1 Norsk næringsliv fortid og framtid Norge er i dag et av verdens aller rikeste land, og det norske samfunnet er svært godt utviklet. Vi har for eksempel godt utbygde velferdstjenester, som skole og helsetjenester. I tillegg har vi et betydelig sikkerhetsnett i form av trygdeordninger og sosialtjenester. Mange av disse tjenestene finansieres gjennom de verdiene som skapes i næringslivet. I tillegg til at bedriftene betaler skatter og avgifter, betaler også arbeiderne i disse bedriftene skatt av sin inntekt. Vi kan derfor si at næringslivet er grunnpilaren for samfunnets økonomi og sosiale funksjon. At norske bedrifter lykkes, er derfor ikke bare av interesse for dem som eier bedriften, eller dem som arbeider i bedriften. Hele samfunnet har interesse av at norske bedrifter gjør det bra. Også for den enkelte har arbeidsplassen stor betydning. Gjennom arbeid skaffer vi oss inntekt som vi bruker til å kjøpe de varene og tjenestene vi trenger. I tillegg er arbeidsplassen en viktig sosial arena for mange. Mange har mye av sitt sosiale liv knyttet til arbeidsplassen. Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.
I dette kapitlet skal vi lære mer om hva som kjennetegner norsk næringsliv i dag, og hvorfor utviklingen har gått som den har gått. Hovedtrekk i næringsutviklingen Det er vanlig å dele næringene i tre kategorier - primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. Primærnæringene kjennetegnes ved at det jobbes direkte med råvarene. Eksempler på slike næringer er fiske, skogbruk og jordbruk. Næringer der råvarene blir bearbeidet kalles sekundærnæringer. Eksempler er industri, bygg og anlegg og oljeutvinning. Tertiærnæringer er såkalte tjenesteytende næringer. Dette kan være alt fra varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter. De siste hundre årene har de fleste industriland opplevd lignende utviklingstrekk når det gjelder næringsutvikling. I grove trekk går denne utviklingen ut på en overgang fra en næringsstruktur der primærnæringer er dominerende, til en næringsstruktur der tertiærnæringer blir en stadig større del av økonomien. I Norge arbeider nå tre av fire sysselsatte i tertiærnæringer. På 1800-tallet hadde Norge en stor og dominerende primærnæring med hovedvekt på fiske og jordbruk. Denne perioden ble siden avløst av industrivirksomhet med masseproduksjon og samlebåndsorganisering. I moderne tid er det handel og service som dominerer. Konklusjonen er at Norge det siste hundreåret har opplevd næringsendringer som i hovedtrekk er felles for alle vestlige industriland. Kjappe fakta Primærnæringene står nå for ca. 2 % av den totale verdiskapingen i Norge. 4 % av de sysselsatte arbeider i primærnæringene. Olje- og gassutvikling står for hele 26 % av verdiskapingen, men sysselsetter bare 1 % av arbeidsstyrken. Totalt står sekundærnæringene for ca. 41 % av verdiskapingen, og ca. 20 % av de sysselsatte arbeider i disse næringene. 76 % av de sysselsatte arbeider i tertiærnæringene, og disse næringene står for ca. 58 % av verdiskapingen. (Kilde: SSB)
Kontinuerlig nedgang i primærnæringene Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapingen i Norge innenfor jordbruk, fiske og fangst. På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde primærnæringene ca. 25 % av all verdiskaping i Norge. I dag utgjør bare 2 % av verdiskapingen det som produseres i disse næringene. Det er nå mer enn dobbelt så mange butikkansatte som det er bønder og fiskere. I 2005 var andelen sysselsatte i Norge innenfor jordbruk og fiske bare på 3,3 %. I 1900 var tallet ca. 40 %. Næringsutviklingen i Norge kjennetegnes ved at primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har gått tilbake, mens de tjenesteytende næringene har økt sin andel av verdiskapingen. Disse strukturendringene skyldes flere forhold. Teknologisk utvikling og krav til lønnsomhet har gjort at mange små fiskeog jordbruksbedrifter har blitt erstattet av større enheter. Maskiner har i mange tilfeller erstattet menneskelig arbeidskraft. Dette har ført til at sysselsettingen i jordbruk og fiske har gått ned. Jordbruk og fiske har stor betydning for sysselsettingen og bosettingen i distriktene og langs kysten. Staten regulerer derfor landbruksnæringen sterkt, blant annet gjennom bruk av kvoteordninger. Handel med utlandet har gjort at vi stadig kjøper mer matvarer derfra. Mange land med varmere klima enn Norge har naturlig nok bedre forutsetninger for å drive med jordbruk. Dette har ført til at utenlandske matvareprodusenter kan produsere billigere varer enn vi kan i Norge. En annen årsak til nedgangen i primærnæringene er at når folk får mer penger, vil de etterspørre flere tjenester, og relativt sett mindre av matvarer. Litt fleipete kan en si at uansett hvor mye penger du har, er det bare et visst antall liter melk du kjøper og drikker i uken. Derimot vil du kunne etterspørre stadig mer av kinoforestillinger, frisørtimer, feriereiser og tilsvarende produkter. Opp og ned i sekundærnæringene Industrien økte i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet. Men etter at oljen fra midten av 1970-årene ble en viktig del av norsk økonomi, har industriandelen gått betydelig ned her i landet. Industrien utgjør nå bare om lag 10 % av verdiskapingen. For industri og oljevirksomhet samlet har Norge de siste ti årene hatt en andel av samlet verdiskaping på mellom 30 og 40 %. På grunn av sterke svingninger i oljeprisen på verdensmarkedet, har oljevirksomhetens andel av verdiskapingen variert mye de siste årene.
Perioden 1900-1916 var en sterk vekstperiode for industrien i Norge, mens årene etter 1916 var en periode med industriell stagnasjon på grunn av virkningene av første verdenskrig. På begynnelsen av 1900- tallet var særlig malm- og metallutvinningsindustriene og kjemisk industri i sterk vekst. Mye av grunnlaget for denne veksten lå i at Norge hadde store kraftressurser. Denne kraften ble nyttiggjort i industrien. Utviklingen av kraftkrevende industri førte blant annet til at det ble etablert industrisamfunn enn rekke steder i distriktene. Det var viktig for bedriftene å etablere seg i nærheten av de ressursene de benyttet seg av i produksjonen. Et godt eksempel på dette er Norsk Hydro, som ble etablert i 1905. Hydro bidro blant annet til etableringen av industrisamfunn som Sauda, Odda og Glomfjord. BNP i fastlands-norge På figuren over ser vi at samlet verdiskaping i fastlands-norge (dvs. all verdiskaping unntatt olje, gass og sjøfart) omtrent har doblet seg de siste 28 årene. Norsk økonomi har altså hatt en svært god utvikling siden 1978. Endringene i næringsstruktur ser med andre ord ikke ut til å ha ført til store problemer på lang sikt.
Industrien har vært en viktig næring for Norge gjennom 1900-tallet. Likevel har industrien opplevd store svingninger i denne perioden. Fra sterk vekst tidlig på 1900-tallet falt norsk industriproduksjon i kriseårene i begynnelsen av 1920-tallet og 1930-tallet. I tillegg ble industriproduksjonen satt tilbake under annen verdenskrig. Etterkrigsårene ble imidlertid gode for norsk industri. Etter 1960 opplevde vi igjen en fase med stagnasjon i norsk industri. Sysselsettingen i industrien nådde toppunktet i 1974. Oljevirksomheten har riktignok betydd svært mye for norsk økonomi og industri, men oljebransjen sysselsetter bare 1 % av den totale arbeidsstyrken. Totalt sett sysselsetter sekundærnæringene nå ca. 20 % av arbeidsstyrken. Hva skyldes så nedgangen i sekundærnæringene de siste 30 årene? Mye av årsaken ligger i økningen i internasjonal handel. Dette har ført til sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter har flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger. Dette har ført til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser i Norge. Er det dermed riktig å si at det er krise i norsk industri? For de som har mistet jobben, oppleves selvsagt situasjonen som vanskelig. For norsk økonomi som helhet er situasjonen derimot en helt annen. De siste 20 årene har antallet industriarbeidsplasser i Norge falt fra 350 000 til 250 000. Men samtidig har verdien av industriproduksjonen vokst fra 350 til over 500 milliarder kroner. Dette skjer fordi bedriftene har blitt mer effektive, og fordi de tar i bruk ny teknologi og nye maskiner. De 100 000 som har mistet jobben, har kunnet bidra til å fylle andre viktige jobber i samfunnet. Særlig innenfor tertiærnæringer, og da helsesektoren generelt har dette vært viktig. Tjenesteytende næringer i vekst Fremveksten av velferdsstaten har gjort at det er et stort behov for ansatte innenfor helsesektoren.
Siden 1950 har tjenesteytende næringer, såkalte tertiærnæringer, vært i sterk vekst. Over 75 % av alle arbeidsplassene i Norge hører inn under disse næringene. Særlig er mange sysselsatt innenfor handel, ca. 190 000. Mange av de som er ansatt innen tertiærnæringene arbeider innenfor offentlig tjenesteyting, for eksempel i skoler og på sykehus. Fremveksten av velferdsstaten har gjort at det har blitt et stort behov for sysselsatte i det offentlige tjenesteapparatet. Velstandsøkningen i samfunnet har også gjort sitt til at etterspørselen etter ferie og fritidsaktiviteter har økt enormt. I de tjenesteytende yrkene finner vi en overvekt av kvinner. Faktisk jobber over 90 % av alle sysselsatte kvinner i disse yrkene. Særlig i omsorgsyrker og i varehandel, hotell og restauranter er det en stor andel kvinner. Den norske befolkningen har jevnt over god utdannelse og høy kompetanse. Dette gjør at vi kan selge kunnskapen vår til utlandet (eksportere). Særlig har Norge opparbeidet høy kompetanse knyttet til bygging av skip og utvinning av olje i Nordsjøen. Oljealderen Fra oljeproduksjonen kom i gang for alvor i Norge i midten av 1970-årene og fram til i dag har olje- og gassressursene i Nordsjøen tilført Norge enorme verdier. Mye av disse verdiene settes av i et fond, slik at også fremtidige generasjoner kan ha glede av dem. Verdier fra oljen har også gjort det mulig å utvikle og opprettholde et godt velferdstilbud til befolkningen. I tillegg til de økonomiske gevinstene, har oljeutvinningen hatt mye å si for en rekke lokalsamfunn. Utvinningen av olje og gass har også tvunget fram avansert teknologisk utvikling som har kommet oss til gode også på andre områder. Sammenligner vi oss med våre naboland Sverige og Danmark, ser vi at næringsstrukturen i disse landene er helt forskjellig fra vår. I Norge står eksport av olje og gass (råvarer) for over 50 % av all eksport, mens Sverige og Danmark har en betydelig større eksportandel av industrivarer.
Entreprenørskap og innovasjon Norge har hatt sterk økonomisk vekst gjennom de siste hundre årene, også ut fra et internasjonalt perspektiv. Dette skyldes at landet har høstet samfunnsøkonomiske gevinster ved å omstille næringslivet fra virksomhet med fallende etterspørsel og lav produktivitet til virksomhet med økende etterspørsel og høy produktivitet. Siden Norge er et lite land, har vi hatt stort utbytte av å delta i den internasjonale handelen med varer og tjenester. Utnytting av fiskeressursene og vannkraftressursene har betydd mye for næringsutviklingen i Norge gjennom hele 1900-tallet. De siste tretti årene har naturligvis de rike oljefunnene utenfor norskekysten betydd mest. Oljevirksomheten har blitt en særdeles viktig næring for Norge, og dessuten påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene. De senere årene har det vokst frem en betydelig større forståelse blant politikere om behovet for et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Resultatene av dette ser man ikke minst i skolen, blant annet gjennom dette faget. Kjell Inge Røkke er en av Norges mest kjente forretningsmenn. Han har over tid lykkes med å etablere en rekke nye virksomheter, blant annet innenfor fiske og verftsindustri.
Hvorfor er innovasjon og entreprenørskap så viktig? Enkelt fortalt kan vi si at det er viktig å skape et fremtidsrettet miljø for å få et stabilt godt næringsliv som kan tjene hele samfunnet. Du kjenner til at et næringsliv som går godt, innebærer at de fleste i befolkningen er i arbeid. At en stor andel av befolkningen er i arbeid, gir ikke bare store skatteinntekter, men også større avgiftsinntekter. Positive ringvirkninger av dette ser vi i form av fellesgoder innenfor helsetjenester, miljøtiltak og utdanning. Siden bedrifter er utsatt for sterk konkurranse og er sårbare overfor nye oppfinnelser og ny teknologi, er innovasjon og entreprenørskap nødvendig for at næringslivet skal holde på sin konkurransekraft. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn til tidlig på 2000-tallet for å finne sterk nasjonal engstelse for norsk industri og frykt for massenedleggelser av både bedrifter og arbeidsplasser. I en internasjonal verden blir handel mellom land stadig viktigere. Næringslivet er hele tiden i utvikling og endring. En bedrift er noe som skapes gjennom bevisste handlinger fra mennesker. Det samme gjelder næringsutvikling. Utvikling er ikke noe som kan vedtas av velmenende politikere, men noe som må skapes av mennesker. I en internasjonal verden er det helt naturlig at norske virksomheter møter sterk konkurranse, og at lite effektive bedrifter må legges ned. For Norge er det derfor avgjørende at nye og mer effektive virksomheter erstatter og utkonkurrerer eksisterende virksomheter. Entreprenørskap og innovasjon er drivkreftene bak en slik utvikling. Hva er entreprenørskap? Når man snakker om entreprenørskap, er det ikke uvanlig at tilhøreren tenker på begrepet gründer. Slik vi tolker dette er det imidlertid viktige forskjeller. En gründer kan forklares som en person som starter et selskap med formål å skape sitt eget utkomme eller selv ha kontrollen. Entreprenørskap har mange likhetstrekk med gründervirksomhet, men omfatter mer enn det å skape sitt eget utkomme for entreprenøren. En entreprenør er en som ser et behov i markedet, og som vil nyttiggjøre denne muligheten gjennom å utvikle en forretningsidé og igangsette forretningsdrift. Entreprenørskap definerer vi som gjennomføringen av å skape en ny bedrift som har mulighet til tjene penger eller oppfylle andre målsettinger. Av dette forstår vi at entreprenørskap ikke behøver å være nye forretningsmodeller eller nye oppfinnelser. En entreprenør kan også bruke eksisterende forretningsmodeller fra et marked og introdusere dem på nye markeder, eller bruke «gamle» produkter til å dekke andre behov. Dette er også entreprenørskap.
Litt forenklet kan vi si at entreprenørskap omhandler følgende: Entreprenørskap er å identifisere og evaluere muligheter Entreprenørskap er å initiere og styre en bedrift med et klart formål Entreprenørskap vil si å få en bedrift til raskt å fungere bedriftsøkonomisk Entreprenørskap vil si å akkumulere og håndtere kunnskap og teknologi Entreprenørskap er å mobilisere tilgjengelige ressurser, for eksempel finansielle, menneskelige eller fysiske ressurser Entreprenørskap er å vurdere og avveie risiko og usikkerhet Entreprenørskap er å kunne tilføre innovative bidrag Entreprenørskap er å sette sammen grupper og team som skaper synergier Det er viktig å forstå at verdier ikke bare skapes gjennom nye produkter. Verdi kan også skapes gjennom merkevarebygging. Ofte er det jo slik at produktene i seg selv er nokså like. Tenk for eksempel på markedet for jeans. Hva er det egentlig som skiller bukser fra Levis, Diesel, Replay og Nudie? Modellene til de ulike produsentene kan nok være noe forskjellige, men grunnen til at en person velger et produkt fremfor et annet er også knyttet til at en liker et bestemt merke bedre enn et annet. Ofte kan det være merket som avgjør hvilket produkt som velges. Sterkt entreprenørskap krever et stort og støttende miljø. Eksempler på aktører som må eksistere for at vellykket entreprenørskap skal finne sted, er: Patentbyråer Advokatbyråer Investorer Rammebetingelser i form av støtte, skattepolitikk og lignende Forsknings- og utviklingsmiljøer (for eksempel forskningsparker) Entreprenørskap er ofte knyttet til forsknings- og utdanningsmiljøer. Universitetsbyer som Oslo, Bergen og ikke minst Trondheim har internasjonalt anerkjente forskermiljøer. Utfordringen med disse miljøene kan være at de er for teknologifokuserte. Entreprenørskap vil også naturlig nok være forskjellig på landet og i byer. Ikke minst skyldes dette næringslivet som allerede eksisterer i nærområdet og i regionen. Men uansett om det er på landsbygda eller i byene, er innovasjon og entreprenørskap viktig. I bygdene er dette viktig for å opprettholde arbeidsplasser og hindre fraflytting. På bygda er gjerne utviklingsmidler og ressurser satt inn for å stimulere til et mer allsidig næringsliv og kunne styrke og videreforedle produkter fra jordbruk og skogbruk. Det kan for eksempel være bearbeiding av tre, bruk av utmark, turisme, eller videreforedling av kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker.
Kan entreprenørskap læres? Vi vil ikke benekte at det kan være visse medfødte egenskaper som gjør at en person egner seg mer som entreprenør enn andre. Men uansett er det klart at entreprenørskap kan læres. Ofte er det enklere å gjennomføre visse oppgaver dersom en på forhånd er kjent med hvilke krav og utfordringer som stilles. En entreprenør må være villig til å tåle risiko. Det å starte ny virksomhet er preget av stor usikkerhet og dermed risiko. Husk også at «ting tar tid», og at entreprenørskapsprosessen er et langsiktig løp. For å takle denne langsiktigheten og være forberedt på risikoen bør det være andre motiver enn penger som er medvirkende til entreprenørskapet. En slik overordnet ikke-økonomisk visjon vil være en viktig drivkraft når perioden da det «butter litt imot» kommer. Det kanskje aller viktigste er at du som entreprenør må være villig til å jobbe hardt. Husk at hemmeligheten med suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for så mange! Typer av innovasjon Det er flere ulike typer innovasjoner. For å gi bedre oversikt kan det være hensiktsmessig å dele dem i tre: Trinnvise innovasjoner Sprangvise innovasjoner Paradigmeskifte Trinnvis innovasjon har vi når det skjer produktforbedringer eller markedet bearbeides på en ny og bedre måte. Her er det små forbedringer som har skjedd. En sprangvis innovasjon er derimot et tydeligere hopp i utviklingen. Det kan være når en dominerende type/modell av et produkt erstattes med noe helt nytt, samtidig som basisteknologien er den samme. Et eksempel på dette er overgangen fra svart/hvitt-tv til farge-tv. Paradigmeskifte har vi når selve plattformen eller grunnlaget som produktet er laget ut fra blir endret. Slike store grunnleggende endringer skjer sjelden sammenlignet med de andre typene av innovasjon, men når innovasjonen inntreffer, slår den kraftig ut for næringslivet. Et eksempel på paradigmeskifte i moderne tid er overgangen fra analog teknologi til digital teknologi.
Apples iphone er en avansert mobiltelefon som også blant annet fungerer som mp3-spiller og kamera. Hvorfor er entreprenørskap og innovasjon viktig for Norge? Små foretak er en turbulent del av norsk næringsliv. De aller fleste bedriftene som etableres, er nemlig små bedrifter med få ansatte. Som en «tommelfingerregel» sier vi at bare 50 % av alle nye bedrifter overlever de fem første årene. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå er dette gjennomsnittet for alle norske næringer de siste 20 årene. Bryter vi ned tallene på de enkelte næringer, blir tallene endret betydelig. Varehandel og hotell har f.eks. bare 36 % sannsynlighet for å overleve de første fem årene. Primærnæringer har over 60 % sjanse. Hvorfor? Jo det er fordi endringstakten og nyskapingen er større i f.eks. servicenæringene enn i primærnæringene. Grunnet stor konkurranse, f.eks. fra utlandet, er visse bransjer langt mer konkurranseutsatte enn andre. Et velfungerende entreprenørskap er derfor helt sentralt for at samfunnet skal kunne skape nye bedrifter i disse næringene og holde sysselsetting og verdiskaping på et tilsvarende nivå eller øke dem. Entreprenørskap er viktig for at vi som nasjon skal kunne opprettholde den lave arbeidsledigheten. Den norske sysselsettingen er ganske stabil når vi ser på antall sysselsatte over en lengre periode. Dette har naturlig nok sitt utgangspunkt i at befolkningstallet er stabilt. Men like viktig er entreprenørskapet. Hvert år forsvinner mange tusen arbeidsplasser gjennom nedleggelser av bedrifter, innsparinger i bedrifter og andre typer endringer. Alle disse tapte arbeidsplassene blir mer eller mindre kompensert gjennom vekst hos eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter. Det er en naturlig del av økonomien at mange arbeidsplasser forsvinner hvert år. Mindre effektive bedrifter blir erstattet av mer effektive bedrifter. I en slik konkurranse er det viktig at det hele tiden skapes nye arbeidsplasser. Nettopp derfor er entreprenørskap og innovasjon så viktig for samfunnet. Dersom vi bruker store ressurser på nyskaping, innovasjon og entreprenørskap, vil dette skje på bekostning av noe. Det er ikke slik at alle eksisterende bedrifter vil fortsette på samme måte som i dag, dersom
vi introduserer noe nytt og forhåpentligvis bedre. Den sentrale drivkraften i næringsutvikling er en kontinuerlig prosess som består av etablering, vekst, stagnasjon og nedleggelse. Det å kunne fornye seg er derfor nøkkelfaktoren for en sunn næringsutvikling. Antall nye bedrifter i Norge Tabellen under viser antall nye bedrifter og antall bedrifter som slettes i bedriftsregisteret i Brønnøysund fordelt på ulike fylker. Legg merke til at det generelt sett ikke er store forskjeller fra det ene året til det andre. Legg også merke til at det er flere bedrifter som blir etablert enn det er bedrifter som blir slettet. (Kilde: Brønnøysundregistra) Tabellen over viser antallet nye bedrifter per år. Men det er ikke ensbetydende med hvor bra entreprenørskapet er i Norge. Det er fordi entreprenørskap for stor del kan skje i eksisterende bedrifter, og fordi mange nye bedrifter igangsettes uten fokusering på entreprenørskap. Men uansett vil det gi oss en viss pekepinn på om entreprenørvirksomheten fungerer eller ei.
Lokale ressurser og interessekonflikter I tabellen over så vi at det etableres nye bedrifter i hele landet. Mange av disse bedriftene tar utgangspunkt i lokale ressurser. Lokale ressurser gir i mange tilfeller grunnlag for næringsvirksomhet, men også interessekonflikter i forbindelse med ressursbruken. Norge er et land med rike naturressurser, og dette preger selvfølgelige forskjellige næringer. Turistnæringen er et eksempel. Vi er heldige som har spektakulære fjorder og fjell, noe Geirangerfjorden er et godt eksempel på. Denne naturressursen, som har kommet med på UNESCOS verdensarvliste, har gitt Geiranger mulighet til å skaffe anløp av store cruiseskip og ut fra dette skapt en turistindustri. Problemet er at luftkvaliteten innerst i fjorden nå er på nivå med storbyer grunnet store, dieselbrukende båter som kontinuerlig går ut og inn av fjorden. Vi har nå fått en konflikt mellom turistnæringen og landets miljøinteresser. Cruiseskipet Maxim Gorky spyr ut eksos som legger seg over hele bygda Flåm. Vi har også eksempler der turistnæringen er den klagende part. Norge er et land som fra naturens side kan produsere mye energi. Det kan være fossefall og vannkraftverk eller vindmøller og vindkraft. Begge disse kraftkildene innebærer store inngrep i naturen, noe som kan virke negativt på en turistnæring som til stor del forsøker å selge inn Norge som et land med urørt og vill natur. Norsk landbruk har på grunn av de klimatiske forholdene liten mulighet til å øke produktiviteten. Men tilgang til store friluftsarealer, ren luft og lite miljøbelastet beitemark gir gode forutsetninger for blant annet økologisk landbruk. Dette kan innebære at buskapen fritt får beite utendørs. Imidlertid ser vi ofte konflikter mellom husdyrhold og ønsket
fra både naturvernere og andre om å beholde mest mulig rovdyr i sitt naturlige element. Også industrien og norsk turistnæring gir primærnæringene store utfordringer. Finnmark er et fylke der både industrialisering med tilhørende forurensning, økt sjøtransport langs kysten og turistifisering av Finnmarksvidda har medført problemer for lokalbefolkningen med å kunne opprettholde sine jakt- og fisketradisjoner. Oljeindustrien er tidligere i kapitlet nevnt som en av de viktigste, om ikke den viktigste, industrien i Norge. Norge har store tilganger på olje langs kysten. Men store oljeinstallasjoner til sjøs skaper ofte konflikt med en annen svært viktig næringsvei, nemlig fiske. Lokale fiskere får ikke lenger kjøre sine fiskebåter der de vil, samtidig som oljeindustrien kan påvirke fiskebestanden. Historien til en bedrift En bedrift har normalt en livssyklus som kan sammenlignes med produktets livssyklus eller for den saks skyld et menneskes livssyklus. Livssyklusen består av forskjellige faser med helt særskilte utfordringer. Avhengig av ledelsens og de ansattes kvalitet, en viss dose av tilfeldigheter og mer eller mindre ukontrollerbare omgivelser lever bedriften alt fra svært kort (død på idéstadiet) eller svært lenge. Det finnes bedrifter som er svært gamle. Orkla har for eksempel en historie som strekker seg tilbake til 1654, og konsernet ble børsnotert i 1929. Orkla har i dag ca. 30 000 ansatte og driftsinntekter på over 50 milliarder per år. Bedriftens livssyklus Det er mange måter å beskrive og forklare bedriftens livssyklus på. Husk at lengden på hver fase er svært individuell, men det som skjer i selve fasen er generaliserbar. Økonomen Joseph Schumpeter er en av dem som har betydd mest med tanke på forståelse for entreprenørenes betydning og innovasjonens rolle i økonomisk utvikling. Schumpeter la frem teorier om at økonomien gjennomgår forskjellige faser med oppgang og nedgang, og at det er i nedgangstider grunnlaget for ny vekst blir lagt.
1. Entreprenørfasen (fødsel og spedbarn) Denne fasen kjennetegnes av utvikling av forretningsideer, oppsett av organisasjon og igangsettelse av drift. Det er gründerånden som preger bedriften, og bedriften ledes gjerne av en person som i stor grad er delaktig på alle områder (gründeren). I denne fasen vil det være stor grad av usikkerhet som preger bedriften, men den er kombinert med fremtidsoptimisme. 2. Vekstfasen (barn og ungdom) Vekstfasen inntreffer når bedriften har etablert seg og kommet i gang med normal kommersiell drift. Viser bedriften seg levedyktig, vil den raskt oppleve vekst i form av nye kunder og gjenkjøp fra eksisterende kunder. Det vil også kunne skje at bedriften oppdager nye bruksområder og utvikler nye varianter av produktene sine. Fasen innebærer som regel ikke en endring av opprinnelig ledelse, det er fortsatt gründerne som bestemmer, men en styrking av administrasjon og ledelse er vanlig. 3. Stagneringsfasen (voksen) Nå har driften satt seg og rutiner, produktområder og forretningsidé er blitt forankret i vanlig drift og veksten har stabilisert seg. Det er i denne fasen hvor de fleste gründere fratrer bedriften og overlater driften til ledere med andre kvaliteter og erfaringer. Oppgaver i denne fasen er gjerne konsentrert rundt det å gjennomføre rutiner og eksisterende prosesser mest mulig effektivt, videreforhandle kontrakter og pleie kunder og leverandører. Denne fasen kan teoretisk eksistere tilnærmet uendelig, men normalt vil bedriften enten påbegynne nye entreprenørfaser som igjen skaper ny vekst og stabilisering, eller gå videre til siste fase, nedgangsfasen. 4. Nedgangsfasen (elde og død) Bedriftens produkter har nå blitt tatt igjen av konkurrerende bedrifter og ny teknologi/nye produkter. Bedriften har ikke klart å fornye seg eller følge opp markedets endrede atferd. Bedriften vil normalt ha en styrt avgang. Dersom bedriften ikke lenger klarer å håndtere sine gjeldsforpliktelser, vil en konkursbegjæring fra en av kreditorene kunne finne sted. Vi ser altså at entreprenørskap er viktig for bedriften i flere faser. For det første er entreprenørskap selve kjernen i etableringsfasen til bedriften. Men vi ser også at entreprenørskap er viktig for bedriften i senere faser hvis ikke bedriften skal havne i nedgangsfasen.
En historie fra virkeligheten (Teksten under er hentet fra nettsiden til bedriften Flaarønning AS, www.flaaronning.no) Brødrene Flaarønning AS er en ledende grossist innenfor suvenirer, brukskunst, og gaveartikler. Firmaet har også eget sal- og seilmakerverksted. Bedriften, som ble etablert i 1868, har i dag 25 ansatte ved hovedkontoret på Ler som ligger 3 mil sør for Trondheim. Historie (1868-2006) Når Brødrene Flaarønning AS fyller 130 år, kan bedriften se tilbake på en lang og tradisjonsrik historie, samtidig som den i dag er et moderne og levedyktig firma og arbeidsplass. Fra å være et lite salmakerverksted fra starten av i 1868, har bedriften stadig vært i utvikling. Etter noen år kom garveriet til, og et stykke ut i vårt hundreår kom handelen med brukskunst, gaveartikler og suvenirer til. I dag er det denne engroshandelen som utgjør brorparten av omsetningen, og med sitt nye og moderne bedriftsbygg i Ler sentrum er Brødrene Flaarønning landets ledende suvenirgrossist, med en betydelig andel av omsetningen på eksportmarkedet. Men fortsatt får man laget seletøy hos Brødrene Flaarønning. Oppe på verkstedet i nybygget holdes håndverkstradisjonene i hevd ved siden av en mer moderne produksjon. Arbeidstøy til hest håndlages etter samme mønster som for 130 år siden, den gang salmakeren Anders Olsen Flaarønning bestemte seg for å starte sitt eget lille verksted på Ler. Modernitet og tradisjon går derfor hånd i hånd hos bedriften, på en måte man sjelden finner i dagens bedriftsverden. Historien om Brødrene Flaarønning AS er historien om en bedrift med lange tradisjoner, det er historien om en bedrift som har klart omstillinger og utfordringer som omverdenen har gitt gjennom 130 år, det er historien om en bedrift i jevn vekst. Og ikke minst er det historien om en trygg og viktig arbeidsplass i den lille trønderbygda Flå.
Repetisjonsoppgaver 1) Forklar begrepene primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Gi eksempler. 2) Hva menes med utsagnet næringslivet er grunnpilaren for samfunnets økonomi og sosiale funksjon? 3) Hvilken næringstype står for den største andelen av verdiskapingen i Norge i dag? 4) Hvilken næringstype sysselsetter flest mennesker? 5) Hva skyldes nedgangen i primærnæringene? 6) Hva skyldes nedgangen i sekundærnæringene? 7) Er det riktig å si at det er krise i norsk industri? Hvorfor eller hvorfor ikke? 8) Hvilke næringstyper hører disse yrkene til? Sykepleier Kranfører Lærer Fisker Fotballspiller Kokk Ingeniør 9) Hva menes med begrepet entreprenørskap? 10) Dreier alltid entreprenørskap seg om å lage nye produkter eller komme opp med nye oppfinnelser? Forklar. 11) Forklar hvorfor entreprenørskap er viktig for samfunnet. 12) Gjør rede for ulike typer innovasjon og gi eksempler. Arbeidsoppgaver 1) Sett opp minst fire argumenter som forteller hvorfor gode og lønnsomme bedrifter er viktig for enkeltindividet og/eller samfunnet. 2) Bruk tabeller og statistikk fra www.ssb.no som viser næringsutviklingen etter annen verdenskrig og frem til i dag, og lag diagrammer som enkelt viser denne utviklingen. 3) Bruk nettsiden www.norgesstorstebedrifter.no. Velg tilfeldig 20 bedrifter. Fastslå hvilken næring den enkelte bedrift tilhører og sett opp prosentvis hvor mange som tilhører den enkelte næring. Hvorfor tror du fordelingen ble som den ble? Begrunn svaret. 4) Diskuter: Vi trenger ikke noe landbruk i Norge! 5) Hvor god kunnskap har du om norske bedrifter? Ikke bruk kilder eller kikk på andre. Sett opp en liste med ti norske industribedrifter! 6) Hva tror du er hovedårsaken til at det blir færre ansatte i norsk industri? Begrunn svaret.
7) Bruk www.ssb.no eller annen kilde og lag en graf som viser utviklingen til oljeprisen de siste 25 årene. 8) Olje prises i valutaen dollar. Sett opp en tilsvarende oversikt som i forrige oppgave, men som viser utviklingen på dollarkursen (prisen på dollar). Finnes det noen sammenheng? 9) Diskuter: Hvilken næring/bransje blir fremtidens vinner? Hva slags produkter ville du satset på, og hvorfor? 10) Hvem mener du er Norges beste gründer, og hvorfor? 11) Hvilket produkt mener du er det mest innovative i din levetid? Hvorfor? 12) Gruppearbeid: Tenk deg at du var statsminister og fikk fritt frem til å lage rammebetingelser for norsk entreprenørskap. Hvilke tiltak ville dere gjennomført, og hvorfor? Målet er å skape best og mest mulig nyskaping og entreprenørskap. 13) Finn minst fem nettsteder som tar for seg entreprenørskap og gründervirksomhet. Gi en kort informasjonsbeskrivelse av hvert enkelt nettsted. 14) Diskuter: Entreprenørskap passer ikke alle. Personlighet er viktigere enn læring og utdannelse. 15) Sett opp to produkter/merker som du mener hører inn under a) Trinnvis innovasjon b) Sprangvis innovasjon c) Paradigmeskifte 16) Bruk nettstedet www.brreg.no for å finne oversikt over antall nye bedrifter. a) Finn ditt fylke og skriv hvilken plass dette ligger på når det gjelder antall nye bedrifter. b) Hvorfor tror du fylket har denne plassen? Begrunn svaret. c) Bruk www.ssb.no til å finne antall mennesker som bor i de forskjellige fylkene. d) Gjør om listen vedrørende plassering ved å finne andelen nye bedrifter målt mot antall tusen mennesker som bor i fylket. Fikk dette konsekvenser for plasseringene? 17) Bruk hjemmesiden til Norsk Hydro og andre kilder på Internett og lag et kort sammendrag av denne bedriftens historie (maks 1 side).