Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes
LUs første år EU-kampen 1989-94 Etableringen 21. nov 1988: Protokoll om etablering av Landbrukets Utredningskontor (LU) underskrives av Norges Bondelag (NB) og 13 av landbrukets samvirkeforetak. «LU skal ha egen identitet, men er administrativt knyttet til Landbrukssamvirkets Felleskontor (LF). Styringsgruppe oppnevnes av LF og NB.» «LU skal arbeide med utredningsoppgaver for landbrukssamvirket og Norges Bondelag. Oppgavene skal særlig relateres til landbrukets rammebetingelser og næringens rolle i den samfunnsøkonomiske sammenheng, nasjonalt og internasjonalt. LU kan også pålegges andre utredningsoppgaver.» Budsjett 1989: NOK 2,7 mill Styringsgruppe: Hallvard Eika (Per Aas), Amund Venger, Ole Wæhre Bemanning
LUs første år EU-kampen 1989-94 Etableringen Bondelaget har i lengre tid sett behovet for et Landbrukets Utredningskontor som med kjenskap til lanbrukets indre liv kunne bidra med kunnskap/informasjon om mange forhold både internt, men også eksternt rettet mot "allmenta". Utredningene må være objektive og troverdige. LU må ha en bred kontaktflate. Må skaffe informasjon om EUs politikk og foreta konsekvensanalyser for hvordan denne politikken vil virke om den kommer til anvendelse i Norge. Hva blir konsekvensene dersom en GATT-avtale svekker importværnet? Stortingsvalget 1989 Fra Styringsgruppens drøfting av arbeisprogram for 1989
LUs første år - EU-kampen 1989-94 Bakgrunn for etableringen EEC-kampen: Regj Gerharsen III: Stortinget vedtar Grunnloven 93 Regj Borten: Stortinget vedtar å søke om medlemskap i EEC Regj Bratteli I erstatter Borten Ferdigforhandler medlemskapsavtale Taper folkeavstmmingen og går av Regj Korvald: Handelsavtale m utviklingsklausul 1947 1962 1970 1971 1972 1973 GATT GB, Danmark og Irland med i EEC (Hellas 1981) Handelsavtale m «rest»-efta 1985
LUs første år - EU-kampen 1989-94 Bakgrunn for etableringen Stortingsvalg Regj Willoch «vinner» og fortsetter Regj Brundtland II overtar etter Willoch EF / Norge: Delegasjonsutveksling «Europameldingen» Stortingsbehandling våren Konturene av det som blir «Osloprosessen» Delors tale. EFTA-toppmøte. Oslo-erklæringen. Arbeidet med EØS starter Beskjed til departementene om «EUharmonisering» av alle lovforslag 1985 1986 1987 1988 LU 1989 Delors president for Kommisjonen Legger fram «hvitbok» om ferdigstilling av EFs indre marked. «Enhetsakten» Spania og Portugal blir EF-medlemmer Sept 1986 GATT/Uruguayrunden starter og varer til 1993 Delors tar initiativ til raskere utvikling av samarbeidet med EFTA Mars 1988 «Eplepanelet» settes i gang forts
LUs første år - EU-kampen 1989-94 Hvordan var/ble arenaen? Stortingsvalget gir borgelig flertall Regjeringen Syse overtar Stortinget slutter seg i desember til regjeringens forslag om realitetsdrøftinger med EF om en EØS-avtale 1989 Berlinmuren faller Senterpartiet ut av regjeringen i nov. Regj Brundland III overtar og sitter til 1996 EØS-forhandlingene gjennomføres EØS-avtalen signert og ratifisert 16.10.92 av Stortinget 19.11.92 Stortinget vedtar å søke om EF-medlemskap 1990 1991 1992 Dolors plan om etablering av EMU 1994 Ønske om politisk union m egen hær Sverige og Østerrike søker medlemskap i EF
LUs første år - EU-kampen 1989-1994 Hvordan var/ble arenaen? Stortingsvalg, Regj Brundtland fortsetter 1993 Medlemskapsdrøftinger med EU Uruguayrunden sluttføres Vinter-OL 1994 25.06.1994 Forslag til norsk medlemskapsavtale med EU underskrevet 23.09.1994 St prp. Nr. 65 (1993-94) Om Uruguayrunden og etableringen av WTO 28.11.1994 Norge sier; NEI : 52,2% Østerriket, Sverige og Finland godkjenner avtalen
Hva leverte LU? LU hva og hvordan
LUs første år - EU-kampen 1989-1994 Hva leverte LU? Utredninger 1994: EFs konkurranserett og landbrukssamvirket Meningsmålinger om EF-medlemskap EF og næringsmiddelindustrien GATT reform av nasjonal landbrukspolitikk Norden og EU Meningsmåling om EU-medlemskap og europapolitikken Forholdet til u-land EU-effekt på bruksnivå EU-medlemskap, kulturlandskap og turisme EU-medlemskap og statsbudsjettet Samfunnsøkonomisk analyse (SSB)
Hva levert LU? LU hva og hvordan
LU i tall kvantitet og kvalitet Aktivitet 1989 1990 1991 1992 1993 1994 Notater 16 13 11 9 12 11 Rapporter 2 1 2 1 2 3 LU-INFO 3 9 10 10 9 5 Kronikker 1 25 27 15 5 10 Foredrag, ca 10 50 50 25 25 35 Ansatte 2 3 3 3 3,25 4,25 Eksterne 9/7 2/2 2/2 9/4 3/5 6/2
Hva betydde LU i EU-kampen?
LUs første år EU-kampen 1989-1994 Betydningen av LU Framskaffet omfattende kunnskapstilfang om internasjonal organisering av samkvem mellom stater generellt og EU-forhold spesielt Omfattende presentasjon av EUs politikkområder og konsekvensene for Norge om EUs politikk kom til anvendelse i Norge Meningsmålingene Pressedekning / Oppslag, - særlig regionalt og lokalt En kunnskapsbase «alle» ringte til Oppsummert: Bidro vesentlig til høyt kunnskapsnivå på nei-siden, som skapte selvtillit og trygghet for riktig standpunkt. Bidro til erkjennelsen av at medlemskapet ikke bare var et landbruksspørsmål, men omfattet hele det norska arbeidslivet. Meningsmålingene viktig, - den siste rapporten i 1994 om sysselsetting var «spikeren i kista»!