i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

Transkript

1 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr til en teleinstallasjon velge riktig verktøy til en teleinstallasjon velge hvilken type installasjon som er mest hensiktsmessig Dette er den enkleste installasjonen som er aktuell, men den er ikke mindre viktig av den grunn. Moderne eneboliger blir ofte planlagt med store teleanlegg. Praktisk oppgave Figur 2.1 viser en enebolig. I den skal det installeres et telefonsystem med flere uttak. Det skal være telefonuttak i stue, kjøkken, soverom og kontor. Når du er ferdig med dette kapitlet, skal du kunne komme med forslag til hvordan denne installasjonen skal være. 2.p , 11:44

2 14 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG Figur 2.1 Planløsning i en enebolig Forberedelser når huset bygges Det er blitt vanlig å forberede bolighus og leilighetskomplekser for teleinstallasjoner. Det er derfor vanlig at elektrikeren i tillegg til å installere rør for strømforsyning også gjør klar for teleanlegg, antenneanlegg og alarmanlegg for brann og tyveri. Det er små ekstrautgifter ved å ta hensyn til dette, spesielt sett i forhold til de utgiftene som kommer hvis dette skal gjøres senere. grensesnitt = i denne sammenhengen betyr det overgangen mellom Telenors linjer og anlegget inne i huset Telenor Nett har ansvaret for telefonlinjen fram til det første koplingspunktet i huset, dette koplingspunktet kalles grensesnittet. Det er vanlig at telefonlinjen fra telenettet kommer inn i huset i nærheten av der hvor strømmen kommer inn. Telefonlinjen er som regel enten en jordkabel eller et luftstrekk. Jordkabel er blitt vanligere de senere årene. Det er derfor en fordel at det blir lagt et rør ut til det stedet der det er mest sannsynlig at telefonlinjen kommer inn, slik at telefoninntaket går skjult i skjult anlegg inn til det første koplingspunktet. 2.p , 13:57

3 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 15 Verktøy, kabler og ISO-8- kontakter For å installere nettet, det vil si kabler og kontakter, trenger vi den riktige kabelen, de riktige kontaktene og verktøy. Kabelen vi bruker, er en parkabel. Den inneholder ofte mange ledere organisert i par (med to og to ledere). De vanligste kablene som Telenor bruker inn i bolighus, er med 2 og 5 par. Parene blir nummerert ut fra en fargekode, som Telenor bruker som standard. Fargekode for 2-pars-kabel: par 1: blå og rød par 2: sort og grønn Fargekode for 5-pars-kabel. par 1: blå og rød par 2: hvit og rød par 3: gul og rød par 4: grå og rød par 5: oransje og rød Fargekodene for kabler med flere par er vist i tabellene 2.1 og 2.2. Tabell 2.1 Par A-grein B-grein Tabell 2.2 Grunngruppe Par nr. Farge 1 Blå Rød 2 Hvit Rød 3 Gul Rød 4 Grå Rød 5 Oransje Rød 6 Blå Svart 7 Hvit Svart 8 Gul Svart 9 Grå Svart 10 Oransje Svart Blå Hvit Gul Grå Oransje Blå Svart Hvit Svart Gul Svart Grå Svart Oransje Svart Legg merke til at en 2-pars-kabel følger en annen fargekode enn en 5-pars-kabel på de to første parene. Fargekodene blir presentert mer fullstendig i neste kapittel. 2.p , 17:11

4 16 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG en som brukes, er en ISO-8-kontakt, se figur 2.3. Denne kontakten har 8 tilkoplingspunkter, det vil si at vi kan kople til 4 par. Par 1, kodet med fargene blå og rød, koples til punktene 4 og 5 på ISO-8-kontakten. Hvordan de andre parene skal koples, går fram av figur Kabelen avmantles, og lederne presses inn i kontaktpunktene ved hjelp av Krone-verktøyet. Figur 2.2 Parkabel Figur 2.4 Krone-verktøy Kabler og Krone-verktøy blir grundig behandlet i kapittel 3. Det finnes også en annen fargekode enn Telenor sin. Det er den internasjonale IEC-standarden, som vi skal se på i neste kapittel. Figur 2.3 ISO-8-kontakt Installasjon uten svakstrømsskap Dette er den vanligste installasjonen. Telenor Nett har ansvaret for kabelen fram til det første kontaktpunktet, som i dette tilfellet er på kjøkkenet. Ut fra denne kontakten er det vanlig at elektrikeren legger kabler og monterer kontakter videre. Kabelen trekkes fra kjøkkenet videre til stua, så til gangen og soverommet. Hvis vi tegner installasjonen inn på hustegningen, blir det slik som vist på figur 2.6. stjerneform = hver enkelt kontakt er koplet med en egen kabel til et felles koplingspunkt ene legges opp i serie, det vil si at det koples fra én kontakt videre til den neste. Årsaken til dette er at kontaktene vi bruker i dag, ikke er beregnet for tilkopling av mer enn to kabler. Det ville ellers vært mulig å kople kontaktene i stjerneform. Installasjon med svakstrømsskap Hvis vi ønsker en teleinstallasjon med flere muligheter, bruker vi et svakstrømsskap. Dette er teleinstallasjonens svar på sikringsskapet. I svakstrømsskapet kan det være en telefonsentral, en antenneforsterker for signalanlegg og sentral for alarm. Fra svakstrømsskapet går det kabler ut til hver kontakt i huset. På den måten blir teleinstallasjonen som en stjerne. Vi sier at anlegget er koplet i stjerneform. 2.p , 17:11

5 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 17 Telenor i kjøkken i stue i gang i soverom Figur 2.5 Installasjonstegning Figur 2.6 Hjem med installasjon uten svakstrømskap 2.p , 04:05

6 18 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG Telenor i kjøkken Svakstrømsskap i soverom i stue i kontor Figur 2.7 Installasjon med svakstrømsskap Det blir mange rør ut fra svakstrømsskapet. Det kan ofte være lurt å montere romslige rør slik at flere kontaktpunkter i samme del av huset kan ha et felles rør et stykke på veien, før det deler seg for eksempel til to rom som ligger ved siden av hverandre. I praksis for vårt hus kan løsningen bli som vist på figur 2.8. Figur 2.8 Installasjon i hjem med svakstrømsskap 2.p , 04:05

7 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 19 Dokumentasjon Det er viktig med en god dokumentasjon over hvor rør og kabler går. Post- og teletilsynet krever dette, og vi kommer nærmere inn på det i kapitlet om større teleinstallasjoner (kapittel 3). ISDN ISDN er en forkortelse for Integrated Services Digital Network. Som nevnt på Vg1 ble dette nettverket utviklet på 1980-tallet. Hva slags nettverk var dette ment å være? Vi ser på navnet: Integrated Services: Dette betyr at nettet skulle tilby flere tjenester over de samme kablene. Meningen var å gi både taletjenester (telefoni) og ulike datatjenester. De som utviklet nettet, så også for seg at for eksempel video og fjernsyn skulle kunne overføres. Digital Network: Nettet skulle overføre digitale signaler, i motsetning til tidligere nett som var konstruert for å overføre analoge signaler. Telenor begynte å tilby ISDN i ISDN finnes i to utgaver: ISDN-GT, også kalt 2B + D, og ISDN-UT, også kalt 30B + D. I boliger og små bedrifter brukes bare ISDN-GT (ISDN-UT omtales i kapittel 3). NT1 = grensesnittboks til ISDN TA = terminaladapter Figur p , 17:12

8 20 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG buss = flere ledere som overfører signaler av samme type endeterminering = avslutning av kabel med motstand ISDN-GT gir oss to telefonkanaler, kalt B-kanaler på et lederpar (2 tråder) inn i huset. Grensesnittet for ISDN-GT er en boks som kalles NT-1-enhet. Inn i den kommer det et lederpar (2 tråder) fra Telenor, ut fra NT-1-enheten er det tilkopling til en såkalt S0-buss. Denne bussen bruker 2 par ledere (4 tråder), som er par 1 og 3 i kabelen. På denne bussen kan det koples inntil 8 kontakter inn på kabelen. I den siste kontakten må det monteres en motstand på 100 Ω på begge parene for å avslutte linjene (endeterminering). Da ISDN-nettet kom, ble det svært populært fordi det hadde høyere overføringshastighet enn vanlige analoge modemer, og man hadde to telefonlinjer, slik at når man brukte Internett, var det fremdeles en ledig telefonlinje til vanlige telefonsamtaler. Etter at ADSL og IP-telefoni kom (se senere i kapitlet), blir det installert få ISDNanlegg i privathus. Men vi må kjenne til dette, fordi det kan være nødvendig med service på eksisterende anlegg. ADSL står for Asymmetric Digital Subscriber Loop ADSL Som nevnt på Vg1, er en teleinstallasjon i utgangspunktet ment for signaler til vanlige telefonsamtaler. Den vanligste tjenesten i tillegg er Internett-tilkopling med ADSL-signaler. ADSL er ikke symmetrisk, det vil si at hastigheten inn til abonnenten ikke er lik hastigheten ut fra abonnenten. ADSL er en bredbåndsteknologi som kan overføre data med hastigheter på opp til 6 megabit per sekund inn til abonnenten og hastighet på 640 kbit per sekund ut fra abonnenten. Hvis en abonnent har ADSL, vil dette høres som støy i en vanlig telefon. Derfor må det ved det første koplingspunktet i huset være et filter. Dette filteret har to utganger, en for telefon og en for ADSL. Etter dette filteret får huset to separate nett. Et for telefon der de etterfølgende koplingspunktene brukes som vanlig til telefon, mens ADSL-signalet kan med egne kabler brukes videre til for eksempel Internett med ADSL-modem eller IP-telefoni. Hvis abonnenten ikke har vanlig telefon, er filteret unødvendig og bare ADSL-signalet blir brukt. En forbedret utgave av ADSL kalles ADSL2 og har en overføringshastighet på opp til 20 megabit per sekund. Det er en øvre grense på hastigheten bestemt av avstanden til sentralen. 2.p , 13:57

9 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 21 Figur 2.10 ADSL med filter i første koplingspunkt IP-telefoni Dette er en telefontjeneste som kjøres på Internett. Sentralene som brukes, er rene datamaskiner som er koplet til det offentlige telenettet. Denne tjenesten har en del fordeler og ulemper. Fordelene er blant annet: priser, man ringer gratis mellom IP-telefoner fleksibiliteten, man kan ringe for lokaltakst i utlandet Ulempene er blant annet: man er avhengig av strømforsyning, ved strømbrudd vil ikke telefonen virke. ved oppringing av nødnummer; stedet der IP-telefonen er tilknyttet det offentlige telenettet, kan være langt fra der abonnenten befinner seg, og dette fører til at det blir ringt til feil nødsentral. Figur 2.11 viser bare et eksempel på hvordan IP-telefoni vanligvis brukes i dag. Men det finnes flere muligheter, så det er viktig å følge leverandørens veiledninger. 2.p , 17:12

10 22 TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG Figur 2.11 ADSL med IP-telefoni Gjennomføring av praktisk oppgave I dette kapitlet har vi sett på hvordan den praktiske oppgaven kan løses. Vi må avgjøre om vi skal ha et eget svakstrømsskap, og vi må kjenne til grensesnittet mot Telenors nett. Dessuten må vi velge riktig verktøy, kabler og kontakter. Hvis vi skal installere ADSL, trenger vi spesielle tilkoplinger. Vi må kjenne til ISDN i tilfelle vi skal gjøre service på eldre anlegg. REPETISJONSOPPGAVER 1 Hvorfor tror du det er blitt vanligere å bruke jordkabel de senere årene i tilførsel av telenett? 2 Ville IP-telefoni egne seg til signaloverføring fra brannalarmer? Forklar! 3 Hva vil det si at ADSL er asymmetrisk? 4 Hva er forskjellen på teleinstallasjon med og uten svakstrømsskap? 5 Hvilken hensikt har ADSL-filteret? 6 En abonnent som har både vanlig telefon og ADSL, hører støy i telefonen. Hva kan feilen være? 2.p , 17:12