LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.



Like dokumenter
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren i ungdomsskolen

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Lev sunt men hvordan?

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011


9 UNDERVISNING I NATURFAG

Vurdering for læring

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan, 8. trinn,

Spørreskjema til elever på VK1

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Mal for vurderingsbidrag

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Naturfag, naturligvis! Hilde Harnæs Høgskolen i Oslo 13. mai 2011 NOFA 3 Karlstad

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ordbøker i bruk

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Spørreskjema til elever med 2BI

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

din kunnskapspartner

Modul nr Det digitale øyet - lys, syn og foto trinn

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uteskole: partistands

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

Skolebilde for Solvang skole skoleåret

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kom i gang med Nysgjerrigper

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Grindvold skole Arbeidsplan for 10.trinn Periode: uke 19 og 20 Denne planen tilhører: Reduserte lekser 10.trinn Uke:19 og 20

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Elevundersøkelsen ( ) - Kjelle videregående skole

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Studieplan 2008/2009

Magne Andreassen. Dato: NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Observasjon og tilbakemelding

Praktisk arbeid gir læring

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

Arbeidsplan 5. klasse

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

KANDIDATUNDERSØKELSE

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune :25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Starter med forsøk: Egg i flaske

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Mal for vurderingsbidrag

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Kandidatundersøkelsene med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Arbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet

Naturfag 6. trinn

Plan for prosjektdeltakelse

Naturfag barnetrinn 1-2

Arbeidsplan 6. klasse

Transkript:

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs. Tveita (dosent) Frode Henanger (1. lektor) Wenche Sørmo (1. amanuensis) Joakim Einmo (masterstudent)

Bakgrunn for studiet Vi har hatt tilbud om halvårs- og årsenhet i naturfag for lærerstudenter her på Nesna siden 1978 Vi ønsker å finne ut om våre tidligere studenter bruker de metodene vi har fokusert på i undervisninga i sin undervisning på grunnskolen og på videregående skolenivå Er vår undervisning relevant for det lærerne møter i skolehverdagen?

Metode Spørreskjema sendt ut til alle som har hatt minst en halvårsenhet med naturfag på Nesna Totalt ca 220 tidligere studenter fikk tilsendt skjema våren 2008 Svarprosent på vel 50% Datamateriale lagt inn i SPSS statistikkprogram

Utforming av spørreskjema Slik er det i timene Ønsket endring Aldri Noen timer Omtrent halvparten av timene Hver, eller nesten hver time Sjeldnere enn nå Som nå Oftere enn nå

Spørsmål C1 Læreren skriver på tavla C2 Elevene leser i læreboka C3 Læreren gir hjemmelekse C4 Læreren hører elevene i leksa C5 Elevene arbeider i grupper C6 Elevene gjør skriftlige oppgaver C7 Diskusjon/samtale-undervisning C8 Elevene gjør forsøk C9 Læreren viser et forsøk C10 Elevene bruker PC C11 Elevene arbeider på internett C12 Læreren gjennomgår nytt stoff C13 Elevene hører på læreren største delen av timen C14 Læreren bruker tid til å få ro i klassen C15 Vi diskuterer noe (naturfag) som har stått i avisa eller som vi har sett på TV C16 For å finne informasjon bruker vi andre kilder enn læreboka

Resultater Tabell C 1: Hva skjer/skjedde i naturfagtimene: Diskusjon/samtaleundervisning : (C 7) 30% av menn og 42% av kvinner svarer nesten hver time Ønsket endring: ¼ av lærerne ønsker mer diskusjon/samtale.

Elevene gjør forsøk (C8) Det ser ut til at lærerne bruker det de har lært på Nesna og lar elevene gjøre forsøk 60% svarer i noen timer og ca 32% svarer halvparten eller hver time Ønsket endring: Likevel sier 70% av lærerne at de ønsker mer forsøk. Bare 30% er fornøyde med det de gjør nå.

Læreren viser et forsøk C9 Dette skjer i noen timer (svarer 84% av lærerne) Ønsket endring: 40% av lærerne svarer at de ønsker å demonstrere forsøk oftere.

Elevene bruker PC (C10) 61% svarer at de bruker PC i noen timer (66% menn og 57% kvinner) Ønsket endring: Halvparten av lærerne (uavhengig av kjønn) ønsker mer bruk av PC i skolen

Elevene arbeider på internett (C11) 67% svarer noen timer på dette Ønsket endring: 46% vil ha mer bruk av internett i timene. Dette henger sammen med forrige spørsmål om bruk av PC

Læreren gjennomgår nytt stoff (C12) 20 % av menn og 39% av kvinnene svarer hver eller nesten hver time Ønsket endring: Her er de fleste (91%) fornøyde med mengden stoff blir gjennomgått. Betyr dette at de syns at det er rikelig med stoff som skal gjennomgås eller betyr det at de har god tid på hvert kapittel?

Læreren bruker tid til å få ro i klassen (C14) 32% svarer aldri og 51% svarer noen timer Ønsket endring: Over 50% av lærerne vil bruke mindre tid til å få ro. Dette er et problem som kanskje ikke bare gjelder naturfag..?

Vi diskuterer noe (naturfag) som har stått i avisa eller som vi har sett på tv (C15) Det ser ut til at lærerne er flinke til å ta med aktuelt stoff: 76% svarer noen timer her Ønsket endring Likevel svarer 54% at de ønsker å diskutere mer aktuell naturfag (tv, aviser etc.)

For å finne informasjon bruker vi andre kilder enn læreboka (C16) Her svarer 65% at det skjer i noen timer, mens 24 % svarer omtrent halvparten av timene Ønsket endring: 53% ønsker å bruke andre kilder enn læreboka oftere enn nå.

Tabell C2: Hvor ofte gjør du følgende i naturfagtimene? Slik er det i timene Ønsket endring Aldri Noen timer Omtrent halvparten av timene Hver, eller nesten hver time Sjeldnere enn nå Som nå Oftere enn nå

Spørsmål C17Formulerer hypoteser eller forutsigelser som kan prøves ut C18Lar elevene formulere hypoteser eller forutsigelser som kan prøves ut C19Utformer eller planlegger eksperimenter eller undersøkelser C20Lar elevene utforme eller planlegge eksperimenter eller undersøkelser C21Gjennomfører eksperimenter eller undersøkelser C22Lar elevene gjennomføre eksperimenter og undersøkelser C23Legger opp til gruppearbeid med eksperimenter eller undersøkelser C24Lar elvene skrive ned forklaring på det som ble observert og hvorfor det skjedde C25Lar elevene forklare det som ble observert og hvorfor det skjedde C26Underviser om naturvitenskapens egenart og arbeidsmetode C27Prøver å knytte det de lærer i naturfag til dagliglivet

Tabell C2: Resultater C 18: Slik er det: Lar elevene utforme eller planlegge eksperimenter eller undersøkelser Dette får elevene i mindre grad gjøre 31% svarer aldri og 63% svarer noen timer.

Underviser om naturvitenskapens egenart og arbeidsmetode (C 26) Her svarer 27% av lærerne aldri og 64% svarer i noen timer Dette er kanskje ikke helt i tråd med vår undervisning, men ivaretas trolig i stor grad av Forskerspiren

Tabell C 3: Hvor ofte skjer/skjedde følgende i naturfagtimene: Slik er det Ønsket endring Aldri 1-3 ganger pr. år Hver måned Hver uke Sjeldnere enn nå Som nå Oftere enn nå

Tabell C 3: Hvor ofte skjer/skjedde følgende i naturfagtimene: C 31: Elevene er delt i jente og guttegrupper : Svar: Aldri (70%) C 33: Elevene har muntlig prøve : Svar: Aldri eller 1-3g/år (88%) C 35: Prosjektarbeid : Svar: 85% svarer aldri eller 1-3g/år

Ønsket endring C 37: Feltarbeid og ekskursjoner 73 % er på feltarbeid 1-3g/år Dette ønsker lærerne mer av, 57% vil ha det oftere enn nå C 38: Rollespill/drama 37 % har aldri drama i naturfag, mens 55% har det 1-3g/år 56% vil ha det oftere enn nå mens 44% er fornøyde C 43: Besøk til museer, bedrifter, inst. eller lign. 38 % er aldri på besøk, -60 % er på besøk 1-3g/år 74 % ønsker mer av dette, resten er fornøyde. Dette er kanskje et felt som kan bygges ut mer??

Utstyr og naturfagrom Tabell E 1: I hvor stor grad begrenser ulike forhold mulighetene for god naturfagundervisning? Gradering 1 (Ikke i det hele tatt) 4 (I stor grad):

Resultat E 11: Tilgang til eget naturfagrom : Her er det store kjønnsforskjeller. Mens menn ligger omtrent midt på treet (2,45), mener kvinner i større grad at dette utgjør et problem (2,82). Kanskje skyldes dette at kvinner større grad enn menn jobber på lavere trinn i grunnskolen?

Tabell E 2: Vurder i hvilken grad du er enig eller uenig i følgende påstander: Gradering 1 (Helt uenig) - 5 (Helt enig): E 17: Stoffmengden er stor : Her ligger menn litt over midt på treet (2,95), mens kvinner i større grad mener den er for stor (3,48). E 20: Faget burde hatt flere timer på timeplanen : Både menn (4,32) og kvinner (4,06) mener faget burde hatt flere timer, og i størst grad menn.

Resultat F 3: Faglig oppdatering i fysikk : Kvinner føler betydelig større behov enn menn (E25). F 4: I større grad å bli kjent med apparater og utstyr : Kvinner føler betydelig større behov for dette enn menn (E25).

Diskusjon av funn E 17 og E 20: Mens menn i mindre grad enn kvinner mener at stoffmengden er for stor, er det samtidig de som i størst grad mener at faget burde hatt flere timer! Mener de at faget er så viktig at det burde hatt større del av grunnutdanningen? E 25: Jeg deltar på etterutdanning i naturfag så sant jeg har mulighet til det : Menn sier ja i større grad enn kvinner. Rart når det samtidig er kvinner som føler størst behov (F 3 og 4)

Konklusjon Mange interessante funn om skolehverdagen til naturfaglærerne fra Nesna Elevene får gjøre mye forsøk, men lærerne ønsker at de skal gjøre mer Det ser ut til at utstyr i mindre grad er et hinder for undervisninga Det ser ut til at stoffmengden er for stor i forhold til antall undervisningstimer Kvinner føler større behov for faglig oppdatering i naturfag, men flest menn oppdaterer seg.

Konklusjon Det ser ut til at lærerne bruker mye av det de har lært i naturfag på Nesna i undervisninga Mye forsøk og feltarbeid (konstruktivisme) (men ønsker mer) Mye diskusjon om aktuelle naturfaglige ting i media (men ønsker mer) Praktisk tilnærming til teorien, men ser viktigheten av å knytte teori og aktivitet sammen (nok teori)