OMRÅDEREGULERING AV SKI VEST I SKI KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING OM NATURTYPER, BIOLOGISK MANGFOLD OG VEGETASJON

SKI BOLIG OG NÆRINGSUTVIKLING AS Ski Vest - Teknisk infrastruktur m.m. OPPDRAGSNUMMER 860921 OMRÅDEREGULERING AV SKI VEST I SKI KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING OM NATURTYPER, BIOLOGISK MANGFOLD OG VEGETASJON OSL SKI PLAN OG LANDSKAP ANITA MYRMÆL

Sammendrag Områderegulering av Ski vest til bolig, næring og offentlig tjenesteyting vurderes å gi liten/ubetydelig negativ konsekvens for naturmangfold med kunnskapen som foreligger om planområdet i dag. Med unntak av én observasjon av stær, er det ikke påvist naturtyper eller rødlistearter som gir planområdet spesiell verdi. Det anbefales imidlertid å gjøre tilleggsregistreringer i hekkesesongen fordi tidspunktet på året ikke har vært godt egnet. Med forebyggende tiltak både i anleggs- og driftsperioden vurderes utbyggingen å ha ubetydelig konsekvens for Østensjøvann naturreservat som ligger nedstrøms Finstadbekken. Det anbefales å sette av arealer til grønne korridorer og kantsoner, bevare store, gamle trær, restaurere og forebygge forurensning til Finstadbekken og begrense spredning av svartelistearter. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase.. Sweco Ski Jernbaneveien 5-7 1400 Ski www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Anita Myrmæl Plan og landskap Ski Mobil +47 97666176 anita.myrmael@sweco.no

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Metode 3 2.1 Influensområde 3 3 Beskrivelse av planområdet 4 3.1 Geologi og jordsmonn 6 3.2 Vegetasjon og dyreliv 6 3.3 Vann og vassdrag 8 3.4 Verneområder 9 3.5 Naturtyper 9 3.6 Rødlistearter 9 3.7 Svartelistearter 9 4 Konsekvenser av planforslaget 10 4.1 0-alternativet 10 4.2 Planområdets verdi for naturmiljø 11 4.3 Tiltakets omfang 12 4.4 Konsekvens for naturmiljø 13 5 Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 14 6 Avbøtende tiltak 16 7 Usikkerhet 17 8 Konklusjon 17 9 Referanser 18 1 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

1 Bakgrunn Et område vest for jernbanen kalt Ski vest i Ski kommune ønskes områderegulert til bolig, næring og tjenesteyting. Ifølge planprogram for områdereguleringen vedtatt 27.11.2013, skal det utarbeides konsekvensutredning. Det henvises til flere tema som skal utredes i samsvar med kommuneplanens bestemmelser, herunder også eget punkt om «Naturtyper, biologisk mangfold og vegetasjon». Det går videre fram av planprogrammet at «Konsekvensutredningen skal tilpasses planområdet, både med hensyn til omfang og antall utredningstemaer». Sweco Norge As har fått i oppdrag fra Ski Bolig og Næringsutvikling AS å utarbeide en rapport om «Naturtyper, biologisk mangfold og vegetasjon». repo001.docx 2012-03-29 2 (18) Figur 1 Illustrasjonsplan av Ski vest, foreløpig versjon pr 19.11.2014 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

2 Metode Det ble gjort søk i Naturbase, i Ski kommunes kartportal Follokart og i Artskart pr. 29.10. og 14.11. 2014. Torsdag 30.oktober 2014 ble det gjennomført befaring og kartlegging i hele planområdet. Det ble sett spesielt etter områder som oppfyller krav til naturtyper beskrevet i DN håndbok 2006-13 (oppdatert 2007). Det ble også sett etter arter som står oppført på Norsk rødliste 2010 og arter på Norsk svarteliste 2012. Til vurdering av verdi, omfang og konsekvens i denne rapporten er Statens vegvesens håndbok V712 (tidligere 140) Konsekvensanalyser kap. 6.5 Ikke prissatte konsekvenser Naturmiljø lagt til grunn. Videre er det gjort en vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12. Miljørådgiver Hanna Bjørgaas i Sweco har kvalitetssikret rapporten. 2.1 Influensområde Skogarealene og det gjenværende naturmiljøet i planområdet har som følge av boligutbygging og veianlegg i stor grad blitt avskåret fra større sammenhengende grøntområder. Påvirkninger innenfor planområdet vurderes derfor i begrenset grad å influere på naturmiljøet utenfor planområdet. Påvirkning på vannkvaliteten i Finstadbekken i planområdet kan imidlertid ha konsekvenser for vannkvaliteten nedstrøms til Østensjøvannet. Influensområdet settes derfor til å være planområdet og Finstadbekken nedstrøms til og med Østensjøvannet. 3 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

3 Beskrivelse av planområdet Planområdet er i dag delvis utbygd, se Figur 2. Planområdet er relativt flatt. Figur 2 Ortofoto av planområdet med grense. Kilde: Vedtatt planprogram. Siden flybildet ble tatt er det også oppført en midlertidig barnehage i planområdet, se fig. 5. Arealet består av kulturmiljøet Magasinleiren med omkringliggende grøntområder, områder med blandingsskog, dyrkamark, Follo DPS med adkomst og parkering, en midlertidig barnehage, en trafostasjon, Finstadbekken, gang- og sykkelvei langs bekken og veiareal. Arealet er avgrenset av Søndre tverrvei i sør, Vestvegen i øst og boligbebyggelse med barneskole i nord og vest. Skogteigen nordvest i planområdet vokser ifølge Skog og landskaps database «Kilden» på særs høg bonitet, mens skogen sør for Villenga har middels bonitet. Den fulldyrka marka i planområdet utgjør et areal på 25 daa, se Figur 3. 4 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

Figur 3 Utsnitt fra kilden.skogoglandskap.no. 5 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

3.1 Geologi og jordsmonn Løsmassene i planområdet består av tykk havavsetning nordlige og østlige deler, tykk strandavsetning i vestlige deler og humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn i den midtre og sørvestlige delen, se Figur 4. Det foreligger ikke opplysninger om berggrunnen i i dette området i NGUs nasjonale berggrunnsdatabase. Figur 4 Løsmasser i området Ski Vest. Kilde NGU nasjonal løsmassedatabase. 3.2 Vegetasjon og dyreliv Vegetasjon Skogholtet i nordvest, mellom magasinleiren og Finstad skole, består lengst nord av ung løvskog med mye bjørk og innslag av selje, lind, smågran og platanlønn. Feltsjiktet er dominert av bringebær, geitrams, burot, nesler, sløke og med innslag av bl.a. reinfann og ryllik. Nærmere skolen blir det større og eldre skog med gran, osp, selje, spisslønn og et par store hestekastanjer. Deler av denne skogen er lekeområde for skolen, og feltsjikt og bunnsjikt er i stor grad slitt ned. 6 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

I området rundt Magasinleiren er det gressletter med enkelte store, plantede bjørker, hestekastanjer og lønn sp. Skogen mellom Villenga og Søndre tverrvei består til dels av blåbærgranskog med innslag av bjørk, selje og enkelte små og unge eiketrær. Det er spor etter plukkhogst og få læger. Skogen står ganske tett i deler av området og bunnvegetasjonen er sparsom. I andre deler av skogen er det tettvokst, ung løvskog. I planområdet ellers er det fulldyrka mark og en del ny skrotemark som har oppstått etter maseforflytning og masselagring. Figur 5 Skjermdump fra Artskart pr 25.11.2014. 7 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

Dyreliv Det er ikke registrert viltområder eller trekkveier i planområdet i Naturbase eller Follokart. Det er observert rev, rådyr grevling og mye fugl i skogholtet ved Magasinleiren (S. Fossheim, beboer i nærområdet). I Artskart er det registrert stær og kaie i planområdet mellom Follo DPS og Vestvegen se Figur 5. Stær er oppført som «Nær truet» i Norsk rødliste 2010. I skogholtet ved Magasinleiren og Finstad skole er det flersjiktet skog med både bar- og løvtrær som kan være er potensielt rest-leveområde for flere småfuglarter mellom de utbygde områdene rundt. Tidspunktet for befaringen var ikke godt egnet til å registrere fugleliv. I artskart er det også i planområdet registrert sommerfuglarter som engblåvinge, sølvblåvinge, tiriltungeblåvinge, engsmyger og gullringvinge i 2014. Ingen av artene er rødlistet. 3.3 Vann og vassdrag Finstadbekken renner gjennom planområdet i en opparbeidet grøft med pukk. Bekken er nærmest tørrlagt i tørre perioder, men kan renne friskt ved mye nedbør. Bekken kommer fra boligområdene på Finstad og har i lang tid hatt dårlig vannkvalitet på grunn av gammelt og utett avløp (Ski kommune, årsmelding Grønt regnskap 2013). Bekken ligger i rør fra planområdet og ca. 1 km nedstrøms. På grunn av vannkvaliteten, lite vannføring, inngrep og rørlegging er det liten grunn til å tro at bekken pr i dag er levested for mange akvatiske organismer. Det pågår nå rehabilitering av avløpsledningene oppstrøms planområdet, og vannkvaliteten ventes å bli forbedret i årene fremover. Det er ingen dammer i planområdet. Finstadbekken munner ut i Østensjøvann naturreservat ca. 3 km sør for planområdet. Vannet og kantsonen rundt ble fredet i 1992 for å sikre et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og dyreliv. Østensjøvann er næringsrikt og har dårlig vannkvalitet bl.a. som følge av avrenning fra landbruk og utett avløp (ref. faktaark Naturbase). 8 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

Figur 6 Finstadbekken renner gjennom planområdet og videre ut i verneområdet Østensjøvann. 3.4 Verneområder Det er ingen verneområder i planområdet. Nedstrøms planområdet ligger Østensjøvann naturreservat. Naturreservatet er vurdert å ligge i influensområdet for tiltaket pga. Finstadbekken. 3.5 Naturtyper Det er ikke registrert naturtyper i planområdet i Naturbase eller i Ski kommunes kartportal. Det ble ikke funnet arealer under befaringen som kvalifiserer til naturtype etter DN håndbok 13. 3.6 Rødlistearter Det er bare registrert én art på rødlista i Artskart, og dette er stær (nær truet). Det ble ikke funnet rødlistearter i planområdet under befaringen. Befaringstidspunktet var ikke egnet til å registrere vår- og forsommerplanter eller hekkende fugl. Det utelukkes derfor ikke at det kan være truede arter i området. Det er noen store trær i området, men lite eller ingen gammelskog, få læger eller andre elementer som ellers kan være viktige leveområde for moser, lav, sopp, insekter eller andre småkryp. 3.7 Svartelistearter I planområdet ble det under befaringen registrert flere svartelistearter, herunder kanadagullris, hagelupin, platanlønn og rødhyll. Det er også tidligere registrert kanadagullris og russekål langs Søndre tverrvei i Artskart. Kanadagullris, hagelupin og 9 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

platanlønn er oppført i Norsk svarteliste 2012 i kategorien «Svært høy risiko (SE)», mens rødhyll og russekål er oppført med «Høy risiko (HI)» 4 Konsekvenser av planforslaget 4.1 0-alternativet Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. 0-alternativet er altså en referanse for å si noe om konsekvens. I 0-alternativet inngår andre vedtatte planer som vil bli gjennomført uavhengig av tiltaket som skal utredes. Store deler av arealet ble i 2001 regulert til offentlig bebyggelse (formål sykehus) se Figur 7. Magasinleiren med skogen øst for Finstad skole er pr i dag uregulert. Det planlagte sykehuset ble ikke bygget, og i stedet ble Follo DPS bygget på en mindre del av det regulerte området. Det er i kommuneplanen lagt opp til stor befolkningsvekst i Ski i årene fremover, og dette vil medføre mer trafikk og mer støy. Dette vurderes likevel å ha begrenset effekt på naturmiljøet i dette planområdet. 0-alternativet vurderes derfor, litt forenklet, å være dagens situasjon når det gjelder tema naturmiljø. Figur 7 Planstatus i planområdet. 10 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

4.2 Planområdets verdi for naturmiljø Verdien av naturmiljø er etter Statens vegvesens håndbok V712 inndelt i en tredelt skala, se Tabell 1. Tabell 1 Verdisetting av naturmiljø etter Statens vegvesen håndbok V712. 11 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

Planområdet inneholder ingen verneområder, naturtyper, viltområder eller har funksjonsområder for fisk eller ferskvannsarter, kjente geologiske forekomster eller landskapsøkologiske funksjoner av betydning. Dette tilsier i følge tabellen at området har liten verdi. Det er registrert en fugleart i kategorien «nær truet» i planområdet, og som kan gi middels verdi. Lokaliseringen i kartet og bruken av dette arealet i dag tilsier imidlertid at dette ikke kan være en hekkelokalitet. Det er ikke påvist at det finnes andre rødlistede plante- eller dyrearter i planområdet, men det kan ikke utelukkes at dette finnes. Med kunnskapen om planområdet som foreligger i dag vurderes planområdet for Ski vest i sum å ha liten verdi for naturmiljø. Naturreservatet Østensjøvann, som ligger utenfor planområdet, men er på grunn av Finstadbekken vurdert å være i influensområdet for utbyggingen av Ski vest. Verneområdet har kvaliteter som tilsier stor verdi for naturmiljø. 4.3 Tiltakets omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Kriteriene for vurdering av omfang går fram av Figur 8. Figur 8 Vurdering av omfang eller tiltakets påvirkning etter Statens vegvesen håndbok V712. Naturmiljøet i planområdet er i dag betydelig påvirket av menneskelig aktivitet i form av bygninger, veiarealer, trafostasjon, høyspentledning, dyrkamark, skrotemark, midlertidig massedeponering, svartelistearter og bekk som har fått forandret sitt naturlige leie. Noen skogarealer er likevel igjen i planområdet. Ved full utbygging vil store deler av skogarealet sør for Villenga bli erstattet av bygg, veiarealer og tilrettelagte lek og grøntarealer. Deler av skogarealene ved Finstad skole og Magasinleiren planlegges også bygget ut til boliger og lekeareal/ballplass. Dette tilsier at 12 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

deler av naturmiljøet blir forringet. Bekkeløpet vurderes restaurert, og i såfall kan denne delen av naturmiljøet bli noe forbedret. I sum vurderes det gjenværende naturmiljøet innenfor planområdet Ski vest å bli noe forringet. Etter figur 8 tilsier dette lite negativt omfang. Tiltaket settes derfor til å ha lite negativt omfang i planområdet. Vannkvaliteten i Finstadbekken og Østensjøvann er i dag dårlig som følge av tilførsler fra avløp og avrenning fra landbruk. Det forutsettes at Finstadbekken bare tilføres rent overvann fra tette flater på Ski Vest i driftsperioden, og at vannkvaliteten nedstrøms til Østensjøvannet ikke forringes ytterligere av utbyggingen. Uhell med lekkasjer fra drivstofftanker og anleggsutstyr i byggeperioden kan medføre forurensning til Finstadbekken og Østensjøvann. Sannsynligheten for større uhell som kan ha negativ effekt helt ned til Østensjøvann vurderes som liten. Det forutsettes imidlertid at forurensning til Finstadbekken i bygge- og anleggsperioden forebygges. Tiltaket vurderes å ikke medføre endring nedstrøms i finstadbekken og Østensjøvann. Tiltaket settes derfor til å ha intet omfang for influensområdet utenfor planområdet. 4.4 Konsekvens for naturmiljø Konsekvensen for et miljø/område kommer fram ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Konsekvensen leses av på konsekvensvifta i Tabell 2. Liten verdi for naturmangfold sammenholdt med lite negativt omfang gir liten/ubetydelig negativ konsekvens i planområdet (-/0). Stor verdi for naturmangfold sammenholdt med intet negativt omfang gir ubetydelig konsekvens for Østensjøvann i influensområdet (0). 13 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

Tabell 2 Konsekvensvifte etter Statens vegvesens håndbok V712. 5 Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 8 kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 14 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget anses akseptabelt. Det er gjennomført naturtypekartlegging i Ski kommune i flere omganger der bl.a. Stiftelsen Biofokus har vært leid inn (Årsmelding Grønt regnskap 2013). Det er også gjort MiS-registreringer (Miljøregistreringer i Skog). Naturtypene er innarbeidet i kommunens kartportal. Befaringen i planområdet Ski Vest er gjennomført av vegetasjonsøkolog. Tidspunktet for befaring 30. oktober var imidlertid ikke egnet for ytterligere registrering av fugl, og det anbefales å gjøre en supplerende kartlegging av fugl i skogområdet rundt Magasinleiren i hekkesesongen. Tidspunktet var heller ikke godt egnet for registrering av karplanter som blomstrer vår eller sommer, og det kan derfor gjøres tilleggsregistreringer på forsommeren. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering: Det vurderes i dette tilfellet å foreligge tilstrekkelig kunnskap til å ta en beslutning og iverksette eventuelle nødvendige forvaltningstiltak. Det foreligger ikke risiko av betydning for alvorlig eller irreversibel skade på naturmiljøet. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering: Planområdet er i dag belastet i form av utbygging, høyspentanlegg, inngrep i bekk, forurensning i Finstadbekken, midlertidig massedeponi/masseforflytning, svartelistearter, trafikkstøy fra Vestvegen og Søndre tverrveg m.m. Planområdet vil, som følge av tiltaket, bli ytterligere belastet i form av nedbygging og støy knyttet til økt trafikk og næringsvirksomhet. Finstadbekken kan bli ytterligere forurenset i anleggsfase og driftsfase uten forebyggende tiltak. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: Det anbefales å utarbeides miljøoppfølgingsprogram (MOP) som beskriver tiltak for å hindre eller redusere miljøbelastningen av utbyggingen og hvem som har ansvar for å utføre tiltakene. Planen og de avbøtende tiltakene skal i samsvar med det etablerte prinsippet forurenser betaler og 11 naturmangfoldloven bekostes av tiltakshaver (se også kap 6). 15 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet beskrives i MOP. 6 Avbøtende tiltak Bevare og/eller etablere grønne korridorer og kantvegetasjon I den foreløpige illustrasjonsplanen legges det opp til flere gjennomgående grøntkorridorer i planområdet. Det er også lagt opp til en grønn buffer mot Finstad skole der det i dag er et skogområde. Sammenhengende grønne korridorer og kantvegetasjon i form av busker, trær og et variert feltsjikt kan være viktige spredningsveier og restleveområder for fugler, insekter og andre artsgrupper i byområder og tettbygde strøk, og anbefales bevart eller etablert. Bevare store, gamle trær Store, gamle trær er vakre landskapselementer, leveområde for moser, lav, insekter og småkryp, og leve eller rasteområde for fugler. Det anbefales å la store gamle trær stå så fremt de er friske og ikke til fare for omgivelsene. Finstadbekken Bekken går i dag i en opparbeidet pukk-grøft i rett linje gjennomplanområdet og vannet har dårlig kvalitet. Det anbefales å lage kulper eller la bekken meandrere for å la partikler sedimentere og motvirke flom nedstrøms. Videre er vegetasjon langs vassdrag også viktig for bekkens funksjon som leveområde for arter som er knyttet til vann. Kantvegetasjon langs vassdrag bremser avrenning fra tette flater, motvirker erosjon, gir skygge og gir næring i form av strøfall til vannlevende organismer. Forurensning av Finstadbekken må forebygges både i anleggs- og driftsfase. Begrense spredning av svartelistearter I planområdet er det både større bestander og spredte forekomster av fremmede arter som kanadagullris, hagelupin, platanlønn og rødhyll. Toppmasser fra planområdet mår ikke spres til andre steder der det ikke finnes slike arter i dag. Toppmasser med frø fra svartelistearter bør legges under fast dekke eller deponeres på godkjent sted. repo001.docx 2012-03-29 16 (18) Miljøoppfølgingsprogram Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram (se kap. 5) som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, bevare store trær, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. MOP anbefales godkjent av kommunen før igangsettingstillatelse. LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

7 Usikkerhet Tidspunktet for kartleggingen som ble gjort i forbindelse med denne rapporten var ikke egnet for å undersøke vår- og sommerblomstrende karplanter og hekkende fugl. Det er heller ikke gjort grundige artsregistreringer av moser, lav og sopp. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes rødlistede arter i planområdet. Området framstår imidlertid relativt sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, uten gammelskog, dammer, hule eiker, våtmark eller andre biotoper som ofte kan være hotsports for rødlistearter. Det anbefales likevel å gjøre tilleggsregistreringer av fugl og plantearter i hekke- og vekstsesongen, bl.a. i skogområdet ved Magasinleiren. 8 Konklusjon Områderegulering av Ski vest til bolig, næring og offentlig tjenesteyting vurderes å gi liten/ubetydelig negativ konsekvens for naturmangfold med kunnskapen som foreligger om planområdet i dag. Med unntak av én observasjon av stær, er det ikke påvist naturtyper eller rødlistearter som gir planområdet spesiell verdi. Det anbefales imidlertid å gjøre tilleggsregistreringer i hekkesesongen fordi tidspunktet på året ikke har vært godt egnet. Med forebyggende tiltak både i anleggs- og driftsperioden vurderes utbyggingen å ha ubetydelig konsekvens for Østensjøvann naturreservat som ligger nedstrøms Finstadbekken. Det anbefales å sette av arealer til grønne korridorer og kantsoner, bevare store, gamle trær, restaurere og forebygge forurensning til Finstadbekken og begrense spredning av svartelistearter. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. 17 (18) LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredninger-rapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx

9 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Ski kommune, Årsmelding grønt regnskap 2013. Statens vegvesen, Vegdirektoratet 2014. Håndbok V712. Konsekvensanalyser. Databaser Artsdatabanken, Artskart Artsdatabanken, Fremmedartsbasen og Norsk rødliste Follokart Miljødirektoratet, Naturbase NGU, Nasjonal berggrunnsdatabase NGU, Nasjonal løsmassedatabase Skog og landskap, Kilden til arealinformasjon Muntlige kilder: S. Fossheim 18 (18) repo001.docx 2012-03-29 LJ f:\prosjekter 60940-\61137 ski magasinleir\01. områderegulering-plansak\04. planforslag-utarbeidelse\utredningerrapporter\naturmangfoldrapport ski vest.docx