Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring og demens Haraldsplass diakonale sykehus Agenda Peke på: sentrale politiske føringer særlige utfordringer ved komorbiditet Forbereder vi våre studenter på nyanserte bilder av eldre? 1
En aldrende befolkning - et demografisk bilde Sterk økning over de siste 50 år av personer 60+ En særlig økning av de eldste Et globalt fenomen (nytt i menneskets kjente historie) Europa har verdens 30 eldste land (Japan på topp) En politisk retorikk følger i kjølvannet av denne endringen: Ulike scenarioer Objektive fremskrivninger Personlige skjebner Hvordan er vår profesjonelle oppfatning av eldre? Den politiske viljen Eksempel: European Pact for Mental Health and Well-being (Brussel, 13. juni 2008) Mental health is a human right A need for a decisive political step to make mental health and well-being a key priority Call for action in five priority areas: Prevention of depression and suicide Mental health in youth and education Mental health in workplace settings Mental health of older people Combating stigma and social exclusion Eldre i lys av Opptrappingsplanen Evaluering av Opptrappingsplanen for psykiske helse (2001-2009) Hvor nevnes eldre? Behov for spesialiserte tilbud (s.12): Opptrappingsplanen har hatt særlig fokus på voksne med alvorlige psykiske lidelser, og på barn og unge. Denne sterke prioriteringen har vært viktig, samtidig innebærer den en reell fare for at andre viktige pasientgruppers behov kommer i bakgrunnen. Det er særlig to store grupper som det er viktig å ha fokus på i tiden som kommer: pasienter med lettere psykiske lidelser og eldre med psykiske lidelser. Evalueringen av Opptrappingsplanen har i liten grad tatt for seg omfanget av, innholdet i og kvaliteten på tilbudene til disse gruppene. Helsepolitiske føringer for organiseringen av og innholdet i tilbudet til disse pasientgruppene er nødvendig. 2
Eldre og tilgang til psykologtjenester Psykisk helse/psykiske lidelser har vært dels underdokumentert/dels upresist dokumentert særlig blant de eldste eldre Ulike faktorer som kan påvirke tilgang til psykiske helsetjenester: Systemfaktorer Behandlerfaktorer Pasientfaktorer Befolkningsutvikling i Norge - fokus på demens Prevalens og insidens av demens KS, April 2009 Prevalensen dobles for hvert 5. år fra 65 til 85 3
Prevalens av angst hos eldre (65+) Fobisk lidelse 0.6-11% Generell angstlidelse 1.1-7.3% Panikk lidelse < 1% Tvangslidelse < 1% PTSD < 1% Angst v/ somatisk sykdom 12-50% Angst v/ demens 20-71% Sentrale trekk ved angst Affektive symptomer: følelse av å være redd eller urolig Kognitive symptomer: tanker og bekymringer som er vaskelig å kontrollere/ignorere Somatiske symptomer: kroppslige fornemmelser, som for eksempel hjertebank og muskulær anspenthet Atferdssymptomer: tendensen til å flykte eller bli handlingslammet / isolasjon Utfordring når vi måler angst: Å få et så nyansert bilde som mulig av pasientens angst (spørre, observere) Annen sykdom/medikamenter kan tilsløre dette bildet De fleste demenssykdommer er progressive 4
Atferdsforstyrrelser Affektive symptomer (depressivitet, angst, apati) Psykotiske symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger, paranoia) Utagering og overaktivitet (motorisk uro, vandring, plukking, repetisjoner, roping, søvnforstyrrelser) Er disse symptomene best forstått som atferdsforstyrrelser? Angst ved demens kliniske problemstillinger Hvordan skille symptomer på angst fra symptomer på demens? Hvordan overlapper angst og depresjon, - og agitasjon? Hva er den beste kilde til informasjon om pasientens problemer? Kan vi tilby psykologiske behandlingsmodeller med vekt på angstreduksjon? Fra terapimodell til modelltesting Ingen kontrollerte studier (RCT) rettet mot angst og depresjon hos personer med demens Sterk evidens for nytten av atferdstilnærminger rettet mot negativ atferd ved demens I løpet av de siste 2-3 år har man gjennomført mindre studier med fokus på angst hos personer med lett til moderat demens: Understøtte enkel prosedural hukommelse/gjenkjenning for å dempe angst Avspenningsøvelser 5
Risiko ved angst i eldre år Økt risiko for: Funksjonssvikt, også hos ellers friske eldre (Seeman et al., 1995) Å bli kronisk uten behandling (Larkin, 1992) Dårligere daglig fungering og livskvalitet (van Zelst, 2006) Å utvikle depresjon (Beekman et al., 2000) Dødelighet, både ved suicid (Allgulander & Lavori, 1993) og ved somatiske sykdommer, spesielt kardiovaskulære sykdommer (van Hout et al., 2004; Brenes, 2007) Angsten for å falle Aldersspesifikk angst Assosiert med begrensninger i fysisk og sosial aktivitet Tap av autonomi og selvstendighet Hyppig forekommende (29-54% hjemmeboende eldre) Fysiologisk aktivering ved forflytning og en fobisk lignende unngåelse (Yardley & Smith, 2002) Sterkt assosiert med depressive symptomer (Gagnon et al., 2005) Oppsummerende Somatiske sykdommer og demenslidelser innebærer en økt risiko for angst og stemningslidelser» Der vi behandler somatiske/kognitive helseproblemer må det også være en arena for tiltak rettet mot psykisk helse Eldre med lettere psykiske lidelser uten somatiske problemer må også tilbys tiltak slik evalueringen av Opptrappingsplanen antyder for yngre voksne 6