Tele- og datanettverk

Transkript

1 Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av telenettet for fasttelefon og ADSL hvordan IP-telefon fungerer oppbygningen av mobiltelefonnettet ansvarsforholdene for telenettet lover og regler som gjelder for telenettet oppgavene til Post- og teletilsynet Innledning Vi så på telenettet også på Vg1. Dette er et nett som i utgangspunktet er bygd opp for å kople sammen telefoner. Nå er det flere typer signaler som går over dette nettet, for eksempel kan vi kople oss til Internett via ADSL. Telenettet består av sentraler og samband. Mobiltelefonnettet er bygd opp med sentraler, der hver sentral har flere basestasjoner. Telenettets historie Som nevnt er telenettet i utgangspunktet bygd opp for kople sammen telefoner. Ordet telefon kommer av ordene tele, som betyr fjern, og fon, som betyr lyd. Grunnlaget er altså overføring av lyd mellom to steder som er fjernt fra hverandre. 1.p , 11:41

2 8 TELE- OG DATANETTVERK Telefonen ble oppfunnet av Alexander Graham Bell i Norge var tidlig ute med å ta i bruk oppfinnelsen, allerede i 1880 kom en telefonforbindelse mellom Kristiania (Oslo) og Drammen. Det begynte med små privateide teleselskaper som etter hvert ble slått sammen til et statseid televerk. I dag er det Telenor Nett AS som eier, driver og bygger ut telenett. Dette er et aksjeselskap der staten eier nok aksjer til å ha kontroll med selskapet. Selv om Telenor eier og driver nettet, kan andre firmaer leie bruk av nettet og tilby kunder telefonabonnement og utstyr som koples til telenettet. Statens teleforvaltning ble opprettet av staten for å godkjenne utstyr som brukes, forhandlere og installatører. Det har nå skiftet navn til Post- og teletilsynet. Siden starten har det vært en stor utvikling av telenettet. I begynnelsen ble analoge talesignaler overført over kopperkabler. Sentralene var manuelle, og sentralbordoperatører koplet sammen kablene mellom dem som skulle føre en samtale. ADSL = en engelsk forkortelse for «Asymmetric Digital Subscriber Line» Utviklingen førte til at sentralene ble automatiserte, slik at det ikke var nødvendig med operatører. Fra 1997 er signalene blitt digitale, slik at de automatiske sentralene egentlig er digitale datamaskiner som sender signaler i riktig retning. Dette har ført til at telenettet ikke bare kan overføre talesignaler, men også digitale datasignaler, for eksempel ADSL for Internett. ADSL er et parallelt system til telefoni, som bruker de samme overføringslinjene. ADSL-signalene går altså ikke inn i telefonsentralen og koples til en annen abonnent, men koples videre til et eget datanett. Kopperkablene finnes fortsatt, men er i stor grad blitt supplert med radiolinjer, satellittkommunikasjon og fiberoptiske kabler. Telenettet er i stadig utvikling, og trådløs overføring med mobiltelefon får nå større og større utbredelse. GSM = Globalt System for Mobilkommunikasjon UMTS = Universal Mobile Telecommunications System På mobiltelefonsiden er det to nettleverandører, Telenor og NetCom, som begge har GSM-nett. De andre som selger mobiltelefonabonnementer til kunder, leier plass i nettet hos disse to leverandørene. Det vil i fremtiden bli utbygd et nett som kalles UMTS eller 3Gnettet. UMTS står for «Universal Mobile Telecommunications System». Dette vil gi 8 10 ganger raskere overføringshastighet enn GSM-nettet. Både NetCom og Telenor er i ferd med å bygge ut UMTS-nett i Norge. Det er telekommunikasjonsmontøren som arbeider med telenettet. 1.p , 16:56

3 TELE- OG DATANETTVERK 9 På grunn av den store utviklingen i telenettet er dette yrket svært viktig, og det er viktig at utdannelsen av telekommunikasjonsmontører er god nok, og at montørene også får mulighet for etterutdanning slik at de alltid har kunnskap om utviklingen. Oppbygningen av telenettet På Vg1 lærte vi at telenettet er oppbygd av sentraler og samband. Samband knytter sentralene sammen, og det knytter abonnentene til sentralene. Utlandet FS I (Oslo) FS II GS ES App. Fjernsamband Nærsamband Abonnentsamband Tverrvei Fjernsentral klasse I (FS I) Fjernsentral klasse II (FS II) Gruppesentral (GS) Endesentral (ES) Figur 1.1 Telenettets oppbygning Figur 1.1 viser oppbygningen av telenettet i Norge. Dette telenettet er det Telenor Nett AS som har ansvaret for å bygge ut og holde ved like. I Norge har vi en Fjernsentral 1, FS I-sentralen. Den er i Oslo og står for kontakten med utlandet. FS I har kontakt med alle FS IIsentralene. For å få en effektiv overføring internt i Norge har alle FS II-sentralene en direkte forbindelse med alle de andre FS IIsentralene som ikke går innom FS I. Gruppesentraler og endesentraler er mindre sentraler som fordeler signalene ut til abonnentene. Tverrveier er ekstra samband mellom to sentraler som det er stor trafikk imellom. 1.p , 13:54

4 10 TELE- OG DATANETTVERK rute = å rute et signal vil si å finne en «vei» mellom to punkter. Å rute = å styre, lede SMS = Short Message Service. Tjenesten gjør det mulig å sende korte meldinger mellom mobiltelefoner MMS = Multimedia Message Service. Dette er en videreutvikling av SMS. MMS er ikke begrenset til meldinger med bare tekst, men kan også sende og motta multimediemeldinger med bilder, video, lyd osv. Oppbygningen av mobiltelefonnettet Mobiltelefonnettet er bygd opp med sentraler som hver har flere basestasjoner, det lærte vi i Vg1. Det er basestasjonene som har kontakt med den enkelte mobiltelefon. En mobiltelefon sender hele tiden ut informasjon til nærmeste basestasjon slik at sentralen til enhver tid vet hvor telefonen befinner seg. På den måten kan sentralen vite hvor samtaler inn til telefonen skal rutes (styres). Hvis en mobiltelefon er innenfor rekkevidden av mer enn en basestasjon, vil den automatisk velge den stasjonen som gir best signal. Dette systemet gjør at telefonen automatisk og uten brudd skifter fra basestasjon til basestasjon uten at brukeren merker det. I dette systemet er det også bygd inn andre tjenester, som SMS og MMS. Figur 1.2 Mobilnettets oppbygning ADSL- og IP-telefoni På Vg1 så vi at ADSL er en måte å kople seg til Internett på. Denne metoden bruker eksisterende telelinjer og har svært stor kapasitet. ADSL leveres i flere hastigheter, avhengig av hvilken pris vi er villig til å betale. Felles for alle hastighetene vi kan abonnere på, er at hastigheten ut fra datamaskinen vår er lavere enn hastigheten inn til datamaskinen vår. 1.p , 13:54

5 TELE- OG DATANETTVERK 11 IP-telefoni = telefonsystem over Internett Vi kan kople telefonsamtaler over Internett, dette kalles IP-telefoni. Disse telefonsamtalene kan foretas via datamaskin eller via egne IP-telefonadaptere. De ulike leverandørene har ulike måter å kople slike telefonsystemer på, derfor er det viktig å følge leverandørens anvisninger. Kvaliteten på IP-telefonsamtalen er sterkt avhengig av hastigheten på ADSL-abonnementet og av om det foregår annen trafikk over ADSL-forbindelsen. Figur 1.3 IP-telefoni Post- og teletilsynet (PT) forvaltningsorgan = en statlig etat som skal sørge for at statens lover og regler følges konsesjon = tillatelse til å drive med tjenester autorisasjon = en spesiell tillatelse som gis i henhold til spesielle regler Post- og teletilsynet PT er et frittstående forvaltningsorgan som ligger under Samferdselsdepartementet. Hovedansvarsområdene for tilsynet er å regulere og overvåke post- og telekommunikasjonssektoren i Norge. PT er selvfinansiert, primært gjennom gebyr fra teleoperatørene. Ansvarsområdene til PT er i hovedsak konsentrert om disse oppgavene: føre kontroll med at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår blir fulgt ha tilsyn med de som driver virksomhet på post- og teleområdet føre register over de som driver virksomhet på post- og teleområdet utarbeide forskrifter forvalte autorisasjonsordninger ha ansvaret for typegodkjenning av utstyr 1.p , 16:56

6 12 TELE- OG DATANETTVERK gjøre kontroller av teleutstyr som tilbys i markedet ha ansvaret for standardisering innenfor teleområdet ha ansvaret for radiofrekvensforvaltning ha ansvaret for telefonnummerforvaltning bidra til økt beredskap og sikkerhet innenfor teleområdet ta del i internasjonalt arbeid drive rådgiving overfor Samferdselsdepartementet Av denne lista ser vi at Post- og teletilsynet har mange viktige oppgaver innenfor det området som denne delen av boka handler om. aktør i telenettet = bedrift som tilbyr teletjenester til kunder Post- og teletilsynet har hjemmesider på der vi kan finne all informasjon om tilsynets ansvar og aktiviteter. Som vi ser av dette kapitlet, er det mange forskjellige aktører i telenettet i dag. For å hjelpe oss med å velge leverandører og å finne hva som passer for den enkelte, har Post- og teletilsynet opprettet en egen nett-webside der en sammenligner priser og tjenester. REPETISJONSOPPGAVER 1 Hva betyr ordet telefon? 2 Finn ut hvilket mobiltelefonabonnement som passer best for din bruk av mobiltelefon. 3 Hvilken oppgave har Post- og teletilsynet? 4 Hva er IP-telefoni? 5 Hva påvirker kvaliteten på en IP-telefonisamtale? 6 Hva var den opprinnelige grunnen til å bygge opp et telenett? 7 Hva består telenettet av? 8 Hva består mobiltelefonnettet av? 9 Hva står forkortelsen GSM for? 10 Hva er et forvaltningsorgan? 11 Hva er autorisasjon? 1.p , 16:56