Bredbånd i Norge desember 2016

Transkript

1 Bredbånd i Norge desember

2 Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast bredbånd med utviklingen i antall abonnement. Tilgang til fast bredbånd er beregnet på grunnlag av årlige dekningsrapporter som Nexia har utarbeidet på oppdrag for Nkom. Over 2,03 millioner husstander har tilgang på høyhastighetsbredbånd i form av fiber, kabel-tv-nett eller VDSL ved utgangen av første halvår På samme tidspunkt er det om lag 1,48 millioner privatabonnement på høyhastighetsbredbånd. Det utgjør mer enn 73 prosent av de som har tilgang. Det er nesten 1,09 millioner husstander som har tilgang til bredbånd over fiber per utgangen av første halvår Dette er nesten flere husstander enn ved utgangen av første halvår. Per utgangen av første halvår 2016 er det mer enn privatabonnement basert på fiber. Det utgjør om lag 64 prosent av de som har tilgang. I kapittel 3 redegjøres det for dekningsberegninger som Nkom har gjennomført for mobilnett basert på 4G. Beregningene er basert på data om alle basestasjoner i Norge per utgangen av første halvår Beregningene omfatter tilgang til mobildata utendørs. Beregningene omfatter ikke dekning for tale i mobilnett. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning. Per utgangen av første halvår 2016 er beregningene basert på to alternative verdier for tilført effekt. Disse såkalte terskelverdiene -110 dbm og -114 dbm. Sistnevnte verdi benyttes for å sammenligne med tilsvarende beregninger per utgangen av første halvår i 2014 og. For landet som helhet er befolkningsdekningen beregnet til 99,5 prosent per utgangen av første halvår 2016, når vi legger -110 dbm til grunn. Arealdekningen på samme tidspunkt er beregnet til 86,6 prosent. Befolkningsdekningen for mobildata basert på 4G er gjenomgående høy i alle fylker. Det er kun Sogn- og Fjordane og Møre og Romsdal som har en befolkningsdekning lavere enn 99 prosent. Det er imidlertid større forskjeller i arealdekningen for 4G mellom fylkene. Fylkene Sogn og Fjordane, Troms og Møre og Romsdal har lavere arealdekning enn øvrige fylker. De enkelte mobiloperatørene har dekning som overlapper hverandre i større eller mindre grad i ulike deler av landet. Befolkningsdekningen for 4G for landet som helhet på 99,5 prosent. Bortimot 92 prosent av befolkningen har dekning fra alle tre mobilnettene. Sogn og Fjordane og Troms er de fylkene med lavest andel av befolkningen som har dekning fra tre nett. Her er det henholdsvis 58 og 71 prosent av befolkningen som har slik dekning. 2

3 Arealdekningen for landet som helhet er på nærmere 87 prosent når beregningen baseres på en tilført effekt på -110 dbm. Om lag 47 prosent av samlet areal er dekket av alle tre mobilnettene. Om lag 27 prosent er dekket av to nett, mens 13 av samlet areal er dekket av bare ett nett. Det er store variasjoner mellom fylkene. I kapittel 4 og i vedlegg 1 redegjøres det for markedsført hastighet for de enkelte faste aksessteknologiene. Det skilles mellom markedsført hastighet ved nedlasting og ved opplasting. Det er stor økning i antall faste bredbåndsabonnement med hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Ved utgangen av første halvår 2016 er det over 1,10 millioner private bredbåndsabonnement som har en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer nedstrøms. Det utgjør over 57 prosent av alle private bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår var tilsvarende andel på 39 prosent. Nesten 80 prosent av privatabonnentene på fiber har en markedsført hastighet nedstrøms på 30 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår Tilsvarende andel for bredbånd basert på kabel-tv-nett er bortimot 73 prosent. Nkom har analysert hastighetsmålinger som bredbåndskunder har utført i «Nettfart.no». Også dette er beskrevet i kapittel 4. Analysen er basert på målinger fra og med september 2011 til og med september Det har vært betydelig økning i målte hastigheter på basis av fast bredbånd i løpet av de siste fire årene. I siste del av 2011 hadde målingene et gjennomsnitt på i overkant av 14 Mbit/s nedstrøms. I 2016 er målingene i gjennomsnitt over 42 Mbit/s når vi ser bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber under ett. I vedlegg 2 er gjennomsnittlige målte hastigheter i det enkelte fylke beskrevet. Også målte hastigheter i mobilnett øker betydelig i gjennomsnitt. I siste del av 2011 lå målte hastigheter i gjennomsnitt på noe under 6 Mbit/s nedstrøms. I 2016 er tilsvarende gjennomsnitt på om lag 15,5 Mbit/s. Nkom har også analysert målte hastigheter opp mot den markedsførte hastighet som er knyttet til det enkelte bredbåndsprodukt. Nesten 31 prosent av målingene basert på xdsl gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. Tilsvarende tall for bredbånd basert på fiber og kabel- TV-nett er henholdsvis 31 prosent og 34 prosent. Også svartider måles i «Nettfart.no». Det er et betydelig spenn i gjennomsnittlig svartid mellom de enkelte aksessteknologiene. Bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett har den laveste svartiden med et gjennomsnitt på henholdsvis 13 ms og 14 ms. Gjennomsnittlig svartid for xdsl er på 28 ms. Målte svartider i mobilnett er gjennomgående høyere enn på kabelbasert bredbånd. Gjennomsnittlig svartid i mobilnett er på 40 ms. 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tilgang og abonnement for fast bredbånd Innledning Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Tilgang til mobildata Innledning Tolkning av beregningene Beregningsforutsetninger Dekningskart for 4G Befolkningsdekning Arealdekning Dekning basert på ett eller flere mobilnett Hastighet på bredbånd Innledning Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet Privatabonnement Bedriftsabonnement Privat- og bedriftsabonnement samlet Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd Målt hastighet Om Nettfart.no Måling av hastighet i Nettfart.no Metode og datagrunnlag Målt hastighet vs. markedsført hastighet Målt hastighet for kabelbasert bredbånd Målt hastighet for mobilt bredbånd Måling av svartider VEDLEGG 1 Markedsført hastighet for ulike typer kabelbasert bredbånd Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl

5 1.1 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett Markedsført hastighet for bredbånd over fiber VEDLEGG 2 Målt hastighet fordelt på fylke Figurliste Figur 1 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsaksesser. Privatkunder Figur 2 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder Figur 4 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder Figur 5 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder Figur 6 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Figur 7 Dekningskart som viser utvikling i 4G-dekning. Beregninger per utgangen av første halvår i Figur 8 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Alle mobilnett. Utendørs dekning dbm Figur 9 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Utendørs dekning Figur 10 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning dbm Figur 11 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Utendørs dekning Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Utendørs dekning -110 dbm Figur 13 Befolkningsdekning for én, to eller tre mobiloperatører per utgangen av første halvår dbm Figur 14 Arealdekning for én, to eller tre mobiloperatører per utgangen av første halvår dbm Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement Figur 16 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Bedriftsabonnement Figur 17 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privat- og bedriftsabonnement samlet Figur 18 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement

6 Figur 19 Startsiden for nettportalen "Nettfart.no" Figur 20 Forholdet mellom hastighetskategorier i abonnementsmassen totalt og abonnement som har blitt målt i Nettfart.no Figur 21 Kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som prosentandel av markedsført hastighet, fordelt på teknologi Figur 22 Kumulativ distribusjon, rundt 100 % av markedsført hastighet Figur 23 Målt hastighet og markedsført hastighet for nettfart-målinger i Figur 24 Utvikling i målt hastighet fordelt på gjennomsnitt og median. Alle kabelbaserte teknologier Figur 25 Utvikling i gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet. Fordelt på teknologier Figur 26 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet. Fordelt på teknologier Figur 27 Utvikling i målt hastighet for mobildata fordelt på gjennomsnitt og median. Ned- og opplasting Figur 28 Målt nedlastingshastighet for mobildata Figur 29 Målt opplastingshastighet for mobildata Figur 30 Målt gjennomsnittlig svartid over fiber, kabel-tv-nett, xdsl og mobilnett Figur 31 Fordelingen av målt svartid over fiber, kabel-tv-nett, xdsl og mobilnett Figur 32 Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl. Privatabonnement Figur 33 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL. Privatabonnement Figur 34 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett. Privatabonnement Figur 35 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber. Privatabonnement Figur 36 Gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet i fylkene. Kabelbasert bredbånd Figur 37 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet i fylkene. Kabelbasert bredbånd

7 1 Innledning Denne rapporten omhandler tilgang til og anvendelse av bredbånd i Norge. Hovedvekten legges på husholdninger og privatpersoner. Tilgang til fast bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene kan knytte seg til. Videre omfatter det tilgang til mobildata, det vil si muligheten til å sende og motta data over mobilnett. Mobilnett har andre egenskaper enn fast bredbånd og omtales derfor særskilt. I rapporten presenteres det beregninger for antall personer som har tilgang til mobildata på bostedsadressen, og omfanget av geografiske arealer der slik tilgang er mulig. Dette omtales som henholdsvis befolkningsdekning og arealdekning. Anvendelse av bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene faktisk abonnerer på, og den hastighet som inngår i abonnementene. Det skilles mellom den hastighet som tilbyderne opplyser om i sine produktbeskrivelser for fast bredbånd, og den faktiske hastigheten som bredbåndsabonnentene kan måle gjennom portalen «Nettfart.no». Også for mobildata presenteres det målinger av den hastigheten som abonnentene opplever. Anvendelsen av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi har stor innvirkning på alle deler av samfunnet. Teknologien og tilhørende digitale tjenester påvirker så vel sektorer som prosesser og strukturer i samfunnet. Digitaliseringen har betydning for produktiviteten i norsk økonomi, næringslivets konkurransekraft, kvaliteten på tjenestene i offentlig forvaltning og personers velferd og hverdag for øvrig. Bruken av digitale tjenester krever derfor en grunnleggende infrastruktur som er åpen, stabil og robust. Internett er den globale bærer av digitale tjenester, mens bredbånd i sin tur knytter næringsliv, forvaltning, husholdninger og personer til Internett. Disse skal derfor ha tilgang til velfungerende bredbånd og sikre kommunikasjonstjenester over hele landet. Tilbydere av bredbånd bygger i hovedsak ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Ekomrapporten for 1 viser at aktørene samlet investerte over 8,6 milliarder kroner i varige driftsmidler i. Tilsvarende tall året før var nærmere 7,8 milliarder kroner. Investeringene omfatter fastnett og mobilnett. Regjeringen legger stor vekt på utbygging av effektiv infrastruktur som grunnlag for næringslivets konkurransesituasjon. Dette gjelder også infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Nkom forvalter en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet og er et virkemiddel for å bidra til at næringsliv og husstander får tilbud om bredbånd der det ikke ventes å komme tilbud de nærmeste årene. I 2016 ble det tildelt 126,5 millioner kroner til ordningen. Tilsvarende beløp i var 110 millioner kroner. 1 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom): «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester» 7

8 Nkom skal generelt bidra til at samfunnet er best mulig orientert om utviklingen i ekommarkedene, herunder bredbånd. Denne rapporten stiller sammen informasjon som skal gi bidrag til dette. Nkom legger to ganger i året frem statistikk som viser hovedtrekk ved utviklingen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester. Rapportene er basert på innhentede tall fra alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den ene rapporten omfatter statistikk for siste, mens den andre rapporten omfatter første halvår. Statistikken i både hel- og halvårsrapportene omfatter fasttelefoni (inklusive bredbåndstelefoni), mobiltelefoni, bredbånd og overføring av TV-signaler. Helårsrapporten omfatter i tillegg dataoverføringstjenester og overføringskapasitet (leide linjer). Statistikken fordeler seg i all hovedsak på abonnement og omsetning samt trafikk der dette er relevant. I tillegg er markedsandelene for de største tilbyderne presentert. Analyseselskapet Nexia har på oppdrag for Nkom innhentet og publisert tall for tilgang til bredbånd i både og Også for tidligere år er dette blitt gjort av Nexia på vegne av det departementet som har hatt ansvar for Regjeringens bredbåndpolitikk. I kapittel 2 tar vi utgangspunkt i disse dekningsrapportene og ser tallene i sammenheng med antall abonnement fordelt på aksessteknologi. På denne måten beregnes utviklingen i opptaksprosent for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for bredbåndsutbyggingen, og en høy opptaksprosent vil kunne bety at investeringene blir mer lønnsomme. Kapittel 3 omhandler tilgangen til mobildata, mens kapittel 4 beskriver hastighet for fast og mobilt bredbånd. Rapporten skiller mellom markedsført hastighet for bredbånd og målt hastighet slik den blir målt av bredbåndsabonnentene gjennom portalen «Nettfart.no». 8

9 2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd 2.1 Innledning De årlige dekningsrapportene 2 viser blant annet tilgang til fast bredbånd i norske husholdninger 3. Adressedata innhentes fra leverandørene 4 som tilbyr bredbånd over egen infrastruktur. Dette er data som viser hvor mange husstander som kan knytte seg til fast bredbånd. Videre vil det fremgå hvilken aksessteknologi husstandene kan tilknyttes og den hastighet som kan oppnås på tilgjengelig bredbånd. Informasjonen fra leverandørene kobles med tilsvarende adressedata fra eiendomsregisteret. Informasjonen kodes i digitale kart og gir dermed detaljert informasjon om bredbåndsdekningen. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i dekningsdata for bredbånd basert på xdsl, kabel-tvnett og fiber for perioden fra første halvår 2013 til første halvår Dekningsrapportene er i denne perioden basert på tall som er innhentet per utgangen av hvert halvår. Nkom innhenter tall for antall bredbåndsabonnement fra de samme leverandørene per utgangen av første halvår og per utgangen av hvert. Ved å se tilgang til bredbånd i sammenheng med antall abonnement, får man et bilde av utnyttelsen av de enkelte bredbåndsteknologiene. I denne rapporten omtaler vi dette som opptaksprosenten for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for utbygging av bredbånd. Utbygging av bredbånd skjer i hovedsak på markedsmessig og kommersielt grunnlag. For tilbydere av bredbånd er det viktig at investeringene gir avkastning, blant annet ved at det blir knyttet et abonnement til flest mulig bredbåndsaksesser. Den enkelte tilbyder ønsker i prinsippet størst mulig opptaksprosent. I mange tilfeller vil en husholdning imidlertid ha tilgang til mer enn én aksessteknologi, og ofte vil disse være fra ulike tilbydere. Det gir husstanden større valgmulighet, og det vil kunne gi mer konkurranse. På den annen side vil aksesser bli liggende ubenyttet i disse tilfellene. 2.2 Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Figur 1 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd for alle kabelbaserte aksessteknologier sett under ett. Dette omfatter bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og 2 I dekningsrapportene oppgis dekningsdata i prosent. Nkom har omregnet dette til absolutte tall med utgangspunkt i SSBs oversikt over antall husstander. I kapittel 1 i rapporten «Bredbåndsdekning 2016» er det beskrevet hvordan tilgang til bredbånd måles. 3 Den største feilkilden er manglende informasjon om hvorvidt det faktisk bor noen i byggene som er registrert i eiendomsregisteret. 4 Undersøkelsen for 2016 er basert på data fra 125 bredbåndstilbydere. 9

10 fiber. Noen husholdninger vil ha tilgang til flere aksessteknologier, mens andre bare vil ha tilgang til én av disse. Figuren viser hvor mange husholdninger som har tilgang til minst én av teknologiene. Det er mer enn 2,25 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2016 har tilgang til én eller flere kabelbaserte aksessteknologier. Det utgjør 95,3 prosent av alle husstander i Norge på dette tidspunktet. Samtidig er det 1,90 millioner husstander som har abonnement på de nevnte kabelbaserte aksessteknologier. Det gir et opptak på om lag 84 prosent av husholdningene som har tilgang til kabelbaserte bredbåndsnett. Denne prosentandelen har vært svakt økende i de årene som inngår i figur 1. Ved utgangen av første halvår 2013 var for eksempel opptaket 79 prosent Abonnement Tilgang % 80 % 82 % 84 % Figur 1 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsaksesser. Privatkunder 2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Høyhastighets bredbånd benyttes i denne rapporten som samlebetegnelse på bredbånd basert på VDSL, kabel-tv-nett og fiber. For kabel-tv-nett forutsettes det at aksessene er oppgradert til standarden DOCSIS 3.0 eller høyere 5. Høyhastighets bredbånd er med andre 5 I denne rapporten legger vi til grunn at alle abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett er på dette nivået. 10

11 ord aksesser der kundene vil kunne få tilbud om hastigheter for nedlasting som minst tilsvarer 30 Mbit/s. Figur 2 viser at det er sterk vekst i antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2016 var det nesten 1,48 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det utgjør i overkant av 73 prosent av totalt antall abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2013 var denne andelen til sammenligning om lag 53 prosent. Bredbånd basert på VDSL har hatt en viss økning de siste årene, men utgjør likevel en relativt liten andel av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2016 var det i overkant av privatabonnement basert på VDSL. Det er flere enn ved utgangen av første halvår. Bredbånd basert på fiber utgjør den største andelen. Ved utgangen av første halvår 2016 var det litt over privatabonnement basert på fiber. Det er en økning på om lag abonnement fra utgangen av første halvår. Abonnement basert på fiber utgjør om lag 47 prosent av antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår % 42 % 44 % 47 % Fiber Kabel-TV-nett VDSL Figur 2 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 3 viser tilgang til og abonnement for høyhastighets bredbånd 6. Om lag 2,02 millioner husstander har tilgang til høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår Dette utgjør over 85 prosent av samtlige husstander. Det er en økning på mer enn sammenlignet med utgangen av første halvår. Det var bortimot 1,48 millioner husstander som abonnerte på høyhastighets bredbånd per utgangen av første halvår Det er en økning på abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår. 6 Det er ikke innhentet tall for høyhastighets bredbånd samlet i årene før første halvår

12 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd utgjorde 73 prosent av total tilgang for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår Opptaksprosenten har vært økende over flere år. Til sammenligning var opptaksprosenten på 63 prosent ved utgangen første halvår Abonnement Tilgang % 67 % 70 % 73 % Figur 3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Figur 4 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på fiber. Det var 1,09 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2016 hadde tilgang til fiber. Det utgjør nesten 46 prosent av alle husstander i Norge. I perioden fra utgangen av første halvår til utgangen av første halvår 2016 har det vært en økning på i antall husstander som har fått tilgang til fiber. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag husstander som abonnerte på fiber. Det er et opptak på om lag 64 prosent. Opptaksprosenten har vært økende over tid. Ved utgangen av første halvår 2013 var for eksempel opptaket på om lag 59 prosent. 12

13 Abonnement Tilgang % 60 % 62 % 64 % Figur 4 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Figur 5 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på kabel-tv-nett 7. Det er mer enn 1,24 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2016 har tilgang til bredbånd basert på kabel-tv-nett. Det utgjør mer enn 52 prosent av alle husstander i Norge på dette tidspunktet. Samtidig er det husstander som har bredbåndsabonnement basert på kabel-tv-nett. Det utgjør et opptak på i overkant av 51 prosent Abonnement Tilgang % 52 % 53 % 51 % Figur 5 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder 7 Det legges til grunn at kabel-tv-nett er oppgradert til DOCSIS 3.0 eller høyere. 13

14 3 Tilgang til mobildata 3.1 Innledning Nkom har innhentet opplysninger om basestasjoner fra mobiloperatører med egne mobilnett. Data er innhentet per utgangen av første halvår Nettoperatørene på dette tidspunktet omfatter Telenor, Telia og ICE. Andre tilbydere av mobilkommunikasjonstjenester inngår avtale med en av disse nettoperatørene om bruk av operatørens mobilnett. Nkom innhentet også tilsvarende opplysninger på samme tidspunkt i 2014 og. Opplysningene gjelder basestasjoner som var i kommersiell drift på de aktuelle tidspunkter. Opplysningene omfatter alle de aktuelle frekvensbåndene, det vil si 450 MHz, 800 MHz, 900 MHz, 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz. Opplysningene som ligger til grunn for beregningene, omfatter geografisk plassering av basestasjonene samt tekniske data om antennesystemene for hver basestasjon. Opplysningene danner grunnlag for modellberegning 8 av tilgang til mobildata i operatørenes mobilnett på det aktuelle tidspunktet. Ekomrapporten for 9 viser at mobiloperatørene i investerte 2,43 milliarder kroner i mobilnett. Tilsvarende tall for 2013 og 2014 var henholdsvis 2,64 og 2,55 milliarder kroner. Dette omfatter investeringer i varige driftsmidler. Investeringer i frekvensressurser kommer i tillegg til dette. Mobiloperatørene investerer i nett og annen infrastruktur på kommersielt grunnlag. Det gjelder både valg av tekniske løsninger og geografisk plassering av basestasjoner samt omfang og tidsplaner for utbygging av nettene. Investeringene omfatter oppgradering av eksisterende basestasjoner, bygging av nye basestasjoner samt utvidelse av kapasitet i nett som fører trafikk til og fra basestasjonene. Det investeres i tillegg betydelige beløp i frekvensressurser. I forbindelse med auksjoner av frekvensressurser i 2013 ble det betalt nær 1,8 milliarder kroner i auksjoner for å få tilgang til frekvenser. I 2014 var det bare mindre beløp som ble betalt i frekvensauksjoner, mens det i ble betalt 878 millioner kroner for frekvensauksjoner. I tillegg har mobiloperatørene årlige gebyr- og avgiftsforpliktelser for sine frekvenstillatelser. På grunnlag av innsamlede opplysninger om basestasjonene per utgangen av første halvår 2016, har Nkom beregnet befolknings- og arealdekning for tilgang til mobildata basert på 4G. Det er utendørsdekningen som beregnes. Beregningsresultatene er sammenlignet med tilsvarende beregninger på samme tidspunkt i 2014 og. Resultatene er vist i tabell 1. 8 Metode og forutsetninger for beregningene er beskrevet i kapittel Nkom: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester». 14

15 4G-nettene dekket samlet 99,7 prosent av befolkningen per utgangen av første halvår På tilsvarende tidspunkt i 2014 og var befolkningsdekningen på henholdsvis 83,3 og 95,2 prosent, basert på samme forutsetning om signalstyrke. 4G-nettene dekket 91,2 prosent av landets areal per utgangen av første halvår På tilsvarende tidspunkt i 2014 og var arealdekningen på henholdsvis 24,2 og 49,1 prosent når vi legger samme forutsetning om signalstyrke til grunn Per utgangen av første halvår 2016 er det også gjennomført beregninger av befolknings- og arealdekning basert på en alternativ forutsetning om signalstyrke i 4G-nettene. Dette er vist i Tabell 1. Dette gir en befolknings- og arealdekning på henholdsvis 99,5 og 86,6 prosent. Per 30. juni 2014 Per 30. juni Per 30. juni 2016 Befolkningsdekning -114 dbm 83,3 % 95,2 % 99,7 % -110 dbm 99,5 % Arealdekning -114 dbm 24,2 % 49,1 % 91,2 % -110 dbm 86,6 % Tabell 1 Befolknings- og arealdekning for 4G. Hele landet 3.2 Tolkning av beregningene Tilgangen til mobildata påvirkes av mange faktorer. I utgangspunktet er det en viss elektromagnetisk feltstyrke på et bestemt geografisk punkt som gir mulighet for at mobilkundens terminal kan få tilgang til et mobilnett. Feltstyrken er avhengig av avstanden fra basestasjon og hvordan elektromagnetiske bølger dempes på veien mellom basestasjonen og mobilkundens terminal. Dempningen beror blant annet på det frekvensbåndet som benyttes, avstanden fra basestasjon, topografi og struktur i terrenget samt høyde og annen utforming av bygninger. Disse faktorene inngår i beregningsmodellen som benyttes. Selv om feltstyrken er tilstrekkelig for å motta signal, har kunden likevel ikke garanti for å kunne sende og motta data. Mobilkommunikasjon er en delt ressurs, og muligheten for å sende og motta data påvirkes derfor av antall samtidige brukere i basestasjonens dekningsområde og det trafikkvolum den enkelte mobilkunde benytter. Basestasjonens kapasitet har betydning for hvor mange samtidige brukere som kan sende og motta data. En analyse som tar hensyn til dette, vil kreve mer detaljert informasjon om trafikken i det mobilnettet som benyttes. Dette analyseres ikke i denne rapporten. Beregningene i denne rapporten er basert på en rekke forutsetninger og viser derfor en teoretisk tilgang til mobildata. Det er med andre ord vanskelig å forutse hvordan 15

16 kommunikasjonstjenester basert på mobilnett vil fungere på et gitt sted. Den virkelige signalstyrken vil kunne skille seg fra den beregnede signalstyrken. Avviket vil kunne gå begge veier. Videre er signalstyrken i utgangspunktet høyere utendørs enn innendørs med mindre man har tatt i bruk utstyr som forsterker signalene innendørs. Signaldempningen i bygninger varierer betydelig etter byggets utforming og bygningsmaterialer. Også mobiltelefonens antenneegenskaper og den frekvensen som benyttes, har betydning for forholdet mellom signalstyrke utendørs og innendørs. Nkom har i denne rapporten valgt å beregne dekning som gir tilgang til mobildata utendørs. I denne rapporten skilles det mellom befolkningsdekning og arealdekning. Befolkningsdekning viser det antall personer som har tilgang til mobildata basert på 4G utendørs på bostedsadressen. Arealdekning er det geografiske arealet der man har tilgang til mobildata. Mobiloperatørene beregner og publiserer informasjon om dekningen for deres respektive mobilnett. Også andre selskaper 10 kan beregne og publisere slik informasjon. Beregningene bygger på forutsetninger som vil kunne variere. Videre vil operatørenes nett ikke overlappe hverandre full ut, noe som får betydning når dekningsberegningene omfatter flere mobilnett. Dette betyr at andre beregninger enn de som omtales i denne rapporten, vil kunne vise andre prosentsatser for dekning. 3.3 Beregningsforutsetninger I beregningene blir alle basestasjonene og tilhørende sektorer gruppert etter frekvensbånd og teknologi. Sektorer av basestasjoner som benytter 2G og 3G-teknologi, er filtrert bort. Derfor vil resultatet av beregningene i denne rapporten kunne gi lavere utendørs dekning enn det mobiloperatørene eventuelt oppgir. Dekningsberegningene baseres på summen av elektromagnetisk feltstyrke fra hver basestasjon og per frekvensbånd. Til beregningene benyttes digitale norgeskart med en oppløsning på 100 x 100 meter. I hvert kvadrat på 100 x 100 meter er topografi, bebyggelse og befolkning spesifisert. Beregning av tilgang til mobildata tar utgangspunkt i Norges statsgrense i øst og grunnlinjen 11 mot havområdene i sør, vest og nord. Se figur 6. Sjøområdene innenfor grunnlinjen er inkludert ettersom det her er mobiltrafikk fra fritidsbåter, kystfiske og transport av både gods og personer. 10 Se for eksempel rapporten «Bredbåndsdekning 2016» som Nexia har utarbeidet på oppdrag for Nkom. 11 Norges grunnlinje (engelsk: Norwegian Baseline) er det begrepet som Kartverket benytter og omfatter rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Norges areal er nesten km 2 med utgangspunkt i grunnlinjen. Til sammenligning er Norges landareal (Fastlands- Norge) på bortimot km 2, mens det som betegnes som Kongeriket Norge er på i overkant av km 2. 16

17 Figur 6 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Det benyttes flere frekvenser for dataoverføring i mobilnett. Det er sammenheng mellom frekvenser og rekkevidde. Lave frekvenser har større rekkevidde og dekker et større areal, og disse omtales derfor som dekningsfrekvenser. Typiske dekningsfrekvenser som benyttes i dagens norske mobilnett, er 450 MHz, 800 MHz og 900 MHz. Høye frekvenser dekker mindre areal, men gir bedre kapasitet, og disse omtales derfor som kapasitetsfrekvenser MHz, 2100 MHz og 2600 MHz er typiske kapasitetsfrekvenser i norske mobilnett. 17

18 Beregningene av befolknings- og arealdekningen basert på 4G i 2014 og legger til grunn en effekt på -114 dbm 12. Dette er den effekt som tilføres mobilkundens terminal som minimum for å kunne motta data. For å sammenligne utviklingen i dekning fra 2014, er denne verdien også lagt til grunn ved beregninger av dekning per utgangen av første halvår For dette tidspunktet er det i tillegg gjort beregninger basert på en effekt på -110 dbm. Denne effekten betyr at det kreves et sterkere signal for å gi dekning, sammenlignet med en effekt på -114 dbm. En beregning basert på -110 dbm vil derfor i utgangspunktet gi lavere befolknings- og arealdekning enn en beregning basert på -114 dbm. Høsten 2016 inngikk Telenor, Telia og ICE en avtale 13 om harmoniserte dekningskart som skal gjøre det enklere for mobilbrukere å sammenligne dekningen for operatørene på aktuelle geografiske steder. Dekningskartene skal legge til grunn en effekt på -110 dbm som basisdekning for 4G. Telenor og Telia hadde 4G-teknologi i sine mobilnett på alle tidspunktene i 2014, og 2016 der Nkom har innhentet opplysninger. I 2014 og benyttet ICE CDMA-teknologi som ikke ble definert som 4G. Per utgangen av første halvår 2016 har ICE bygget om sitt nett til 4G, og ICE inngår derfor i beregningsresultatene på dette tidspunktet. ICE benytter i tillegg frekvenser i 450 MHz-båndet. Telenor og Telia benytter ikke disse frekvensene. Dette er frekvenser som gir god arealdekning, men der det må brukes særskilte modem for å sende og motta data. Ordinære smarttelefoner kan ikke benyttes i nett med frekvenser i 450 MHzbåndet. Beregningen av arealdekning 14 i kapittel 3.6 er derfor gjort både med og uten dette frekvensbåndet. 3.4 Dekningskart for 4G Dekningskart for 4G er vist i figur 7 per utgangen av hvert halvår for årene 2014 til Det fremgår tydelig av kartene at det har vært en betydelig utbygging av 4G i perioden. I den første del av perioden var utbyggingen konsentrert om de delene av landet som har betydelig befolkning. Av den grunn ble relativt fort oppnådd en høy befolkningsdekning. I den siste del av perioden er utbyggingen konsentrert om andre deler av landet som øker arealdekningen betydelig. I kapittel 3.5 til kapittel 3.7 gis det en mer utførlig beskrivelse av dekningen, blant annet med fordeling på de enkelte fylkene. 12 dbm er en dimensjonsløs måleenhet som beskriver det logaritmiske forholdet mellom målt effekt og 1 milliwatt. 13 Avtalen finner du her. 14 Frekvenser i 450 MHz-båndet kan ha relativt stor betydning for arealdekningen, men mindre betydning for befolkningsdekningen. 18

19 Figur 7 Dekningskart som viser utvikling i 4G-dekning. Beregninger per utgangen av første halvår i Befolkningsdekning Figur 8 viser andelen av befolkningen som har tilgang til mobildata per utgangen av første halvår 2016 for landet samlet og fordelt på fylke. Resultatene på dette tidspunktet er sammenlignet med tilsvarende beregninger på de samme tidspunktene i 2014 og basert på samme forutsetning om signalstyrke. For landet som helhet har befolkningsdekningen basert på 4G økt fra 83,3 prosent per utgangen av første halvår 2014 til 99,7 prosent på samme tidspunkt i I 2014 var det betydelige forskjeller mellom fylkene. I 2016 er det kun Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som har en lavere befolkningsdekning enn 99 prosent, mens Nordland og Finnmark har en mobildekning så vidt over 99 prosent. Per utgangen av 2016 er det flere fylker som har en befolkningsdekning på 100 prosent. 19

20 Norge Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Finnmark Nord-Trøndelag Hordaland Hedmark Telemark Sør-Trøndelag Oppland Troms Østfold Oslo Aust-Agder Vest-Agder Vestfold Buskerud Rogaland Akershus 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Per 30. juni 2014 Per 30. juni Per 30. juni 2016 Figur 8 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Alle mobilnett. Utendørs dekning dbm 20

21 Beregningene som er vist i figur 8 for årene er basert på en forutsetning om -114 dbm i effekt som grunnlag for dekning. Er effekten lavere enn dette på et angitt geografisk punkt er det ikke dekning. Per utgangen av første halvår 2016 er det også gjennomført en dekningsberegning basert på -110 dbm i effekt. En nordisk rapport 15 viser at det kan være betydelige forskjeller i opplevd dekning for ulike typer mobiltelefoner og hvordan telefonene benyttes. Beregninger basert på ulike verdier for signalstyrke kan for eksempel vise betydningen for mobildekningen av mobiltelefoner med gode og mindre gode antenneegenskaper. I figur 9 er befolkningsdekningen beregnet per utgangen av første halvår 2016 basert på begge verdiene. Beregningene er gjennomført for landet samlet og for det enkelte fylke. For landet samlet reduseres befolkningsdekningen fra 99,7 prosent til 99,5 prosent når vi benytter -110 dbm i stedet for -114 dbm. For de fylkene som har en befolkningsdekning på nærmere 100 prosent, har valg av forutsetning om signalstyrke ikke vesentlig betydning. For fylker med relativt lavere befolkningsdekning, er det imidlertid et visst utslag. Sogn- og Fjordane er det fylket som har lavest befolkningsdekning. Her reduseres dekningen fra 94,7 til 93,4 prosent når vi benytter -110 dbm i stedet for -114 dbm. 15 Rapporten ble publisert av Nkom den 5. september 2016 og du finner den her. 21

22 Norge Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Finnmark Nord-Trøndelag Hordaland Hedmark Telemark Sør-Trøndelag Oppland Troms Østfold Oslo Aust-Agder Vestfold Vest-Agder Buskerud Rogaland Akershus 80% 85% 90% 95% 100% Alternativ 2 (-110 dbm) Alternativ 1 (-114 dbm) Figur 9 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Utendørs dekning 22

23 3.6 Arealdekning Mens beregning av befolkningsdekningen angir eventuell dekning på bostedsadresser, vil beregning av arealdekningen angi tilgang til mobildata der man befinner seg til enhver tid. Mobilitet er en viktig faktor i markedet, og derfor legger mobiloperatørene stadig større vekt på å kunne tilby tilgang der mobilkundene ferdes eller oppholder seg. Ettersom befolkningsdekning nærmer seg 100 prosent, blir det økende oppmerksomhet på arealdekningen. Arealdekning er det geografiske arealet 16 der man har tilgang til mobildata. Figur 10 viser utviklingen i arealdekning fra utgangen av første halvår til samme tidspunkt i 2016 for landet samlet og fordelt per fylke. På dette tidspunktet i var arealdekningen svært lav. Det er særlig i og 2016 at arealdekningen har økt betydelig. For landet samlet har arealdekningen økt fra 49,1 prosent per utgangen av første halvår til 91,2 prosent på samme tidspunkt i Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Andelen er størst i Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold og Hedmark, som alle har en arealdekning over 99 prosent per utgangen av første halvår Arealdekningen er lavest i Sogn og Fjordane, Troms og Møre og Romsdal. De fylkene som hadde lavest arealdekning per utgangen av første halvår, har hatt sterkest vekst frem til samme tidspunkt i I Finnmark har arealdekningen gått fra 9 prosent per utgangen av første halvår til nesten 97 prosent på samme tidspunkt i Forutsetninger om arealet som legges til grunn er beskrevet i kapittel Nkom beregnet arealdekningen per utgangen av første halvår 2014 til 24 prosent for landet under ett. 23

24 Norge Sogn og Fjordane Troms Møre og Romsdal Hordaland Nordland Oppland Nord-Trøndelag Rogaland Telemark Aust-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Buskerud Vest-Agder Hedmark Oslo Akershus Østfold Vestfold 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 10 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning dbm 1h 1h

25 Beregningen av arealdekningen i figur 10 omfatter alle mobilnett som hadde 4G-teknologi på de aktuelle tidspunktene. Per utgangen av første halvår omfattet dette Telenor og Telia. På dette tidspunktet benyttet ICE en teknologi som ikke ble definert som 4G. I perioden frem til utgangen av første halvår 2016 har ICE oppgradert nettet til 4G. Den store økningen i arealdekning fra utgangen av første halvår til samme tidspunkt i 2016 er derfor et resultat av en sterk utbygging av 4G-nettet i perioden, men også et resultat av at ICE sitt nett er basert på 4G per utgangen av første halvår Beregningene som er vist i figur 10, er basert på en forutsetning om -114 dbm i effekt som grunnlag for dekning. Per utgangen av første halvår er det også gjennomført en dekningsberegning basert på -110 dbm i effekt. I figur 11 er arealdekningen per utgangen av første halvår 2016 beregnet basert på begge verdiene. Beregningene er gjennomført for landet samlet og for det enkelte fylke. For landet samlet reduseres arealdekningen fra 91,2 til 86,6 prosent når vi benytter -110 dbm i stedet for -114 dbm. For de fylkene som har en relativt høy arealdekning, har valg av forutsetning for signalstyrke ikke særlig betydning. For fylker med relativt lav arealdekning er det imidlertid et visst utslag. Sogn- og Fjordane er det fylket som har lavest arealdekning. Her reduseres dekningen fra 78,6 til 70,5 prosent når vi benytter -110 dbm i stedet for -114 dbm. 25

26 Norge Sogn og Fjordane Troms Møre og Romsdal Hordaland Nordland Oppland Nord-Trøndelag Rogaland Telemark Aust-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Buskerud Vest-Agder Hedmark Oslo Akershus Østfold Vestfold 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% 85% 90% 95% 100% Alternativ 2 (-110 dbm) Alternativ 1 (-114 dbm) Figur 11 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Utendørs dekning ICE benytter frekvenser i 450 MHz-båndet i sitt 4G-nett. Dette er frekvenser som gir stor arealdekning, men som krever særskilte modem. Ordinære mobiltelefoner kan ikke motta og sende signaler i dette frekvensbåndet. Det er derfor av interesse å beregne arealdekningen per utgangen av første halvår 2016 når dette frekvensbåndet holdes utenfor. Dette er vist i 26

27 figur 12. Arealdekningen for landet som helhet med -110 dbm i effekt reduseres fra 86,6 prosent til 82,3 prosent når vi holder 450 MHz frekvensene utenfor. Det er store forskjeller mellom fylkene. I Nord-Trøndelag reduseres arealdekningen fra 88,8 til 76,2 prosent, mens arealdekningen i Sogn og Fjordane reduseres fra 70,5 prosent til 61,1 prosent. I fylkene som har størst arealdekning, er reduksjonen i dekning liten når frekvensene i 450 MHz-båndet holdes utenfor. Norge Sogn og Fjordane Troms Møre og Romsdal Hordaland Nordland Oppland Nord-Trøndelag Telemark Rogaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Buskerud Vest-Agder Hedmark Oslo Akershus Vestfold Østfold 50% 60% 70% 80% 90% 100% Telenor og Telia Alle operatører Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Utendørs dekning -110 dbm 27

28 3.7 Dekning basert på ett eller flere mobilnett Det er betydelig overlapp mellom de enkelte operatørers teknologier og mobilnett. Likevel vil det være enkelte steder der bare ett eller to mobilnett er tilgjengelig. Graden av overlapp vil kunne ha betydning for konkurransen mellom mobiloperatørene. Det kan også ha betydning for sårbarhet hvorvidt et område er dekket av ett eller flere mobilnett. Figur 13 viser den andel av befolkningen i hvert fylke som har dekning fra ett, to eller tre 4G mobilnett med -110 dbm i effekt. For landet som helhet er befolkningsdekningen på 99,5 prosent per utgangen av første halvår ,7 prosent av befolkningen er dekket av tre mobilnett, mens det er 1,7 prosent av befolkningen som er dekket av bare ett mobilnett. Det er betydelige forskjeller mellom fylkene. I Oslo er hele befolkningen dekket av tre mobilnett. I Sogn og Fjordane er derimot bare 57,7 prosent dekket av tre nett. Sogn og Fjordane er også det fylket med den største andel av befolkningen som bare er dekket av ett nett. Det utgjør 9,6 prosent av befolkningen. Figur 14 viser hvor stor andel av arealet i hvert fylke som er dekket av ett, to eller tre 4G mobilnett. For landet som helhet var arealdekningen samlet på 86,6 prosent per utgangen av første halvår ,5 prosent av samlet areal er dekket av tre operatører. 13,5 prosent er dekket av bare én operatør, mens 26,8 prosent var dekket av to operatører. 13,4 prosent av samlet areal har ingen dekning for 4G per utgangen av første halvår Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo er 98,6 prosent av arealet dekket av tre operatører. På den annen side har Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark er bare prosent av arealet dekket av tre operatører. I Troms er 22,3 prosent av arealet dekket av bare én operatør. 28

29 Norge Sogn og Fjordane Troms Nordland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Finnmark Telemark Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Østfold Vestfold Akershus Oslo 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1 operatør 2 operatører 3 operatører Figur 13 Befolkningsdekning for én, to eller tre mobiloperatører per utgangen av første halvår dbm 29

30 Norge Sogn og Fjordane Troms Møre og Romsdal Hordaland Nordland Oppland Nord-Trøndelag Telemark Rogaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Finnmark Buskerud Vest-Agder Hedmark Vestfold Akershus Østfold Oslo 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 1 operatør 2 operatører 3 operatører Figur 14 Arealdekning for én, to eller tre mobiloperatører per utgangen av første halvår dbm 30

31 4 Hastighet på bredbånd 4.1 Innledning Nkom innhenter data om bredbåndshastighet fra tilbydere av fast bredbånd. Det er markedsført hastighet som innrapporteres. Dette er den hastighet som tilbyderne benytter i sin markedsføring eller i beskrivelsen av de produkter som tilbyder har på fast bredbånd. Ofte er hastigheten som oppgis en del av produktnavnet. Mange tilbydere presiserer i produktinformasjonen og i kontraktsvilkårene at abonnentene ikke automatisk kan forvente en hastighet som er lik den som er oppgitt. Enkelte tilbydere understreker at den oppgitte hastigheten er en «opp-til»-hastighet. Andre tilbydere gir informasjon om den hastighet man normalt kan forvente, gjerne med å angi et intervall for hastighet. I de data som Nkom innhenter fra tilbyderne, skilles det mellom nedstrøms og oppstrøms hastighet. Innenfor hver av disse to kategoriene benyttes det tre intervaller for markedsført hastighet: Hastighet opp til 10 Mbit/s Hastighet fra og med 10 Mbit/s og opp til 30 Mbit/s Hastighet fra og med 30 Mbit/s og opp til 100 Mbit/s Hastighet på 100 Mbit/s og høyere. I kapittel 4.2 er fordelingen av markedsført hastighet på de enkelte hastighetskategorier for kabelbasert bredbånd samlet og for høyhastighets bredbånd omtalt. Den hastighet som bredbåndsabonnenten faktisk vil kunne oppleve, vil normalt avvike fra den markedsførte hastigheten. I kapittel er det redegjort for forhold som kan bidra til å forklare at den opplevde hastigheten kan avvike fra markedsført hastighet. I portalen «Nettfart.no» kan bredbåndskunder som ønsker det, måle hastigheten på sitt bredbånd. Også svartid blir målt. Analyse av målingene i «Nettfart.no» er nærmere omtalt i kapittel Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet Privatabonnement Figur 15 viser utvikling i markedsført hastighet for alle privatabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Det fremgår av figuren at flere bredbåndskunder nå benytter bredbånd med høyere hastighet enn det som var tilfellet for noen år siden. Det gjelder både ved nedlasting og opplasting. 31

32 Antall abonnement i Nedlasting Opplasting Mbit/s 30 Mbit/s, < 100 Mbit/s 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s < 10 Mbit/s Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement Ved utgangen av første halvår 2016 var det bortimot private bredbåndsabonnement som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 17 prosent av alle bredbåndsabonnement på dette tidspunktet. Ved utgangen av 2014 var det til sammenligning mer enn abonnenter som hadde lavere hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde om lag 30 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet over 100 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør i overkant av 10 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2014 var det til sammenligning om lag abonnenter som hadde over 100 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 3,4 prosent av alle private bredbåndsabonnement. Fordelingen av bredbåndsabonnementene på hastighetskategorier er svært ulik for nedlasting og opplasting. Det har sammenheng med at svært mange abonnement er asymmetriske i den forstand at hastigheten ved nedlasting er betydelig høyere enn ved opplasting. Det er kun bredbånd basert på fiber som i all hovedsak er symmetrisk. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s oppstrøms. Det utgjør 38 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2014 var det til sammenligning nærmere 1,17 millioner abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde i underkant av 65 prosent av alle bredbåndsabonnement. 32

33 Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer ved opplasting. Det utgjør 31 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2014 var det til sammenligning om lag abonnenter som hadde 30 Mbit/s eller mer i oppstrøms hastighet. Det utgjorde 20 prosent av alle bredbåndsabonnement. Markedsført hastighet for de enkelte aksessteknologiene fremgår i vedlegg Bedriftsabonnement Figur 16 viser utvikling i markedsført hastighet for alle bedriftsabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bedriftsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 31 prosent av alle bredbåndsabonnement i bedriftsmarkedet. Ved utgangen av 2014 var denne andelen til sammenligning på 45 prosent. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bedriftsabonnement som hadde en markedsført hastighet på 100 Mbit/s eller mer nedstrøms. Det utgjør over 9 prosent av alle bredbåndsabonnement i bedriftsmarkedet. Ved utgangen av 2014 var denne andelen til sammenligning på i underkant av 5 prosent. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bedriftsabonnement som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s oppstrøms. Det utgjør 61 prosent av alle bedriftsabonnement. Ved utgangen av 2014 var denne andelen til sammenligning på 72 prosent. Ved utgangen av første halvår 2016 var det om lag bedriftsabonnement som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s ved opplasting. Det utgjør 17 prosent av alle bedriftsabonnement. Ved utgangen av 2014 var denne andelen til sammenligning på 10 prosent. 33