder. Millioner kroner Tabell 16 Omsetning for mobiltjenester fordelt på abonnement, minutter og SMS Tabell 17 Omsetning fra overføringskapasitet til sluttbruker og grossist. Millioner kroner, ekskl. mva. 47 Tabell 18 Salg av dataoverføringstjenester. Millioner kroner ekskl. mva (*Typisk MPLS basert VPN. **Typisk IPsec-basert eller SSL-basert VPN. ***Lag 2 VPN, VPWS, VPLS, etc Tabell 19 Brutto- og nettomsetning i millioner kroner Tabell 20 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i privatmarkedet. Øvrige består av aktører med markedsandel for trafikkminutter lavere enn 1 prosent Tabell 21 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet. Øvrige består av aktører med markedsandel for trafikkminutter mindre enn 2 prosent Tabell 22 Markedsandeler basert på omsetning for dataoverføringstjenester, salg til sluttbruker Tabell 23 Markedsandeler i omsetning for alt eksternt salg av overføringskapasitet Figurer Figur 1 Antall tilknytninger. PSTN, ISDN 2B+D, ISDN 30B+D, bredbåndstelefoni og andre tilknytninger (telefoni over kabel-tv nett og andre tilknytningsformer). Årlig prosentvis endring i antall tilknytninger totalt Figur 2 Antall abonnement for mobiltelefoni Figur 3 Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 4 Antall aktive abonnement på mobildata. Antall abonnement med 1 gigabyte eller mer per måned inkludert i abonnementsprisen Figur 5 Antall mobilabonnement med datapakke Figur 6 Antall SIM-kort for maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) Figur 7 Antall abonnement for fast bredbånd. Privatmarkedet Figur 8 Utbredelse for fast bredbånd og bredbåndstelefoni Figur 9 Antall abonnement for fast bredbånd. Bedriftsmarkedet Figur 10 Antall abonnement for fast bredbånd fordelt på privat og bedriftsmarkedet Figur 11 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privat- og bedriftskunder. Nedstrøms kapasitet Figur 12 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privat- og bedriftskunder. Oppstrøms kapasitet

6 Figur 13 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privatkunder. Nedstrøms og oppstrøms kapasitet Figur 14 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Bedriftskunder. Nedstrøms og oppstrøms kapasitet Figur 15 Antall analoge, digitale og totalt antall leide linjer inklusive mørk fiber og optisk kanal per 31/12 solgt til sluttbruker og grossist Figur 16 Taletrafikk originert fra fasttelefon Figur 17 Trafikk fra fastnett til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Figur 18 Trafikk fra fastnett til fastnett innenlands, mobilnett og til utlandet. Millioner minutter. Bedriftsmarkedet Figur 19 Trafikk fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning Figur 20 Antall trafikkminutter per abonnement per måned Figur 21 Antall samtaler per abonnement per måned Figur 22 Antall sendte meldinger fra mobiltelefon, fordelt på SMS, MMS og innholdsmeldinger Figur 23 Utvikling i datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd Figur 24 Prosentvis fordeling av datatrafikk mellom mobiltelefoni og mobilt bredbånd samt mellom privat- og bedriftsabonnement Figur 25 Prosentvis fordeling av datatrafikk mellom mobiltelefoni og mobilt bredbånd samt mellom privat- og bedriftsabonnement Figur 26 Trafikk fra fastnett og mobilnett. Millioner originerte minutter Figur 27 Omsetning i privatmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Millioner kroner eksklusive mva Figur 28 Omsetning i bedriftsmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Eksklusive mva Figur 29 Omsetningen av fasttelefoni i privat- og bedriftsmarkedet. Millioner kroner eksklusive mva. 39 Figur 30 Skjematisk oversikt over omsetningselementene for mobiltelefoni og mobildata Figur 31 Totalomsetningen for mobile tjenester, fordelt på mobiltelefoni og mobildata Figur 32 Omsetning for mobiltelefoni Figur 33 Omsetning for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 34 Utvikling i omsetningen for mobildata Figur 35 Omsetning for fast bredbånd. Privatmarkedet Figur 36 Omsetning for fast bredbånd. Bedriftsmarkedet Figur 37 Omsetning for fast bredbånd. Privat- og bedriftsmarkedet Figur 38 Utvikling i samlet omsetning for overføringskapasitet fra salg til sluttbruker og grossist. Millioner kroner ekskl. mva Figur 39 Totalomsetning i ekommarkedet, ekskl. dataoverføringstjenester og leide linjer. Millioner kroner, ekskl. mva Figur 40 Telenors andel av trafikkminutter og totalomsetning. Bedrifts- og privatmarkedet Figur 41 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Privatmarkedet. Andre består av aktører med markedsandel lavere enn en prosent Figur 42 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Bedriftsmarkedet. Øvrige består av aktører med markedsandel lavere enn to prosent Figur 43 Markedsandeler for mobiltelefoniabonnement Figur 44 Markedsandeler for mobiltelefoni målt ved de enkelte tjenestekategoriene Figur 45 Markedsandeler for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 46 Markedsandeler for total datatrafikk for ordinære abonnement for mobiltelefoni og dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 47 Markedsandeler for fast bredbånd målt ved antall abonnement. Privatmarkedet Figur 48 Markedsandeler for fast bredbånd målt ved omsetning. Privatmarkedet Figur 49 Markedsandeler for fast bredbånd målt ved omsetning. Bedriftsmarkedet Figur 50 Markedsandeler for fast bredbånd over xdsl, målt ved omsetning. Privat- og bedriftsmarkedet Figur 51 Markedsandeler for fast bredbånd over kabel-tv, målt ved omsetning. Privat- og bedriftsmarkedet Figur 52 Markedsandeler for fast bredbånd over fiber, målt ved omsetning. Privat- og bedriftsmarkedet Figur 53 Utvikling i trafikkvolumer. Norske mobilabonnenter i utlandet Figur 54 Utvikling i trafikkvolumer. Utenlandske abonnenter i Norge Figur 55 Utviklingen i inntekter og utgifter ved internasjonal gjesting Figur 56 Antall abonnement for mottak av TV-signaler ved utgangen av perioden Figur 57 Antall abonnement fordelt på aksessform. Prosentvis fordelt. Per utgangen av året

7 Figur 58 Omsetning for distribusjon av TV-signaler fordelt på aksessformer Figur 59 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Alle aksessformer. Per utgangen av året Figur 60 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Kabel-TV. Per utgangen av året Figur 61 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Optisk fiber. Per utgangen av året Figur 62 Månedlige utgifter til fasttelefoni for privatkunder (kurv basert på 60 samtaler i måneden) i OECD, inklusive merverdiavgift, for februar 2012 og februar 2013 i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 63 Månedlige utgifter til fasttelefoni for bedriftskunder (kurv basert på 100 samtaler i måneden) i OECD, eksklusive merverdiavgift, for februar 2012 og februar 2013 i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 64 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 30 samtaler per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar 2012 og februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 65 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 30 samtaler og 100 MB per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 66 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 30 samtaler og 500 MB per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 67 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 100 samtaler per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar 2012 og februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 68 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 100 samtaler og 500 MB per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 69 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 100 samtaler og 1 GB per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 70 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 300 samtaler per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar 2012 og februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) Figur 71 Månedlige utgifter til mobiltelefoni i OECD med utgangspunkt i forbruk på 300 samtaler og 1GB per måned. Beløpene er inklusive merverdiavgift, for februar Målt i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen) «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester» er rapport nr fra Post- og teletilsynet. Flere rapporter fra PT på 7

8 1 Innledning Det er foretatt enkelte endringer i tallene fra tidligere år. Post- og teletilsynet (PT) foretar grundig kvalitetskontroll av de oppgavene som blir sendt inn av aktørene. Noen ganger er det likevel slik at vi ikke avdekker feilrapportering før vi kan sammenholde flere års data. Vi tar derfor forbehold om at mindre feil kan forekomme. 1.1 Nye tiltak fra Post- og teletilsynet i 2012 I markedene for elektronisk kommunikasjon vil enkelte tilbydere kunne ha såkalt sterk markedsstilling (SMP = Significant Market Power). Slike tilbydere skal i henhold til ekomloven pålegges særskilte forpliktelser. En eventuell regulering skal bidra til bærekraftig konkurranse i markedene for elektronisk kommunikasjon. Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) identifiserte opprinnelig 18 ulike markeder som kunne være relevante for særskilt regulering. Kommisjonen oppdaterte i desember 2007 sin liste av relevante markeder. Antall markeder ble redusert til 7, og ESA offentliggjorde i november 2008 en identisk liste av markeder. PT fattet 20. april 2012 vedtak i markedene for overføringskapasitet. Vedtakene ble ikke påklaget. I grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6) har PT funnet at Telenor fortsatt har sterk markedsstilling. PT har i dette markedet videreført tidligere forpliktelser for Telenor, med noen mindre endringer. I grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s (tidligere marked 14) og i sluttbrukermarkedet for minimumstilbud av overføringskapasitet (tidligere marked 7) har PT gjennomført tre-kriterie-tester og funnet at ingen av disse markedene lenger kvalifiserer for exante regulering. PT har derfor fattet vedtak om at Telenors tidligere forpliktelser i disse markedene oppheves. I tidligere marked 14 skjedde dette med virkning fra 20. oktober 2012, mens i tidligere marked 7 ble Telenors forpliktelser opphevet med virkning fra vedtaksdato. PT sendte varsel om vedtak i marked 4 og 5, henholdsvis grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (LLUB) og grossistmarkedet for bredbåndsaksesstjenester, på nasjonal høring 28. september I begge markeder har PT funnet at Telenor fortsatt har sterk markedsstilling. I gjeldende regulering er Telenor kun pålagt å gi tilgang til sitt kobberaksessnett selv om andre aksessteknologier også er inkludert i markedet. PT varsler imidlertid nå at Telenor også må gi tilgang til sine fiberbaserte aksessnett. En annen viktig endring som følger av varselet, er at pristaket for LLUB-tilgang til kobberaksessnett vil bli redusert fra 95 til 85 kroner per aksess per måned. PT tar sikte på å fatte vedtak om ny regulering i marked 4 og 5 i løpet av En nærmere oversikt over gjeldende regulering i de enkelte markedene er gitt i vedlegg 2. Telenor har sterk markedsstilling i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (tidligere marked 15). Selskapet er bl.a. underlagt krav om ikkediskriminering mellom eksterne kjøpere av tilgang. På bakgrunn av dette kravet påla PT Telenor i vedtak 23.mars 2012 å tilby TDC reviderte tilgangsvilkår, herunder reduksjon av nivået på tilgangsprisene. PTs vedtak ble påklaget av Telenor. I vedtak 20. desember 2012 stadfestet Samferdselsdepartementet PTs vedtak med noen presiseringer. På bakgrunn av gjeldende krav om ikke-diskriminering mellom Telenors egen virksomhet og kjøpere av tilgang i marked 15, har PT utarbeidet en marginskvismodell. Hensikten med marginskvismodellen er å undersøke om kjøper av regulert tilgang hos Telenor kan tilby tilsvarende produkter som sentrale deler av Telenors produktportefølje i sluttbrukermarkedet og oppnå positiv margin. Prinsipper for marginskvismodell og selve modellen har vært gjenstand for nasjonal høring. Med utgangspunkt i høringssvarene arbeider PT med å videreutvikle modellen og vil i 2013 konkludere om hvordan denne skal benyttes i tilsynsarbeidet. PT har i 2012 vurdert en anmodning fra Tele2 og Network Norway om omgjøring av Samferdselsdepartementets tidligere klagevedtak vedrørende regulering av prisene for terminering av 8

9 trafikk i selskapenes mobilnett. Tele2 og Network Norway planlegger en videre utbygging av sitt mobilnett og mener at de trenger en forlenget periode med høyere termineringspriser enn øvrige mobiloperatører for å finansiere ytterligere utbygging av nettet. PT fant ikke grunnlag for en forlenget periode med asymmetriske termineringspriser og avslo derfor 26. juni 2012 anmodningen fra Tele2 og Network Norway. PTs vedtak ble påklaget av Tele2 og Network Norway. Samferdselsdepartementet stadfestet PTs vedtak 20. desember Dette innebar at alle tilbydere av terminering i mobilnett har hatt like termineringspriser fra 1. januar Utvikling i antall tilbydere PT innhenter statistikk fra tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Det er totalt 169 operative tilbydere som ligger til grunn for statistikken for I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over disse tilbyderne. I statistikken for 2011 var det tilsvarende antallet 176 tilbydere. For de enkelte tjenesteområder er det hvert år større eller mindre endringer i antallet Fasttelefoni Av dette: bredbåndstelefoni Mobiltelefoni Mobilt bredbånd Fast bredbånd Tabell 1 Utvikling i antall tilbydere på ekommarkedet Forbrukerinformasjon Nettportaler PT legger stor vekt på informasjon om ekommarkedet til forbrukere og bedrifter. På PTs hjemmeside ( er det en egen forbrukertjeneste som inneholder informasjon på bred basis om blant annet fasttelefon, bredbåndstelefon, mobiltelefon og Internett. På hjemmesiden er det også lenker til portaler for informasjon på særskilte områder. På nettstedet telepriser ( kan brukere sammenlikne priser hos de ulike tjenestetilbyderne for fasttelefoni, bredbåndstelefoni og mobiltelefoni samt for mobilt bredbånd og fast bredbånd. Nettstedet gir også annen nyttig informasjon om elektroniske kommunikasjonstjenester. I portalen nettvett ( gis det informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Informasjonen er rettet mot både forbrukere og mindre bedrifter. Nettstedet er laget av PT i samarbeid med andre myndigheter, IKT-bransjen og representanter for brukerne. PT s tjeneste for måling av internettkapasitet ( ble lansert i juni Forbrukerne kan her måle og kontrollere kapasiteten på bredbåndsabonnementet sitt mot Internett. Det skjer ved at det overføres data mellom den besøkendes datamaskin og servere plassert på NI i Oslo (NI er et av de viktigste veikryss på den norske delen av Internett). Tjenesten er utviklet i tett samarbeid med IKT-bransjen. Finn senderen ( er en søketjeneste som gir en oversikt over mobilsendere i Norge - hvor de er plassert og hvilke selskap som eier og driver dem. Tjenesten oppdateres fire ganger i året med informasjon om basestasjoner som er i drift. 1 Omfatter selskaper som tilbyr dedikerte abonnement for mobilt bredbånd. Tallene inkluderer ICE, Get, NextGenTel og Nextnet som ikke tilbyr ordinære mobiltelefoniabonnement. 9

10 Endring ( ) Tabell 2 Antall besøk på de enkelte nettstedene i 2011 og Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon (BKN) ble opprettet 1. februar 2006 og er en klageordning hvor forbrukere og mindre bedrifter kan få behandlet sine klager på elektroniske kommunikasjonstjenester. En tilbyder som tilbyr leveringspliktige tjenester, annen offentlig telefonitjeneste eller Internettilgang, har lovfestet plikt til å delta i BKN, jfr. ekomloven 11-5 og ekomforskriften Ved utgangen av 2012 var 158 tilbydere registrert hos BKN. Nemnda mottok i saker. I samme periode ble 527 saker avsluttet. 34 prosent av disse sakene ble løst i minnelighet. I 9 prosent sakene fikk klager delvis medhold og i 14 prosent av sakene fullt medhold. I 43 prosent av sakene fikk klager ikke medhold av nemnda. Samtlige tilbydere som ble innklaget til BKN fulgte nemndas avgjørelse. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var 5 måneder. 10

11 2 Abonnement 2.1 Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) I teksten bruker vi abonnement og tilknytninger om hverandre. Med en tilknytning mener vi en forbindelse mellom kunde og telenett som gjør det mulig for kunden å kommunisere med andre som er tilknyttet nettet. I noen sammenhenger brukes kanaler, der én PSTN-tilknytning teller som én kanal. Én ISDN grunntilknytning (2B+D) har to samtidig anvendbare kanaler, slik at vi regner én slik tilknytning som to kanaler. Én ISDN utvidet tilknytning (30B+D) 2 har potensielt tretti kanaler. Begrepet kanal i denne sammenhengen stammer fra den tiden da ISDN ble utviklet og introdusert. Da var det bare én kanal i en PSTN-tilknytning. Selv PSTN-tilknytninger kan i dag befordre smalbånds datatrafikk (for eksempel alarm) og bredbånd, som ADSL, samtidig med at taleforbindelsen kan brukes, enten til tale eller datakommunikasjon med modem. Det tilbys i dag flere ulike former for bredbåndstelefoni som er offentlig tilgjengelig. Ettersom tjenestene varierer i mange henseender, kan det være utfordrende å finne gode måter å klassifisere disse på. PT har valgt å klassifisere bredbåndstelefonitjenestene slik: 1. Bredbåndstelefoni som ikke er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon. 2. Bredbåndstelefoni som delvis er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon 3. Bredbåndstelefoni som er tilrettelagt for alle-til-alle-kommunikasjon Det er kategori 3 som kan klassifiseres som offentlig telefonitjeneste og som omtales i denne rapporten. I kategori 3 nyttes normalt telefonnummer i henhold til nummerplanen for offentlig telefontjeneste for å sette opp forbindelse mellom brukerne. Det kan skilles mellom tilbydere som tilbyr bredbåndstelefoni uten selv å levere bredbåndsaksess til sluttbrukeren, og tilbydere som leverer bredbåndstilknytning (til Internett) til sluttbrukeren og som samtidig tilbyr telefoni over denne. For begge typer tilbydere gjelder at deres tjenester normalt vil ha et samtrafikkgrensesnitt mot PSTN/ISDN- og mobilnettet. I denne rapporten omtales tradisjonell fasttelefoni (PSTN og ISDN) og bredbåndstelefoni samlet som fasttelefoni. Figur 1 viser totalt antall fastabonnement fra 2003 til utgangen av Antall fastabonnement har vært synkende fra Antall ISDN-abonnement økte frem til og med 2002, men etter 2002 var det en reduksjon også i antall ISDN grunntilknytning (2B+D). Totalt antall abonnement falt med 8,3 prosent i løpet av 2012 mens i 2011 falt antall abonnement med 7,6 prosent. 2 Produktet betegnes også som ISDN UT og kan tilbys med ulikt antall kanaler. 11

12 Antall tilknytninger i % -1% % % -4% -5% -6% -7% -8% Andre typer faste tilknytninger Bredbåndstelefoni PSTN ISDN Prosentvis årlig endring % Figur 1 Antall tilknytninger. PSTN, ISDN 2B+D, ISDN 30B+D, bredbåndstelefoni og andre tilknytninger (telefoni over kabel-tv nett og andre tilknytningsformer). Årlig prosentvis endring i antall tilknytninger totalt Nedgangen i PSTN, ISDN og bredbåndstelefoni gir en samlet nedgang i antall fastabonnement på om lag i løpet av Tilsvarende var den samlede nedgangen i antall fastabonnement på i løpet av Tabell 3 viser at antallet analoge abonnement og ISDN-abonnement er synkende. Antall PSTNabonnement falt med om lag 10 prosent fra 2011 til 2012, mens antall ISDN-abonnement (2B+D) falt med om lag 16 prosent i samme periode. PSTN ISDN 2B+D ISDN 30B+D Telefoni over kabel-tv nett 3 Bredbåndstelefoni Faste tilknytninger totalt Tabell 3 Antall abonnement på fasttelefoni 3 Inkluderer «Andre typer faste tilknytninger» 12

13 Det er nedgang i antall private bredbåndstelefoniabonnement fra 2011 til 2012 på ca Tabell 4 viser utviklingen i antall kunder på bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv for privatmarkedet 4. Tallene viser en nedgang i antall abonnement fra 2011 til Ved utgangen av 2012 hadde 42 prosent av alle private fasttelefonikunder bredbåndstelefoni, mot 39 prosent ved utgangen av Tabellen inkluderer telefoni over kabel-tv i perioden 2003 til og med Fra 2010 er det ikke rapportert abonnement med denne teknologien Bredbånds -telefoni Tabell 4 Utvikling i antall abonnement for bredbåndstelefoni og telefoni over kabel-tv per utgangen av året. Privatmarkedet. Det ble mulig å velge annen operatør enn Telenor ved å bruke et firesifret prefiks fra 1. januar Fast forvalg ble innført 1. juni 1999, og videresalg av abonnement ble innført i Tabell 5 viser blant annet antall fasttelefonikunder som har fast forvalg og videresolgte abonnement. Tabellen viser at ved utgangen av 2012 var det om lag kunder som hadde videresolgte abonnement i kombinasjon med fast forvalg. På samme tidspunkt var det om lag kunder med avtale om fast forvalg 5 som fortsatt hadde abonnementet hos Telenor. Om lag 16 prosent av alle kunder på PSTN/ISDN har altså trafikk og/eller abonnement hos en annen tilbyder enn Telenor. Andelen i 2011 var omtrent tilsvarende Private abonnement PSTN ISDN 2B+D Totalt Av dette videresolgte abonnement Av dette fast forvalg Bedriftsabonnement PSTN ISDN 2B+D ISDN 30B+D Totalt Av dette videresolgte abonnement Av dette fast forvalg Tabell 5 Fasttelefonabonnement i privat- og bedriftsmarkedet, samt fast forvalg, per utgangen av året Stadig færre private husstander har fasttelefon, og ved utgangen av 2012 var 52 prosent av husstandene uten abonnement på fasttelefon. Dette er en økning fra 46 prosent ved utgangen av Det var om lag 20 prosent av husstandene som hadde bredbåndstelefoni ved utgangen av 2012, mot 21 prosent ved utgangen av Telefoni over kabel-tv er inkludert i tallene for bredbåndstelefoniabonnement. Det er ikke rapportert abonnement på telefoni over kabel-tv i 2011 og Fast forvalg innebærer at man som Telenor kunde kan velge en alternativ operatør for hele eller deler av trafikken. 13

14 halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Antall abonnement i Tallene for bedriftsmarkedet er heftet med usikkerhet. Antall bredbåndstelefoniabonnement i bedriftsmarkedet øker fra om lag ved utgangen av 2011 til nær abonnement ved utgangen av Det er rapportert om lag talekanaler/linjer 6 ved utgangen av 2012, mot ved utgangen av Mobiltelefoni Mobiltelefoniabonnement 7 regnes i denne rapporten som summen av aktive kontantkort 8 og etterbetalte abonnement. Figur 2 viser utviklingen i mobiltelefoniabonnement fra 2000 og frem til utgangen av Ved utgangen av 2012 var det mer enn 5,8 millioner abonnement for mobiltelefoni. Det er en økning på bortimot abonnement eller 1,8 prosent fra utgangen av Til sammenligning var økningen fra 2010 til 2011 på om lag abonnement eller nærmere 2,3 prosent. Antall kontantkort var i overkant av 1,5 millioner ved utgangen av Det er en nedgang på bortimot siden utgangen av I løpet av 2011 var det til sammenligning en økning på mer enn kontantkort. Antall kontantkort som andel av totalt antall mobiltelefoniabonnement var avtagende frem til første halvår Andelen kontantkort flatet deretter ut på om lag 27 prosent. Fra utgangen av 2011 til utgangen av 2012 falt andelen marginalt fra 26,4 til 25,9 prosent. I underkant av 77 prosent av alle mobiltelefoniabonnement var registrert på privatkunder 9. Denne andelen har vært relativt stabil på noe over 77 prosent de siste årene % 50% % 30% 20% 10% 0% NMT Kontantkort Etterbetalte abonnement Andel kontantkort Figur 2 Antall abonnement for mobiltelefoni 10 6 Ref. ISDN 2B+D og ISDN 30B+D som har henholdsvis 2 og 30 kanaler mot offentlig nett. 7 Mobiltelefoniabonnement har frem til og med 2007 omfattet både ordinære taleabonnement og SIM-kort som benyttes for kommunikasjon mellom datamaskiner (M2M), for eksempel alarmer. Fra 2008 er mobiltelefoniabonnement kun taleabonnement. Abonnementstallene er justert for dette tilbake til 2006 i figur 2. 8 Kontantkort benyttes i denne rapporten som betegnelse på et forhåndsbetalt abonnement. Fra og med 2006 har PT definert et aktivt kontantkort til å være et kontantkort som har vært brukt i siste tre måneder. 9 Mobiltelefoniabonnement som er registrert på enheter med organisasjonsnummer regnes som bedriftsabonnement. Alle øvrige abonnement er privatkunder. 14

15 2.3 Mobildata Innledning Mobildata består i denne rapporten av tre deler: Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd, samt tilhørende datavolum og omsetning. Dette er abonnement som i utgangspunkt er knyttet til et ordinært mobiltelefoniabonnement. Enkelte abonnement for mobiltelefoni inkluderer imidlertid et tilleggsabonnement for mobilt bredbånd med eget SIM-kort for dette formålet. Tilleggsabonnementet, med tilhørende datavolum og omsetning, er i denne rapporten regnet som et eget dedikert abonnement for mobilt bredbånd 11. Internettaksess via ordinære abonnement for mobiltelefoni. Statistikken omfatter datavolum og omsetning knyttet til datatrafikken. I enkelte abonnement for mobiltelefoni kan abonnenten kjøpe en datapakke 12 der det betales en fast månedlig pris. Et nærmere spesifisert datavolum er normalt inkludert i den faste prisen. Abonnenten betaler så løpende pris for datatrafikk utover det som er inkludert. En slik datapakke regnes ikke som et eget abonnement. Telematikk omfatter i denne rapporten maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) ved bruk av mobilnettet. Statistikken omfatter antall SIM-kort for dette formålet og tilhørende omsetning. Omsetning ble første gang innhentet for første halvår Fra og med 2012 innhentes det også trafikkvolumer Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 3 viser utviklingen i antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd i perioden fra utgangen av første halvår 2006 til utgangen av Totalt antall abonnement ved utgangen av 2012 var i underkant av Det er en økning på litt over siden utgangen av Til sammenligning var økningen fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011 på nesten Ved utgangen av 2012 var andelen privatkunder under 55 prosent. Andelen privatkunder har vært fallende de tre siste årene. Ved utgangen av 2011 var andelen over 59 prosent. Antall privatkunder ved utgangen av 2012 var litt over Ved utgangen av 2011 og første halvår 2012 var antallet henholdsvis og Det betyr at det er reduksjon på mer enn private abonnement i løpet av andre halvår NMT (Nordisk Mobiltelefonsystem) omtales også som første generasjons (1G) automatisk mobiltelefonsystem. Dette nettet ble åpnet i Norge i 1981 og det ble delvis lagt ned i 2001 (NMT-900) og endelig ved utgangen av 2004 (NMT-450). 11 Noen tilbydere betegner i enkelte tilfeller slike ekstra SIM-kort for datatvilling. 12 Ofte benyttes surfepakke som betegnelse på slik datapakke. 15

16 % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bedrift Privat Andel privat Figur 3 Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd I løpet av 2012 har det vært en betydelig utbygging av 4G-nett basert på LTE-teknologi. Slike mobilnett skal gi abonnentene større kapasitet på datatjenester. Mobilabonnentene kan nyttiggjøre seg dette når de har en terminal i form av mobiltelefon, USB-modem eller nettbrett som er klargjort for 4G. Terminalen må også ha et 4G-kompatibelt SIM-kort. Ved utgangen av 2012 var det bare et begrenset antall mobiltelefoner i det norske markedet som var klargjort for 4G. For mobilt bredbånd var det derimot 4G-kompatible terminaler i bruk. På dette tidspunktet var det om lag dedikerte abonnement for mobilt bredbånd som kunne anvende LTE-teknologi. Det var om lag slike abonnement i privatmarkedet. Det utgjør 13,7 prosent av alle privatabonnement for mobilt bredbånd. Tilsvarende tall for bedriftsmarkedet var abonnement og 8 prosent Internettaksess via ordinære abonnement for mobiltelefoni Fra 2008 har PT samlet inn tall for antall ordinære mobilabonnement som benytter mobildata. Dette er mobilabonnenter der abonnementet har generert mobildata i form av et visst antall megabyte i perioden og kan betraktes som en indikator for utbredelsen av brukere av internett på mobiltelefonen 13. Utviklingen i antall aktive abonnement er vist i figur 4. Antallet har vært svakt økende. Frem til 2011 har antall aktive abonnement ligget på mellom 53 og 54 prosent av totalt antall mobiltelefoniabonnement. I 2012 har andelen imidlertid økt markert. Andelen passerte 55 prosent i første halvår 2012 og lå ved utgangen av 2012 på over 58 prosent for alle abonnement under ett. For privatabonnementene var andelen på mellom 56 og 57 prosent. For bedriftsabonnementene var andelen litt over 65 prosent. Ovennevnte tall betyr at mer enn 40 prosent av mobilabonnentene ikke benyttet mobildata i det hele tatt ved utgangen av Fra og med 2012 har PT innhentet tall for antall mobiltelefoniabonnement som har 1 gigabyte eller mer per måned inkludert i abonnementsprisen. Antallet var bortimot 1,1 millioner abonnement. Det utgjør 18,7 prosent av alle abonnement. Denne andelen var 15,4 prosent for privatkundene og 29,5 prosent for bedriftskundene. 13 Det er antallet abonnement som har generert mobildata i løpet av de tre siste månedene av perioden som telles. Det vil si antall abonnement i perioden april-juni for 1. halvår og antall abonnement i perioden oktoberdesember for helår. For å unngå å telle abonnenter som kun har generert mobildata ved en feiltasting, har PT fra 2012 forutsatt at bare abonnement med over 0,5 Mbyte skal telles med. 14 Det kan tenkes at noen av disse kundene benytter mobiltelefonen for aksess til Internett kun når de er i WiFisoner og ikke via mobilnettet. 16

17 Antall datapakker i 1000 Antall abonnement i Antall aktive abonnement på mobildata Antall abonnement med >= 1 gigabyte inkludert Totalt antall abonnement for mobiltelefoni 0 Figur 4 Antall aktive abonnement på mobildata. Antall abonnement med 1 gigabyte eller mer per måned inkludert i abonnementsprisen PT har siden første halvår 2009 innhentet tall for antall mobiltelefoniabonnement med datapakke. Utviklingen i antall abonnement med datapakke er vist i figur 5. Det var bortimot slike abonnement ved utgangen av Det er en økning på over siden utgangen av Antall privatabonnement med datapakke er gått ned i løpet av både 2011 og Nedgangen var særlig stor i Ved utgangen av 2011 var det i overkant av 28 prosent av mobilabonnementene med datapakke som var registrert på privatkunder. Ved utgangen av 2012 var denne andelen redusert til om lag 16 prosent. Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd og antall mobilabonnement med datapakke passerte til sammen 1,2 millioner i 2011, og ved utgangen av 2012 er antallet økt til om lag 1,38 millioner. Et flertall av abonnementene for dedikert mobilt bredbånd er registrert på privatkunder, mens et flertall av mobiltelefoniabonnement med datapakke er registrert på bedriftskunder. Samlet sett er nå 38 prosent av disse abonnementene registrert på privatkunder. Tilsvarende andel ved utgangen av 2011 var om lag 46 prosent % % 80% 70% % 50% 40% 30% 20% 10% Privat Bedrift Andel privat - 1. halvår halvår halvår halvår % Figur 5 Antall mobilabonnement med datapakke 17

18 Antall SIM-kort for M2M Telematikk Telematikk, eller maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M), innebærer at enheter knyttes sammen ved hjelp av ulike typer kommunikasjonsløsninger, det vil si en automatisert utveksling av datatrafikk mellom maskiner. Kommunikasjonsløsningene kan være trådløse eller kabelbaserte. I denne rapporten avgrenses telematikk til maskin-til-maskin-kommunikasjon basert på mobilnettet. Innebygget SIM-kort i maskiner eller andre enheter muliggjør utveksling av data mellom enhetene. Telematikkløsninger benyttes innen en rekke næringer og for et betydelig antall funksjoner. Det kan omfatte alarmsystemer og målesystemer, for eksempel strømmåling. Innen transportsektoren benyttes løsningene for alarmering, styring og sporing av kjøretøyer og containere samt for elektronisk kjørebok. Også i helsesektoren er det mange anvendelser, for eksempel til utveksling av pasientinformasjon. Automatiserte betalingsløsninger vil også kunne benytte slike løsninger. I Norge er det Telenor som dominerer dette markedet. Telenor har om lag 89 prosent av markedet, mens TeliaSonera har 7 prosent. Andre tilbydere har foreløpig kun en marginal andel av markedet. PT innhenter tall for antall SIM-kort 15 som blir benyttet til kommunikasjon mellom datamaskiner (M2M). Det har vært en betydelig økning i antall SIM-kort som benyttes for slik anvendelse. Den absolutte økningen har vært vesentlig større i 2011 og 2012 enn i tidligere år. Ved utgangen av 2012 var det om lag slike SIM-kort, jfr. figur 6. Det er en økning på i overkant av sammenlignet med utgangen av I løpet av 2011 var økningen omtrent den samme halvår halvår halvår halvår halvår Figur 6 Antall SIM-kort for maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) 15 I M2M-løsninger basert på CDMA-teknologien som ICE benytter, er det antall modem som inngår i tallene. 18

19 Antall abonnement i Fast bredbånd. Abonnement Privatmarkedet Figur 7 viser antall faste abonnement i privatmarkedet for kategoriene bredbånd over xdsl, bredbånd via kabel-tv-nett og bredbånd over fiber. De øvrige kategoriene er radioaksess og andre typer faste aksesser. Antall private faste bredbåndsabonnement rundet 1 million i 2006, og ved utgangen av 2012 var antallet over 1,7 millioner. Fra 2011 til 2012 økte antall abonnementer med , mens tilsvarende vekst fra 2010 til 2011 var på Annet Fiber Kabel-TV xdsl Figur 7 Antall abonnement for fast bredbånd. Privatmarkedet Antall bredbåndsabonnement basert på xdsl i privatmarkedet var ved utgangen av 2012, en nedgang på abonnement sammenlignet med ett år tidligere. Samlet utgjorde dette 43 prosent av totalt antall abonnement i privatmarkedet, mot 47 prosent ved utgangen av Bredbånd basert på VDSL utgjorde 9,3 prosent av xdsl abonnementene i 2012, en økning fra 6,1 prosent i Bredbånd over kabel-tv er den nest største tilknytningsformen i privatmarkedet, med abonnement ved utgangen av Antallet slike abonnement har økt betydelig over flere år, men fra 2010 har veksten vært avtagende. Bredbånd over kabel-tv utgjør 33 prosent av totalt antall abonnement i privatmarkedet, på linje med ett år tidligere. Bredbånd over fiber er tilknytningsformen med størst vekst. Ved utgangen av 2012 var det abonnement i privatmarkedet, en økning på abonnement fra utgangen av Om lag 22 prosent av de private bredbåndsabonnementene var basert på fiber, en økning fra 18 prosent sammenlignet med ett år tidligere. Figur 8 viser hvor stor andel av norske husstander som har fast bredbåndstilknytning og hvor mange bredbåndskunder som også har bredbåndstelefoni 16. Andelen husstander med bredbåndstilknytning har økt gradvis de siste årene, som følge av sterkere vekst i antall private bredbåndsabonnement enn i antall husholdninger. Ved utgangen av 2012 hadde over 75 prosent av norske husholdninger fast bredbåndstilknytning, mot 74 prosent ett år tidligere. Frem til 2007 var det økende andel av husholdningene med fast bredbånd som også hadde bredbåndstelefoni. Fra 2008 har denne andelen gradvis falt, og ved utgangen av 2012 var det 26,5 prosent av husholdningene med bredbånd som også hadde bredbåndstelefoni. Dette var en nedgang fra 35 prosent ved utgangen av PT benytter tall fra Statistisk sentralbyrå over utvikling i private husholdninger i Norge. 19

20 80% 70% 60% 50% 40% 30% Andel husstander med bredbåndstilknytning Antall bredbåndskunder med bredbåndstelefoni 20% 10% 0% Figur 8 Utbredelse for fast bredbånd og bredbåndstelefoni Bedriftsmarkedet Figur 9 viser antall faste abonnement i bedriftsmarkedet for kategoriene bredbånd over xdsl og bredbånd over fiber. De øvrige kategoriene er bredbånd over kabel-tv, radioaksess og andre typer faste aksesser enn de som er nevnt. Ved utgangen av 2012 var det abonnementer i bedriftsmarkedet. Antall bredbåndabonnement i bedriftsmarkedet har vært relativt stabilt den siste tiden, men har falt noe siden Antall bredbåndsabonnement basert på xdsl i bedriftsmarkedet var på ved utgangen av 2012, en nedgang på over 9000 abonnement sammenlignet med ett år tidligere. Samlet utgjorde dette 82 prosent av totalt antall abonnenter i bedriftsmarkedet, mot 85 prosent ved utgangen av Bredbånd over fiber er den tilknytningsformen med størst vekst. Ved utgangen av 2012 var det abonnement i bedriftsmarkedet, en økning på over abonnement sammenlignet med utgangen av Om lag 14 prosent av bedriftsabonnementene var basert på fiber, en økning fra 11 prosent sammenlignet med i fjor. Bredbånd over kabel-tv er forholdsvis lite utbredt i bedriftsmarkedet og inngår i kategorien «andre». I bedriftsmarkedet benyttes det et bredt spekter av tekniske løsninger for datakommunikasjon og tilgang til internett. Det spenner fra tradisjonelle bredbåndsløsninger som omtales i dette kapittelet, til andre løsninger for dataoverføring, først og fremst IP-VPN, som omtales i kapittel 2.6. Utviklingen i antall abonnement for bredbånd må derfor sees i sammenheng med utviklingen for dataoverføringstjenester. 20

21 Antall abonnement i Antall abonnement i Annet Fiber xdsl Figur 9 Antall abonnement for fast bredbånd. Bedriftsmarkedet Privat- og bedriftsmarkedet samlet Figur 10 viser utviklingen i antall abonnement for fast bredbånd i privat- og bedriftsmarkedet samlet. Totalt var det over 1,8 millioner faste bredbåndsabonnement ved utgangen av 2012, en økning på sammenlignet med ett år tidligere. Andelen private abonnementer var på 93 prosent av totalt antall abonnement ved utgangen av Denne andelen har vært svakt økende over flere år % 98% 96% % 92% 90% 88% 86% 84% 82% Bedrift Privat Andel privat 0 80% Figur 10 Antall abonnement for fast bredbånd fordelt på privat og bedriftsmarkedet 21

22 2.5 Fast bredbånd. Kapasitet/hastighet Totalt PT innhenter tall for kapasitet for abonnement for fast bredbånd. Det er markedsført kapasitet som legges til grunn. Tallene omfatter både nedstrøms kapasitet og oppstrøms kapasitet. Det benytter tre intervaller for kapasitet: Kapasitet under 10 Mbit /s Kapasitet fra og med 10 Mbit/s og inntil 30 Mbit/s Kapasitet fra og med 30 Mbit/s. Figur 11 og 12 viser fordelingen av kapasitet for de tre intervallene for kapasitet. Begge figurene omfatter både privat- og bedriftsmarkedet. De omfatter også alle aksessteknologiene sett under ett. Figur 11 omfatter nedstrøms kapasitet, mens figur 12 omfatter oppstrøms kapasitet. 12,1 % 52,7 % < 10 Mbit/s >= 10 Mbit/s; < 30 Mbit/s >= 30 Mbit/s 35,2 % Figur 11 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privat- og bedriftskunder. Nedstrøms kapasitet Figurene viser at 52,7 prosent av bredbåndsabonnementene har en kapasitet nedstrøms på mindre enn 10 Mbit/s. Tilsvarende andel for oppstrøms kapasitet er 79,4 prosent. 12,1 prosent av abonnementene har en nedstrøms kapasitet på 30 Mbit/s eller mer. Tilsvarende andel for oppstrøms kapasitet er 6,6 prosent. 22

23 6,6 % 14,0 % < 10 Mbit/s >= 10 Mbit/s; < 30 Mbit/s >= 30 Mbit/s 79,4 % Figur 12 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privat- og bedriftskunder. Oppstrøms kapasitet Privatmarkedet Figur 13 viser fordelingen av kapasitet for de enkelte aksessteknologiene på privatmarkedet. Figuren omfatter både nedstrøms og oppstrøms kapasitet. For alle aksessteknologier under ett har 50,8 prosent av abonnementene en nedstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s. Tilsvarende for oppstrøms kapasitet er 78,7 prosent. For alle aksessteknologiene under ett har 12,6 prosent av abonnementene en nedstrøms kapasitet på 30 Mbit/s eller mer. Tilsvarende tall for oppstrøms kapasitet er 6,9 prosent. 23

24 Oppstrøms Nedstrøms Totalt 50,8 % 36,5 % 12,6 % xdsl 71,4 % 26,1 % Herav: VDSL 9,6 % 65,0 % 25,4 % Fiber 13,5 % 53,9 % 32,6 % Kabel-TV 45,7 % 40,8 % 13,5 % Radio 93,0 % 7,0 % < 10 Mbit /s Totalt 78,7 % 14,4 % > 10Mbit/s; < 30 Mbit/s xdsl 99,2 % > 30 Mbit/s Herav: VDSL 93,1 % 6,9 % Fiber 14,1 % 54,3 % 31,5 % Kabel-TV Radio 93,6 % 96,4 % 6,4 % 3,6 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 13 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Privatkunder. Nedstrøms og oppstrøms kapasitet Bedriftsmarkedet Figur 14 viser fordelingen av kapasitet for de enkelte aksessteknologiene på bedriftsmarkedet. Figuren omfatter både nedstrøms og oppstrøms kapasitet. For alle aksessteknologier under ett har 76,3 prosent av abonnementene en nedstrøms kapasitet på mindre enn 10 Mbit/s. Tilsvarende for oppstrøms kapasitet er 88,4 prosent. For alle aksessteknologiene under ett har 5,5 prosent av abonnementene en nedstrøms kapasitet på 30 Mbit/s eller mer. Tilsvarende tall for oppstrøms kapasitet er 3,1 prosent. 24

25 Oppstrøms Nedstrøms Totalt 76,3 % 18,1 % xdsl 81,3 % 15,5 % Herav: VDSL 6,1 % 48,7 % 45,1 % Fiber 45,9 % 34,5 % 19,6 % Kabel-TV 44,8 % 40,0 % 15,1 % Radio 91,2 % 8,4 % < 10 Mbit /s Totalt 88,4 % 8,5 % > 10Mbit/s; < 30 Mbit/s xdsl 97,1 % > 30 Mbit/s Herav: VDSL 93,1 % 6,9 % Fiber 41,7 % 36,5 % 21,8 % Kabel-TV Radio 71,3 % 92,2 % 28,7 % 7,4 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 14 Abonnement for fast bredbånd fordelt på kapasitet. Bedriftskunder. Nedstrøms og oppstrøms kapasitet Dataoverføringstjenester Tabell 6 gir en oversikt over abonnement på linje- og pakkesvitsjede dataoverføringstjenester. Fra 2011 er det opprettet et skille mellom sluttbrukersalg og grossistsalg. Abonnementstall rapportert før 2011 vil til en viss grad inneholde både grossist- og sluttbrukerabonnement. Abonnementstallene for 2011 og 2012 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere års tall. Endringer for Ethernet-VPN og Andre dataoverføringstjenester fra 2011 til 2012 skyldes blant annet omklassifisering av kunder fra grossist til sluttbruker og strukturelle endringer som fører til at eksternt salg blir omgjort til internsalg. Internsalg rapporteres ikke Sluttbruker Grossist Sluttbruker Grossist IP-VPN produsert i lukkede nett* IP-VPN produsert over internett*' Ethernet-VPN*** Annet (f.eks LAN-LAN, ISDNPak etc) Tabell 6 Abonnement på linje- og pakkesvitsjede dataoverføringstjenester per 31/12. *Typisk MPLS basert VPN. **Typisk IPsec-basert eller SSL-basert VPN. ***Lag 2 VPN, VPWS, VPLS, etc. 17 Inkluderer.21/.25/.28, Frame Relay og ATM 25

26 Antall linjer 2.7 Overføringskapasitet Overføringskapasitet brukes blant annet til: sammenkobling av lokale nett for virksomheter med geografisk adskilte lokaliseringer dataoverføring for salgssteder med betalingsterminaler overføring av kringkastingssignaler produksjon av offentlig telefonitjeneste, internett, dataoverføringstjenester og verdiøkende tjenester Vi bruker overføringskapasitet og leide linjer om hverandre i teksten. I ekomloven og tilhørende forskrifter brukes kun betegnelsen overføringskapasitet, men når vi for eksempel snakker om antall tilknytninger innen produktområdet overføringskapasitet, er det enklest å uttrykke det som antall leide linjer. Det er flere leverandører av overføringskapasitet. Telenor er landsdekkende både på transport og aksess. Andre leverandører kan dekke lokale, regionale eller nasjonale områder med transportsamband og i noen tilfeller aksess. Ofte må Telenors konkurrenter på tilbud av overføringskapasitet leie kompletterende transport- og aksesslinjer av Telenor. Fiber brukes mest i transportnett. I aksessnettet benyttes kopperkabler, men også fiber og radioaksess. I figur vises antall solgte leide linjer (selskapsinternt salg er ikke med) Digitale linjer over 2 Mbit/s, inklusive mørk fiber og optisk kanal Digitale linjer til og med 2 Mbit/s Analoge linjer Figur 15 Antall analoge, digitale og totalt antall leide linjer inklusive mørk fiber og optisk kanal per 31/12 solgt til sluttbruker og grossist. Tabell 7 viser antall leide linjer i bruk ved utgangen av årene 2011 og PT har fra og med 2011 valgt å forenkle rapporteringen av leide linjer ved å redusere antall hastighetskategorier. Tabell 7 er således mindre omfattende enn tidligere publiserte tabeller. Antall linjer er splittet i salg til sluttbrukere og grossist. Grossistsalget representerer salg til andre tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Internt salg (for eksempel internt salg i Telenor) av overføringskapasitet er ikke inkludert i tallene. 18 Figuren er endret i forhold til tilsvarende figur i rapporten for N*2 Mbit var da inkludert i søylen for Digitale linjer til og med 2 Mbit/s. Fra 2011 er digitale linjer til og med 2 Mbit/s inkludert i søylen Digitale linjer over 2 Mbit/s, mørk fiber og optisk kanal. 26

27 Salg til sluttbrukere Salg til grossist Totalt salg År Analoge Digitale: 2 Mbit/s og lavere Over 2 Mbit/s Mørk fiber Optisk kanal Tabell 7 Salg og kjøp av overføringskapasitet. Antall linjer per 31/12 for 2011 og Endringene i grossistsalget skyldes dels endringer i rapporteringene fra Broadnet og Infiber. For 2011 rapporterte selskapene separat, mens de i 2012 rapporter tall som en enhet. Dette fører til at deler av grossistsalget for 2011 i 2012 er endret til internsalg. 27

28 Millioner minutter 3 Trafikk 3.1 Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Trafikken fra fasttelefoni inkluderer her både tradisjonell ISDN og PSTN, telefoni over kabel-tv 19 -nett og bredbåndstelefoni. Trafikkutviklingen er vist i figur 16. Trafikken i fastnettet var på det høyeste i 2001 med 26 milliarder minutter 20. Etter 2001 har volumet gått ned og var i 2012 på 4,8 milliarder minutter, en nedgang fra 2011 på 13 prosent. Mellom 2010 og 2011 var nedgangen til sammenligning på 14 prosent. Det er flere årsaker til denne nedgangen. Færre fastnettabonnement og økt bruk av mobiltelefon på bekostning av fasttelefon har bidratt til nedgangen. Siden introduksjonen av bredbåndstelefoni har trafikken fra bredbåndstelefoni økt hvert år frem til I 2009 ble det for første gang registrert nedgang i denne trafikken. Totalt antall trafikkminutter fra bredbåndstelefoni var om lag 1,5 milliarder minutter i 2012, som er en nedgang på 77 millioner minutter fra I prosent faller denne trafikken med 4,9 prosent fra 2011 til Til sammenligning var nedgangen i trafikken fra bredbåndstelefoni på 8,1 prosent fra 2010 til I 2012 utgjorde andelen av taletrafikken fra bredbåndstelefoni 31 prosent, mot 29 prosent i Trafikk fra bredbåndstelefoni Trafikk fra fastnett (PSTN, ISDN etc) Figur 16 Taletrafikk originert fra fasttelefon. Trafikk fra bredbåndstelefoni for privatkunder utgjorde i ,25 milliarder minutter, mot i underkant av 1,38 milliarder i Dette er en nedgang på nær 9 prosent. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang på 11 prosent. I 2011 var andelen av fasttelefonitrafikken fra bredbåndstelefoni 44 prosent, mot 42 prosent i I privatmarkedet stod bredbåndstelefoniabonnentene for 82 prosent av trafikken fra fastnettet til utlandet i For trafikk til fastnettet innenlands og til mobilnettene i Norge var andelene henholdsvis 39 og 31 prosent. 19 Frem til og med Inkludert oppringt internett 28

29 Millioner minutter Millioner minutter Trafikk til utlandet Trafikk til mobiltelefon Trafikk til fastnett innenlands Figur 17 Trafikk fra fastnett til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet. Figur 17 viser fastnettoriginert trafikk terminert i det nasjonale fastnettet, i nasjonale mobilnett og til utlandet for privatmarkedet. Totalt antall trafikkminutter for privatmarkedet var i 2012 på 2,867 milliarder minutter. I 2011 var antall trafikkminutter på 3,306 milliarder minutter. Figur 18 viser trafikk fra fasttelefon terminert i det nasjonale fastnettet, i nasjonale mobilnett og til utlandet for bedriftsmarkedet. Totalt antall trafikkminutter for bedriftsmarkedet var i 2012 på 1,90 milliarder minutter, mens trafikken i 2011 var 2,21 milliarder minutter Utlandet Mobiltelefon Fastnett innenlands Figur 18 Trafikk fra fastnett til fastnett innenlands, mobilnett og til utlandet. Millioner minutter. Bedriftsmarkedet. Trafikk fra bredbåndstelefoni utgjorde 13 prosent av den totale trafikken i bedriftsmarkedet i 2012 mot 9,1 prosent i Trafikk fra bredbåndstelefoni for privatkunder utgjorde i ,25 milliarder minutter, mot i underkant av 1,38 milliarder i I 2012 var andelen av trafikken fra bredbåndstelefoni 44 prosent, mot 42 prosent i I privatmarkedet stod bredbåndstelefoniabonnentene for den største delen av taletrafikk til utlandet. Tabell 9 og 10 viser henholdsvis trafikkandelen for PSTN/ISDN og 29

30 bredbåndstelefoni til mobil- fastnettet og til utlandet. For PSTN/ISDN er andelen trafikk til utlandet i 2012 på 4,1 prosent mens fro bredbåndstelefoni er andelen trafikk til utlandet på 24,8 prosent. PSTN/ISDN Trafikk til mobiltelefoni Trafikk til fastnett Trafikk til utlandet 7,9 % 8,9 % 10,6 % 12,5 % 13,3 % 14,4 % 15,5 % 16,1 % 16,9 % 17,6 % 90,0 % 89,0 % 86,2 % 84,8 % 83,9 % 82,5 % 81,2 % 80,2 % 79,2 % 78,2 % 2,1 % 2,2 % 3,2 % 2,7 % 2,8 % 3,1 % 3,3 % 3,6 % 3,9 % 4,1 % Tabell 8 Trafikkandel fra PSTN og ISDN til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Bredbåndstelefoni Trafikk til mobiltelefoni ,3 % 12,8 % 12,0 % 11,6 % 11,0 % 10,6 % 10,2 % Trafikk til fastnett ,9 % 70,4 % 68,5 % 67,8 % 66,5 % 64,8 % 65,0 % Trafikk til utlandet ,8 % 16,8 % 19,5 % 20,6 % 22,5 % 24,6 % 24,8 % Tabell 9 Trafikkandel fra bredbåndstelefoni til fastnett innenlands, mobilnett og utlandet. Privatmarkedet Tabell 10 viser trafikkfordelingen fra fasttelefoni. Andelen trafikk til mobilnettene øker også fra 2011 til Andelen trafikk til utlandet reduseres, noe som kan ha sammenheng med redusert kostnad for mobilbruk til utlandet. Trafikkandelen som går fra fastnett til fastnett reduseres ytterligere og er i 2012 på 51,3 prosent Mobiltelefon 12,1 % 14,5 % 19,9 % 25,8 % 29,3 % 31,6 % 35,7 % 36,1 % 37,2 % 40,4 % Fasttelefon 84,6 % 81,6 % 75,4 % 68,9 % 64,9 % 62,3 % 57,4 % 56,2 % 53,4 % 51,3 % Herav: åttesiffrede 56,5 % 60,9 % 59,8 % 55,4 % 53,4 % 52,2 % 49,5 % 47,8 % 44,6 % 42,7 % nummer i fastnett Herav: 8-numre 22,9 % 15,6 % 11,1 % 9,8 % 8,2 % 5,0 % 4,9 % 5,0 % 5,4 % 4,4 % Herav: femsifrede 0,8 % 1,2 % 1,6 % 1,9 % 2,3 % 2,5 % 2,7 % 3,2 % 3,2 % 3,6 % nummer Herav: 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Opplysningstjenesne Herav: Øvrige 4,2 % 3,8 % 2,8 % 1,5 % 0,9 % 2,4 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0,6 % nummer Utlandet 3,2 % 3,8 % 4,7 % 5,3 % 5,8 % 6,1 % 6,9 % 7,7 % 9,4 % 8,3 % Totalt 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% Tabell 10 Trafikkminutter originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Privat og bedriftsmarkedet 30

31 Tabell 11 og 12 viser gjennomsnittlig samtalelengde for fasttelefoni i privat og bedriftsmarkedet. Gjennomsnittlig varighet per samtale Mobiltelefon 2,20 2,18 2,16 2,18 2,17 2,21 2,23 2,17 2,12 2,07 Fasttelefon 4,00 3,50 3,15 3,09 2,73 2,77 2,56 2,70 2,71 2,70 Herav: åttesiffrede nummer i fastnett 3,54 3,41 3,15 3,01 2,85 2,94 2,73 2,78 2,70 2,66 Herav: 8-numre 5,22 3,47 2,76 3,47 2,03 1,40 1,54 2,01 2,39 2,35 Herav: femsifrede nummer 2,63 2,65 2,95 3,22 3,29 3,50 3,40 3,56 3,84 3,97 Herav: Opplysningstjenestene 0,93 0,82 0,83 0,90 0,95 0,93 1,03 0,98 1,28 1,31 Herav: Øvrige nummer 13,57 11,50 11,49 5,46 5,24 8,26 1,31 1,47 1,87 4,86 Utlandet 3,57 3,77 3,34 3,06 3,18 3,24 3,72 4,48 4,14 3,52 Totalt 3,62 3,23 2,89 2,79 2,56 2,58 2,48 2,55 2,53 2,45 Tabell 11 Trafikkminutter originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale (desimalminutter, dvs. at for eksempel 30 sekunder = 0,5 minutter). Privatmarkedet Gjennomsnittlig varighet per samtale Mobiltelefon 2,38 2,44 2,58 2,68 2,73 2,76 2,90 2,96 2,99 3,14 Fasttelefon 7,68 8,07 7,80 6,96 6,88 6,69 6,77 6,86 6,94 7,03 Herav: åttesiffrede nummer i fastnett 5,91 6,07 6,43 6,56 6,85 7,06 7,39 7,55 7,68 7,78 Herav: 8-numre 10,37 13,41 11,74 7,91 7,18 3,80 3,87 3,91 3,64 3,46 Herav: femsifrede nummer 2,39 1,81 2,71 2,54 2,89 3,12 3,22 3,19 3,38 3,49 Herav: Opplysningstjenesne 1,00 0,89 0,99 1,05 1,20 1,00 1,28 1,27 0,96 1,05 Herav: Øvrige nummer 17,50 18,64 18,50 24,17 19,40 15,00 3,87 2,18 1,04 0,38 Utlandet 7,55 7,83 9,17 8,05 10,36 9,96 10,63 9,24 10,78 10,27 Totalt 6,53 6,69 6,45 5,82 5,84 5,73 5,88 5,93 6,07 6,19 Tabell 12 Trafikkminutter originert fra fasttelefon etter trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale (desimalminutter, dvs at for eksempel 30 sekunder = 0,5 minutter). Bedriftsmarkedet 3.2 Mobiltelefoni Minutter og samtaler Totalt antall trafikkminutter originert i mobilnettene passerte så vidt 12 milliarder i 2010 og er i 2012 bortimot 12,9 milliarder. Det er en økning på om lag 345 millioner minutter, eller 2,7 prosent, i forhold til Fra 2010 til 2011 var tilsvarende økning på om lag 541 millioner minutter, eller 4,5 prosent. Figur 19 viser utviklingen i antall trafikkminutter fra mobiltelefoner, fordelt på trafikk til mobilnett, fastnett og utlandet. Den årlige økningen i antall minutter har vært avtagende siden

32 Millioner minutter Totalt antall samtaler fra mobiltelefoner i 2012 var i overkant av 5,4 milliarder. Det er en reduksjon på om lag 148 millioner samtaler i forhold til Til sammenligning var det en økning fra 2010 til 2011 på om lag 226 millioner. I 2012 var 64,9 prosent av totalt antall originerte trafikkminutter fra mobiltelefon fra private abonnement. Tilsvarende andel i 2010 og 2011 var henholdsvis 64,1 prosent og 65,0 prosent. 65,9 prosent av totalt antall samtaler var fra private abonnement i Tilsvarende andel i 2011 var 65,5 prosent Utlandet Fastnett Mobil Figur 19 Trafikk fra mobiltelefoner fordelt på trafikkretning Figur 20 viser gjennomsnittlig antall samtaleminutter per abonnement per måned. Mobilkundene snakker stadig mer i telefonen, men gjennomsnittlig antall samtaleminutter er i ferd med å flate ut når vi ser privat- og bedriftsabonnement under ett. I løpet av 2012 snakket hver mobilkunde i gjennomsnitt minutter per måned, en økning på 1 minutt i forhold til Til sammenligning var økningen fra 2010 til 2011 på 2 minutter i gjennomsnitt per abonnement. Figur viser også utviklingen i det månedlige gjennomsnittet. Bedriftskundene snakker flere minutter per måned enn privatkundene i gjennomsnitt. Mens privatkundene i gjennomsnitt snakker flere minutter i 2012 enn i 2011, er forholdet omvendt for bedriftskundene. 21 Gjennomsnittlig taletrafikk er totalt antall trafikkminutter i perioden dividert på gjennomsnittlig antall abonnement i perioden. Det siste er gjennomsnittet av antall abonnement ved innledningen av perioden og ved utgangen av perioden. 22 Fra 2009 har PT fordelt trafikkminuttene på privatabonnement og bedriftsabonnement. Før 2009 innhentet PT kun antall minutter for alle kunder under ett. 32

33 Antall samtaler per måned Antall minutter per måned Privat Bedrift Totalt Figur 20 Antall trafikkminutter per abonnement per måned Figur 21 viser gjennomsnittlig antall samtaler per abonnement per måned, både for alle abonnement under ett og for privat- og bedriftsabonnement hver for seg. Gjennomsnittlig antall samtaler per abonnement går ned fra 2011 til Reduksjonen er størst for bedriftskundene. For privatkundene er det bare en svak nedgang Privat Bedrift Totalt Figur 21 Antall samtaler per abonnement per måned Tabell 13 viser trafikkminuttene fra mobiltelefoner fordelt på retning. Over 80 prosent av all trafikk fra mobiltelefoner ble terminert i mobilnett i Denne andelen har vært økende over tid, mens andelen trafikk til fastnett innenlands avtar over tid. I 2012 var denne andelen på 14,7 prosent. Tabell 13 viser også at gjennomsnittlig samtaletid for mobilsamtaler er økende, og økningen er mer markant fra 2011 til 2012 enn fra 2010 til 2011 for de fleste trafikkretninger. 33

34 Trafikk fordelt etter retning Gjennomsnittlig varighet per samtale Til ordinære nummer i fastnett 13,4 % 13,3 % 12,5 % 2,73 2,77 2,85 Til 8xx-nummer 1,2 % 1,0 % 0,9 % 2,07 1,93 2,09 Til femsifret nummer 1,6 % 1,2 % 1,2 % 2,27 2,48 2,65 Til øvrige nummer i fastnett 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,82 0,70 0,94 Til fastnett totalt 16,4 % 15,6 % 14,7 % 2,56 2,61 2,72 Til mobiltelefon 79,0 % 79,4 % 80,1 % 2,13 2,12 2,24 Til utlandet 4,6 % 5,0 % 5,1 % 4,73 5,35 5,61 TOTALT 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2,25 2,26 2,38 Tabell 13 Trafikkminutter for mobiltelefoni fordelt på trafikkretning. Gjennomsnittlig varighet per samtale med mobiltelefon Meldinger Figur 22 viser utviklingen av totalt antall sendte meldinger. Totalt antall meldinger består av SMS, MMS (multimediemeldinger) og innholdsmeldinger. Fra 2009 til 2010 ble det for første gang registrert en nedgang i antall sendte SMS-meldinger på årsbasis. I 2010 og 2011 var antall sendte SMS-meldinger omtrent på samme nivå. Fra 2011 til 2012 er det igjen en liten økning. Mobilkundene sendte om lag 6,43 milliarder SMS-meldinger i Det er en økning på omtrent 9 millioner sammenlignet med SMS-meldingene utgjør 91,5 prosent av alle meldingene. Antall sendte MMS-meldinger varierer en god del fra år til år. I 2012 ble det sendt i overkant av 131 millioner MMS-meldinger. Det er en økning på mer enn 23 millioner meldinger fra Antall MMSmeldinger utgjør imidlertid bare 1,9 prosent av det totale antall meldinger. Også antall innholdsmeldinger varierer betydelig fra år til år. I 2012 er det bortimot 468 millioner innholdsmeldinger. Det er en økning på om lag 54 millioner fra Totalt sendte mobilkundene mer enn 7 milliarder meldinger i Det er om lag 86 millioner flere enn året før. I gjennomsnitt sendte norske mobiltelefonkunder 101 meldinger per måned i Dette er betydelig færre enn i toppårene 2008 og 2009, da nivået lå på om lag 111 meldinger per måned i gjennomsnitt. 81,2 prosent av SMS-meldingene ble sendt fra private abonnement i Denne andelen har gått svakt nedover fra år til år. I 2009 var denne andelen på 83,3 prosent. Utviklingen fra årlig vekst i antall SMS-meldinger til en reduksjon eller stabilisering, innebærer et betydelig skift i de elektroniske kommunikasjonsformene. Smarttelefonene som er kommet på markedet de siste 3-4 årene har fått stor utbredelse. Disse telefonene er funksjonelt sett mer hensiktsmessige for aksess mot Internett og bruk av andre meldingsformer enn SMS. Det gjelder både utveksling av direktemeldinger og bruk av elektronisk post. I tillegg kan disse telefonene normalt også kommunisere mot Internett via trådløse nettverk. Samtidig har sosiale nettsamfunn fått stor utbredelse som en ny plattform for elektronisk kommunikasjon. Smarttelefonene har normalt en god integrasjon mot slike nettsamfunn. Reduksjonen i antall SMS-meldinger har imidlertid stoppet opp. Dette kan være en effekt av at tilbydere har introdusert mobiltelefoniabonnement med fastpris. I slike abonnement er normalt et visst antall SMS-meldinger inkludert i den faste abonnementsprisen. Så lenge abonnenten holder seg innenfor det inkluderte volumet, vil det ikke koste noe ekstra å sende flere SMS-meldinger. 34

35 Antall i Gbyte Millioner meldinger Innholdsmeldinger MMS SMS Figur 22 Antall sendte meldinger fra mobiltelefon, fordelt på SMS, MMS og innholdsmeldinger 3.3 Mobildata Mobiltelefoni og mobilt bredbånd Figur 23 viser utviklingen i total datatrafikk for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd og ordinære abonnement for mobiltelefoni. Total datatrafikk i 2012 var om lag 23,8 millioner Gbyte. Det er en økning på om lag 9,3 millioner Gbyte eller 64 prosent fra 2011, da datavolumet samlet sett var om lag 14,5 millioner Gbyte. Økningen fra 2010 til 2011 var til sammenligning på bortimot 5,1 millioner Gbyte. Normalt har den største økningen i datatrafikk vært knyttet til dedikerte abonnement for mobilt bredbånd, men dette forholdet har nå endret seg. Om lag 57 prosent av økningen i datatrafikk fra 2011 til 2012 er knyttet til ordinære abonnement for mobiltelefoni. Datavolumet for disse abonnementene utgjorde om lag 8,8 millioner Gbyte i Det er en betydelig økning fra 2011, da volumet var i overkant av 3,5 millioner Gbyte % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Ordinære mobiltelefoniabonnement Andel trafikk fra dedikerte abonnement Figur 23 Utvikling i datatrafikk for mobiltelefoni og mobilt bredbånd 35

36 Figur 24 og 25 viser fordelingen av datatrafikken i henholdsvis 2011 og Andelen av totaltrafikken knyttet til bedriftskundene øker. Det samme gjør andelen for ordinære abonnement for mobiltelefoni. Om lag 63 prosent av datavolumet er knyttet til dedikerte abonnement for mobilt bredbånd. I 2011 var denne andelen over 75 prosent. Privatkundene står for 76,5 prosent av det totale datavolumet i Til sammenligning var denne andelen 77,3 prosent i ,6 % ,8 % 16,9 % 58,6 % Privat - dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Bedrift - dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Bedrift - ordinære mobiltelefoniabonnement Privat - ordinære mobiltelefoniabonnement Figur 24 Prosentvis fordeling av datatrafikk mellom mobiltelefoni og mobilt bredbånd samt mellom privat- og bedriftsabonnement ,1 % 29,0 % 47,5 % 2012 Privat - dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Bedrift - dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Bedrift - ordinære mobiltelefoniabonnement Privat - ordinære mobiltelefoniabonnement 15,4 % Figur 25 Prosentvis fordeling av datatrafikk mellom mobiltelefoni og mobilt bredbånd samt mellom privat- og bedriftsabonnement

37 Million minutter Telematikk I kapittel er det redegjort for antall SIM-kort som anvendes for maskin-til-maskin kommunikasjon. Fra og med 2012 har PT innhentet trafikktall for denne kommunikasjonen. Trafikken måles hovedsakelig i Mbyte, men også i antall minutter og antall meldinger: Trafikktallene i 2012 var: 109,4 millioner Mbyte 30,1 millioner minutter 21,9 millioner meldinger. 3.4 Sammenligning fasttelefoni og mobiltelefoni Originert trafikk (minutter) i mobilnettet utgjorde i 2012 om lag 73 prosent av den samlede originerte taletrafikken i fast- og mobilnett. I 2011 og 2010 var denne andelen henholdsvis 70 prosent og 66 prosent. Trafikk knyttet til tale utgjorde i 2012 om lag 17,6 milliarder minutter for fastnett- og mobiltelefoni samlet sett. Det er 390 millioner minutter mindre enn i 2011, som innebærer en nedgang på 2,2 prosent % 70% 60% % 40% 30% 20% 10% 0% Trafikk fra mobilnett Trafikk fra PSTN, ISDN m v Trafikk fra bredbåndstelefoni Andel trafikk fra mobilnett Figur 26 Trafikk fra fastnett og mobilnett. Millioner originerte minutter 37

38 4 Omsetning 4.1 Fasttelefoni 23 (inkl. bredbåndstelefoni) Figurene 27 og 28 viser omsetningen innen fasttelefoni for henholdsvis privat- og bedriftsmarkedet, fordelt på ulike trafikkretninger, samt for abonnement, installasjon og flytting. Kategorien fastnett innenlands inklusive tilleggstjenester omfatter omsetningstallene for trafikk fra fastnett til fastnett innenlands og tilleggstjenester, som spesifisert regning, vekking, opplysningstjenester etc. Omsetningstallene avspeiler tilbydernes salg til egne kunder i sluttbrukermarkedet, ikke videresalgseller samtrafikkinntekter. Tilbydernes sluttbrukerpriser tar høyde for kostnaden ved samtrafikk Abonnement, installasjon, flytting Fastnett innenlands inkl tilleggstjenester Mobiltelefon Utlandet Figur 27 Omsetning i privatmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Millioner kroner eksklusive mva. I privatmarkedet har omsetningen gått ned siden 2001, mens den for bedriftsmarkedet har gått ned helt siden Total omsetning i fasttelefonimarkedet var på i 2012 var 4,51 milliarder kroner, henholdsvis 2,48 milliarder i privatmarkedet og 2,03 milliarder kroner i bedriftsmarkedet. Av dette hadde bredbåndstelefoni en omsetning på 191 millioner i bedriftsmarkedet, mens omsetningen var på 732 millioner i privatmarkedet. Totalt falt omsetningen i fasttelefonimarkedet med 10,3 prosent i Telenor Mobil AS og Telenor Telecom Solution AS fusjonerte til Telenor Norge AS med virkning fra 1. januar I den forbindelse har Telenor endret noe på rapporteringen. Dette har ført til at omsetningen øker noe for fasttelefoni og reduseres noe for mobiltelefoni. Omsetning for Telenor i årene før 2005 inneholder nettoomsetning for trafikk til 8xx, femsifrede nummer og opplysningstjeneste. All omsetning ellers til 8xx, femsifrede nummer og opplysningstjeneste er bruttoomsetning. TDC har foretatt endringer i tidligere års rapporteringer til PT. Dette fører til noe økt omsetning for fasttelefoni. 38

39 Millioner kroner Millioner kroner Abonnement, installasjon, flytting Fastnett innenlands inklusive tilleggstjenester Mobiltelefon Utlandet Figur 28 Omsetning i bedriftsmarkedet for ulike trafikkretninger og abonnement. Eksklusive mva Bedriftsmarkedet Privatmarkedet Total omsetning fasttelefon Figur 29 Omsetningen av fasttelefoni i privat- og bedriftsmarkedet. Millioner kroner eksklusive mva. Figur 29 viser omsetningen for privat og bedriftsmarkedet. Omsetningen har vært fallende både for bedrifts og privatmarkedet. Fallet har vært mindre i bedriftsmarkedet og omsetningen er om lag 450 millioner lavere i bedriftsmarkedet enn i privatmarkedet. Til sammenligning skilte det nesten 3,9 milliarder mellom segmentene i Tabell 14 viser utviklingen i omsetning per minutt for fasttelefoni. Som tabellen viser, er totalomsetningen per trafikkminutt økende. Dette skyldes i hovedsak at trafikkvolumet reduseres, noe som innebærer at abonnementsavgiften utgjør en økende andel av totalkostnaden ved å benytte fasttelefoni. Totalomsetning per minutt Trafikkomsetning per minutt ,52 0,58 0,66 0,74 0,78 0,83 0,90 0,90 0,91 0,93 0,35 0,35 0,38 0,41 0,42 0,45 0,47 0,45 0,44 0,42 Tabell 14 Omsetning per minutt. Fasttelefoni. 39

40 4.2 Mobiltelefoni og mobildata Samlet omsetning for mobiltelefoni og mobildata De mobile tjenestene består samlet sett av mobiltelefoni (inkludert SMS og andre meldinger) og mobildata. De enkelte omsetningselementene for mobile tjenester er illustrert i figur 30. Den loddrette stolpen utgjør omsetningselementer knyttet til ordinære abonnement for mobiltelefoni. Den vannrette stolpen utgjør omsetningselementene knyttet til mobildata. Inntekter fra datatrafikk for mobiltelefoniabonnement og abonnementsinntekter fra datapakker inngår i så vel mobiltelefoni som mobildata. Inntekter knyttet til dedikerte abonnement for mobilt bredbånd inngår i mobildata. Det samme gjør omsetningen knyttet til maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M). Figur 30 Skjematisk oversikt over omsetningselementene for mobiltelefoni og mobildata Figur 31 viser utviklingen i den totale omsetningen for mobile tjenester, fordelt på mobiltelefoni og mobildata. Inntekter fra datatrafikk for mobiltelefoniabonnement og abonnementsinntekter fra datapakker inngår i mobildata. Omsetningen for mobile tjenester totalt var i 2012 på mer enn 17,2 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 307 millioner kroner fra 2011 til Omsetningen knyttet til mobildata utgjorde 20,1 prosent av den totale omsetningen for mobile tjenester i Til sammenligning var denne andelen under 17 prosent i Omsetningen for mobildata var på bortimot 3,5 milliarder kroner i Det er en økning på bortimot 632 millioner kroner sammenlignet med Omsetningen for mobiltelefoni, eksklusive mobildata, ble redusert med omlag 325 millioner kroner i 2012, sammenlignet med

41 Millioner kroner Millioner kroner % % 25% 20% 15% 10% 5% Maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Mobiltelefoni - datatrafikk og datapakker Mobiltelefoni, ekskl mobildata Mobildata som andel av mobile tjenester totalt % Figur 31 Totalomsetningen for mobile tjenester, fordelt på mobiltelefoni og mobildata Mobiltelefoni Figur 32 viser utviklingen i omsetning for ordinære mobiltelefoniabonnement 24. Den totale omsetningen i 2012 var bortimot 15,8 milliarder kroner. Det er økning på om lag 81 millioner kroner fra Fra 2010 til 2011 var det til sammenligning omtrent ingen økning Øvrige inntekter Abonnement og innmelding Inntekter fra datatrafikk SMS-meldinger Tidstaksert trafikk I dette kapittel benyttes bruttoomsetningen for taletrafikk til 8xx-nummer i fastnett og til opplysningstjenesten samt for innholdsmeldinger for mobiltelefoni. Se omtale av brutto- og nettoomsetning i kapittel 4.6. I forhold til tidligere rapportering er omsetningen for maskin-til-maskin kommunikasjon tatt ut fra mobiltelefoni og inngår nå i mobildata. 25 Noen mobiltilbydere tilbyr håndsett for mobiltelefoni som en del av abonnementet. Abonnenter som benytter slike tilbud betaler normalt en høyere abonnementspris i en avtalt periode som i praksis er en etterskuddsvis betaling for håndsettet. PT har fra og med 2011 presisert at denne form for betaling for håndsett ikke skal rapporteres som omsetning for mobiltelefoni. Omsetningen er korrigert tilbake i tid for tilbydere der dette har vært aktuelt. 41

42 Figur 32 Omsetning for mobiltelefoni 26 Tabell 15 viser hvordan omsetningen fordeles på de ulike inntektsområdene. Inntektene fra tidstaksert trafikk og SMS avtar som andel av den totale omsetningen, mens inntektene fra abonnement og etablering utgjør en økende andel. Det samme gjelder inntekter knyttet til datatrafikk. Fra 2010 til 2011 og i enda større grad fra 2011 til 2012 var det markante endringer i disse andelene. Inntektene fra tidstaksert trafikk var i underkant av 5 milliarder i Det er bortimot 1,7 milliarder kroner mindre enn i 2011 og mer enn 2,5 milliarder kroner mindre enn i Inntektene fra SMS-meldinger i 2012 utgjør om lag 923 millioner kroner. Det er over 680 millioner kroner mindre enn i Inntektene fra abonnement og etablering øker med nesten 2,1 milliarder kroner fra 2011 til 2012 og utgjør mer enn 6,4 milliarder kroner i Også inntektene fra datatrafikk øker. Disse inntektene var på om lag 1,36 milliarder kroner i Det er en økning på 231 millioner sammenlignet med Inntekter fra innholdsmeldinger utgjør den største posten under øvrige inntekter i figur 32 og tabell 15. I 2012 var disse inntektene på om lag 1,1 milliarder kroner. Det er noe mindre enn i Inntektene fra innholdsmeldinger er regnet brutto 27. Dette er det beløp som sluttbruker er fakturert og inkluderer dermed godtgjørelse til innholdsleverandør Omsetning Andel Omsetning Andel Omsetning Andel Tidstaksert trafikk % % % SMS-meldinger % % % Datatrafikk % % % Abonnement og innmelding % % % Øvrige inntekter % % % TOTALT % % % Tabell 15 Omsetning for ordinære mobiltelefoniabonnement fordelt på inntektsområder. Millioner kroner Totalomsetningen per mobiltelefoniabonnement har vært avtagende siden I 2012 var totalomsetningen per abonnement på kroner. Det er en nedgang på 40 kroner per abonnement fra Trafikkinntektene per minutt og SMS viser fortsatt en sterkt fallende tendens. Dette må sees i sammenheng med at en større del av abonnementene er basert på fast månedlig pris med et spesifisert volum taletrafikk og meldinger inkludert i abonnementsprisen Totalomsetning per abonnement Trafikkinntekter per minutt 0,68 0,62 0,53 0,38 Trafikkinntekter per SMS 0,30 0,31 0,25 0,14 Tabell 16 Omsetning for mobiltjenester fordelt på abonnement, minutter og SMS Mobilt bredbånd Omsetningen for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd er vist i figur 33. Den var i overkant av 1,45 milliarder kroner i Det er en økning på 226 millioner kroner fra Økningen fra 2010 til 2011 var til sammenligning på om lag 230 millioner kroner. Omsetningen knyttet til bedriftsabonnementene øker mer enn for privatabonnementene. Privatabonnementene står for 51,7 prosent av omsetningen i Øvrige inntekter omfatter inntekter fra MMS-meldinger, innholdsmeldinger og andre inntekter som ikke inngår i de spesifiserte kategoriene i figur

43 Millioner kroner % % 40% 30% 20% 10% Privat Bedrift Andel privat % Figur 33 Omsetning for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Samlet omsetning for mobildata Figur 34 viser utviklingen i omsetning for mobildata. Omsetningen var på om lag 3,46 milliarder kroner totalt i Det er en økning på bortimot 632 millioner kroner fra Fra 2010 til 2011 var økningen til sammenligning på om lag 656 millioner kroner. Omsetning for datatrafikk knyttet til ordinære abonnement for mobiltelefoni utgjør den største andel. I 2012 var denne omsetningen på over 1,8 milliarder kroner 28. Det er 53 prosent av total omsetning for mobildata. Det er denne omsetningen som øker mest fra 2011 til prosent av økningen i omsetning for mobildata fra 2011 til 2012 kan tilskrives datatrafikk over ordinære mobiltelefoniabonnement. Telematikk, eller maskin-til-maskin kommunikasjon (M2M) hadde en omsetning på i overkant av 172 millioner kroner i Dette beløpet inkluderer abonnementsinntekter får såkalte datapakker eller «surfepakker». Denne omsetningen utgjør nesten 477 millioner kroner i

44 Millioner kronerl Telematikk Ordinære mobiltelefoniabonnement - datatrafikk Dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 34 Utvikling i omsetningen for mobildata 4.3 Fast bredbånd Privatmarkedet Figur 35 viser utvikling i omsetning for fast bredbånd i privatmarkedet. Samlet økte omsetningen fra 5,4 mrd. kroner i 2011 til 5,8 mrd. kroner i Omsetningen økte noe mer det siste året enn foregående år, hovedsakelig på grunn av sterk vekst i bredbånd over fiber og bredbånd over kabel-tv. Omsetningen for bredbånd over xdsl i privatmarkedet har gradvis falt siden 2008 og var på 2,8 mrd. kroner i Det er en reduksjon på 70 mill. kroner siden 2011 og 516 mill. kroner siden Likevel utgjorde omsetningen 48 prosent av totalomsetningen for fast bredbånd i Omsetningen for bredbånd over kabel-tv var på 1,5 mrd. kroner i 2012, mot 1,3 mrd. kroner i Denne omsetningen utgjorde 26 prosent av totalomsetningen for fast bredbånd i privatmarkedet. Omsetningen for bredbånd over fiber økte fra 1,1 mrd. kroner i 2011 til 1,3 mrd. kroner i 2012 og utgjorde 23 prosent av totalomsetningen for fast bredbånd i privatmarkedet. 44

45 Millioner kroner Milliner kroner Annet Fiber Kabel-TV xdsl Figur 35 Omsetning for fast bredbånd. Privatmarkedet Bedriftsmarkedet Figur 36 viser utviklingen i omsetning for fast bredbånd i bedriftsmarkedet. Frem til 2010 har det vært en gradvis vekst i omsetningen i bedriftsmarkedet. Fra 2010 til 2011 falt omsetningen noe, mens det var en svak vekst fra 2011 til Omsetningen i 2012 var på 1,7 mrd. kroner. Omsetningen for bredbånd over xdsl var på 1 mrd. kroner i 2012, en nedgang på 53 mill. kroner sammenlignet med Utviklingen for bredbånd over fiber har gått i motsatt retning. Det siste året økte omsetningen med 77 mill. kroner til 589 mill. kroner i Annet Fiber xdsl Figur 36 Omsetning for fast bredbånd. Bedriftsmarkedet 45

46 Millioner kroner Millioner kroner Privat- og bedriftsmarkedet totalt Utviklingen i totalomsetningen for fast bredbånd er vist i figur 37. Totalomsetningen i 2012 var på 7,5 mrd. kroner, mot 7,1 mrd. kroner i Om lag 78 prosent av totalomsetningen var fra privatmarkedet Bedrift Privat Figur 37 Omsetning for fast bredbånd. Privat- og bedriftsmarkedet 4.4 Overføringskapasitet Omsetningen for overføringskapasitet er vist i figur Omsetningen for overføringskapasitet var i 2012 på 1,443 milliarder kroner, mot 1,417 milliarder kroner i Tallene inneholder omsetning både for salg til sluttbruker og til grossist. I disse tallene er ikke bruk av egen infrastruktur inkludert. Etter sammenslåingen av Broadnet og Infiber vil salg og kjøp mellom disse to aktørene ikke rapporteres fordi det klassifiseres som internt salg og kjøp Digitale linjer over 2 Mbit/s, inklusive mørk fiber og optisk kanal Digitale linjer til og med 2 Mbit/s Analoge Figur 38 Utvikling i samlet omsetning for overføringskapasitet fra salg til sluttbruker og grossist. Millioner kroner ekskl. mva 29 Figuren er endret i forhold til tilsvarende figur i rapporten for N*2 Mbit var da inkludert i søylen for Digitale linjer til og med 2 Mbit/s. Fra 2011 er digitale linjer til og med 2 Mbit/s inkludert i søylen Digitale linjer over 2 Mbit/s, mørk fiber og optisk kanal. 46

47 Tabell 17 nedenfor viser omsetningen fra salg av ulike typer leide linjer for årene 2011 og Salg til sluttbrukere Salg til grossist Totalt salg År Analoge Digitale: 2 Mbit/s og lavere Over 2 Mbit/s Mørk fiber Optisk kanal Tabell 17 Omsetning fra overføringskapasitet til sluttbruker og grossist. Millioner kroner, ekskl. mva 4.5 Dataoverføringstjenester 30 Fra 2011 er det opprettet et skille mellom sluttbrukersalg og grossistsalg. Omsetning rapportert før 2011 vil til en viss grad inneholde både grossist - og sluttbrukeromsetning. Omsetning for 2011 og 2012 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere års tall. Den totale sluttbrukeromsetningen for dataoverføringstjenester var 1,580 milliarder kroner i IP- VPN, inkludert Ethernet VPN, står for om lag 95 prosent av sluttbrukeromsetningen, mens tilsvarende andel for grossistsalg er på om lag 81 prosent. Andre tjenester utgjøres av tjenester som blant annet LAN-LAN og ISDNpak 31. Endringer for Ethernet-VPN og Andre dataoverføringstjenester fra 2011 til 2012 skyldes blant annet omklassifisering av kunder fra grossist til sluttbruker og strukturelle endringer som fører til at eksternt salg blir omgjort til internsalg. Internsalg rapporteres ikke Sluttbruker Grossist Sluttbruker Grossist -salg -salg -salg -salg IP-VPN i lukkede nett* IP-VPN over internett Ethernet-VPN*** Annet (f.eks LAN-LAN, ISDNPak etc) Total omsetning Tabell 18 Salg av dataoverføringstjenester. Millioner kroner ekskl. mva (*Typisk MPLS basert VPN. **Typisk IPsecbasert eller SSL-basert VPN. ***Lag 2 VPN, VPWS, VPLS, etc 4.6 Brutto- og nettoomsetning På spesifikke områder med verdiøkende tjenester innhenter PT så vel brutto- og nettotall for omsetning. Dette gjelder: Talesamtaler fra fasttelefoni og mobiltelefoni til 8xx-nummer. Talesamtaler fra fasttelefoni og mobiltelefoni til opplysningstjenesten. Innholdsmeldinger fra mobiltelefoner. For telefoni til 8xx-nummer og opplysningstjenesten har PT også innhentet nettoomsetningen fra og med For innholdsmeldinger har PT innhentet brutto- og nettoomsetning på årlig basis fra og med Se definisjonsendring i kapittel Inkluderer.21/.25/.28, Frame Relay og ATM 47

48 Verdiøkende tjenester leveres av 3. part til sluttkunde via sluttkundens teletilbyder. Sluttkunden blir fakturert for tjenesten via faktura fra teletilbyder. Bruttobeløpene er det som tilbyder fakturerer sluttkunden. Tilbyder viderefører en del av beløpet til 3. part eller til aktører som representerer mellomledd i verdikjeden. Nettoomsetningen er den inntekten som teletilbyder sitter igjen med når vederlag til 3. part og mellomledd er gjort opp. I tabell 19 er brutto- og nettoomsetningen i 2011 og 2012 satt inn for de tre tjenesteområdene. Nettomsetningen i prosent av bruttoomsetningen varierer i betydelig grad. Nettoandelen er relativt høy for samtaler til 8xx-nummer. For innholdsmeldinger er den betydelig lavere og for samtaler til opplysningstjenesten er andelen relativt liten. Til 8-nummer Til opplysningstjenesten Innholdsmeldinger Brutto 121,1 95,6 79,8 60,6 Fra fasttelefon Netto 64,8 56,9 11,3 9,8 Andel 53,5 % 59,5 % 14,7 % 16,3 % Brutto 277,5 234,9 311,9 284, , ,8 Fra mobiltelefon Netto 181,3 173,8 41,1 40,0 456,2 444,5 Andel 65,3 % 74,0 % 13,2 % 14,0 % 38,1 % 40,0 % Tabell 19 Brutto- og nettomsetning i millioner kroner 48

49 Millioner kroner 4.7 Totalomsetning Figur 39 viser utviklingen i totalomsetning fordelt på de enkelte tjenesteområder. Tabellen viser sluttbrukeromsetning for 2011 og For årene før 2011 er grossistslag inkludert i tallene for overføringskapasitet og delvis inkludert i tallene for datakommunikasjon 32. Inntekter fra samtrafikk og grossistsalg er ikke med i tabellen. Totalomsetningen var på 31,5 milliarder kroner i Det er 531 millioner kroner mer enn i 2011 Mobile tjenester i form av mobiltelefoni og mobildata utgjør den største delen. Denne delen har økt fra år til år og utgjorde 55,1 prosent i Omsetningen fra fast bredbånd utgjør om lag 23,8 prosent av totalomsetningen. Omsetningen knyttet til fasttelefoni utgjør en stadig mindre andel. I 2012 var denne andel på 14,3 prosent. Omsetningen for dataoverføringstjenester og leide linjer øker med henholdsvis 15,5 og 32 prosent fra Endringene skyldes dels vekst men må også sees i sammenheng med strukturendringer som har ført til endringer i rapporteringen for enkelte selskaper i 2012 sammenlignet med % % 40 % % 20 % 10 % % Datakommunikasjon Fast bredbånd Mobiltelefoni Mobile tjenester som andel av total omsetning Overføringskapasitet Mobilt bredbånd og M2M Fasttelefoni Figur 39 Totalomsetning i ekommarkedet, ekskl. dataoverføringstjenester og leide linjer. Millioner kroner, ekskl. mva 32 PT endret i 2011 rapporteringen for datakommunikasjon slik at det rapporteres separat omsetning for grossistsalg og sluttbrukersalg 49

50 5 Markedsandeler Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Omsetningen for fasttelefoni (abonnement og trafikk) i både privat- og bedriftsmarkedet var 4,43 milliarder kroner i Tallene for fasttelefoni inkluderer både tradisjonell fasttelefoni og bredbåndstelefoni. For eksempel vil markedsandelene til Telenor inkludere både Telenors kunder med tradisjonell fasttelefoni som PSTN og ISDN, og Telenors kunder med bredbåndstelefoni. Det totale antall trafikkminutter var 4,77 milliarder i Dette er grunnlaget for utregninger av markedsandeler nedenfor. Markedsandeler er her definert ut fra salg av telefonitjenester til sluttbrukere i privat- og bedriftsmarkedet. Figur 40 og viser Telenors markedsandeler på totalomsetning og antall trafikkminutter for bedrifts- og privatmarkedet. 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% Telenors andel av totalomsetning Telenors andel av trafikkminutter 20% 10% 0% Figur 40 Telenors andel av trafikkminutter og totalomsetning. Bedrifts- og privatmarkedet Telenors andel av trafikkminutter ble redusert med 0,2 prosentpoeng til 57,7 prosent ved utgangen av Telenors markedsandel for total omsetning i fasttelefonimarkedet er uendret fra 2011 til 2012, 67,3 prosent. 33 Markedsandeler for omsetning er basert på rapporterte nettotall for trafikk til 8-nummer og opplysningstjenestene 50

51 Aktørenes markedsandeler for trafikk og omsetning i privatmarkedet framgår av figur 41. Figuren viser at for trafikkminutter hadde Telenor en markedsandel på 55,4 prosent, Telio 18,6 prosent og Tele2 6,5 prosent. Tallene inkluderer både tradisjonell fasttelefoni og bredbåndstelefoni. For omsetning hadde Telenor en markedsandel på 66,3 prosent, Telio 34 9,3 prosent og Tele2 7,9 prosent. 70% 60% 50% 40% 30% 20% Minutter Omsetning 10% 0% Figur 41 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Privatmarkedet. Andre består av aktører med markedsandel lavere enn en prosent. I bedriftsmarkedet var markedsandelen for trafikkminutter for Telenor om lag 61 prosent i Ventelo og TDC hadde markedsandeler på henholdsvis 11 og 14 prosent. Telenors markedsandel for omsetning var 69 prosent, mens for Ventelo og TDC var markedsandelene henholdsvis 10 prosent og 7 prosent. Figur 42 viser aktørenes markedsandeler for trafikk i bedriftsmarkedet i perioden 2009 til % 60% 50% 40% 30% 20% % 0% Telenor TDC Ventelo Tele2 NetCom Kvantel Øvrige Figur 42 Aktørenes markedsandeler for trafikk. Bedriftsmarkedet. Øvrige består av aktører med markedsandel lavere enn to prosent. 34 Omsetning for Telio inkluderer omsetning for Telio Telecom og Telio SA. 51

52 Tabell 20 viser markedsandeler for abonnement og trafikkminutter ved utgangen av 2012 for bredbåndstelefoni i privatmarkedet. Telio var størst når det gjelder trafikk med en markedsandel på 45 prosent, mens Telenor er størst når det gjelder abonnement med en markedsandel på 28,5 prosent. Telio Telenor Get Lyse NextGen Tel Phonzo Privat Viken fibernett Øvrige Minutter 42,5 % 18,4 % 8,0 % 3,9 % 3,1 % 1,5 % 1,4 % 21,2 % Abonnement 16,7 % 28,5 % 11,6 % 5,9 % 6,0 % 2,4 % 3,4 % 25,5 % Tabell 20 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i privatmarkedet. Øvrige består av aktører med markedsandel for trafikkminutter lavere enn 1 prosent. Tabell 21 viser markedsandeler for bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet Telenor er størst på både trafikk og omsetning. Telenor Nordico m Phonect Telio TDC Oyatel Wind communic ation Lyse Øvrige Minutter 36,8 % 15,6 % 14,8 % 10,0 % 9,8 % 2,6 % 2,5 % 1,6 % 6,3 % Omsetning 26,1 % 12,7 % 11,5 % 22,0 % 4,1 % 7,2 % 4,8 % 1,3 % 10,3 % Tabell 21 Markedsandeler for bredbåndstelefoni i bedriftsmarkedet. Øvrige består av aktører med markedsandel for trafikkminutter mindre enn 2 prosent. 52

53 5.2 Mobiltelefoni Figur 43 viser utviklingen i markedsandeler, målt ved antall abonnement for ordinær mobiltelefoni 35. Telenors markedsandel ved utgangen av 2012 var 49,7 prosent. Ved utgangen av 2011 var markedsandelen til sammenligning 50,0 prosent. TeliaSoneras markedsandel ved utgangen av 2012 var på 24,4 prosent, en nedgang fra 25,2 prosent ved utgangen av Samlet hadde Telenor og TeliaSonera en andel på 74,1 prosent av abonnementene ved utgangen av Ved utgangen av 2011 var denne andelen på 75,2 prosent. Network Norway øker markedsandelen fra 9,9 prosent ved utgangen av 2011 til 11,2 prosent ved utgangen av Samtidig reduseres Tele2s markedsandel fra 8,5 prosent ved utgangen av 2011 til 7,5 prosent ved utgangen av Telenor TeliaSonera Network Norway Tele2 Ventelo Lycamobile TDC Phonero Telio Hello Chili Mobil Øvrige 2,5 % 2,3 % 2,3 % 1,0 % 1,5 % 1,9 % 0,5 % 0,6 % 0,8 % 0,4 % 0,5 % 0,7 % 0,1 % 0,2 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % 1,3 % 0,9 % 0,4 % 8,4 % 9,9 % 11,2 % 8,6 % 8,5 % 7,5 % 26,5 % 25,2 % 24,4 % 50,5 % 50,0 % 49,7 % % 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 43 Markedsandeler for mobiltelefoniabonnement Tilbydere med markedsandel over 0,5 prosent ved utgangen av 2012 er inkludert i figur 43. Øvrige tilbydere inngår i Øvrige. 36 PT innhenter tall fra det enkelte selskap. Enkelte selskaper opererer med flere merkenavn på sine mobiltjenester. Disse inngår i det enkelte selskap. For eksempel er djuice og Talkmore merkevarer i Telenor. 53

54 Øvrige Lycamobile Ventelo Tele2 Network Norway TeliaSonera Telenor Figur 44 viser markedsandelene for de enkelte tilbyderne målt etter abonnement, trafikkminutter, SMS-meldinger og datatrafikk for mobiltelefoni. Også markedsandelene målt etter omsetning for mobiltelefoni fremgår av figuren. For enkelte tilbydere er det forholdsvis stor variasjon i markedsandelene avhengig av hvilken tjenestekategori som benyttes som målegrunnlag. Tilbyderne er rangert etter markedsandelen for abonnement. Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Datatrafikk Omsetning Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Datatrafikk Omsetning Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Datatrafikk Omsetning Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Datatrafikk Omsetning Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Datatrafikk Omsetning Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Data Omsetning Abonnement Trafikkminutter SMS-meldinger Data Omsetning 11,2 % 10,1 % 10,0 % 11,5 % 8,9 % 7,5 % 6,6 % 7,3 % 4,9 % 9,0 % 2,3 % 2,5 % 1,7 % 1,2 % 2,3 % 1,9 % 1,7 % 0,6 % 0,1 % 1,4 % 2,9 % 2,9 % 1,9 % 1,7 % 3,6 % 24,4 % 25,2 % 27,2 % 23,8 % 36,6 % 43,9 % 49,7 % 51,0 % 51,6 % 51,0 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 44 Markedsandeler for mobiltelefoni målt ved de enkelte tjenestekategoriene One Call og MyCall (tidligere Lebara) er merkevarer i Network Norway og Chess og NetCom er merkevarer i TeliaSonera. 54

55 5.3 Mobildata Figur 45 viser utviklingen i markedsandeler for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd. Figuren omfatter både privat- og bedriftskunder. Telenor hadde en økning i markedsandel fra 56,9 prosent ved utgangen av 2011 til 57,4 prosent ved utgangen av TeliaSoneras markedsandel går ned i den samme perioden, fra 21,5 prosent ved utgangen av 2011 til 20,0 prosent ved utgangen av ICE er tredje største aktør og øker markedsandelen fra 12,0 prosent ved utgangen av 2011 til 12,9 prosent ved utgangen av Samlet sett har disse tre tilbydere en markedsandel på 90,3 prosent ved utgangen Det er omtrent det samme som ved utgangen av 2011, men noe lavere enn ved utgangen av Telenor 53,6 % 56,9 % 57,4 % TeliaSonera 26,0 % 21,5 % 20,0 % ICE Norge 11,7 % 12,0 % 12,9 % TDC Ventelo Phonero Tele2 Network Norway NextGenTel Hello Get Øvrige 1,3 % 1,8 % 1,9 % 1,6 % 1,9 % 1,9 % 0,5 % 0,8 % 1,6 % 2,5 % 2,1 % 1,3 % 0,9 % 1,2 % 1,2 % 1,7 % 1,2 % 0,8 % 0,1 % 0,1 % 0,3 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % 0,5 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 45 Markedsandeler for dedikerte abonnement for mobilt bredbånd Figur 46 viser markedsandelene i 2011 og 2012 for datatrafikk samlet for både ordinære mobiltelefoniabonnement og dedikerte abonnement for mobilt bredbånd. Telenor har begge år en markedsandel i underkant av 42 prosent. TeliaSonera øker sin markedsandel til om lag 32 prosent i 2012, mens ICE reduserer sin markedsandel til om lag 17 prosent. Network Norway har en markedsandel på bortimot 5 prosent i Telenor, TeliaSonera og ICE står for nesten 91 prosent av samlet datatrafikk i

56 Telenor 41,7 % 41,7 % TeliaSonera 29,5 % 31,9 % ICE Norge 17,1 % 22,4 % 2011 Network Norway 2,7 % 4,9 % 2012 Tele2 1,9 % 2,4 % Øvrige 1,7 % 2,0 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Figur 46 Markedsandeler for total datatrafikk for ordinære abonnement for mobiltelefoni og dedikerte abonnement for mobilt bredbånd 5.4 Fast bredbånd Figur 47 viser utvikling i markedsandeler for fast bredbånd målt ved antall abonnement i privatmarkedet 37. Det skilles ikke mellom de ulike bredbåndsteknologiene i denne figuren. Telenor er den største tilbyderen, men markedsandelen har gradvis falt til 46,4 prosent ved utgangen av Parallelt med denne utviklingen har markedsandelen til Get økt til 12,7 prosent, mens markedsandelen til NextGenTel har falt til 9,4 prosent i samme periode. De ti største selskapene hadde en samlet markedsandel på 83,2 prosent ved utgangen av 2012, på linje med tidligere år. Telenor Get NextGenTel Lyse Broadnet/Ventelo Viken/Østfold Fibernett Eidsiva Bredbånd NTE Marked Skagerak Fiber Loqal Andre % 10% 20% 30% 40% 50% Figur 47 Markedsandeler for fast bredbånd målt ved antall abonnement. Privatmarkedet 37 I bedriftsmarkedet er det mer relevant å se på omsetning enn antall abonnement 56

57 Figur 48 viser utvikling i markedsandeler for fast bredbånd målt ved omsetning i privatmarkedet. Utviklingstrekkene i denne figuren er relativt lik som i figur 47. Markedsandelen til Telenor og NextGenTel har gradvis falt til hhv. 45,6 og 10,3 prosent, mens markedsandelen til Get har økt i samme periode til 10,5 prosent i De ti største selskapene hadde en samlet markedsandel på 81,6 prosent i 2012, på linje med tidligere år. Telenor Get NextGenTel Broadnet/Ventelo Lyse Viken/Østfold Fibernett Eidsiva Bredbånd NTE Marked Skagerak Fiber EB Kontakt Andre 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 48 Markedsandeler for fast bredbånd målt ved omsetning. Privatmarkedet Figur 49 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd målt ved omsetning i bedriftsmarkedet. Telenors markedsandel har falt fra 31,8 prosent i 2011 til 29,9 prosent i Broadnet/Ventelo hadde en markedsandel på 14,4 prosent i 2012, en økning fra 13 prosent i Markedsandelen til NextGenTel falt i samme periode fra 14,2 til 13,6 prosent. De ti største selskapene hadde en samlet markedsandel på 78,5 prosent i 2012, en svak vekst fra Telenor Norge Broadnet/Ventelo NextGenTel TDC Powertech Information Systems BKK Marked Lyse Eidsiva Bredbånd Kvantel NetPower Datacom Andre 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Figur 49 Markedsandeler for fast bredbånd målt ved omsetning. Bedriftsmarkedet 57

58 Figur 50 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd over xdsl målt ved omsetning i privatog bedriftsmarkedet samlet. Telenor er den største aktøren med en markedsandel på 58,9 prosent, en liten nedgang fra samme periode i fjor. Nest største aktør er NextGenTel med en markedsandel på 21 prosent og Broadnet/Ventelo med en markedsandel på 8,5 prosent. Begge disse aktørene har hatt relativt stabile markedsandeler de siste årene. Telenor NextGenTel Broadnet/Ventelo Eidsiva Bredbånd Powertech Information Systems StayOn TDC Enivest NetPower Datacom Tussa IKT Andre 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 50 Markedsandeler for fast bredbånd over xdsl, målt ved omsetning. Privat- og bedriftsmarkedet Figur 51 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd over kabel-tv målt ved omsetning i privatog bedriftsmarkedet samlet. Telenor er den største aktøren med en markedsandel på 47,5 prosent, en nedgang fra 50,1 prosent i Get økte sin markedsandel fra 37,5 prosent i 2011 til 38,8 prosent i Markedsandelene til de øvrige aktørene samlet var på 13,7 prosent i 2012, en svak økning fra Telenor Get Loqal Norsk Kabel-TV NEAS Bredbånd Infonett Røros Romm Nornett Eidsiva Bredbånd Hammerfest Energi Bredbånd Andre % 10% 20% 30% 40% 50% Figur 51 Markedsandeler for fast bredbånd over kabel-tv, målt ved omsetning. Privat- og bedriftsmarkedet 58

59 Figur 52 viser utviklingen i markedsandeler for fast bredbånd over optisk fiber målt ved omsetning i privat- og bedriftsmarkedet samlet. Lyse er den største aktøren med en markedsandel på 12,5 prosent i 2012, en nedgang fra 14,4 prosent i 2011 og 17,9 prosent i Parallelt med denne utviklingen har markedsandelen til Telenor, som er den nest største aktøren, økt fra 4,2 prosent i 2010 til 8 prosent i Lyse Telenor Viken/Østfold Fibernett BKK Marked NTE Marked Broadnet/Ventelo Skagerak Fiber EB Kontakt Tafjord Marked Eidsiva Bredbånd Andre 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 52 Markedsandeler for fast bredbånd over fiber, målt ved omsetning. Privat- og bedriftsmarkedet Partnerne ialtibox 38 har en samlet markedsandel for fast bredbånd over optisk fiber på 87 prosent. 38 Agder Breiband, BKK Marked, BOF, Dalane Breiband, EB Kontakt, Etne Elektrisitetslag, Finnås Kraftlag, Fitjar Kraftlag, Fusa Kraftlag, Hadeland og Ringerike Bredbånd, HardangerNett, Haugaland Kraft, Hålogaland Kraft, Klepp Energi, Kragerø Energi Bredbånd, Lier Fibernett, Lofotkraft Bredbånd, Lyse, Notodden Energi, NTE Bredbånd, NTE Marked, Sandefjord Bredbånd, Signal Bredbånd, Skagerak Fiber, SKL Marked, Skånevik Ølen Kraftlag, Suldal Elverk, Tafjord Marked, Tysnes Breiband, Vesterålskraft Bredbånd og Viken Fibernett. 59

60 5.5 Dataoverføringstjenester 39 Markedsandeler for omsetning for dataoverføringstjenester er vist i tabell 19. Andelene er basert på salg til sluttbruker. Endringer for Ethernet-VPN og Andre dataoverføringstjenester fra 2011 til 2012 skyldes blant annet omklassifisering av kunder fra grossist til sluttbruker og strukturelle endringer som fører til at eksternt salg blir omgjort til internsalg. Internsalg rapporteres ikke. Andre dataoverføringstjenester Ethernet-VPN IP-VPN produsert i lukkede nett Broadnet 18 % 0 % 55 % 69 % 13 % 21 % Telenor 59 % 66 % 0 % 0 % 21 % 19 % TDC 0 % 0 % 0 % 0 % 21 % 19 % Evry 0 % 0 % 0 % 0 % 17 % 15 % Atea 0 % 0 % 7 % 0 % 9 % 8 % Verizon 0 % 0 % 0 % 0 % 10 % 7 % BKK 0 % 0 % 12 % 10 % 0 % 0 % Eidsiva 0 % 0 % 11 % 6 % 0 % 0 % NTE 0 % 0 % 10 % 7 % 0 % 0 % Orange Business 15 % 26 % Norway 0 % 0 % 0 % 0 % Andre 40 8 % 8 % 5 % 8 % 9 % 11 % Tabell 22 Markedsandeler basert på omsetning for dataoverføringstjenester, salg til sluttbruker 39 Markedsandeler under 5 prosent inngår i «Andre» 40 DataGuard, Eltele, Enivest, Gigafib, Hardanger Breiband, Hålogaland Kraft, Klepp Energi, Kvantel, Lyse, NetPower Datacom, Nornett, Orkidenett, Signal Bredbånd, Sognenett, Tata Communications og Telefiber inngår i «Andre» 60

61 5.6 Overføringskapasitet Tabell 23 viser markedsandeler målt i omsetning for salg av ulike overføringstjenester Mbit/s og lavere Over 2 Mbit/s Mørk fiber Optisk kanal Selskap Telenor 77 % 68 % 39 % 33 % 26 % 30 % 30 % 38 % Broadnet 21 % 29 % 42 % 39 % 47 % 38 % 47 % 39 % TampNet 2 % 3 % 13 % 19 % 0 % 0 % 0 % 0 % TDC 0 % 0 % 0 % 0 % 4 % 6 % 3 % 4 % EVRY 0 % 0 % 2 % 1 % 6 % 6 % 0 % 0 % KystTele 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % 3 % 0 % 0 % Bredbåndsfylket Troms 0 % 0 % 1 % 2 % 1 % 1 % 0 % 0 % Eidsiva Bredbånd 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 2 % 1 % 2 % Ishavslink 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % 4 % 3 % BKK 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 % 6 % Kvantel 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 0 % 2 % Enivest 0 % 0 % 2 % 2 % 0 % 0 % 0 % 0 % Andre 0 % 0 % 1 % 4 % 11 % 12 % 7 % 6 % Tabell 23 Markedsandeler i omsetning for alt eksternt salg av overføringskapasitet 41 3net, Austevoll Kraftlag, Braathe Gruppen, Bykle Breiband, Drangedal Everk, EB, Eltele, Etne Elektrisitetslag, FEAS Bredbånd, Fiberselskapet, Finnås Kraftlag, Fusa Kraftlag, GigaFib Holding, Hadeland og Ringerike Bredbånd, HardangerNett, Infonett Røros, Intellit, Kragerø Energi Bredbånd, Loqal, Lyse, Meløy Energi, NetPower Datacom, NettStar, NextGenTel, Numedal Fiber, Ring 4 Røyken Hurum, Safety Computing, Signal Bredbånd, Sognenett, Sola Bredbånd, Tinn Energi,Trollfjord Bredbånd, Telefiber, Varanger Kraftutvikling, Øvre Eiker Fibernett, Årdalsnett AS inngår i «Andre» 61

62 Millioner minutter, meldinger, Mbyte 6 Mobiltelefoni internasjonal gjesting 6.1 Om internasjonal gjesting 42 Norske abonnenter benytter sin mobiltelefon i utlandet, og utenlandske abonnenter benytter sin mobiltelefon i Norge. Abonnentene benytter mobiltelefonen til å ringe ut, til å motta samtaler, til å sende og motta meldinger og for tilgang til Internett (datatjenester). Den norske abonnenten i utlandet knytter telefonen til et mobilnett som har dekning i det aktuelle geografiske området og er således gjest i det utenlandske nettet. Tilsvarende gjelder når en utenlandsk abonnent benytter sin mobiltelefon i Norge. Teleoperatøren som eier det aktuelle mobilnettet i Norge, og teleoperatøren som eier nettet i utlandet, har avtale seg imellom om å formidle trafikk til og fra den aktuelle mobiltelefonen. Dette er avtaler som teleoperatørene har inngått på kommersielle vilkår. Avtalene fastsetter blant annet det økonomiske vederlag mellom teleoperatørene når deres abonnenter benytter den andre operatørens nett. Innen EØS-området er internasjonal gjesting regulert av myndighetene. Det er fastsatt pristak for taletrafikk, SMS og datatrafikk. Den siste reguleringen trådte i kraft i EU-landene 1. juli 2012 og i EØS/EFTA-landene 7. desember Reguleringen omfatter pristak på så vel sluttbrukernivå som på grossistnivå. Reguleringen omfatter også spesifikke krav til informasjon til abonnenten. Det er tilbydere som er MNO eller MVNO i Norge som rapporterer trafikkvolumer og inntekter for internasjonal gjesting. Disse rapporterer trafikk og inntekter for egne sluttkunder og grossistsalg for tilbydere som er videreselgere hos den enkelte MNO eller MVNO. 6.2 Trafikk Figur 53 viser utviklingen i trafikkvolumene der norske mobilabonnenter gjester mobilnett i utlandet. Tallene for taleminutter er summen av originerte og mottatte samtaler. Det samme gjelder for SMSmeldinger. Trafikkvolumene øker hvert år i perioden fra 2009 ril Datatrafikken øker relativt mest, særlig fra 2011 til Antall taleminutter i 2012 var mer enn 387 millioner, og antall SMSmeldinger 43 var om lag 230 millioner. Datatrafikken økte fra nesten 43 millioner MB i 2011 til bortimot 99 millioner MB i Taleminutter SMS-meldinger Datatrafikk Figur 53 Utvikling i trafikkvolumer. Norske mobilabonnenter i utlandet 42 Roaming benyttes som internasjonal betegnelse. 43 En tilbyder opplyser til PT at vedkommende ikke kan rapportere antall mottatte SMS-meldinger for norske abonnenter i utlandet. Det betyr at det faktiske trafikkvolumet for SMS-meldinger er noe høyere enn det som fremgår av figuren. 62

63 Millioner minutter, meldinger, Mbyte Figur 54 viser utviklingen i trafikkvolumer for utenlandske abonnenter som gjester mobilnett i Norge. Antall taleminutter i 2012 var i overkant av 154 millioner, mens antall SMS-meldinger var bortimot 103 millioner. Datatrafikken økte fra nesten 10 millioner Mbyte i 2011 til mer enn 23 millioner Mbyte i Taleminutter SMS-meldinger Datatrafikk Figur 54 Utvikling i trafikkvolumer. Utenlandske abonnenter i Norge 6.3 Inntekter og utgifter Figur 55 viser inntekter og utgifter for norske tilbydere når norske abonnenter gjester mobilnett i utlandet. Den viser også norske tilbyderes inntekter når utenlandske mobilabonnenter gjester mobilnett i Norge 44. Utgiftene 45 for norske tilbydere når norske abonnenter gjester mobilnett i utlandet, reduseres betydelig i perioden 2009 til Utgiftene ble redusert fra om lag 1,2 milliarder kroner i 2009 til om lag 637 millioner i Det er en reduksjon på om lag 570 millioner kroner. Inntektene reduseres også i samme periode, men ikke i samme takt som utgiftene. Inntektene var på over 2,2 milliarder i 2009 og litt under 2,0 milliarder i Det er en reduksjon på noe over 247 millioner kroner. Inntektene øker noe fra 2011 til Det kan blant annet skyldes en betydelig økning i datatrafikken i samme tidsrom. Inntektene for norske tilbydere når utenlandske abonnenter gjester mobilnett i Norge reduseres i perioden fra 2009 til Inntektene var på mer enn 404 millioner kroner i 2009 og om lag 206 millioner i I perioden fra 2009 til 2012 øker SMS- og datatrafikk. For tale er den en liten reduksjon i volumet sammenlignet med Samtidig er det en reduksjon i inntekter og utgifter i forbindelse med internasjonal gjesting. Denne utviklingen må blant annet sees i sammenheng med de reguleringer som er beskrevet i kapittel 6.1, men kan også ha sammenheng med andre endringer i markedsforholdene. 44 Disse inntektene er i praksis utgifter for tilbydere i andre land når deres kunder gjester norske mobilnett. 45 En tilbyder opplyser til PT at vedkommende ikke rapporterer utgifter ved mottak av samtaler og SMS-meldinger i utlandet som utgifter ved gjesting. Det betyr at de faktiske utgiftene er noe høyere enn det som fremgår av figuren 63

64 Millioner kroner Inntekter - norske abonnenter i utlandet Utgifter - norske abonnenter i utlandet Inntekter - utenlandske abonnenter i Norge Figur 55 Utviklingen i inntekter og utgifter ved internasjonal gjesting 64

65 7 Overføring av TV-signaler 7.1 Innledning Fra og med 2007 har PT innhentet tall for abonnement og omsetning for distribusjon av TV-signaler i form av TV-kanaler eller programpakker til sluttbruker (TV-seer). Tallene er fordelt på de forskjellige aksessformene. Dette er hovedsakelig det digitale bakkenettet, kabel-tv, satellitt og fiber. Mot utgangen av 2009 var det analoge bakkenettet blitt digitalisert i sin helhet. De siste analoge signalene ble slukket 1. desember Selskapet Norsk Televisjon AS (NTV) har konsesjon for å bygge ut og drive det digitale bakkenettet, mens søsterselskapet RiksTV AS tilbyr TV-kanaler eller programpakker i nettet, mot betaling. Kanalene fra NRK samt enkelte andre kanaler, kan mottas vederlagsfritt fra Riks-TV («gratiskanalene»). TV2s hovedkanal kunne også mottas uten betaling frem til utgangen av Mottak av TV-kanaler utover gratiskanalene krever en abonnementsavtale med RiksTV. I statistikken i denne rapporten måler vi antall abonnement og tilhørende omsetning for sluttkunder som har inngått avtale med RiksTV om mottak av flere kanaler enn gratiskanalene. Statistikken omfatter altså ikke sluttbrukere som bare mottar gratiskanalene. Det er mange selskap som eier og driver nett for kabel-tv. Mange nett har få brukere og flere nett eies av brukerne, først og fremst i boligsammenslutninger. Store tilbydere som Canal Digital Kabel TV AS og Get AS leverer TV-signaler i egne nett til sine sluttbrukere, men også til abonnenter i brukereide nett. I mange tilfeller innebærer dette også salg av bredbåndsaksess og bredbåndstelefoni til sluttbrukere. For kabel-tv innhenter PT tall over sluttbrukere av TV-signaler hovedsakelig fra tilbydere av bredbåndsaksess over kabel-tv-nett. Dette betyr at enkelte kabel-tv-nett, først og fremst brukereide nett, kan falle utenfor statistikken. PT regner likevel med at dette i dag utgjør en begrenset andel. Det er Canal Digital Norge AS og Viasat AS som overfører TV-signaler via satellitt til sluttbrukere i Norge. PT innhenter tall fra disse to tilbyderne. Det bygges hvert år nye nett basert på optisk fiber frem til sluttbrukere. Aksessnettet benyttes for tilgang til Internett, mottak av TV-signaler, bredbåndstelefoni og eventuelle tilleggstjenester utover dette. Digital distribusjon av kringkasting over bredbåndsaksess (IP-TV) må ikke forveksles med web- TV (nett-tv) der lyd og bilde overføres til dedikerte brukere over Internett. PT innhenter tall for IP-TV over fiber. PT innhenter også tall for overføring av TV-signaler over DSL. Slik distribusjon har et begrenset omfang i forhold til distribusjon over andre aksessformer Abonnement En abonnent er sluttbruker (TV-seer) som har inngått avtale med distributør om mottak og betaling for TV-kanaler eller programpakker for TV. En abonnent, som regel i form av en husholdning, vil normalt ha ett abonnement. Noen har imidlertid mer enn ett abonnement for også å dekke et eventuelt fritidshus eller andre lignende situasjoner. Denne typen abonnement telles med i statistikken. Et eventuelt tilleggsabonnement for å dekke opp mer enn én TV i husholdningen, regnes i denne rapporten ikke som eget abonnement. Slike tilleggsabonnement kan også i noen tilfeller dekke fritidshus. Figur 56 viser antall abonnement i perioden fra 2007 til utgangen av Antall abonnement er fordelt på aksessteknologi. Ved utgangen av 2012 var totalt antall abonnement mer enn 2,19 millioner. Til sammenligning var antall abonnement ved utgangen av 2011 i overkant av 2,16 millioner. Dette utgjør en økning på bortimot abonnement i løpet av Økningen fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011 var på nesten Fra 2009 til 2011 innhentet PT også tall for distribusjon av TV-kanaler over mobilnettet (Mobil-TV). Dette hadde et svært begrenset omfang i denne perioden. Fra og med 2012 har PT ikke innhentet tall for dette. Tall for Mobil- TV inngår ikke i denne rapporten, heller ikke for perioden

66 Antall abonnement i Ved utgangen av 2012 var det bortimot (betalende) abonnement i det digitale bakkenettet. Dette er omtrent det samme nivået som ved utgangen av Siden første del av 2010 har antall abonnement vært relativt stabilt i underkant av Ved utgangen av 2012 var det over abonnement basert på fiber. Dette er en økning på mer enn i løpet av Økningen fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011 var på bortimot Frem til 2008 var det en betydelig årlig vekst i antall kabel-tv abonnement. Siden 2009 har den årlige veksten vært relativt begrenset. Antall kabel-tv abonnement ved utgangen av 2012 var på bortimot Siden PT i 2007 startet med å innhente tall for distribusjon av TV-signaler, har det vært en årlig reduksjon i antall abonnement basert på satellitt. Det samme gjelder for I løpet av 2012 har det vært en reduksjon i antall abonnement på mer enn Til sammenligning var reduksjonen fra utgangen av 2010 til utgangen av 2011 om lag abonnement. Antall abonnement ved utgangen av 2012 var i overkant av Antall abonnement basert på DSL er begrenset. Det utgjorde bortimot abonnement ved utgangen av Det er bare en liten økning fra utgangen av halvår halvår halvår halvår halvår Kabel-TV Satellitt Digitalt bakkenett Fiber DSL Figur 56 Antall abonnement for mottak av TV-signaler ved utgangen av perioden Figur 57 viser fordelingen av abonnementene på de enkelte aksessformene ved utgangen av det enkelte år. Kabel-TV utgjør den største andelen, men andelen reduseres gradvis hvert år. Andelen ved utgangen av 2012 var 43,2 prosent. Satellitt utgjør den nest største distribusjonsformen. Andelen ved utgangen av ,1 prosent. Andelen abonnement basert på fiber er nå større enn andelen for det digitale bakkenettet. Andelen for fiber var på 14,1 prosent ved utgangen av 2012, mens andelen for det digitale bakkenettet var på 13,1 prosent på samme tidspunkt. 47 Det er visse sesongeffekter i abonnementstallene for det digitale bakkenettet, idet enkelte TV-seere kun kjøper abonnement for en kort periode i tilknytning til bruken av sommerhus og lignende. 66

67 Kabel-TV 45,3 % 44,4 % 43,7 % 43,2 % Satellitt 33,5 % 31,3 % 30,3 % 29,1 % Fiber Digitalt bakkenett 8,4 % 10,3 % 12,2 % 14,1 % 12,6 % 13,6 % 13,4 % 13,1 % DSL 0,3 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 57 Antall abonnement fordelt på aksessform. Prosentvis fordelt. Per utgangen av året 7.3 Omsetning Omsetningsbegrepet Omsetningen som tilbydere rapporterer til PT omfatter primært inntekter ved distribusjon av TVsignaler i form av enkeltkanaler eller programpakker. Omsetningen omfatter også tilleggstjenester i form av filmleie eller annen avspilling av medieinnhold. Omsetningen omfatter så vel etableringskostnader som løpende abonnementsbetaling. Omsetningen omfatter ikke inntekter ved salg eller utleie av fysisk utstyr tilknyttet TV-apparatet, for eksempel digitalbokser eller avspillingsenheter. På mange av de aksessene som benyttes for TV vil det også være abonnement på andre tjenester, spesielt tilgang til Internett. Det vil kunne variere hvordan de enkelte tilbydere tar betalt for selve aksessen. PT antar likevel at mye av kostnadene dekkes inn gjennom abonnementene på grunntjenesten i aksessen. For kabel-tv-aksesser vil dette være abonnementene for TV, mens det for fiberaksesser som hovedregel 48 vil være abonnementene på internett-tjenesten Utviklingen i omsetningen Den totale omsetningen for distribusjon av TV-signaler til sluttbruker var på over 7,4 milliarder kroner i Det er en økning på bortimot 606 millioner kroner sammenlignet med Til sammenligning var økningen fra 2010 til 2011 på om lag 322 millioner kroner. Siden PT begynte å innhente tall for distribusjon av TV-signaler i 2007, har den årlige omsetningen økt med om lag 3,45 milliarder kroner 48 For fiberaksesser til boligsammenslutninger vil grunntjenesten ofte være TV. 67

68 Omsetning i millioner kroner eller 87 prosent. Økningen var særlig sterk i 2008 og 2009, noe som i stor grad kan tilskrives digitaliseringen av TV og innføring av HDTV 49. Figur 58 viser omsetningen for de enkelte aksessformene fra 2007 til Kabel-TV utgjør om lag 43 prosent av antall abonnement, men bare 34,7 prosent målt etter omsetning. Omsetningen for kabel- TV økte med bortimot 174 millioner kroner fra 2011 til Samlet omsetning for kabel-tv var nesten 2,6 milliarder kroner i Antall abonnement basert på satellitt er gått ned hvert år siden I perioden frem til 2012 har likevel samlet omsetning økt. Fra 2011 til 2012 økte omsetningen med bortimot 41 millioner kroner. Omsetningen for TV basert på satellitt var på mer enn 2,6 milliarder i Omsetningen for satellitt- TV har i alle årene fra 2007 vært høyere enn for kabel-tv. TV over satellitt er dermed den distribusjonsformen som har høyest omsetning. Omsetningen innen det digitale bakkenett utgjør 14,7 prosent av samlet omsetning for distribusjon av TV-signaler. Omsetningen var bortimot 1,1 milliarder kroner i 2012, en økning på mer enn 156 millioner sammenlignet med Fra 2010 til 2011 var økningen på om lag 34 millioner kroner. Omsetningen for TV-distribusjon basert på fiber er nå omtrent på samme nivå som omsetningen basert på bakkenettet. Andelen er kommet opp i 14,5 prosent av samlet omsetning for TV-distribusjon til sluttbruker. Omsetningen i 2012 var på bortimot 1,1 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 225 millioner kroner sammenlignet med Kabel-TV Satellitt Digitalt bakkenett Fiber DSL Figur 58 Omsetning for distribusjon av TV-signaler fordelt på aksessformer 7.4 Markedsandeler Figur 59 viser markedsandeler for distribusjon av TV-signaler for alle aksessformer sett under ett. Andelene er basert på antall abonnement ved utgangen av året 50. Ved utgangen av 2012 står Telenor for 45,9 prosent av alle abonnement, hovedsakelig fordelt på satellitt og kabel-tv, men også en økende andel på fiber. Til sammenligning var Telenors andel på 46,4 prosent ved utgangen av HDTV = High Definition TV. HDTV er standard for digital TV som gir høyere skjermoppløsning og dermed bedre billedkvalitet. 50 I figur 59 er tilbydere med mer enn abonnement tatt med. Det utgjør 15 tilbydere. Tilbydere med lavere antall abonnement inngår i øvrige. Dette utgjør et stort antall tilbydere med en samlet markedsandel på 6,3 prosent. 68

69 Get er den nest største distributøren med 17,1 prosent ved utgangen av Dette er samme andel som ved utgangen av Riks-TV hadde en andel på 13,1 prosent ved utgangen av Det er en reduksjon sammenlignet med utgangen av 2011 da de hadde en andel på 13,4 prosent. Viasats andel er redusert fra 7,2 prosent ved utgangen av 2011 til 6,7 prosent ved utgangen av De fire største tilbyderne av TV-distribusjon til sluttbruker hadde alle lik eller noe lavere markedsandel ved utgangen av 2012 sammenlignet med utgangen av Disse fire tilbyderne står for 82,9 prosent av samlet antall abonnement ved utgangen av Ved utgangen av 2011 hadde disse fire tilbyderne en andel på 84,0 prosent. Telenor Get RiksTV ViaSat Lyse as Viken Fibernett NTE Marked Eidsiva Bredbånd Skagerak Fiber Loqal Homebase EB Kontakt BKK Marked NextGenTel Haugaland Kraft Øvrige 7,6 % 7,2 % 6,7 % 2,0 % 2,1 % 2,3 % 0,7 % 0,9 % 1,5 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,9 % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 0,9 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % 6,0 % 6,2 % 6,3 % 17,5 % 17,1 % 17,1 % 13,6 % 13,4 % 13,1 % 46,8 % 46,4 % 45,9 % % 10% 20% 30% 40% 50% Figur 59 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Alle aksessformer. Per utgangen av året Figurene 60 og viser markedsandelen for distribusjon over henholdsvis kabel-tv og fiberaksess ved utgangen av hvert år for perioden 2010 til Telenor og Get har til sammen 90,7 prosent av 51 I figur 60 og 61 er tilbydere med mer enn abonnement tatt med. Tilbydere med lavere antall abonnement inngår i øvrige. I perioden fra 2010 til 2012 har enkelte tilbydere slått seg sammen eller de har overtatt andre 69

70 alle kabel-tv-abonnement ved utgangen av Denne andelen har vært svakt økende i perioden. Ved utgangen av 2010 og utgangen av 2011 var markedsandelen for Telenor og Get samlet sett på henholdsvis 90,2 prosent og 90,5 prosent. Telenor 51,0 % 51,8 % 51,7 % Get 39,1 % 38,7 % 39,0 % Eidsiva Bredbånd 1,4 % 1,4 % 1,5 % Loqal NEAS Bredbånd 1,3 % 1,3 % 1,1 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % Nornett 0,7 % 0,7 % 0,6 % Norsk Kabel-TV 0,6 % 0,5 % 0,5 % Øvrige 5,3 % 4,8 % 5,0 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 60 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Kabel-TV. Per utgangen av året For distribusjon av TV-signaler over fiber er bildet mer variert. Lyse er den største tilbyderen med en markedsandel på 16,1 prosent ved utgangen av Ved utgangen av 2011 var denne andelen på 17,4 prosent. Andre tilbydere har altså hatt større vekst enn Lyse de siste årene. Viken Fibernett er nå den nest største tilbyder av TV-signaler over fiber med 10,5 prosent av samtlige abonnement over fiber. Telenor har økt antall abonnement betydelig og er ved utgangen av 2012 den tredje største tilbyderen med en markedsandel på 8,9 prosent. De ti største tilbyderne innen distribusjon over fiber hadde samlet sett en markedsandel på 71,1 prosent ved utgangen av Ved utgangen av 2011 var denne andelen på 68,8 prosent. De tilbyderne som hver for seg har mindre enn 5000 abonnement, har samlet sett en markedsandel på 18,6 prosent. Det betyr altså at det er svært mange små tilbydere som i sum utgjør en relativt stor del av det samlete antall abonnement for TV-distribusjon over fiber. tilbydere eller deres kunder. Det forklarer delvis at enkelte tilbydere har stor økning i markedsandel. Det gjelder blant annet Viken Fibernett (Østfold Fibernett) 70

71 Lyse as 19,8 % 17,4 % 16,1 % Viken Fibernett AS 7,1 % 7,0 % 10,5 % Telenor Norge AS NTE Marked AS 2,8 % 5,1 % 8,9 % 8,4 % 8,9 % 7,8 % Skagerak Fiber AS Homebase as EB Kontakt BKK Marked Haugaland Kraft AS Loqal Signal Bredbånd Sandefjord Bredbånd Eidsiva Bredbånd Get Hadeland og Ringerike Bredbånd 5,9 % 6,0 % 6,2 % 8,8 % 7,9 % 5,6 % 6,3 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,3 % 4,0 % 3,1 % 3,6 % 3,9 % 1,6 % 2,3 % 2,6 % 1,9 % 2,1 % 2,4 % 2,9 % 2,6 % 2,2 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % 1,2 % 1,3 % 1,9 % 2,1 % 1,9 % 1,9 % Øvrige 21,0 % 21,6 % 18,6 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Figur 61 Markedsandeler for overføring av TV-signaler målt etter antall abonnement. Optisk fiber. Per utgangen av året 71

72 Iceland Norway Korea Turkey Sweden Switzerland Denmark Poland Luxembourg Hungary Slovak Rep. France Germany Belgium OECD snitt Italy Austria Spain UK USA Greece Netherlands Japan Canada Mexico Portugal Finland New Zealand Australia Ireland Czech Rep. USD/PPP 8 Internasjonale sammenligninger I de internasjonale sammenligningene Post- og teletilsynet har gjort, er det tatt utgangspunkt i såkalte OECD-kurver ( baskets ) som skal representere en gitt bruk av fasttelefon eller mobiltelefon, mot et visst antall samtaler/samtaleminutter til innenlands fastnett, til mobiltelefon og til utlandet. Prisen for denne kombinasjonen av antall samtaler og minutter, er i sammenligningene i det følgende gitt i amerikanske dollar inklusive merverdiavgift (eksklusive merverdiavgift for bedriftsmarkedet). Det er korrigert for forskjeller i kjøpekraft (PPP - Purchasing Power Parity) og benevnt som USD/PPP. Det er flere aktører og flere abonnement for hvert land. I hvert land inkluderes aktører som til sammen har en markedsandel på minimum 50 prosent og i oversiktene under er det billigste abonnementet inkludert. 8.1 Fasttelefoni Figur 62 gir et bilde av forskjellene i kostnader for fasttelefoni i OECD-landene for privatkunder. Norge er det nest billigste landet per februar Norge var det billigste landet i februar februar 2012 februar Figur 62 Månedlige utgifter til fasttelefoni for privatkunder (kurv basert på 60 samtaler i måneden) i OECD, inklusive merverdiavgift, for februar 2012 og februar 2013 i amerikanske dollar og justert for ulikheter i kjøpekraft. (Kilde: Teligen). For bedriftsmarkedet er Norge rangert som det nest billigste landet per februar Ved samme tidspunkt i 2012 var Norge rangert som nummer elleve (se figur 63). 72