REGULERINGSPLAN Vedlegg E39 Hp 26 Astad - Knutset Knutset Gjemnes kommune Astad Region midt November 2009
INNHOLD Notat: E39 Astad - Knutset Orienterande grunnundersøking Notat skred og naturskade Sjekkliste ROS Plan og profil, hovedveg... C001 - C008 Plan og profil, sideveger... D001 - D012 Notat støy Støysonekart, rød og gul sone... X101 - X108 Støy på uteplass og ved støyfølsomme rom... X201 X202 X205 X208
Statens vegvesen fast lagra masse (morene) til fjell vel 4 m under terreng. I pr. 1110 viser totalsonderinga 1,0 m laust lagra masse i toppen. Fjellet er sannsynlegvis 2,6 m under terreng. Prøvetaking viser at det er 2 m med jordblanda fyllmasse. Det er sannsynlegvis ca. 0,5 m morene over fjellet. NOTAT Til: Kopi: Andre Moltubakk Per Bjørn Gjelsten Oppdrag: E39 Astad - Knutset Dok. nr. i Sveis: 2009110676-1 Oppdragsgivar: Stor-Krifast Dato: 11.06.09 Planfase: Reguleringsplan Arkivkode: 470 Ant. vedlegg: Kommune: Gjemnes Vegnr.: E39 HP: 26 Km: 1-6 UTM 33 ref.: N6998500, A130350 EUREF 89 Geoteknisk prosjektklasse: Utarbeidd av: Ove Strømme Sign.: Kontrollert av: Sign.: E39 Astad - Knutset Orienterande grunnundersøking Orientering For å avdekke eventuelle geotekniske problem er det utført orienterande grunnundersøking for parsellen Astad Knutset. Undersøkingane er gjorde ved tre elvekryssingar der det blir forholdsvis store terrenginngrep: Ved profil 1100 (Astad), ved profil 1850 og ved profil 4500 (Blakstad). Boringane på desse stadane viser faste lausmassar og moderate djupner til fjell. Elles på parsellen er det små terrenginngrep. På tilstøytande parsell, Knutset Høgset, er det gjort langt meir omfattande grunnundersøking. Også på denne parsellen viser boringane sør for Gjemnesaksla eit forholdsvis tynt morenelag over fjell. På eitt parti er det ein del myr. Parsellen Astad Knutset ligg i den same lia og det er liten grunn til å vente spesielle problem på strekningane som ikkje er undersøkte. Det vil likevel vere behov for meir boring på byggjeplanstadiet for å få betre oversikt over djupn til fjell i skjeringar, tilrådeleg skjeringshelling, stabilitet for enkelte fyllingar, fundamenteringsforhold for undergangar o.s.v. Grunnlag for reguleringsplan, datostempla foreløpig 30.04.2009 er lagt til grunn for boringane. Bruer på Astad Grunnforhold Ny E39 vil krysse elva rett vest for eksisterande bru. I elva er det fjell i dagen. Det er bora pr. 1084 og 1110. I pr. 1084 er det knapt 2 m laust lagra masse (kan vere grøftesingel), deretter Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 1 av 3 Ved pr. 1150 skal lokalvegen gå under E39. Totalsondering pr. 1140 viser 3,2 m fast lagra masse over fjell. Prøvetaking i nivå 0,6 1,2 m under terreng viser sandig grusig materiale i teleklasse T2. Pr. 1155 er det 2,1 m fast lagra masse over fjell. Der lokalvegen kryssar elva er det ikkje bora, men i noverande elveløp er det fjell i linja på sørsida av elva og på nordsida er det fjell i dagen nokre meter ovanfor veglinja. Vurdering Det ligg til rette for direktefundamentering av bruene, enten i fast lagra lausmasse eller på fjell. Ny lokalveg og kryss på Astad Grunnforhold Sør for elva kjem lokalvegen i skjering og noverande veg til bustadfeltet må flyttast inn. Det er bora frå ytre vegkant på bustadvegen, tilsvarande pr. 1065, 27 m venstre på E39. Her indikerer totalsonderinga sand, kanskje silt, 2 4 m under terreng. Elles er det grus, og morene i nedre del av boringa. På austsida av E39 er det planlagt arm frå lokalvegen som går inn på E39 i T-kryss. Dette medfører rundt 6 m høg fylling. Det er gjort to boringar ved eksisterande gangsti, tilsvarande pr. 1090, 32 m høgre og 1110, 40 m høgre. Boringane viser om lag 2,5 m fast lagra lausmasse over fjell. Vurdering I skjeringa mot bustadfeltet, blir det tilrådd maks. skråningshelling 1:2. For fyllinga på austsida av E39 er det ingen stabilitetsproblem. Elvekryssing ved pr. 1850 Grunnforhold Det er bora 11,5 m i pr. 1840 utan å treffe fjell. Det er stor boremotstand heilt frå toppen, og massen blir vurdert som elvegrus eller morene. Det er også bora ved elva pr. 1870, 10 m venstre. Her er det sannsynlegvis fjell 1,9 m under terreng. Lausmassen er fast morene eller elvegrus og stein. Vurdering Skjeringa på sørsida av elva kjem i fast lausmasse. Med tanke på overflatestabiliteten i skråninga er maks. helling 1:2 ein fordel. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 2 av 3
Det er greie fundamenteringsforhold for kulvert og eventuell undergang. Elvekryssing ved pr. 4500 Grunnforhold Det er bora både nede i elvedalen og på begge sider. I pr. 4448 er det sannsynlegvis sand 1,4 2 m under terreng. Elles er det fast lagra lausmasse med ein del stein til fjell ca. 8 m under terreng. Totalsonderinga ved elva pr. 4500 viser fjell 0,5 m under overflata. Det er ei sleppe i fjellet 1,3 m under terreng. I pr. 4540, på platået på nordsida, er det fast lagra lausmasse frå toppen til fjell, 8,7 m under terreng. Prøvetaking viser sandig siltig grusig materiale i teleklasse T2 T4. Vurdering For 3-spenns bru skulle det ligge til rette for fundamentering av søyler på fjell og direktefundamentering av landkar i lausmasse. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 3 av 3
2 Statens vegvesen Når det gjeld snøskred, så er det er lite truleg at større snøskred kan lausne frå desse fjellsidene og råke den nye vegen. I verste fall kan ein oppleve sørpe i bekkelaupa dersom stort snøfall blir etterfølgt mildver og regn. Dette kan ein handtere i byggeplanarbeidet ved val av dimensjon for grøfter, stikkrenner og bruer som samsvarer med krava til Statens vegvesen i for eksempel handbok 018. Notat Til: Fra: Kopi: Andre Moltubakk Tore Humstad, Vd, TEK Saksbehandler/innvalgsnr: Tore Humstad - 71274296 Vår dato: 10.07.2009 Vår referanse: 2009/110676-002 Risiko for snøskred på E39 kan ut frå dette vurderast som akseptabel. Faren for steinsprang/steinskred er noko meir aktuell. Dette kjem blant anna fram av aktsomhetskart for steinskred utarbeidd av NGU. Figur 1 viser utsnitt av slikt kart for det akteulle området. Innleiande vurdering av risiko for skred og naturskade Underteikna ingeniørgeolog har i samband med reguleringsplan for E39 Astad-Knutset i Gjemnes kommune fått i oppdrag å kommentere risikomoment for sideterrenget ovanfor den nye vegtraseen. Det er i førespurnaden teke utgangspunkt i Møre og Romsdal fylkes si sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga. Denne skal følgje reguleringsplana. Under overskrifta naturgjevne forhold vert det i sjekklista spurt om det er knytt uakseptabel risiko til følgjande : a) Er området utsett for snø- eller steinskred eller større fjellskred? b) Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? c) Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? d) Er området utsett for flaum/flaumskred? e) Er det registrert radon i grunnen? f) Vil skogbrann/lyngbrann i området vere ein fare for bustader/hus? g) Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo? h) Anna (spesifiser)? Dette notatet gjev ei kort utgreiing for moment knytt til punkt a), b), d) og g) som er merka med kursiv teksten over. For punkt c) viser ein til eige geoteknisk notat om orienterande grunnundersøkingar (SVEIS 2009/110676-001). Punkt e) og f) vil ikkje bli omtalt i dette notatet. Snøskred, steinskred eller større fjellskred Fjellsida sør for Storfjellet (794 moh) og Stokknoken (811 moh) er det bratt nok til at snø-, stein- og fjellskred kan oppstå dersom geologiske og klimatiske forhold elles ligg til rette for det. Det er på dette stadiet i prosjektet ikkje gjort grundige geologiske undersøkingar, men eit innleiande søk i Nasjonal skreddatabank (www.skrednett.no) viser at det ikkje er registret skredhendingar av noko slag på den aktuelle strekninga. Dette kan henge saman med at eksisterande E39 ligg plassert langt ute frå den bratte fjellsida og at det slik sett ikkje har vore nokre sårbare objekt som har vore eksponert for slike hendingar. Likefullt er det ut frå observasjonar i terrenget ikkje muleg å sjå spor etter større hendingar av desse typane. Kjennskap til området elles tyder på at skredfaren er generelt er liten. Det fins ikkje eintydige krav til kva som er akseptabel risiko for skredhendingar på vegnettet. Ei vurdering av risiko må derfor sjåast både opp mot kva ein aksepterer av risiko på vegnettet elles og opp mot dei muligheitene ein har til å redusere risikoen så mykje som muleg gjennom god planlegging og tilgjengelege metodar. Figur 1: Utsnitt av NGU sitt aktsomhetskart for steinskred. Kartet er generert på grunnlag av topografien i terrengmodell med 25 x 25 m oppløysing. Teoretiske utlaupsområde som er relevante for strekninga Astad- Knutset er markert med kvit ring. Postadresse Telefon: 815 44 040 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 22 07 37 68 Fylkeshuset Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 6404 MOLDE Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien 18 0033 Oslo Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52
3 4 I NGU sine kart gjev erfaringsmessig ei konservativ utrekning av mulige skredutløp, men det vil uansett vere fornuftig å bruke dei som eit utgangspunkt for vidare undersøkingar. Det er i samband med dette utarbeidd eigne helningskart med meir detaljert oppløysing. Område som er brattare enn 45-60º er peika ut i figur 2 og 3. Desse er potensielle lausneområde som bør undersøkast nærare i samband med byggeplan. Ein bør da undersøke om det sannsynleg med utfall og gjere ei numerisk simulering av eventuell utløpslengde og energimengder som kan gje konsekvensar for vegen. Figur 3: Helningskart med visning av bratte skrentar som bør vurderast nærare Ut frå dei slakare og skogkledde skråningane nedanfor dei potensielle lausneområda, blir det vurdert at ein kan handtere (men ikkje oversjå) risiko for skader som følgje av steinskred. Viktige risikoreduserande omsyn i byggeplan blir truleg: - sikring på staden ved eventuelle funn av ustabile bergskrentar - utforming av grøfter - sikring av bergskjeringar - sikring av lausmassar/vegetasjon på skjeringstopp - drenering ved skjeringar - vere merksam på at snauhogst/skogbrann i fjellsidene vil auke faren for steinsprang på grunn av mindre terrengdemping Dersom ein tek desse omsyna kan risiko for E39 som følgje av steinskred vurderast som akseptabel. Figur 2: Helningskart med visning av bratte skrentar som bør vurderast nærare Det er elles ikkje kjennskap til fare for større fjellskred i dette området og det er ikkje noko ved terrenget som tyder på at større fjellskred er sannsynleg. Med bakgrunn i dette kan ein vurdere risiko for større fjellskred mot E39 som akseptabel.
Flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø Det ligg ikkje større innsjøar i området, og dersom ei eventuell flodbølgje skulle råke E39 på denne strekninga må det truleg eit stort skred til lengre inn i Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden. Det er ikkje kjennskap til funn av slike lokalitetar og sjølv om ein skulle dokumentere slik fare på eit seinare tidspunkt er det vanskeleg å sjå føre seg at dette skulle legge restriksjonar på vegbygging her. I så måte vil det vere ein fordel å flytte vegen lengre opp enn dagens trase. Med bakgrunn i dette vurderer ein at faren for flodbølgjer mot E39 er akseptabel. Flaum/flaumskred Vatn som renn i nærleiken av veg eller kryssar ein veg vil alltid gje ein viss fare for flaum og flaumskred dersom ein ikkje dimensjonerar og vedlikeheld grøfter, stikkrenner og bruer riktig. Her stiller Statens vegvesen si handbok 018 krav som må følgjast. Uansett vil ikkje risikoen bli noko større enn for eksisterande veg. Like fullt må ein ved nybygging dimensjonere etter dei til ei kvar tid gjeldande krava, og ein har høve til å ta omsyn til eventuelle nye krav som følgje av forventa klimaendringar. Ei ekstra utfordring for dette prosjektet er planane om etablering av skogsvegar oppstraums E39. Slike vegar kan leie bort vatn frå naturlege løp og konsentrere det på nye stader. Rett dimensjonering for drenering og stikkrenner for skogvegane er derfor like viktig som drenering langs/gjennom E39. Dersom ein tek omsyn til ovannemnde kan risiko for flaum og flaumskred vurderast som akseptabel Ekstremvêr/stormflo Sjølv om stormflo ikkje er aktuelt for denne strekninga, så vil denne strekninga vere sårbar for ekstremvêr på linje med andre vegstrekningar. Ekstreme vêrhendingar bør handterast av Statens vegvesen si myndigheitsberedskap og trinnvise beredskap ved ugunstige vêrsituasjonar. Elles vil tiltaka som er nemnd tidlegare i dette notatet bidra til å avgrense konsekvensane av evt. vêr som kan gje auka skredfare (nedbør/snøsmelting, brått omslag til mildvêr etter kald periode etc). Andre tiltak som kan vurderast ut frå aktuelt ekstremvêr: - Stort snøfall: plass til snørydding og utforming som tek omsyn til snødrift - Regn på snødekt mark: tilstrekkeleg drenering som tek omsyn til snø i grøftene - Regn på frossen mark: drenering som er dimensjonert for unormalt rask avrenning - Vind: fjerning av tre som kan dekke vegbane ved rotvelt 5 Konklusjon Generelt vert det vurdert at Er9 har låg risiko for skred og naturskade. Sidan vegen sitt sideterreng iallfall delvis er bratt nok til at slike hendingar teoretisk kan finne stad, vert det likevelt tilrådd å ta omsyn omtalt i dette notatet.
NOTAT NOTAT Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag: 521363 Ev 39 Astad - Knutset - reguleringsplan Del: Dato: 2009-07-02 Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: REGULERINGSPLAN ASTAD - KNUTSET - STØY INNHOLD Støyutredning...1 Grenseverdier for vegtrafikk...1 Forutsetninger og inndata...2 Beregningssituasjon...2 Programvare...2 Trafikkdata...2 Støytiltak...3 Beregningspunkter...3 Resultater...4 Oppsummering og konklusjon...5 STØYUTREDNING På oppdrag for Statens vegvesen Region midt utarbeider Asplan Viak AS reguleringsplan for ny E39 på strekningen Astad Knutset. Som del av reguleringsarbeidet er det gjennomført støyutredning i henhold til MDs støyretningslinje (T-1442). GRENSEVERDIER FOR VEGTRAFIKK Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, legges til grunn for vurdering av trafikkstøy. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød støysone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul støysone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjens kriterier for soneinndeling er gjengitt i tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling ihht T-1442 Støykilde Utendørs støynivå Gul støysone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Rød støysone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Veg L den 55 db L5AF 70 db L den 65 dba L 5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelser. Ved valgt trafikkfordelig for området, med 75 % om dagen, 15 % om kvelden og 10 % om natta (standard riksveg), vil det være L den som blir dimensjonerende for støysonekart. Retningslinjen anbefaler en grenseverdi ved etablering av ny veg på L den 55dBA på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Når en utbedring av eksisterende veg medfører en merkbar økt støynivå (3 db) og medfører at grenser overskrides, bør det gjøres avbøtende tiltak. Ved økning på under 3 db i områder der grenseverdi allerede er overskredet for støyfølsom bebyggelse, bør det også alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Ved planlagt utbygging gjelder L den 55dBA på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Ved nyanlegg setter Norsk standard NS 8175 krav til innendørs støy på L eq,24t 30dBA. FORUTSETNINGER OG INNDATA Beregningssituasjon Det er beregnet støy for framtidig situasjon med ny veg. Programvare For å beregne og presentere støysoner benyttes her Novapoint Støy 16.30 for vegtrafikk (juni -07). Novapoint Støy er basert på Nordisk Beregningsmetode. Trafikkdata På grunnlag av trafikktelling fra 2007 er årsdøgntrafikken (ÅDT) i dagens situasjon beregnet til 1870. Av dette er 17 % tunge kjøretøy. Trafikkstøy beregnes på grunnlag av prognoser for trafikkmengder 20 etter åpningsåret. Det er grunn til å regne med at trafikken på denne strekningen vil øke mer enn den forventede generelle trafikkøkningen, fordi bompengeperioden på Krifastanlegget vil ta slutt om få år. All erfaring tilsier at det da blir en kraftig trafikkøkning. Asplan Viak AS - Enenvegen 2a - 6416 Molde - Tlf 71240480 - Faks 71240481 asplanviak.no Reguleringsplan Astad - Knutset - Støy 2
NOTAT NOTAT Statens vegvesen anslår ÅDT i beregningsåret til 3000 kjt, og dette tallet er brukt i beregningene. Videre er forholdet mellom lette/tunge beholdt som i dag, dvs. 17 % tungtrafikk. Farten er satt til 80 km t/t. På Astad er det lagt inn trafikk med ÅDT 300 kjt, 50 km/t og 5 % tungtrafikk på veg til Solsida. Langs den nye vegen som knytter sammen gammel og ny veg, antas en trafikkmengde på 300 kjt med 80 km/t og 5 % tungtrafikk. Dette antas også å gjelde langs dagens veg, men det er ikke beregnet bidrag fra denne fordi det likevel ikke vil være aktuelt å gjennomføre støytiltak langs denne vegen. Selv om det er en viss usikkerhet omkring framtidige trafikkmengder både på grunn av usikkerhet omkring den generelle utviklingen og på grunn av Krifasteffekten, skal det mye til før det gir vesentlig utslag på støynivået, slik det går fram av diagrammet under. Støytiltak Støynivåøkning [dba] 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Det er beregnet effekt av støydempende tiltak i form av voller for noen eiendommer med problematiske støyforhold der det ligger til rette for det. På østsida av vegen, der det er stort behov for rekkverk, er det ved framstillingen av støysonekart beregnet med 0,9 m høyt betongrekkverk. Beregningspunkter For utarbeidelse av støysonekart er det valgt beregningspunkter i et rutenett med 25m punktavstand og punkthøyde 1,5 meter over bakkenivå for å gi et bilde av støyforholdene på utendørs oppholdsarealer. Rutenettet er supplert med ytterligere punkter etter behov. For utvalgte eiendommer som uten tiltak har utendørs støynivå over anbefalte grenseverdier, er det foretatt beregning av punkter ved fasade 4 m over bakken og 1,5 m over bakken. Det- te for å gi et mer nyansert bilde av støysituasjonen henholdsvis utenfor støyfølsomme rom og ved utendørs opphold. RESULTATER Beregningsresultatene er framstilt på kart: X101 X108 viser støysoner 1,5 m over terreng. X201, X202, X205 og X206 viser mer detaljert støynivåer 1,5 m over bakken og 4 m over bakken i nærheten av bygninger. Dette for å illustrere forholdene ved utendørs opphold ved bolig/fritidsbolig og utenfor rom med mulig støyfølsom bruk. Tegning X101 X108 - Rød og gul sone. Tegningen viser utstrekning av rød sone (L den >65 dba) og gul sone (55 <L den >65 dba) etter utbygging, og med betongrekkverk mot øst og bruk av støyvoller for noen eksponerte eiendommer. På Astad i profil 1000 1100 er det tre bolighus vest for E39 (gnr/bnr 42/10, 42/79, 42/80), i tillegg til et som forutsettes revet (Gnr/bnr 42/27), som ligger i gul sone, og som er vanskelige å skjerme fordi bebyggelsen ligger i relativt bratt terreng over Europavegen. En eiendom (Gnr/bnr 51/33) vest for E39 i profil 4650 ligger i overgangen til gul sone. Boliger/fridtidsboliger i gul og rød sone skal vurderes nærmere med tanke på støytiltak i byggeplanfasen. Tegning X201, X202, X205 og X206 De mer detaljerte beregningene bekrefter resultatene fra støysonekartene, men viser i tillegg at grenseverdiene overskrides når beregningspunktene flyttes høyere opp, slik at grenseverdien overskrides for noen boliger/fridtidsboliger i tillegg til de som er nevnt ovenfor: Boligeiendom på gnr/bnr 42/20 i profil ca 1250 får god effekt av prosjektert støyvoll, men har støynivåer på 55 58 dba 4 m over terrenget. Boligen på gnr/bnr 43/3 øst for vegen i profil ca 1570 har støynivåer over grenseverdien mot vest og sør. Fridtidseiendommen på gnr/bnr 42/15 i ca profil 1570 vest for E39 har støynivå under grenseverdien 1,5m over bakkenivå, men opp til 62 dba 4 m over bakken. For gnr/bnr 51/13 i ca profil 4370 er grenseverdien oppfylt både for 1,5 m og 4 m over terrenget med den prosjekterte vollen. For gnr/bnr 51/40 og 51/33 i ca profil 4640 gir støyvollen god effekt, men grenseverdien overskrides både ved 1,5 m høyde og 4 m høyde. Reguleringsplan Astad - Knutset - Støy 3 Reguleringsplan Astad - Knutset - Støy 4
NOTAT OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Tiltaket som helhet medfører en bedring i støysituasjonen for de aller fleste boligene og fritidshusene i området. For boliger og fritidsboliger der anbefalt støygrense ikke kan overholdes med de tiltak som er innarbeidet i planen, bør det gjøres en støyutredning i byggeplanfasen der det vurderes lokal skjerming av uteplass og/eller fasadeisolering. Alle bolighusene i tabellen nedenfor har støynivå over 55 dba ute, og skal derfor vurderes med tanke på støytiltak. Løsning for lokal skjerming av uteplass vil måtte utvikles i samråd med den enkelte huseier. Gnr/bnr Hjemmelshaver 42/10 John Erik Astad 42/79 Eris Anita B. Silseth, Finn Silset 42/80 John Ove Harstad, Wenche Liz Wiik 42/20 Arild Iversen 43/3 Jan Edgar Koht Astad 42/15 Liv Halfrid Lund Olsen 51/13-51/33 Dagfinn Andreas Sylthe 51/40 Svein Olav Jordahl For å finne ut om innendørs støynivå er tilfredsstilt må det mer detaljert registrering til, bl.a. lokalisering av støyfølsomme rom, og registrering av vegg og vindusareal m.m. Håndtering av gjenværende støyproblemer etter at områdeskjerming er gjennomført bør tas inn i reguleringsbestemmelsene. Ved vurdering av tiltak skal den støydempende effekten vurderes mot kostnad. For mange av de aktuelle eiendommene der overskridelsen av anbefalt grenseverdi er beskjeden, vil det erfaringsmessig vise seg at kostnaden ved gjennomføring av fasadetiltak blir så stor i forhold til effekten at tiltaket ikke kan forsvares. En tommelfingerregel i T-1442 er at skjermkostnad på 25 000 kr/db (2005-priser) kan forsvares. I Ambisjonsnivåmetoden (Kilde Akustikk AS, 2007) maks kostnad for fasadetiltak foreslått til 60 000 kr/db pr bygningsenhet eller pr 50 m 2 fasade (2005-priser). Det bør derfor ikke skapes forventninger om at alle eiendommene i tabellen ovenfor vil få utført støytiltak. Reguleringsplan Astad - Knutset - Støy 5