HANDLINGSPLAN FOR UTDANNING 2001-2005 (25.07.2001)
ALLE SKAL HA RETT OG MULIGHET TIL Å GJENNOMFØRE DEN UTDANNINGEN DE SELV ØNSKER. 2
INNLEDNING Hvorfor satse på utdanning? EL & IT Forbundet har i dag et bredt utdanningspolitisk engasjement. Hvorfor er dette viktig? Mange av EL & IT Forbundets medlemmer vet hva en solid fagutdanning betyr i forhold til sikkerhet, kvalitet og trivsel i arbeidet. Dette har alltid vært viktige argumenter for å engasjere seg utdanningspolitisk. Mye tyder på at et slikt engasjement vil bli enda viktigere enn før. De omfattende endringene i samfunns- og arbeidsliv de siste årene stiller større krav til omstillingsevne, både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene. Høyt utdannet arbeidskraft blir sett som et avgjørende konkurransefortrinn i den nye, internasjonale konkurransesituasjonen. I det framtidige arbeidsmarkedet vil utdanning bli avgjørende for den enkeltes jobbsikkerhet, både for å henge med i omstillinger på arbeidsplassen, og for mulighetene til å søke nye jobber. Kunnskap som før var anvendelig over flere generasjoner, blir i dag utdatert i løpet av få år. Den generelle satsingen på utdanning i samfunnet fordrer at EL & IT Forbundet har et aktivt og gjennomtenkt forhold til utdanningspolitiske spørsmål. En overordnet målsetting er at alle skal få rett og mulighet til å gjennomføre den utdanning de selv ønsker. Mulighetene for å tilegne seg ny og verdifull kunnskap må være lik for alle. Hvis ikke står vi i fare for å utvikle nye klasseskiller mellom de som har utdanning, og de som ikke har det. De som står uten utdanning stiller svakere på arbeidsmarkedet og har færre utviklingsmuligheter i jobbsammenheng. De ansattes muligheter for medvirkning på arbeidsplassen blir også begrenset. Hva skal vi med en handlingsplan for utdanning? En handlingsplan for utdanning skal være til hjelp og motivasjon for distriktene i et målrettet arbeid med utdanningspolitiske spørsmål. Den skal også fungere som et verktøy for forbundets sentrale organisasjon i møter, konferanser, skoledebatter, i forbindelse med høringsuttalelser og andre steder hvor forbundet presenterer sine utdanningspolitiske standpunkter. Handlingsplanen skal bidra til å se all utdanning sammenheng. Dette gjelder ikke bare det offentlige utdanningssystemet. Vi vil også ta for oss tillitsvalgtopplæringen, utfordringene i 3
forhold til dokumentasjon av realkompetanse, og retten til etter- og videreutdanning. Et spesielt satsingsområde er å gjøre tillitsvalgtopplæringen til en attraktiv utdanning for forbundets medlemmer. Vi mener også at en bred utdanningspolitisk satsing vil gjøre EL & IT Forbundet til en mer attraktiv politisk organisasjon for medlemmene. Handlingsplanen vil også være en naturlig oppfølging av EL & IT Forbundets prinsipp- og handlingsprogram, som ble vedtatt på landsmøtet. Vi ønsker at handlingsplanen skal skissere de mest sentrale utdanningspolitiske utfordringer, mål og tiltak de neste fire årene. Disse bør oppdateres årlig i forbindelse med aktivitetsplanlegging og budsjettbehandling i distriktene, og i forbundets sentrale organisasjon. Hva inneholder handlingsplanen? Handlingsplanen er delt inn i fem hovedkapitler som tar for seg utfordringer, mål og tiltak. Det første kapitlet tar for seg det offentlige utdanningssystemet i Norge, fra grunnskolenivå til høyskole- og universitetsnivå. Det er lagt særlig vekt på videregående nivå. Kapittel to tar for seg etter- og videreutdanning. Ved siden av de mer generelle utfordringene og målsettingene, har vi forsøkt å si noe om hvilke målsettinger som bør oppfylles spesielt med tanke på personer som tar etter- og videreutdanning på videregående nivå, på mellomnivå og på høyere nivå. Kapittel tre fokuseres forbundets tillitsvalgtopplæring. Vi har forsøkt å se hvilke muligheter som eksisterer for å få tillitsvalgtopplæringen anerkjent som formell utdanning. Dette er et utdanningspolitisk område vi spesielt vil rette oppmerksomhet mot i tida som kommer. Kapittel fire tar for seg mye av det praktiske arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av forbundets kursvirksomhet, men også organisasjonsutvikling i bedrift og organisasjon, kompetanseutvikling, og den kunnskapsutvekslingen som skal foregå i alle møtesituasjoner mellom forbundet og medlemmene. 4
Kapittel fem tar opp et dagsaktuelt tema Dokumentasjon av realkompetanse. Dette er en aktuell problemstilling for mange og som burde vekke særlig interesse hos mange av forbundets medlemmer. Kapittel seks tar for seg lese- og skrivevansker som i AOFs kampanje avdekke dramatiske tall for hvordan dette problemet er fordelt i de forskjellige samfunnslag. Det er all grunn til å tro at dette problemet finnes i forbundets medlemsmasse. Grafisk framstilling av strukturen i handlingsplanen 5
INNHOLDSFORTEGNELSE FORMÅL 2 INNLEDNING 3 GRAFISK FRAMSTILLING 5 1. DET OFFENTLIGE UTDANNINGSSYSTEMET I NORGE 6 1.1. Grunnskole 8 1.1.1. Utfordringer 8 1.1.2. Mål 9 1.1.3. Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 9 1.2. Videregående utdanning/opplæring 10 1.2.1. Generelle utfordringer 10 1.2.2. Generelle målsettinger 13 1.2.3. Innhold i opplæring og undervisning/kompetanseoppnåelse 13 1.2.4. Fagstruktur 14 1.2.5. Fagopplæring i bedrift 14 1.2.6. Fagprøven 14 1.2.7. Rekruttering 15 1.2.8. Studiefinansiering 15 1.2.9. Innflytelse 15 1.2.10. Internasjonalisering 16 1.2.11 Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 17 1.3. Mellomnivå (Teknisk Fagskole/private utdanningsinstitusjoner) 18 1.3.1 Utfordringer 18 1.3.2. Generelle målsettinger 18 1.3.3. Opplæringen 19 1.3.4. Opptakskrav 19 1.3.5. Finansiering 19 1.3.6. Dokumentasjon 19 1.3.7. Studiekompetanse 20 1.4. Høyskole/universitetsutdanning 21 1.4.1 Utfordringer 21 1.4.2. Generelle målsettinger 22 6
2. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 23 2.1. Generelle utfordringer 23 2.2 Generelle målsettinger 24 2.3 Målsettinger for EVU på videregående nivå 24 2.4 Målsettinger for EVU på mellomnivå 25 2.5. Målsettinger for EVU på høyere nivå 25 2.6. Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 26 3. TILLITSVALGTOPPLÆRINGEN 27 3.1. Utfordringer 27 3.2. Mål 28 3.3. Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 29 4. HVORDAN GJØR VI DET? TILRETTELEGGING OG FORMIDLING 30 4.1 Utfordringer 30 4.2. Mål 31 4.3. Tiltak og aktiviteter 31 5. DOKUMENTASJON AV REALKOMPETANSE 33 5.1 Utfordringer 33 5.2. Mål 34 5.3 Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 35 6. LESE- OG SKRIVEVANSKER 36 6.1 Utfordringer 36 6.2 Tiltak og aktiviteter 36 7. DEFINISJONER 37 8. REFERANSER 38 7
1. DET OFFENTLIGE UTDANNINGSSYSTEMET I NORGE 1. 1. GRUNNSKOLEN Formål EL & IT Forbundet ønsker å sikre en enhetlig, felles grunnskole. 1. 1. 1. Utfordringer Skolen skal være et sted hvor elevene lærer gjensidig respekt og toleranse for hverandre uavhengig av sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Den offentlige skolen må ha en kvalitativt høy standard, og hver enkelt elev må få et tilbud som er tilpasset individuelle behov og forutsetninger. Enkelte skoler sliter med å gi et fullverdig utdanningstilbud. p. g. a. dårlig økonomi. Utfordringen ligger både i å skaffe oppdatert utstyr og oppdaterte lærekrefter. Det er derfor nødvendig med økte statlige økonomiske overføringer til skolen. EL & IT Forbundet ser med bekymring på veksten i antall privatskoler og forskjellen mellom utdanningstilbud i ulike kommuner. Dette kan komme i konflikt med målsettinger om utjevning av sosial ulikhet. Offentlige tilskudd til privatskoler gir mindre å fordele til de offentlige skolene. I enkelte, mindre lokalsamfunn har etablering av privatskoler resultert i et svekket offentlig tilbud, og i noen tilfeller nedlegging av det offentlige skoletilbudet. Det må ikke bli slik at den kvalitativt beste skolen blir forbeholdt elever med økonomisk ressurssterke foreldre. Funksjonshemmede er en gruppe som bør omtales særskilt i debatten om private grunnskoler. Det er fordi de i flere tilfeller ikke får dekket sine opplæringsbehov innenfor den offentlige grunnskolen. Det må være en målsetting at det offentlige skal gi funksjonshemmede et offentlig, fullverdig og gratis opplæringstilbud. Der det ikke eksisterer slike offentlige tilbud bør staten sekundært gå inn og dekke driftsutgiftene til private grunnskoler som kan gi slike tilbud. EL & IT Forbundet er spesielt opptatt av å sikre rekrutteringen til yrkesfagene i videregående skole. Grunnskolen er en viktig arena, hvor grunnleggende holdninger til praktisk og teoretisk 8
kunnskap overføres. Dette må reflekteres både i de ulike fagene i grunnskolen, og i grunnskolens yrkesveiledning overfor elevene. 1. 1. 2. Mål Lik rett til utdanning Gratis utdanning Opprettholde og styrke en offentlig felles enhetsskole Større statlige økonomiske overføringer til skolen. Redusere/fjerne statsstøtte til private grunnskoler med tilsvarende paralleller i offentlige grunnskoler Styrke og integrere IKT - opplæringen både faglig og pedagogisk Utvikle kunnskap om norsk arbeidsliv/arbeiderbevegelsen Sikre et forsvarlig arbeidsmiljø i skolen for både elever og lærere Utbygge gode skolefritidsordninger Styrke yrkesveiledningen Sikre grunnskolen tilstrekkelige økonomiske rammevilkår 1.1. 3. Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 EL & IT Forbundet vil sette i gang særskilte tiltak som skal styrke yrkesveiledningen i grunnskolen, arbeide for at elever får tilbud om utplassering i energi-, elektro-, tele-, og itbedrifter, og utarbeide materiell som kan benyttes i prosjekter om bransjens arbeidsområder. 9
1. 2. VIDEREGÅENDE UTDANNING OG - OPPLÆRING Formål EL & IT Forbundet ønsker å sikre en enhetlig, felles videregående utdanning. 1. 2. 1. Generelle utfordringer Privatisering På lik linje med utviklingen på grunnskolenivå ser vi en økt tendens til privatisering av de videregående skolene. Betalingsskolene er i ferd med å bli et permanent supplement til de offentlige skolene. Hvilke konsekvenser vil det få? Er vi i stand til å reversere denne utviklingen? Gjennom ordningen med egenbetaling kan de private videregående skolene få mer ressurser til undervisningen enn de offentlige skolene. Det må ikke bli slik at de beste lærerne og de mest ressurssterke elevene søker seg til privatskolene. Hvilke virkemidler må settes inn for å motvirke denne utviklingen? Hvordan skal vi sikre en offentlig videregående skole med høyest mulig kvalitet, og hvordan skal enkeltindividets behov ivaretas innen rammen av en fellesskole? Fagprøven En annen side av privatiseringsdebatten er en dreining i retning av alternative private fagprøveinstanser. For å redusere kostnadene knyttet til denne virksomheten utprøves nye, forenklede prøveformer. Kvalitetssikringen av deler av fagutdanningen overtas av bedriftene. Hva kan gjøres for å opprettholde den kvalitetssikringen som fagprøveinstitusjonen tradisjonelt har representert? Etter Reform 94 ble fagprøveordningen mer omfattende enn den tidligere hadde vært. Myndighetene er likevel ikke fornøyde med dagens ordning og ønsker å prøve ut alternative prøve- og vurderingsformer, deriblant en vurdering av lærlingene underveis i fagopplæringen. EL & IT Forbundet deltar i denne utprøvingen med elektrikerfaget gjennom Opplæringsrådet for Elektro- og Elektronikkfag. En forutsetning for å innføre nye fagprøveordninger må være at de nye evalueringsmetodene gir en objektiv kvalitetssikring av utdanningen. 10
Rekruttering Rekrutteringen til yrkesfagene, deriblant elektrofagene, har gått nedover de siste årene. Dette truer på sikt rekrutteringen til flere bransjer. Dette er en bekymringsfull utvikling. Hva kan gjøres for å bedre rekrutteringen til yrkesfagene? Selv i en situasjon hvor etterspørselen etter arbeidskraft er stor, er det enkelte grupper som har større vansker enn andre med å skaffe seg lærekontrakt. Jenter og innvandrere er eksempler på slike grupper. Hva kan gjøres for å bedre rekrutteringen blant disse gruppene? Skolestrukturen Skolestrukturen betyr mye for retten og muligheten til å velge sin egen utdanning. En desentralisert skolestruktur er viktig for at folk i distriktene skal få et fullverdig utdanningstilbud. Samtidig må utdanningstilbudene ved de videregående skolene rundt om i landet være av en viss størrelse og bredde, for å sikre et utviklende fagmiljø. Tilbudsstrukturen i elektro- og elektronikkfagene Utviklingstrekk i samfunnet tilsier at det er ønskelig med en mer fleksibel struktur og bredde i fagene. Stortinget ønsker å redusere antall grunnkurs og VK I kurs, bl. a for å gjøre eventuelle omvalg enklere. For å møte denne utviklingen er det viktig at EL & IT Forbundet følger opp debatten omkring disse problemstillingene. Det må tas stilling til om vi skal arbeide for en større bredde i det enkelte fag, eller om det vil være mer fornuftig å tilrettelegge for fleksible overgangsordninger mellom ulike fag. Her må vi også vurdere fag som er lagt utenfor strukturen til de tradisjonelle elektro- og elektronikkfagene, som for eksempel IKT driftsfag og grafiske formgivingsfag for IKT - fagene. I et høringsforslag om endringer i forskrift 28. juni 1999 nr. 722 til opplæringsloven, er det lagt fram forslag om å innføre begrepet lærekandidat i fagopplæringen. Med etablering av lærekandidat innføres et nivå under fagbrevordningen i yrkesfagene. Det er foreslått at en lærekandidat per definisjon er en: ( ) kandidat som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det skal være mulig for en lærekandidat å avlegge ordinær fagprøve, og har i den sammenheng vurdert to alternative framgangsmåter. I alternativ 1 er det fylkeskommunen ved opplæringsnemda som godkjenner om en lærekandidat kan gå over fra opplæringskontrakt til lærekontrakt. Her er det 11
arbeidsgiveren som i hovedsak foretar den faglige godkjenningen. EL & IT Forbundet foretrekker alternativ 2 hvor lærekandidater må ha et kompetansebevis, og avlegge en teoretisk prøve som tilsvarer prøven for praksiskandidater. Den praktiske fagprøven skal gjennomføre på ordinær måte. Internasjonaliseringen Innen utdanningsområdet er det verken i Europa eller andre steder iverksatt en direkte samordning av utdanningen. Det er heller ikke satset på utvikling av direktiver eller standarder på dette området, utover to direktiv som forutsetter at landene skal anerkjenne hverandres utdanning på noen områder etter gitte kriterier. I stedet har det vært satset på utvekslings- og utviklingsprogram for å gjøre samfunnssystem og utdanningssystem i ulike land, mer kjent. Arbeidet med disse programmene og internasjonaliseringen generelt, har ført til at de nasjonale utdanningene stadig har blitt mer like. Det er viktig å ha kjennskap til hvilke utdanningstilbud og krav til utdanning som eksisterer, særlig for utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge. Også for norske arbeidstakere som søker arbeid i utlandet er det en stor fordel at kvaliteten på utdanningen de har er kjent. Det er også viktig at norsk utdanning er kjent og anerkjent i andre land vi selger produkter og tjenester til. Internasjonale utviklingstrekk går i retning av en bredere fagstruktur. Mens man i Norge hittil har valgt å beholde forholdsvis mange fagbrev innenfor f. eks. elektrobransjen ( totalt 13 fagbrev), har man i resten av Skandinavia satset på større bredde innenfor den enkelte fagretning. I første del av utdanningen får lærlingen en bred opplæring, mens i siste del av læretiden spesialiserer/ fordyper lærlingen seg innenfor bestemte områder/ moduler. 1. 2. 2. Generelle målsettinger Lik rett til utdanning. Opprettholde og styrke en offentlig felles enhetsskole. Gratis utdanning. Sikre voksnes muligheter til videregående opplæring. Arbeide for at offentlige og private utdanningstilbud legges til rette også for de med omsorgsansvar. 12
Redusere/fjerne offentlig støtte til privatskoler som går på bekostning av offentlige undervisningstilbud. 1. 2. 3. Innhold i opplæring og undervisning/kompetanseoppnåelse Sikre at utdanningssystemet til enhver tid tar opp i seg ny teknologi og nye organisasjonsformer i arbeidslivet. Sikre god, bedriftsuavhengig og systematisk fagutdanning. Integrere kunnskap om norsk arbeidsliv/arbeiderbevegelsen i undervisningen. Allmennfagene yrkesrettes. Det må legges til rette for alternativ opplæring tilpasset elever med særskilte behov. Styrke yrkes- og arbeidsmarkedsveiledningen. Styrke og integrere IKT - opplæringen både faglig og pedagogisk. Sikre oppdatering av læremidler/utstyr. Yrkesteori skal sidestilles med allmenteori og gi rett til studiekompetanse. De videregående skolene må fungere som lokale/regionale ressurssentre. Utvikle nye fagutdanninger for områder som dekker EL & IT Forbundets medlemmer. Sikre fornuftige overgangsordninger mellom de ulike fagene. 1. 2. 4. Fagstruktur Sikre en fagstruktur og innretning på utdanningen som ivaretar behovet for en solid og bred allmennfaglig utdanning, i tillegg til en faglig/teknisk utdanning. Sikre en bred grunnutdanning. 1. 2. 5. Fagopplæring i bedrift EL & IT Forbundet ønsker å styrke funksjonen til både opplæringsansvarlige og tilsynsvalgte i bedriftene. Vi vil også arbeide for at bedriftene tilknyttes et opplæringskontor eller en opplæringsring med faglig og pedagogisk kompetanse. Styrke samarbeidet mellom skole, arbeidsliv og fagbevegelsen. 1. 2. 6. Fagprøven EL & IT Forbundet har som målsetting at fagprøvene skal holde et likt nivå over hele landet, et nivå som skal gjenspeile hva en fagarbeider bør kunne i sitt daglige arbeid. Lærlingene bør avlegge fagprøven før læretiden utløper. 13
EL & IT Forbundet går inn for at de som skal sitte i fagprøvenemdene som hovedregel skal utpekes av partene i arbeidslivet, og at disse skal ha fagutdanning innen det aktuelle faget. 14
1. 2. 7. Rekruttering Flere lærlingeplasser/lærlingeplasser til alle. Sikre rekruttering til yrkesutdanningen. Rekruttere flere jenter til mannsdominerte yrkesfag. Rekruttere flere gutter til kvinnedominerte yrkesfag. Rekruttere innvandrere/fremmedkulturelle til yrkesfag. 20 ordningen skal fortsette slik den er i dag. Ufaglærte skal få anledning til å ta fagbrev eller en annen form for dokumentert yrkeskompetanse. Sikre oppdaterte lærekrefter i undervisning og opplæring. 1. 2. 8. Studiefinansiering Sikre et borteboerstipend som dekker kostnadene til livsopphold. Bøker og materiell til undervisningen skal være gratis. 1. 2. 9. Innflytelse EL & IT Forbundet går inn for å opprettholde yrkesopplæringsnemndene. Nemndene skal ha et eget sekretariat. Det er ønskelig at EL & IT Forbundet er representert i nemdene, eventuelt at forbundet deltar i referansegrupper for andre LO-valgte representanter. Utdanningsutvalgene i distriktene bør ha oversikt over aktive skolepolitikere i fylket. Det kan være EL & IT Forbundets medlemmer som har sentrale posisjoner. Partene i arbeidslivet skal ha ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av yrkesopplæringen. Partene skal være likt representerte der det etableres opplæringskontor. 15
1.2.10 Internasjonalisering EL & IT Forbundet vil samle informasjon og kompetanse om utdanningssystemer i andre land. EL & IT Forbundet vil spre informasjon og bygge opp kompetanse om det norske utdanningssystemet i andre land. EL & IT Forbundet vil arbeide for gjensidig anerkjennelse av norsk utdanning med utdanning i andre land med tilsvarende kvalitet. 16
1.2.11. Særskilte aktiviteter og tiltak for 2001 EL & IT Forbundet vil rette tiltakene inn mot seks utvalgte områder: Fagstruktur, fagopplæring, fagprøve, rekruttering, innflytelse og internasjonalisering. Fagstrukturen: Forbundet ønsker å gjennomføre en bred debatt om bredden på fagene hvor fagstruktur, fagbeskyttelse og profesjonsgrenser må vurderes. En tilsvarende debatt er under oppseiling i opplæringsrådene, og i RFA. Fagopplæringen: Forbundet vil utvikle opplæringstiltak for tilsynsvalgte og medlemmer i opplæringsutvalgene. Fagprøven: Forbundet vil arbeide for å utvikle alternative prøveformer hvor den endelige sluttvurderingen og godkjenningen foretas av ei prøvenemd. Rekruttering: Forbundet vil arbeide aktivt overfor rådgivningstjenesten ved grunnskolene og de videregående skolene for å oppdatere deres kunnskaper om arbeidsmarkedet i energi-, elektro-, tele-, og it-bransjen. Forbundet vil også gjennomføre en evaluering av aktivitetene vi har gjennomført de siste årene for å øke rekrutteringen til våre bransjer. Innflytelse: Distriktene skal ha oversikt over aktive skolepolitikere i fylket. Det kan være EL & IT Forbundets medlemmer som innehar sentrale posisjoner. Distriktene skal engasjere seg for å bli representert i yrkesopplæringsnemdene. Forbundet vil videre arbeide for å sette i gang en debatt hvor opplæringsrådenes struktur, og rollefordeling i forhold til RFA drøftes. Antall opplæringsråd i forhold til antall grunnkurs er en sentral problemstilling som må drøftes. Internasjonalisering: Forbundet vil vedlikeholde og utvikle sitt engasjement i ulike internasjonale fora. Dette er viktig for å følge med i utviklingen vi har skissert, og for å gjøre norsk fagutdanning kjent i andre land. 17
1. 3. MELLOMNIVÅ (FAGSKOLEUTDANNING/PRIVATE UTDANNINGSINSTITUSJONER) Formål Gi medlemmene et tilbud om formell utdanning mellom videregående utdanning og høyskoleutdanning. 1. 3. 1. Utfordringer I løpet av de siste årene har hele det offentlige utdanningssystemet blitt reformert, fra grunnskole til universitet. Fagskoleutdanningen er en av de eldste tekniske utdanningsinstitusjonene i Norge, men har ikke hatt en naturlig plassering i utdanningssystemet hittil. Fagskoleutdanningen har verken vært regnet som videregående opplæring eller høyere utdanning. På nasjonalt plan vurderes det nå hvordan fagskoleutdanningen i framtida skal plasseres innenfor et helhetlig opplæringssystem, og hvilke behov utdanningen på mellomnivået skal dekke. Denne debatten er det viktig at forbundet tar stilling til. Et sentralt spørsmål er om det skal utvikles helt nye utdanningsløp i fagskolen. 1. 3. 2. Generelle målsettinger Lik rett til utdanning. Offentlig utdanning på mellomnivå skal være gratis. Sikre voksne mulighet til å etter- og videreutdanne seg på fagskolenivå. Arbeide for at offentlig og private utdanningstilbud legges til rette også for de med omsorgsansvar. Redusere/fjerne offentlig støtte til privatskoler med tilsvarende paralleller til offentlige undervisningstilbud. Fagskoleutdanningen skal integreres i det offentlige utdanningshierarkiet. Fagskoleutdanningen skal legges til de rådgivende organer på videregående nivå. 1. 3. 3. Opplæringen Skal dekke behovet for spesialisering av fagarbeidere. Skal styrke et praksisnært og anvendelig studium. 18
Utdanningstilbudet skal være yrkesrettet. Moduloppbygde fagplaner for å sikre en fleksibel opplæring. En praktisk teknisk utdanning som skal være et alternativ til høyere utdanning. Skal gi en utdanning som kvalifiserer til nye/bestemte arbeidsoppgaver. Tilrettelegge utdanningen for attføringsstudenter. Kontinuerlig implementering av ny teknologi. Sikre oppdaterte og kompetente lærekrefter. 1. 3. 4. Opptakskrav Opptaket skal foregå både på grunnlag av videregående opplæring og/eller arbeidslivserfaring. 1. 3. 5. Finansiering Fagskoleutdanningen skal godkjennes for lånekassefinansiering. Studenter som tar enkeltmoduler skal kunne lånekassefinansiere slike studier. 1. 3. 6. Dokumentasjon Utdanningen skal dekke behov for sertifisering innenfor bestemte fagfelt. Det skal utstedes modulbevis. Gjennomført og bestått fagskoleutdanning skal dokumenteres med vitnemål og være formelt kompetansegivende. 1. 3. 7. Studiekompetanse Fagskoleutdanning skal godskrives i forhold til høyere utdanning. Det bør åpnes for avkorting av studieforløp i høgskole ved gjennomført fagskoleutdanning når det er faglig grunnlag for det. 19
1. 4. HØYSKOLEUTDANNING/UNIVERSITETSUTDANNING Formål EL & IT Forbundet vil at høyere utdanning skal bli mer tilgjengelig for hele befolkningen i alle livsfaser. Forbundet vil særlig at det skal satses sterkere på utdanningstilbud og forskning innen teknologifagene. 1. 4. 1. Utfordringer Utdanning Det er viktig at de som ønsker det, skal få mulighet til å gjennomføre høyere utdanning. Det tradisjonelle utdanningsløpet ved høyskoler og universiteter er lite tilrettelagt for søkere med yrkesfaglig kompetansebakgrunn, enten de kommer rett fra videregående skole eller fra arbeidslivet. Den første barrieren er å få studierett. For de som får studierett, er undervisningen ofte lite tilgjengelig, og det legges opp til et faglig tilbud som er lite yrkesrettet. Dette er en pedagogisk og faglig utfordring. En reell mulighet til å ta høyere utdanning avhenger også av gode finansieringsmuligheter. Til dags dato har disse vært dårlig utbygd for personer som ikke ønsker å følge et ordinært utdanningsløp. Dette er noen årsaker til at terskelen for å ta høyere utdanning har vært høy for enkelte grupper. EL & IT Forbundet ser med bekymring på den lave søkningen til teknologifagene. Antall søkere til ingeniørfagene har aldri vært lavere, f. eks. ved Høgskolen i Oslo, enn under årets opptak (2000/2001.) Situasjonen er verst ved maskin- og elektrolinjene. 1 Dette skjer i en situasjon hvor det er stor etterspørsel etter ingeniører. En forklaring er mangel på formelt godkjente søkere. Dette synliggjør behovet for å åpne studier ved høyskoler og universiteter for søkere med realkompetanse. 1 Etter prodekan Mari Mehlen, Høgskolen i Oslo. 20
Forskning Utdanningsinstitusjonene på høyere nivå skal ikke bare ta seg av undervisning. Forskning er også en viktig oppgave. I OECD sammenheng ligger Norge godt under gjennomsnittet når det gjelder investering i forskning. 2 Dette er bekymringsfullt når vi vet hvor viktig forskningen er i et stadig mer kompetansekrevende, globalt marked. For EL & IT Forbundet som organiserer medlemmer i teknologi-intensive bransjer, er det særlig viktig å styrke forskningsinnsatsen innen teknologifagene. 1. 4. 2. Generelle målsettinger Lik rett til utdanning. Redusere kunnskapsskillene i samfunnet. Offentlige utdanningsinstitusjoner skal være gratis. Økt stipendandel og lavere studielånsrente. Utvide studietiden/studiefinansieringen til 12 måneder. Åpne studier. Styrke IT - utdanningen. Sikre oppdaterte lærekrefter. Sikre rekruttering til realfagene/teknologiske fag. Styrke forskningsinnsatsen innen realfagene/teknologiske fag. Etablere alternative utdanningsveier. IKT integreres i alle fag der det er hensiktsmessig. Sterkere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. 2 Norges Forskningsråd. 21
2. ETTER- OG VIDEREUTDANNING Formål Alle må sikres en reell rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning gjennom hele livet. 2. 1. Generelle utfordringer Sosiale skillelinjer i arbeidsstokken Mange arbeidstakere får ikke den etterutdanningen de trenger for å mestre arbeidsoppgavene sine, og sliter med å holde seg oppdatert. En hovedutfordring er at mange bedrifter ikke evner å tilrettelegge etter- og videreutdanning for sine arbeidstakere, enten det gjelder bedriftsintern opplæring eller tilleggsutdanning som foregår utenfor bedriften. Bevisstheten omkring å etablere et eget opplæringsmiljø i bedriftene har stort sett vært fraværende. Flere steder er det arbeidsgiveren alene som peker ut hvem som skal få utdanningspermisjon, og hvilken tilleggsutdanning som skal tilbys. Dette er ofte såkalt nøkkelpersonell i bedriftene. Resultatet blir at noen arbeidstakere får utdanningspermisjon og livsopphold under utdanning dekket av arbeidsgiverne, mens andre får det ikke. Manglende finansieringsordninger har ført til at arbeidstakere ennå ikke har en reell rett til etter- og videreutdanning, selv om det nå er innført lovfestede permisjonsrettigheter. Dette skaper sosiale skillelinjer i arbeidsstokken mellom de som har oppdaterte kunnskaper og de som ikke har det. Arbeidstakere uten oppdaterte kunnskaper står svakere på arbeidsmarkedet og vil ha færre muligheter til faglig og yrkesmessig utvikling enn arbeidstakere med oppdatert kunnskap. Motivasjon En annen viktig utfordring er at de som har minst utdanning fra før, er minst motiverte til å søke etter- og videreutdanning. Ofte er det nettopp disse gruppene som har mest behov for kompetansepåfyll. Det er lite holdbart hvis vi får i stand gunstige etter- og videreutdanningsbestemmelser hvis folk ikke er motiverte til å benytte seg av dem. Vi må øke kunnskapen om hva som er motiverende og demotiverende for medlemmene til å delta i etterog videreutdanning. Med bakgrunn i slik kunnskap må arbeidet med motivasjon prioriteres i alle organisasjonsledd. 22
23
2. 2. Generelle målsettinger Arbeide for en etter- og videreutdanning som sikrer at den enkelte får rett til uttak av en del av arbeidstiden til etter- og videreutdanning med lønn. Den individuelle retten skal også gjelde for folk som står utenfor arbeidslivet. Arbeide for at det opprettes partsammensatte opplæringsutvalg i alle bedrifter. Stipend fra arbeidsgiver/faglige organisasjoner må ikke føre til avkortet støttebeløp fra lånekassen. Det må etableres ordninger for studenter med forsørgeransvar. Det må etableres bransjefonds der også det offentlige bidrar, som skal dekke utgifter til kompetanseutvikling. Styrke bedriftenes kompetanse om kompetanseutvikling. Bedriften må utvikles som læringsarena. 2. 3. Målsettinger for etter og videreutdanning på videregående nivå Individuell rett for voksne til videregående opplæring. 3 Personer som allerede har videregående opplæring skal få anledning til å omskolere seg/ta nye fagbrev. Både formell og uformell kompetanse skal legges til grunn for opptak til videregående opplæring. Det må legges vekt på at voksne får oppfylt sitt førsteønske når det gjelder søking til videregående opplæring. Dette vil øke sjansen for at opplæringen blir fullført. Når voksne er tatt inn til grunnkurs skal de ha rett til å fortsette med videregående kurs og/eller opplæringstilbud som fører fram til sluttkompetanse. Det skal etableres ulike typer opplæringstilbud som skal omfatte både heltidsopplæring og opplæring som kan kombineres med hel- eller delvis yrkesaktivitet. Det må utvikles yrkesrettede tilbud spesielt med tanke på folk som vil etterutdanne seg. Det må etableres IKT- baserte undervisningstilbud. Opplæringen må tilrettelegges både organisatorisk og pedagogisk etter voksnes behov. De aktuelle utdanningsområdene må gjøres lett tilgjengelig gjennom en modulstrukturering. Det må etableres en formell kontakt mellom skole og næringsliv. 24