Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Transkript

1 Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester KoKom IKT-forum 2015 Stig Solberg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Nkom

2 En slags oversikt 2

3

4 Tale over webplattformen Basert på webprotokollen HTTP Mest kjente eksemplet er såkalt webmail Omtales som «webifisering» eller «weben som plattform» Nytt initiativ for telefoni over webplattformen (en slags «webtelefoni») Allerede implementert i ulike weblesere HTTP: Hypertext Transfer Protocol RTCWeb: Real-Time Communication in WEB-browsers 4

5 Standardiserte OTT-telefoniplattformer over det åpne Internett Den standardiserte IMS-arkitekturen benytter også SIP-protokollen og spesifiserer IPtelefoni som en form for spesialisert tjeneste SIP-basert IP-telefoni kan imidlertid også tilbys OTT, slik f.eks. Telio og Vonage gjør. «Løs kobling» mellom applikasjonslaget og nettverkslaget (IP). Applikasjoner fritt kan utvikles, tilbys og brukes. Omtales ofte som over-the-top (OTT) siden applikasjoner og innhold overføres uten eksplisitt «kobling» til det underliggende nettverkslaget. IMS: IP Multimedia Subsystem er en tjenesteplattform for å levere IP multimedia tjenester SIP: Session Initiation Protocol er en signalleringsprotokoll som benyttes for å kontrollere multimedia sesjoner som tale og videosamtaler over IP- nett OTT: Over-The-Top 5

6 Proprietære OTT-telefoniplattformer over det åpne Internett Økt utbredelse og bruk av proprietære telefoniapplikasjoner - dvs. applikasjoner som ikke benytter standardiserte protokoller som HTTP og SIP Velkjente eksempler på dette er Skype og Viber. Slike løsninger kan medføre «innestenging» av brukerne («walled garden») 6

7 Hva er løsningen? Enten må OTT-aktørene reguleres strengere, eller telekomoperatørene må få lettelser. Jeg tror det beste er en kombinasjon. Hva betyr det i praksis for en tjeneste som Skype? Det vil innebære at Skype blir pliktig til å håndtere personlig informasjon og konfidensialitet på en sikker måte på linje med kravene de tradisjonelle operatørene har. Men hvordan vi skal få det inn i et nasjonalt regelverk vil være en solid utfordring. (Nkom-direktør Torstein Olsen ) 7

8 Rettslig utgangspunkt Universal Service Directive art. 26 Ekomlov 2-6 Ekomforskrift 6-2a 8

9 Roller 1. Nkom har tilsyn med ekombransjen Nkom har ikke tilsyn med nødetatene Nødetatene har ikke tilsyn med ekombransjen 2. NRDB utfører oppgaver på vegne av ekombransjen Nkom kan kreve opplysninger fra NRDB 3. Nødetatene er underlagt JD (110, 112, 1412) og HD (113) 4. Nkom er underlagt SD 9

10 10

11 Litt av innholdet 1. Tildeling/bruk av nummer for landmobile tjenester (mobilnummer) til tjenester som tidligere ikke har fått tildelt slike nummer. Henvendelsene gjelder rene SMS-tjenester og IP-baserte taletjenester for mobilterminal, såkalte mvoip- (mobile Voice over IP) og OTT-tjenester (Over-The-Top). 2. Nødanrop fra en mvoip-tjeneste, hvor kunden er tildelt mobilnummer, skal alltid gå over landbasert mobilnett der dette er tilgjengelig. Et slikt anrop vil derfor være å betrakte som et anrop fra mobiltelefon iht. ekomforskriften 6-2a annet ledd, noe som innebærer at posisjonering fra mobilnettet skal kunne innhentes med de definerte minstekrav til nøyaktighet. Bestemmelsen i ekomforskriften 6-2a tredje ledd om anrop fra IP-telefon vil derfor ikke få anvendelse for et slikt tilfelle. 3. GNSS-posisjonering og andre posisjoneringsløsninger, som ikke er mobilnettverks-basert, kan brukes som et tillegg, men ikke som en erstatning for nettverksbaserte lokaliseringsmetoder. Bruk av slike løsninger forutsetter at nødmeldesentralene kan ta i mot og nyttiggjøre seg slik informasjon. 11

12 Nkoms innspill til Ekomplanen (vedr. opprinnelsesmarkering) 1. Innføre posisjoneringskrav som øker nøyaktigheten på posisjoneringen av innringer. Overføring og mottak av satellittbaserte posisjonsdata bør være tilgjengelig dersom mobilhåndsettet har støtte for slik posisjonering. 2. Styrke den nettverksbaserte posisjoneringen, blant annet ved å kreve at det gjøres korreksjoner mot faktisk radiodekning. 3. Øke beredskapen i NRDB for å sikre kontinuerlig tilgjengelighet til opprinnelsesmarkering. 4. Ivareta funksjonshemmedes tilgang til å kunne gjøre nødanrop, for eksempel via SMS og/eller at tekst-telefonløsning gjøres tilgjengelig på alle mobile plattformer. 5. På sikt innføre mulighet for SMS-, bilde- eller tekstformidling til nødetatene for hele befolkningen 6. Følge opp innføring av automatiserte/manuelle nødanropsløsninger i kjøretøy (ecall) fra Øke tilgjengeligheten til nødanrop og styrke opprinnelsesmarkeringen for IP-baserte anrop (inkl. nødanrop fra OTT-telefonitjenester) Se: 12

13 Skype En slags oversikt (f.eks. innendørs der det er tilgang på WLAN)

14 Skype/OTT og nødanrop 1. Skype Nødanrop presentert for Samordningsrådet mai 2015 Tilbyder av ekom-tjenester..!? Visning av et felles telefonnummer til Skype (adm. nummer) Ruting av alle nødanrop til en sentral per nødetat altså ingen geografisk ruting Ingen posisjonering Ikke visning av navn og adresse 2. Nødetater negative og ba Nkom be Skype komme med forbedringer. 3. Skype har meldt tilbake at de ikke kan forbedre 4. Vurdering av siste innspill: Nkom vil sende Skype sitt løsningsforslag til formell vurdering hos nødetatene 5. MEN, Nkom vil uansett vurdere om vi skal pålegge forpliktelser ifm. nødanrop 14

15 Hva kan skje?? 1. Definisjonen av ekomtjeneste er p.t. knyttet opp mot formidling av signaler (ekomloven 1-5 nr. 3) (Gjennomføring av Ekompakkas rammedirektiv, Art. 2) 2. Utfordring: Definisjon av ekomtilbyder (arbeid pågår i EUkommisjonen) Alternativ 1: Definere Skype og tilsvarende OTT-aktører direkte inn under forpliktelsene gitt i USO art. 26 slik de nå foreligger. Alternativ 2: Utvide hele rammeverket slik at de tradisjonelle aktørene likestilles med OTT-aktørene. Alternativ 3: Rammeverket tilpasses til å gjelde både OTT og tradisjonell telefoni Kombinasjon av lettelser for de tradisjonelle aktørene OG innstamning for OTT-aktørene. 3. Skype opererer i et globalt marked (med sine to hovedservere i Luxemburg) og dette har derfor internasjonale aspekter Krevende ifm jurisdiksjon 15

16 Nye spillere «Over the top-aktører» «Talk of the town» Flere spørsmål enn svar Hva er en OTT-tjeneste? BEREC har definert OTT-tjenester som «innhold, tjenester eller applikasjon som tilbys til sluttbrukere over det åpne Internett» BEREC skiller mellom tre typer OTT-tjenester OTT-tjenester som er ekomtjenester OTT-tjenester som ikke er ekomtjenester men som konkurrer med ekomtjenester OTT-tjenester som ikke er ekomtjenester og som ikke er ekomtjenester Rapporten har nylig vært på offentlig høring 16

17 Tilbyder av ekom-tjenester..? Underlagt pliktene i ekomregelverket Ja Nødetatene Nei Nkom mener Enighet om pragmatisk løsning? Skype mener Underlegges «delvis» pliktene i ekomregelverket Ja Nei «Slippe unna»..? «Case closed» Ja Nei 17

18 Terminalinnsendt posisjonering (Enkelt forklart ) 18

19