FIRST LEGO League Finnsnes 2012 Presentasjon av laget Lego Marines Vi kommer fra Finnsnes Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 1 jente og 7 gutter. Vi representerer Type lag: Hobbyprosjekt Lag nr: 12 Lagdeltakere: Aron Nergård Gutt 13 år 0 Oscar Nergård Gutt 12 år 1 Ingelin Mari Åmo Jente 15 år 0 Sivert Vestad-Siri Gutt 12 år 1 Jørn Steinar Sommerbakk Gutt 12 år 1 Skjalg Vestad-Siri Gutt 10 år 0 Mathias Johansen Gutt 12 år 1 Tord Olve Åmo Gutt 12 år 1
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Finne vår senior samarbeidspartner Det første vi gjorde i gruppa var å lage et skjema (kan sees i vår arbeidsperm i piten) hvor hele laget skrev ned hvem eldre vi kjente og hvor vi kjente dem fra. Da det var gjort telte vi opp hvor mange eldre vi kjente til sammen og det var 86, og på laget vårt er det 3 søskenpar og dermed har vi telt en del eldre to ganger. Vi hadde en diskusjon om hvilken eldre vi kunne velge som vår samarbeidspartner. Vi laget en prioriterings liste på to eldre som var Robin og Arne-Morten, vi valgte ut disse personene fordi de var nærmest både i familie og i bosted. Vi forhørte oss med Robin om han ønsket å være vår samarbeidspartner. Vi fikk et positivt svar og vi utarbeidet 2 intervjuskjema(arbeidsperm i piten) med spørsmål ut ifra problemstillingene. Vi for på besøk til den eldre samarbeidspartneren og intervjuet han. Intervju og Finn en problem stilling Vår samarbeidspartner Robin, 66 år ble født i Målselv kommune i fagerfjell. Han gikk på Fagernes skole på Finfjord eidet. Han arbeidet som bilmekaniker i 35 år. Han har både kone, 3 barn og 5 barnebarn. Fra han var liten har han hatt store interesser for biler, det han liker med å være eldre er å slappe av og ta det med ro. Han har vært hjerte operert to ganger og byttet ut 5 årer i tilknytning til hjerte. Samarbeidspartneren har diabetes type 2 PGA medisiner han må ta for hjertet. Diabetes og hjerteproblemene tar han medisin fro og er ikke plaget med det samt han tar my vitaminer og omega3. Etter operasjonene endret han livstil og nå er han uføretrygdet. Det han syns er mest plagsomt er knipsene. Vi har ikke funnet helt ut hva knipsene er, men som vi har fått det forklart er det en sammentrekning av muskulaturen slik at men ikke kan bevege den utsatte kroppsdelen. vi var på nettet og lette etter knipsene, der fant vi litt forkjellige kjæring råd. Råd for å unngå knipsene: nedkjøling av kroppsdelen, spise 3 aprikos før man legger seg, kunne vær et tegn på magnesium mangel, binde en ull tråd rundt den utsatte kroppsdelen, legge vekt/tyngde på kroppsdelen, tegn på jern mangel, legge varme på den utsatte kroppsdelen, ikke spise appelsiner Hva er utfordringer for seniorer? Vi var veldig nysgjerrig på va som var vanskelig for de eldre og vi utarbeidet et spørreskjema om problemer i hverdagen og utfordringer med teknologi i hverdagen. (arbeidsperm i piten) Vi dro på den internasjonale eldredagen 8. Oktober på Finnsnes Frivillighetsentral., snakket med de eldre og leverte ut spørreskjemaer. Vi fikk inn 22 spørreskjemaer. Ut i fra svarene vi fikk har vi laget forskjellige diagrammer som viser utfordringer som de eldre selv føler på. På eldredagen fikk vi også høre fra Ordføreren om hvordan det står til med eldreomsorgen og mulighetene for de eldre i kommunen. Vi har også snakket om økningen av eldre (eldrebølgen). Vi snakket om frivillighet og om at det var den beste måten å møte eldrebølgen på. Der kan alle være med å bidra til det den måtte ønske, for eksempel hjelpe til med problemer i hverdagen, som å hente post, måke snø, handle osv. Og kanskje veldig viktig å være en venn å dra på besøk til de som er ensom. Oppfinnelse Vi tenkte litt på hva som kunne hjelpe de eldre og vi tenkte at å skifte lyspære kan være vanskelig. Vi undersøkte om det fantes noe hjelpemiddel for dette, men fant ingenting. Så da ble oppfinnelsen pæreklo til og vi laget en modell. Noen av deltakerne på laget vårt har snakket med en sykepleier i Lenvik hjemmetjeneste og viste henne modellen. Hun syntes at pærekloen var en god idé, fordi det mange eldre som syns det er skummelt/vanskelig å gå opp på en stol for å skifte pærer eller andre ting som er høgt oppe. De kan falle ned og brekke bein. Vi utviklet oppfinnelsen. Det første vi gjorde var å tegne den for å få et grunnlagt til å kunne bygge oppfinnelsen. Vi brukte en søppel plukker som utgangs punkt men bare mye enklere og startet å tenke på hvilket materiale vi burde bruke og hvordan vi skulle montere den. Vi prøvde å bygge prototypen i forskjellige materialer som for eksempel; papp, stål tråd og Lego. Det vi fikk best resultat av, var i Lego. Vi videreutviklet den og begynte å tenke på hvordan pæren skulle kunne holdes fast, mens man skrudde den inn. Dette klarte vi med et strikk, som vi festet rundt klørne. Som sagt tidligere i rapporten er dette bare en prototype og det, og det beste materialet å bruke er hard plast. Det er også nødt til å være gummi inni klørne som har loddrette riller, for at de skal kunne gripe fast i pæren, slik at pærene ikke bare snurrer rundt. Ved å få til en pæreklo kan eldre som synes det er vanskelig/skummelt å skifte pære bli tryggere og mere selvhjulpet.
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Robotgruppa Lego marines Vi har valgt å bygge vår robot slik for : 1.Den er rask og stødig 2.den er kompakt og sterk 3.lett å plugge inn og ut med ekstra utstyr 4.lett å håndtere 5.liten så den ikke så lett går utfor basen 6.vi har valgt å bruke store tynne hjul pga. den går raskere og stødigere 7.det er lett og ta av og på installasjoner strategi på robot banen: Vi har bygget noen ting vi bruker som gjør sånn at den kjører rett ut og at den har en nøyaktig posisjon. Vi gjør bowlingen sånn fordi det er lett og vi får gjort flere oppdrag og vi får masse poeng. Vi har et lite hjul bak fordi det holder ikke roboten igjen og sklir let i svingene. Vi har en liten robot fordi den selv og ekstrautstyr har god plass inni basen. Vi gjør to oppdrag på banen samtidig fordi det er tidsbesparende og det er kort vei mellom oppdragene. Vi gjør de oppdragene vi gjør fordi vi får mest poeng på kortest tid i en sånn rekefølge på sånne oppdrag. Vi har bygd vår robot så den kan gjøre lett alle oppdrag ganske så enkelt. Vi har bygd en kasse som vi bruker til alle oppdragene den er laget sånn at den skal kun festes til alle oppdrag som vi gjør. Utfordringer Vanskelig å få roboten stabil nok sånn at ikke kassa tar i bordet og lager forskjellig motstand fra gang til gang. Ble en del omprogrammering før vi hadde fått forsterket under kassa. Har sett litt på youtube på andre roboter, men har mest brukt erfaringer fra forrige års FLL for bygging av vår robot. Veilederne hjalp oss noen ganger å se nye muligheter når vi sto helt fast.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. PITEN Det første vi gjorde var å samle laget og snakket om hva vi skulle hete og hvordan piten skulle se ut, navnet ble Lego Marines. Det vi fant ut var at vi skulle ha minst.2 konkurranser. Det skal være spørsmål om laget og oppfinnelsen vår, sånn at folk må se seg om i piten for å finne svaret. Så skal vi ha gjetting av fisker på glass. Vi skulle profilere navnet og oppfinnelsen vår. Vi kunne dessverre ikke gjøre noe for å profilere piten før vi hadde funnet ut hva oppfinnelsen vår var. Vi skal ha litt marine ting for eksempel. Glasskuler, fiske garn og fisk til skilt. Vi har fått masse bomull stoff som skal være bølger på pitveggen Vi har laget visittkort som vi deler ut for å få folk til piten vår og laglogo som vi skal ha på tskjortene. Vi har laget søyle diagram av duplo, vi skal også ha en modell med prototype av oppfinnelsen vår. SKILTET/logo Vi valgte å lage et skilt som vi skal bruke i piten, det ser ut som en torsk. Vi valgte en torsk fordi vi har Marines i navnet vårt. Marines betyr militært forsvar ute i havet. Siden Marin er ute på havet tenkte vi at det måtte være en fisk siden det er ute på havet. Ingelin på forskergruppa er flink til å tegne, så hun tegnet skiltet etter felles forslag og vi fikk hjelp til å sage det ut. Ut fra det ferdige skiltet fikk vi hjelp av en storesøster til å lage en logo som vi kan bruke på t-skjorte, visittkort og invitasjon SAMARBEID PROFILERING Vi har samarbeid veldig godt og vi har vært enige om ting og bestemt med laget. MARKEDS FØRING AV LAGET OG PROSJEKTET Vi har hatt en fremvisning av prosjektet og oppgaven til venner og familie. Vi har laget invitasjoner til klassene våre slik at de kan komme på turnerings dagen og se og høre hva som foregår. Vi tenker kanskje på å framføre dette også på et pensjonistmøte. På konkurransedagen deler vi ut visittkort for å få folk til piten vår. Har laget en powerpoint presentasjon som skal gå hele tiden i piten.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? LEGO MARINES Laget består av 7 gutter og 1 jente. Øvingen har foregått på vår fritid, hjemme hos Ingelin og Tord Olve. Noen ganger har vi kommet rett etter skola og noen ganger i helgene. Vi har valgt å dele laget inn i 3 hovedgrupper: Robot/Teknologi-3stk, Forskning-3stk og Profilering/Pit-2 stk. Hver gruppe har hatt sine naturlige hovedoppgaver, men siden vi er et ganske lite lag, var det viktig og nødvendig å jobbe på tvers av gruppene. Slik fikk vi til et godt samarbeid og hele laget ble bedre kjent med hverandre. Vi lærte at det går fint an å ha litt aldersforskjell i laget,5.kl-10.kl, selv om det kunne være utfordrende i forhold til mål og kunnskap. Vi lærte å ta hensyn til hva vi kunne og fikk til og hjelpe hverandre når det trengtes. Vi har hatt foreldre/veiledere som har vært tilstede på de fleste øvingene. Av og til har de hjulpet oss når vi lurte på ting, kjørt oss til vår samarbeidspartner og til eldredagen og sagt i fra når vi ble for ukonsentrert og tenkte på helt andre ting. Arbeidsprosess profilering/pit: Vi har arbeidet godt, men kan ha diskutert litt om hva vi skulle gjøre.vi er englelig 2 stk. På profilerings gruppa, men har vært i samarbeid med hele laget.har vært ganske mye jobb og mye gøy, men blitt litt lei noen ganger og har gått over. Arbeidsprosess Forskning: Vi har jobbet godt sammen som en gruppe. Til tider kan det ha vært vanskelig å komme i gang, men vi har jobbet godt og hardt når vi har kommet oss i gang. Vi har samarbeidet bra i gruppen. Og alle har bidratt til noe, selv om man ikke har gjort like mye til en hver tid, og alders forskjellen er stor. Mellom oss, profilerings gruppen, robot gruppen har det vært et samarbeid der vi har hjulpet hverandre og sammen blitt ferdig med det vi må. Arbeidsprosess Robot/Teknologi: Har gått greit, kom fort og godt igang med programmering og oppdrag etter at hele laget hadde bygget opp banen. Ting gikk veldig ok, men så begynte vi å plages med at roboten ikke var stabil nok og alle oppdragene vi hadde gjort ble forskjellige.. Da ble vi litt lei og oppgitt. Fikk hjelp fra veileder til å se hva problemet var og vi forsterket robot, da va det bare å stå på videre, håpe det blir bra på turneringsdagen. Viktig å ha en stabil robot fra start av!
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Vi har laget flere skjema som har vært til hjelp. Skjema for å finne hvem eldre vi kjenner, intervju skjema til vår samarbeidspartner, spørreskjema til eldre om vansker i hverdagen og om teknologi i hverdagen. Informasjonen fra disse skjemaene har vært vårt viktigste materiale å bruke i vår oppgave.disse skjemaene kan sees i vår "arbeidsperm" som ligger i piten. Noen skal også henges opp i piten. Vi har også fått informasjon om frivillighetssentralen og om eldreomsorgen i Lenvik når vi va på Eldredagen 8.10. Kjærringråd om kipsenne har vi googlet på nett.