Åndelige og eksistensielle tilnærminger
Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde
Det er en menneskerett, fritt å kunne utøve sin religion og sin tro. Denne retten må ikke krenkes i forbindelse med sykdom og innleggelse i institusjon En menneskerett
Åndelig/eksistensiell omsorg
Begrepsavklaring Eksistensiell/åndelig omsorg kan defineres som hjelperens faglig baserte hjelp til et menneske som søker etter en basal mening med sin tilværelse og eller sin aktuelle situasjon. I noen situasjoner skjer det ved å ta inn en makt, men det behøver ikke å være en GUD Busch m.fl. 2002
Begrepsavklaring Religiøs omsorg er i følge Busch hjelperens faglige baserte hjelp til, at et menneske kan utøve et særlig trossystem og system for dyrkelse, som er uttrykk for dette menneskets underliggende åndelighet og uttrykker en særlig religiøs forståelse av GUD Busch m.fl. 2002
Total smerte Busch 2002
Begrepsavklaring Eksistensielle/åndelige behov kan sammenfattes i følgende punkter: Behovet for mening og formål med livet Behovet for å gi kjærlighet Behovet for å motta kjærlighet Behovet for håp og kreativitet (Busch 2002)
Hva sier forskningen? I en studie fra Kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge ble 18 pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom intervjuet om sin tro. 17 av pasientene fortalte at de trodde på Gud, og 15 at de ba. Intervjuet som ble gjennomført i studien, førte til at fire pasienter ønsket å bli satt i kontakt med sykehusprest, mens to pasienter fikk formidlet kontakt med henholdsvis Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund. Forfatterne konkluderte med at mange pasienter med langtkommet sykdom ønsker at spørsmål om tro blir tatt opp, men at det må gjøres med respekt og på pasientens premisser. Studien viser også at det ikke bare er pasienter med religiøst livssyn som kan ha behov for å samtale om livssynet sitt. (Norum J, Risberg T, Solberg E. 2000)
Hva sier forskningen? I en annen norsk studie utført i en uselektert populasjon av kreftpasienter ved ulike kreftavdelinger, fylte 642 pasienter ut et spørreskjema om alternativ behandling. I studien inngikk fem spørsmål om religiøsitet. Av de 600 som besvarte spørsmålet, vurderte 246 (41 %) av pasientene seg som «troende», 236 (39 %) som «ikke-troende», mens de resterende var usikre. Knapt halvparten av pasientene i studien mente at pasienter i deres situasjon burde tilbys kontakt med prest. (Risberg T, Wist E, Kaasa S et al. 1996)
Hva sier forskningen? I en spørreskjemabasert studie fra en lungepoliklinikk ved et amerikansk sykehus ble 177 pasienter spurt om religiøsitet og sykdom. Halvparten av pasientene beskrev seg selv som religiøse, og hele 90 % rapporterte at de trodde at bønn i noen tilfeller kunne påvirke utfallet av sykdom. To tredeler av pasientene ga uttrykk for at de ville sette pris på spørsmål om hvorvidt de hadde en religiøs tro når anamnesen ble tatt opp, mens 16 % ikke ønsket dette. Imidlertid var det kun 15 % av pasientene som hadde erfart å bli spurt om hvorvidt de hadde en tro som ville påvirke deres medisinske avgjørelser, som for eksempel ved spørsmål om livsforlengende behandling. (Ehman J, Ott B, Short T et al. 1999)
Hva sier forskningen? Resultater fra forskning viser at lidelse relatert til helse er et kompleks fenomen som utgjør en etisk utfordring for helsepersonell (Arman, Rehnsfeldt, Lindholm, Hamrin &Eriksson 2004) Studier viser til at alvorlig syke pasienter opplever seg krenket over måten de mottar hjelp fra helsearbeidere på (Halldorsdottir, 1996; Öhlèn, 2000, 2001; Dahlberg, 2002; Arman et al., 2004)
Hva sier forskningen? Lidelsen knyttet til relasjonen mellom pasient og helsearbeider handler om neglisjering og mangel på omsorg i form av at pasientens eksistensielle lidelse ikke ses, og at pasienten dermed ikke blir tatt på alvor som et helt menneske. Når pasienten forteller sin historie, fremkommer en sårbarhet som ledsager lidelse knyttet til avhengighet av omsorg. Dette utfordrer både den enkelte helsearbeider, men også de omsorgskulturer som dannes rundt den enkelte pasient
Hva sier forskningen? Mangel på sensitivitet for pasientens åndelige behov er direkte relatert til sykepleierens eget åndelige fundament (Newshan 1998) Nåden studie om sykepleie som kunstutøvelse viser at det er en sammenheng mellom sykepleiers utvikling av eget selv, avklart livsforståelse og evne til å se andre. (1998)
Hva sier forskningen? De som ønsker å lindre andres lidelse, må også ta ansvar for egen lidelse. Refleksjon over egen lidelse og sårbarhet kan føre til større bevissthet om andres lidelse (Halldorsdottir 1999) Forståelsen av alvorlig syke og døende pasienters opplevelser og behovet for sykepleie, vil bli begrenset hvis ikke sykepleierens egne bekymringer og behov blir imøtekommet (Rasmussen, Sandman & Nordberg, 1997)
Det handler om verdier «Du har en verdi blott og bart ut fra det faktum at du er. Verdien din er der og krever respekt ikke for det du gjør, det du kan eller det du vet, men blott og bart fordi du er.» (Sitatet er hentet fra Livshjelputredningen, 1999). Hva og hvordan kan en fortolke dette sitatet i relasjon til eksistensielle utfordringer?
Vi må ha øyne og ører åpne på veien!