LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR RØYKEN KOMMUNE

FORORD Energi 1 Follo Røyken AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Energi 1 er områdekonsesjonær i og dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning (FOR 2012-12-07 nr 1158). Energiutredningen er utarbeidet i samarbeid med Rejlers Consulting AS. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave. På våre internettsider ligger denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. I henhold til forskrift skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknytting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energi 1 Follo Røyken håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Anders Lie, Energi 1 Follo Røyken AS, ali@energi1nett.no Eirik Lundevold, Rejlers Consulting AS, eirik.lundevold@rejlers.no Vinterbro, oktober 2013 Eilert Henriksen Adm.dir 2

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Elektrisitetsforbruk... 7 Utviklingstrekk energiforbruk... 8 Energiforbruk i kommunale bygg... 9 Energi og effekt... 10 Sluttbrukerordninger... 11 Alternative energiløsninger... 12 Kilder... 13 Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5, 11 og 12: Rejlers Foto side 3: Energi 1 Follo Røyken Illustrasjon side 11: Energi Norge Illustrasjon side 12: NVE, hentet fra www.energimerking.no 3

OM RØYKEN KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 20 078 innbyggere per 1. januar 2013, som vist i grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,5 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer, i sitt alternativ med middels nasjonal vekst, at befolkningen i kommunen fortsetter å vokse med gjennomsnittlig 1,6 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket følger befolkningsutviklingen til en viss grad, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Røyken bor 88 % av befolkningen i tettbygde strøk, som er høyere enn gjennomsnittet for Akershus på 80 %. Andelen av boliger som er eneboliger har hatt en svak nedgang de siste årene og ligger nå på 64 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 12 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 83 %, som er noe større enn gjennomsnittet for Buskerud på 73 %. Industrien sysselsetter 16 %, mens primærnæringen har en minimal andel. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID Røyken har i samarbeid med Lier og Hurum kommune utarbeidet felles energi og klimaplan for 2010-2013. Røyken har som mål å redusere energiforbruket og energi omlagt i kommunal bygningsmasse med 20 % innen 2020. De vil også satse på økt lokal fornybar energiproduksjon samt utvikle lokale varmesentraler og fjernvarme. Røyken ble i 2011 tildelt andre plass i Zeros nasjonale klimakonkurranse, Årets lokale klimatiltak. Kommunen fremheves som et eksempel for andre med sin satsing på jordvarme 3. 4

ENERGIRESSURSER VANN Det er ikke kjent at det er vannkraftverk i drift i Røyken. Det er heller ikke søkt NVE om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. I følge NVEs kartlegging er det potensial for ett småkraftverk med installert effekt på 0,3 MW og en årlig produksjon på 1,1 GWh. AVFALL OG BIOGASS er tilknyttet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), sammen med åtte andre kommuner i området. De leverer avfallet til Østfold energi. Restavfallet fra Drammensregionen blir sendt til forbrenningsanlegg i Norge og Sverige for produksjon av elektrisk kraft. Energipotensialet i restavfallet fra Røyken utgjorde ca. 10 GWh i 2012. Det er ingen biogassanlegg i kommunen, men det våtorganiske avfallet sendes via RfD til biogassproduksjon i Sverige. BIOBRENSEL Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet i kommunen samt fra tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet i Røyken har en energimengde på ca. 10 GWh 4. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i 2006. Energimengden i veden avvirket for salg var da beregnet til litt under 1 GWh. Det er stor usikkerhet knyttet til potensial og andel av tilveksten i skog som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten langt større enn hogsten. ANDRE ENERGIRESSURSER Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter sjø eller grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Røyken kommune har satset stort på bruk av varmepumper og grunnvarmebrønner til oppvarming. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ELEKTRISITET Energi 1 Follo Røyken har områdekonsesjon i Akershuskommunene kommunene Ski, Enebakk og Nesodden samt Buskerudkommunen Røyken. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Infrastruktur for elektrisitet er meget godt utbygd i kommunen. Lokalt høyspentnett er bygget opp som både luftlinje- og kabelnett. I tettstedene er nettet i hovedsak utført som kabelnett. Høyspentnettet er i stor grad oppbygget med mulighet for omkobling i feilsituasjoner. Dette gir mulighet for omkobling og rask gjeninnkobling ved feil. Planlagte tiltak: Tilknytning av nye kunder Inspeksjoner, befaringer og gjennomføring av vedlikehold Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg (avsluttes 2016) Utskifting av råtebefengte lavspentmaster Erstatte plastisolerte (PEX) høyspentkabler som er av dårlig kvalitet Etablere ny forbindelse mellom Bødalen og Slemmestad Fornye deler av strømnettet i Slemmestad (Norcem) Erstatte alle dagens strømmålere med AMS (Avanserte målings- og styringssystemer) frem til 2019 (utsatt frist for gjennomføring) Etablere ringforbindelser og forsterke lavspenningsnett under enkelte transformatorkretser Forsterke nett i området Follestad Modernisering av nettstasjoner Figuren under viser at antall avbrudd i Røyken har gjennom perioden ligget omtrentlig på gjennomsnittet for Energi 1 Follo Røyken. Unntaksvis var det færre avbrudd i 2010 og flere i 2012. Avbruddsvarighet i kommunen var lengre enn gjennomsnittet i 2007 og 2009. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Detaljert avbruddsstatistikk er lagt i vedlegg. FJERNVARME har ingen fjernvarmeanlegg per dags dato. For å investere i infrastruktur for varmedistribusjon må det være et betydelig samlet vannbårent oppvarmingsbehov innenfor et begrenset geografisk område. 6

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 5. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Røyken var i 2012 på 220 GWh. Husholdninger er den største brukergruppen med en andel på over 70 %. Tjenesteytende næringer står for 24 %, mens landbruk, industri og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruket. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket innen husholdninger har blitt effektivisert med 3 % per innbygger, tross en økning i forbruket på 21 GWh. I industrien har forbruket minket med ca. 5 GWh, noe som tilsvarer en reduksjon på 40 % per sysselsatt. Forbruket har økt i tjenesteytende næringer og fritidsboliger. Landbruket har et stabilt forbruk, men færre sysselsatte. I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune i Energi 1 Follo Røyken. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 142,4 65 Tjenesteyting 67,0 30 Landbruk 1,1 1 Fritidsboliger 3,2 1 Industri 6,2 3 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 21,1-3 Tjenesteyting 19,1 +16 Landbruk 0,0 +22 Fritidsboliger 1,8 +153 Industri -4,8-40 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7

UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 79 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 15 %. Andel petroleum er redusert fra 11 % i 2000 til 5 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 6. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 7. Det er sannsynlig at reduksjonen i Røyken kan ha vært på samme nivå. Elforbruket i husholdninger og industri har hatt en mindre økning, mens tjenesteyting har økt noe mer enn prognosen fra 2011 tilsa. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 8,6 3,7 El tjenesteyting 3,2 6,4 El industri 0,0-1,3 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer er forventet å øke. 8

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Mange kommuner er i gang med energimerking av de kommunale byggene. Flere av kommunene benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging: o Et energioppfølgingssystem hvor man overvåker energibruken kan ha god effekt. Automatisering: o I større bygg anbefales det å ha et SD anlegg som styrer varme, lys og ventilasjon etter behov. o Det bør tilstrebes å ha et jevnt effektuttak over døgnet. Varmeanlegg o Dersom ikke SD anlegg er installert anbefales det å ha et styringssystem som tar hånd om varmebehov. o En jevnlig service av kjelanlegg gir et effektivt anlegg o Utvendige varmekabler bør ha behovsstyring. Ventilasjon: o Luftmengder bør justeres etter behov. Det er god økonomi i å redusere luftmengdene i et anlegg på kveldstid dersom bygget ikke er i bruk. o Avtrekksanlegg bør erstattes med balanserte anlegg med roterende varmegjenvinner. o Varmegjenvinnere bør være av roterende type for å få best mulig virkningsgrad o Et jevnlig bytte av filter og støvsuging av kanaler gir et effektivt anlegg. Belysning: o Dersom ikke SD anlegg er installert kan man installere bevegelsessensorer. o Dersom lyskilder må skiftes ut bør lavenergiløsninger velges, gjerne med automatikk for konstant lysstyrke. o Utvendig belysning bør ha fotocelle. o Holdningsendring hos brukerne hvor man slår av lyset når man forlater et rom er effektivt. Bygningsmessig: o Etterisolering o Bytte av vinduer o Bytte av dører 9

ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 10

SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMS-målere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 11

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 8. 12

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Zero, http://www.zerokonferansen.no/os-kommune-vant-forsteplassen-i-konkurransen-201darets-lokaleklimatiltak-2011201d 4 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 5 For årene 2003-2012 benyttes Energi 1 Follo Røyken sin årlige rapportering til NVE (e-rapp). For årene 2000-2002 benyttet tall fra LEU2007, som det er noe usikkerhet knyttet til om allerede er temperaturkorrigert. Sammenlignet med e-rapp tall er det vurdert at de ikke kan være det, så de er behandlet som reelle. For disse årene er forbruk i husholdningene fordelt ut på husholdninger og fritidsboliger med lik fordeling som 2003. 6 Lokal energiutredning 2011, http://www.energi1nett.no/?fid=1251 7 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 8 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.energi1nett.no/?fid=1251 13

VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, RØYKEN KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 121,3 125,4 126,9 106,0 106,9 114,6 129,4 130,4 136,1 138,7 139,4 140,0 142,4 Tjenesteyting 47,9 48,9 48,9 48,6 44,7 50,4 55,3 56,8 60,7 60,6 56,8 67,3 67,0 Landbruk 1,1 1,0 1,0 4,0 0,8 1,0 0,9 1,3 1,3 1,2 0,4 1,1 1,1 Fritidsboliger 1,4 1,4 1,4 1,2 2,4 2,9 2,8 2,7 3,0 2,8 2,7 3,1 3,2 Industri 11,0 11,0 11,0 9,4 7,0 6,6 7,0 5,4 7,6 7,5 7,8 7,1 6,2 Totalt 182,7 187,7 189,2 169,1 161,7 175,5 195,5 196,6 208,7 210,8 207,1 218,6 220,0 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR ENERGI 1 FOLLO RØYKEN, 2012 Tallene er temperaturkorrigerte.

AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR ENERGI 1 FOLLO RØYKEN Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Enebakk 2,9 5,3 6,4 6,3 1,1 4 5,6 1,4 Nesodden 3,6 3,9 5,8 0,9 1,6 1,3 1,9 1,1 Ski 0,3 0,4 0,3 1,3 1,8 1,5 1,4 1,0 Røyken 2,2 2,8 2,8 3 1,6 1,1 3,1 2,7 Energi 1 Follo Røyken 1,9 2,6 3,1 2,6 1,6 1,8 2,7 1,6 Norge 3 3 2,9 3 2,5 2,1 3,8 2,3 Kommune Varighet totalt timer/ rapporteringspunkt 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Enebakk 2,8 2 2,7 6,3 1 3,4 6,0 1,4 Nesodden 2 1,5 1,8 0,7 1 1,3 2,6 1,2 Ski 0,1 0,3 0,3 2,2 1,7 1,7 2,6 1,5 Røyken 2,7 2,1 2,8 2,3 4 1,9 3,7 1,8 Energi 1 Follo Røyken 1,7 1,3 1,7 2,7 2,1 2 3,5 1,5 Norge 4 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi [%] 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Enebakk 0,014 0,008 0,015 0,07 0,005 0,024 0,0481 0,0122 Nesodden 0,013 0,012 0,014 0,005 0,012 0,012 0,023 0,014 Ski 0 0,001 0,001 0,013 0,007 0,007 0,008 0,008 Røyken 0,026 0,025 0,027 0,021 0,049 0,02 0,038 0,022 Energi 1 Follo Røyken 0,01 0,009 0,011 0,019 0,018 0,013 0,024 0,013 Norge 0,013 0,015 0,013 0,014 0,012 0,01 0,035 0,11

Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen