BOLIGPLAN FOR VANSKELIGSTILTE I VIKNA KOMMUNE

BOLIGPLAN FOR VANSKELIGSTILTE I VIKNA KOMMUNE (BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN) Feb. des. 01 Prosjektgruppa

2 Innhold 1 Innledning 1.1 Bakgrunn s. 3 1.2 Organisering... s. 3 1.3 Mål for planarbeidet.. s. 4 1.4 Sammendrag... s. 5 2 Situasjonsbeskrivelse 2.1 Befolkningsutvikling.. s. 6 2.2 Boligmassen... s. 7 2.3 Areal og tomteforhold s. 8 2.4 Boligpriser og boligøkonomi s. 9 2.5 Bruk av Husbankens virkemidler.. s. 10 Bostøtte Inn og utlån av etableringslån 1997 2000 Tilskott til etablering 2.6 Kommunale boliger.. s. 11 2.7 Kartlegging av boliger for vanskeligstilte s. 14 Hvem er kartlagt, avgrensninger Resultater 3 Tiltak 3.1 Forslag til endringer i den kommunale boligforvaltningen, etablering av kommunalt foretak s. 19 3.2 Forslag om nye retningslinjer for kommunal forvaltning av etableringslån.. s. 20 3.3 Forslag om utbygging av boliger for vanskeligstilte s. 22

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I løpet av 90-tallet er det blitt økt fokus på de grupper som har problemer på boligmarkedet. I Stortingsmelding nr. 49, (1997 98), slås det fast at selv om den generelle boligsituasjonen er god, - de fleste bor romslig og har god boligstandard, er det grupper som har betydelige etableringsproblemer. Dette gjelder særlig ungdom med lave inntekter, enslige forsørgere, funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger og sosialt vanskeligstilte ellers. Deregulering av boligmarkedet, økt markedstilpasning og boligknapphet i de større byene og i en del kommunesentra har ført til en prisutvikling som ligger over den generelle lønns- og prisveksten. I denne situasjonen får grupper med lav inntekt og som ikke eier bolig fra før økende problemer. Hovedmålet i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. Statens rolle i forhold til å nå dette målet er å fastsette rammebetingelser i form av lover og bestemmelser, tilby gunstig finansiering gjennom ulike lån og tilskott i Husbanken og å gi bostøtte til grupper som har for svak økonomi til å forsvare boutgifter av vanlig, (rimelig), størrelse. Kommunene skal gjennom areal og reguleringsplaner, egen utbygging eller gjennom utbyggingsavtaler, legge til rette for en boligbygging som er i samsvar med lokale behov. Kommunen har dessuten et lovmessig ansvar for å medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I stortingsmelding nr. 49 og i Rundskriv H 20/01 fra KRD er det gitt klare anbefalinger om å utarbeide kommunale handlingsplaner hvor lokale behov, mål og strategier settes i sammenheng med statlige virkemidler. I tråd med dette har Husbanken satt i gang prosjektet: "Lokale boligsosiale handlingsplaner", hvor det gis økonomisk og faglig bistand til kommuner som ønsker det for å utarbeide slike planer. Fra Husbankens side er det signalisert ganske klart at man ønsker å vurdere virkemiddelbruk i kommunene med grunnlag i slike planer. I 2001 har det også vært en debatt om fattigdomsproblemer i Norge, hvor det har vært fokus på uverdige boforhold for vanskeligstilte eller mangel på boliger innenfor kostnadsnivå som kan forsvares med lav inntekt. Bondevikregjeringen har høsten 2001 signalisert en ytterligere mer målrettet virkemiddelbruk. Vikna formannskap har i møte den 3.7. 2000 vedtatt å utarbeide boligsosial handlingsplan og Husbanken har innvilget tilskott med kr. 50.000 til planarbeidet. Arbeidet kom ikke i gang før i 2001. Prosjektgruppa legger nå fram forslag til plan. 1.2 Organisering Arbeidet har vært organisert som et prosjekt hvor rådmannen har et overordnet ansvar for gjennomføring av planarbeidet. Det er satt ned en prosjektgruppe for å utarbeide planutkast. Denne består av: Hans Petter Hansvik, prosjektleder Hege Skorstad, økonomirådgiver HS Aud Lindseth sekretær rådmannskontoret / boligforvaltn. Jan Sakshaug teknisk sjef Lars Hansen / Trine Kvalø kontorsjef rådmannskontoret Prosjektet har gjennomført et drøftingsmøte hvor formannskapet, teknisk styre, helse- og sosialstyret, funksjonshemmedes råd og repr. for boligbyggebransjen var invitert. Prosjektgruppa har hatt 5 drøftingsmøter.

4 1.3 Mål for planarbeidet / avgrensninger I saksframlegget til formannskapet skisserer rådmannen målet for planarbeidet: - Øke kunnskapen om boligbehovet i kommunen - Øke kunnskapen om statlige virkemidler - Få mer samkjørt boligpolitikk - Bedre utnyttelse av kommunal boligmasse - Få mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler. Prosjektgruppen har innledningsvis i sitt arbeid kommet til at målet må avgrenses noe i forhold til målgruppe, - med hovedvekt på forhold knyttet til boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet i Vikna kommune. Dette følger av bakgrunnen for det nasjonale prosjektet. Planarbeidet berører likevel de fleste sider ved kommunens boligpolitikk. Denne avgrensningen innebærer bl.a. at det ikke fremmes forslag om boligtiltak som er spesielt rettet mot bedrifters arbeidsplassbehov eller mot f. eks. ungdom eller eldre generelt. Prosjektgruppa har tatt som utgangspunkt at realiseringen av Handlingsplanen for eldre, - som i alt omfatter 34 omsorgsboliger, - i hovedsak for eldre, - gir en rimelig behovsdekning for særlige behov i denne gruppen. Kommunen har gjennomført et eget ungdomsboligprosjekt. Erfaringene fra dette prosjektet tilsier ikke at det er et stort behov for boligtiltak, - spesielt rettet mot ungdom. Likevel er det slik at når prosjektet har registrert vanskeligstilte på boligmarkedet i Vikna, er det relativt mange unge i denne gruppen. Vikna kommune har gjennomført bosetting for et mindre antall flyktninger i 2001, - kommunen har tidligere ikke vært bosettingskommune. Inntil man kjenner summen av individuelle behov og inntil det foreligger nærmere opplysninger om framtidig bosetting, - på kort eller lang sikt, er det ikke grunnlag for å foreslå tiltak for denne gruppen, ut over de tiltak som allerede er planlagt og satt i verk som del av kommunens forberedende arbeid for å ta i mot flyktninger. Ut fra intensjonene i det nasjonale prosjektet som det kommunale planarbeidet er en del av og de føringer som ligger i formannskapets behandling, har prosjektgruppa satt følgende mål for sitt arbeid: Målet med en boligsosial handlingsplan i Vikna kommune er: - Å gi økt kunnskap om boligbehovet i Vikna med spesiell vekt på grupper som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Med vanskeligstilt på boligmarkedet menes enkeltpersoner og husstander som må ha betydelig bistand og tilrettelegging for å skaffe seg og beholde egen bolig over tid p.g.a. utilstrekkelig økonomi, funksjonshemming, sosial fungering eller rusmisbruk - Å gi økt kunnskap og bevissthet om bruk av statlige virkemidler i boligpolitikken som sammen med kunnskap om behov skal gi mer målrettet bruk av virkemidlene. - Handlingsplanen er tverrsektoriell og skal medvirke til en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene. - Handlingsplanen skal gi grunnlag for bedre utnyttelse av kommunale boliger gjennom utredning av organisatoriske spørsmål og utvikling av nye boligtiltak, basert på foreliggende behov.

5 1.4 Sammendrag Innenfor rammene av Husbankens prosjekt "Boligsosial handlingsplan" er det utarbeidet planutkast for Vikna kommune basert på en beskrivelse av boligmarkedet i Vikna og en registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen viser at 39 personer / husstander har et udekket boligbehov i den forstand at de mangler bolig eller at boligen er uhensiktsmessig,- og at de selv av ulike årsaker er ute av stand til å ivareta sitt boligbehov uten at de får vesentlig bistand. Kartleggingen må ikke forstås som en eksakt angivelse av behov, men som representativ for den type behov kommunen må være innstilt på å gi bistand i forhold til. Årsakene til målgruppens boligproblemer er sammensatte og kjennetegnes ved dårlig sosial fungering og lav inntekt, men det er også udekkede boligbehov som mer spesifikt skyldes psykiske lidelser og funksjonshemming. Et betydelig press på boligmarkedet med høye boligpriser i Rørvikområdet har ytterligere begrenset denne gruppens adgang til boligmarkedet. Vikna kommune har bygd ut et stort antall nye omsorgsboliger som del av pleie- og omsorgstjenesten for eldre, mens kommunale forpliktelser m.h.t. å tilrettelegge for gode boligløsninger eller skaffe bolig til andre vanskeligstilte er begrenset til bruk av en kommunal boligmasse som etter hvert er blitt uhensiktsmessig for en del av brukerne. Prosjektgruppa reiser spørsmål om dagens forvaltningssystem av kommunale boliger er hensiktsmessig i forhold til formålet. Prosjektgruppa foreslår at det etableres et kommunalt foretak med betydelig grad av frihet til kjøp, salg og bygging av boliger til definerte formål, - til vanskeligstilte på boligmarkedet, pleie- og omsorgsformål og gjennomgangsboliger til personalformål. Foretaket forvalter all kommunal boligmasse unntatt "Viknatunet" som det er naturlig å se i sammenheng med kommunens institusjoner til pleie- og omsorgsformål. Driften av boligene skal være selvfinansierende og uttak av inntekter fra boligdriften må trappes ned til fordel for mer omfattende vedlikehold og nyinvesteringer. Organisering av boligansvar og drift skjer innenfor en bestiller utfører-modell hvor foretaket er utfører. (Se side 19). Det foreslås videre "Retningslinjer for tildeling av etableringslån i Vikna kommune", som innebærer at virkemidlene nyttes mer målrettet i forhold til vanskeligstilte, og at avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker delegeres til Rådmannen. (Se side 20). Det foreslås at foretaket bygger inntil 12 boligenheter til vanskeligstilte de nærmeste 4 årene. Bare en utbygging i dette omfang kan forsvare salg av mer uhensiktsmessig kommunal boligmasse. 4 av leilighetene finansieres med oppstartingstilskott under handlingsplanen for psykiatri, øvrige med maksimal bruk av Husbankens virkemidler for etablering av boliger til vanskeligstilte. ( Se s. 22).

6 2 Situasjonsbeskrivelse 2.1 Befolkningsutvikling Folketall pr. 1.jan. Fødte Døde Fødselsover skudd Innflyttet Utflyttet Netto innflytting Befolkningstilvekst 1990 3747 50 34 16 132 143-11 5 1991 3752 70 39 31 136 132 4 37 1992 3789 41 59-18 124 155-31 -47 1993 3742 49 51-2 126 129-3 -5 1994 3737 60 35 25 142 134 8 31 1995 3768 56 41 15 150 153-3 16 1996 3784 58 36 22 156 164-8 15 1997 3799 52 56-4 157 177-20 -24 1998 3775 54 39 15 211 156 55 65 1999 3840 65 38 27 134 134 0 27 2000 3867 55 39 16 167 160 7 23 2001*) 3890 55 31 24 163 121 42 66 Sum 665 498 167 1798 1758 40 209 *) Pr. 1. okt. 2001 Befolkningen etter alder, framskrevet 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år Over 67 Samlet år 1999 334 510 205 1 359 904 528 3 840 2000 347 502 209 1 334 933 532 3 857 2001 343 523 204 1 326 958 528 3 882 2002 344 530 200 1 325 964 529 3 892 2005 350 548 205 1 300 1009 531 3 943 2010 342 578 208 1 274 1087 555 4 044 2015 328 571 225 1 217 1161 612 4 114 2020 329 555 230 1 174 1215 683 4 186 Som det går fram av overstående tabeller har kommunen hatt en befolkningsøkning på drøyt 200 personer de siste 10 årene. Det er imidlertid grunn til å merke seg at hovedtyngden av dette skyldes fødselsoverskudd, netto innflytting utgjør om lag 20 % av veksten. Endringer i aldersstrukturen i kommunen vil på noe sikt føre til at det kan bli et fødselsunderskudd, - slik at fortsatt befolkningsvekst vil være meget avhengig av at det fortsatt er grunnlag for større innflytting av yngre personer. SSB's framskrivingstall for befolkningen indikerer likevel at folketallet vil øke i samme takt som i de siste 10 år. Bosettingsstrukturen i kommunen er under fortsatt endring. Nesten alle nye boliger blir bygd i Rørvik. Med unntak av Lauvøya, synker folketallet i grendene og en del av den eldre boligmassen går ut av bruk som permanente boliger. Det er all grunn til å tro at den interne sentraliseringen i Ytre Namdal vil fortsette, - hvor nybygging av boliger i hovedsak vil skje i Rørvik / Nærøysundområdet og i Kolvereid.

7 2.2 Boligmassen Boliger i alt Enebolig Rekke hus Blokk / andre 1 roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 rom og mer 1990 1386 1118 221 57 68 156 250 396 516 1990 23 19 4 3 6 9 5 1991 21 14 7 2 7 11 1 1992 45 10 35 9 27 6 3 1993 12 4 7 1 1 6 4 4 1994 20 9 11 1 8 11 1995 25 17 8 1 6 14 1 1996 27 13 14 3 7 10 7 1997 22 11 11 1 1 15 5 1998 38 14 23 9 13 10 6 1999 47 8 39 10 13 22 2 2000 25 11 4 10 10 5 10 Sum 1691 1248 384 68 68 206 349 518 550 Det foreligger ikke tall for hvor mange boliger som er gått ut av permanent bruk eller sanert siden boligtellingen i 1990. Legger en til grunn at dette er ca 50 boliger for perioden 1990 2000, kan antall boligenheter i 2000 settes til ca. 1640. Dette gir omlag 2,4 personer pr. bolig, - som er litt over landsgjennomsnittet, (2,3 i 1995). Enebolig er den dominerende boligformen, men det er grunn til å merke seg at det er blitt bygd 163 rekkehusleiligheter de siste 10 år. Dette representerer en boligform, som i pris og størrelse er lettere tilgjengelig for de som skal etablere seg på boligmarkedet for første gang og som også kan være hensiktsmessig for eldre personer som trenger en mindre og mer lettstelt bolig. Omsetningen av boliger er derfor også blitt langt større. De fleste boligene er eid av private og bebos av eierne. Det foreligger ikke tilgjengelige tall for antall utleieleiligheter, men her er det ingen større aktører enn Vikna kommune som leier ut 49 boliger, ( ekskl. omsorgsboliger). (Virksomheten er nærmere omtalt under kap 2.6.) Byåsen Boligstiftelse har 12 utleieleiligheter, - tillegg har det de siste årene blitt kjøpt opp et ikke ubetydelig antall hus i Rørvik m.h.p. utleie. Prisutviklingen på boligmarkedet har gjort at slike investeringer har blitt oppfattet som lønnsomme. Den største gruppen utleieboliger er likevel mindre leiligheter, gjerne sokkelleiligheter, i eierens egen hus. Dette er i hovedsak ett- og to-roms leiligheter som sjelden er større enn 50 60 kvm. Det er et generelt inntrykk at det ble bygd langt flere slike boliger tidligere enn det som har vært tilfelle de siste årene. En del av disse leilighetene blir også ominnredet til huseierens eget bruk etter en tid.

8 2.3 Areal- og tomteforhold 2.3.1 Planlagt feltutbygging 2002-2004 Antall boliger satt i arbeid. Tomtefelt Areal totalt Areal komm. Areal privat Areal andre Skal kjøpes Skal selges Tomtereserve Invest.utg. (kjøp, reg, opparb.) Invest.innt.(salg, refusjon) 2002 2003 2004 2005 2002 2003 2004 2005 2002 2003 2004 2005 Fortetting 18 3 15 0 0 6 12 10 10 10 10 500 500 500 500 500 500 500 500 Rørvik sentrum Svahylla 11 8 3 0 0 8 0 5 5 5 2 400 200 200 100 400 400 400 100 Byåsen 4 10 9 1 0 1 10 0 5 5 5 50 500 500 500 0 500 500 500 Byåsen 5 5 5 0 0 0 5 0 2 2 2 2 0 0 0 0 200 200 200 200 Byåsen 6 15 15 0 0 0 3 12 1 1 1 1 100 150 150 150 150 150 150 150 Byåsen 7 20 20 0 0 0 15 5 6 3 3 3 0 0 0 0 700 300 300 300 Nylandet 85 55 30 0 30 10 75 5 5 5 650 1 000 750 750 0 750 750 750 Øvergården 5 25 25 0 0 0 3 22 2 2 50 500 500 500 0 0 300 300 Nyvegen 3 0 3 0 0 3 0 25 700 0 0 0 0 700 0 0 Høgda 30 30 0 0 5 25 3 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Spredt bygging 3 3 3 3 222 140 82 0 31 68 151 52 34 39 36 2450 2850 2600 2500 1950 3500 3100 2800 Av oversikten går det fram at det i perioden 2002 t.o.m. 2005 vil kunne legges til rette for utbygging av 161 boligenheter, herav 40 enheter ved fortettet bebyggelse i Rørvik sentrum. Flere utbyggingsprosjekter i Rørvik sentrum, som også inneholder leiligheter, har vært under planlegging, men realiseringen av noen disse prosjektene er fortsatt usikker. I oversikten inngår planlagt terassehus i Nyvegen med 25 enheter. Utbygging av boliger i tilknytning til næringsbygg i Rørvik sentrum eller leiligheter i planlagt terassehus i Nyvegen vil neppe være aktuelle for den målgruppen som denne plan omhandler p.g.a. prisnivå. At det fortsatt utbygges et betydelig antall slike leiligheter for salg er imidlertid viktig p.g.a. den effekten det har på boligmarkedet totalt, ved at det i neste omgang fører til at det blir en del eldre og rimeligere boliger som legges ut for salg. Det er også en del restareal i tilknytning til sentrumsnære boligfelt som kan nyttes til boligformål, - en viser spesielt til areal på begge sider av Omkjøringsvegen fra Rørvik Skole til Gluggfjellet. Fra 2003 kommer Nylandet inn som et nytt tomtefelt, med planlagt utbygging på 5 enheter pr. år. Fortettingsprosjekt i Rørvik sentrum vil i flg denne oversikten gi en tomtepris på kr. 50.000 pr. boligenhet, mens den for videre utbygging av eksisterende felt og nye felt opereres med priser på kr. 100.000 150.000 pr. boligenhet.

9 2.4 Boligpriser og boligøkonomi Det har vært et betydelig press på boligmarkedet i Rørvik de siste 3 4 år, noe som har ført til at boligprisene er blant de høyeste i Trøndelag. Det er ikke gjennomført noen egen prisundersøkelse i regi av prosjektet, men det gis en del eksempler i forhold til nylig gjennomførte nybygg og salg av boliger. Boligtype Størrelse boareal Lokalisering Byggeår Pris oppføring / kjøp Enebolig 120 kvm 2000 1 600 000 Rekkehus 80 kvm 1996 820 000 Rekkehus 95 kvm Engasvegen 1993 900 000 Enebolig 114 kvm Byåsen 1972 1.400.000 Leilighet 63 kvm Ungbo Svahylla 2001 723.000 Boligøkonomi: For å illustrere økonomiske forhold knyttet til å etablere seg på boligmarkedet for økonomisk svakstilte grupper, kan følgende (konstruerte, men realistiske) eksempel nyttes. Det er tatt utgangspunkt i boligetablering for en enslig forsørger med 2 barn som kjøper en rekkehusleilighet til kr. 820.000, 100 % lånefinansiert, hvorav 200.000 gis som etableringslån. Inntekter Overgangstønad 7918 Barnetrygd 2916 Bidrag 3000 Stønad til barnetilsyn 2093 Bostøtte 2669 Sum inntekter 18596 Faste utg. Bolglån 6252 Boligforsikring 250 Kommunale avg. 400 Strøm og oppvarm. 800 Barnehage, ett barn 2990 Sum faste utg. 10692 Til dekning av forbruk og husholdningsutg. 7904 Norm ved beregning av sosialhjelp 7222 SIFO-norm ekskl. bilutg. 9565 Eksemplet illustrerer at utgiftene til det som fremstår som "nøkterne og rimelige" boliger i det lokale boligmarkedet vil være vanskelig å forsvare for en enslig forsørger

10 2.5 Bruk av Husbankens virkemidler Innvilget bostøtte 3. termin 1997 2000 Mottakere Gj.snitt beløp Samlet beløp hele tusen Alderspen sjon Uføre under 65 med barn Uføre under 65 uten barn Enslige forsørgere Barnefam. forøvrig Andre 1997 131 3979 521 76 4 28 10 6 1 6 1998 143 4581 655 84 7 28 14 6 0 4 1999 145 4959 719 84 7 33 9 8 0 4 Øvrige pensjonister Bostøtte er en statlig tilskottsordning som skal sikre at husstander med svak økonomi skal bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. Statistikken viser med all tydelighet at ordningen når flest eldre og at ordningen har begrenset betydning for vanlige barnefamilier. NORD-TRØNDELAG - tildelt bostøtte 1., 2. og 3. termin 2000 Komm Kommune Sum Antall Antall Gj.snitt pr Inn- % saker ifht Bostøtte pr nr. bostøtte saker innvilget innvilget byggere innbyggere innbygger 1702 Steinkjer 11 961 973 928 747 16 013 20 483 4,5 584 1703 Namsos 6 827 146 555 459 14 874 12 291 4,5 555 1711 Meråker 1 394 557 138 102 13 672 2 636 5,2 529 1714 Stjørdal 6 018 358 550 418 14 398 18 224 3,0 330 1717 Frosta 1 027 820 94 74 13 889 2 436 3,9 422 1718 Leksvik 1 761 708 155 123 14 323 3 513 4,4 501 1719 Levanger 10 849 293 869 662 16 389 17 466 5,0 621 1721 Verdal 7 105 758 672 485 14 651 13 665 4,9 520 1723 Mosvik 499 792 43 35 14 280 928 4,6 539 1724 Verran 1 344 914 122 98 13 724 2 737 4,5 491 1725 Namdalseid 976 541 83 67 14 575 1 834 4,5 532 1729 Inderøy 2 829 767 210 168 16 844 5 810 3,6 487 1736 Snåsa 1 282 177 101 86 14 909 2 396 4,2 535 1738 Lierne 825 216 76 64 12 894 1 565 4,9 527 1739 Røyrvik 89 940 9 6 14 990 602 1,5 149 1740 Namsskogan 369 176 34 27 13 673 988 3,4 374 1742 Grong 1 018 101 95 78 13 053 2 570 3,7 396 1743 Høylandet 629 308 60 49 12 843 1 339 4,5 470 1744 Overhalla 1 953 494 156 128 15 262 3 661 4,3 534 1748 Fosnes 345 587 32 26 13 292 793 4,0 436 1749 Flatanger 840 464 65 56 15 008 1 241 5,2 677 1750 Vikna 2 331 256 184 156 14 944 3 867 4,8 603 1751 Nærøy 2 933 441 261 218 13 456 5 357 4,9 548 1755 Leka 242 588 39 28 8 664 717 5,4 338 Totalt Nord- Trøndelag 65 458 375 5 531 4 360 15 013 127 119 4,4 515 Statestikken er laget på grunnlag av utbetalinger ved ordinære vedtakskjøringer og alle som har fått bostøtte en eller flere terminer er med. Klagesaker og etterbehandlete saker er ikke tatt med i statestikken. Unge uføre gruppe II er heller ikke med for 1. termin (ca. 800 saker på landsbasis). Det betyr at enkelte kommuner har hatt noe mer i faktisk utbetalt bostøtte enn det som fremkommer her. Innbyggertallene er hentet fra SSB pr. 31. desember 2000. Tallene fra 1999 er utdrag fra en fullstendig tabell. Kommuner med 3 eller færre søkere er utelatt.

11 Både når det gjelder andel innbyggere med bostøtte og beløp pr. innbygger ligger Vikna kommune betydelig over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Innlån og utlån av etableringslån 1997 2000. Bevilget fra HB hele usen Utlånt fra kommunen hele tusen Antall søknader Innvilget Avslått Nye boliger Brukt bolig Refinans Utbedring 1997 1000 1120 19 11 8 5 5 1 1998 500 909 9 9-4 4 1 1999 500 988 21 11 10 3 6 2 2000 500 1045 15 9 6 5 2 2 2001 500 1013 14 8 6 4 4 0 0 Etableringslån gis til personer som har problemer med å få nødvendig tilleggslån i private banker eller finansieringsinstitusjoner. Dette er en behovsprøvd låneordning hvor kommunen gir lån av lån tatt opp i Husbanken. Hovedreglene for tildeling fastsettes av Husbanken, mens den enkelte kommune kan fastsette nærmere regler for tildeling og fastslår hvem som kan få lån. Oversikten over inn- og utlån viser at kommunen de siste årene har lån ut om lag 1 mill kr. årlig, - med et snittbeløp på om lag kr. 100.000, ( gjennomsnitt for hele landet er kr. 238.000). I flg Husbankens regelverk var det tidligere en øvre grense på kr. 400.000 for utlån. Denne er nå opphevet, og lånet kan dekke inntil 100 % av kapitalbehovet. Når utlånt beløp for 2000 og 2001 er vesentlig høyere enn innlån skyldes dette innfrielse av lån v/ salg og lignende. En oversikt fra Husbanken om kommunenes bruk av etableringslån i 2000 viser at Vikna ligger på om lag 60 % av gjennomsnittlig utlån pr. innb. Overhalla kommune låner eksempelvis ut mer enn 5 ganger så mye som Vikna. Pr. 1.1. 2000 var det satt av et tapsfond på ca. kr. 250.000. Kommunens lånepolitikk preges av forsiktighet og at man ønsker å ta begrenset ansvar. Det er grunn til å reise spørsmål om dette er hensiktsmessig sett i forhold til kommunens ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte. En annen konsekvens av den begrensede bruken av etableringslslån er at tildeling av etableringstilskott blir redusert, - da Husbanken ser disse to ordningene i sammenheng. Mottakere av etableringslån, 1997 2000, fordelt etter husstandens inntekt. Inntekt under 100 ' Inntekt 100-149 Inntekt 150-199 Inntekt 200-249 Inntekt 250 og over 1997 3 1 2 3 2 1998 1 1 2 2 3 1999 1 1 2 5 2 2000 1 4 4 2001 0 0 1 2 5

12 Mottakere av etableringslån etter målgruppe. Ungdom i etabl.fase Eldre Funksjonshemmet Flykninger Vanskeligstilte 1997 4 3 1 3 1998 4 1 1 3 1999 6 3 2 2000 6 1 2 2001 7 1 Ungdom i etableringsfasen er den største målgruppen og de fleste har husstandsinntekt over 250.000 kr. Tilskott til etablering Tildelt fra Husbanken Videretildelt Ungdom i etabl.fase Eldre Funksjons - hemmet Flykninger Vanskeligstilte 1997 520000 370000 2 1998 500000 380000 2 1 1999 0 40000 1 2000 831000 650000 3 2 2001 140000 100000 1 Tilskottet er strengt behovsprøvd og skal bidra til at særlig vanskeligstilte skal kunne anskaffe og få fullfinansiert bolig. Inntil 20 % av tilskottet kan avsettes til kommunalt tapsfond for tap på etableringslån. Den største begrensningen i bruk av tilskott ligger i Husbankens rammer til den enkelte kommune, selv om særlige behov som måtte oppstå det enkelte år kan gi grunnlag for søknad om ekstra midler fra Husbanken. 2.6 Kommunale boliger Disp. av boligene etter husstandsforfold og boligens størrelse, (antall rom) (registering foretatt i jan 2001) Antall 2-roms 3- roms 4-roms Pr. t. udisp. eller midl. ledig 4 3 1 Enslig 15 12 1 2 Enslig m/ barn 15 3 8 4 Par 2 1 0 1 Par med barn 12 1 4 7 Total 48 20 14 14 Tildelingsgrunnlag Sosialt grunnlag 32 Knyttet til arbeidsforhold 10 Annet 4

13 Varighet på leieforholdet Inntil 12 mnd. 14 12-23 mnd 11 24-35 mnd. 5 36-47 mnd 4 48-71 mnd. 4 Over 72 mnd. 6 Leiligheter som kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål, (57 leil.) er ikke medtatt i overstående oversikter. De fleste utleieleilighetene er bygd på 1970-tallet. Kommunen har ikke oppført eller kjøpt nye boliger for å dekke behov for tjenesteboliger eller boligbehov på sosialt grunnlag de siste 10 årene. ( En ser da bort fra kjøp av 5 leiligheter til flyktninger i inneværende år). I løpet av de siste 5 årene er det gjennomført husleieøkninger slik at leilighetene leies ut til tilnærmet markedspris. Andelen disponert til arbeidsforhold har i løpet av få år sunket vesentlig. Dette har sammenheng med flere forhold: - Boligenes gjennomgående nøkterne standard - Husleienivået. - Forbedret tilbud på det private boligmarkedet, - både i forhold til leie og kjøp. Disponering av boligene er tillagt Rådmannen, v/ administrativt utvalg bestående av boligsekretær og sosialleder mens teknisk sjef, (FDV), har ansvar for bygningsmessig oppfølging av eiendommene på linje med andre kommunale bygg. Det har vært reist spørsmål om endret organisering av den kommunale boligmassen ved flere anledninger. Drift av kommunale boliger er et eget ansvars / resultatområde i det kommunale budsjett og regnskapssystemet. Regnskapet for 2000 viser at i overkant av 700 000 kr. fra boligdriften ble nyttet til andre kommunale formål. I budsjettet for 2001 var det bevilget om lag kr. 500.000 til vedlikehold, eller om lag kr. 10.000 pr. leilighet, ( inkl. lønn og sos. utg. til vedl.arbeider).i kapitalbudsjettet var det bevilget ytterligere kr. 400.000 til rehabilitering av kommunale bygg, inkl. boliger, finansiert ved boligsalg. Behov for kommunale boliger synes ikke å ha blitt vurdert i denne sammenheng. I driftsbudsjettet for 2002 er overskottet fra boligdriften, 1 mill kr. forutsatt nyttet til andre formål, vedlikeholdsbevilgningen er på samme nivå som for 2001. Det sier seg selv at denne utviklingen med "tapping " av boligdriften, manglende bevilgninger til vedlikehold og boligsalg etter ad-hoc-prinsippet ikke kan fortsette. Det er ellers grunn til å legge merke til at ca halvparten av leieforholdene varer under 2 år. Målsettingen om at boligene skal fungere som gjennomgangsboliger er derfor i rimelig grad oppfylt. 10 leieforhold har vart i mer enn 4 år, som opprinnelig var satt som maksimal botid i kommunal bolig. Dette forteller vel også noe om at dette er det eneste mulige boligtilbudet for en del leietakere. Pr. 1.1. 2001 var det i alt 27 husstander med 42 barn i kommunale boliger.

14 2.7 Kartlegging av behov for boliger til vanskeligstilte: Som del av planarbeidet er det gjennomført en kartlegging av behovet for boliger til vanskeligstilte, - slik situasjonen var pr. 15. jan. 2001. En har nyttet en kartleggingsmal som Husbanken har utarbeidet og som var forutsatt nyttet i alle prosjektkommunene. Det er foretatt en kartlegging av boligbehov til vanskeligstilte etter følgende kriterier. Det er tatt utgangspunkt i personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet om manglende eller utilfredsstillende boforhold eller som hjelpeapparatet kjenner til: - Personer / husstander uten eid / leid bolig - Leieforholdet opphører / kan opphøre, problemer med å skaffe ny bolig. - Uegnet bolig m.h.t. standard, størrelse, tilgjengelighet eller bokostnader. - Store bistands og oppfølgingsbehov som medfører behov for annen bolig eller som er av en slik art at vedkommende står i fare for å miste boligen. Personer / husstander, - hvor man etter et rimelig skjønn kan forvente at vedkommende selv vil skaffe seg bolig og også har rimelig forutsetninger for å beholde boligen, er ikke medtatt. Det er tatt utgangspunkt i registrerte behov i kommunens boligsekretariat, i sosialtjenesten, hjemmetjenesten og hos konsulent for funksjonshemmede. Resultatene fra kartleggingen må ses på som representative for de boligbehov kommunen til enhver tid må være innstilt på å møte og ikke som nøyaktige behov som foreligger nå. Resultater fra kartleggingen 2.7.1 Antall husstander etter alder og type husstand Antall husstander Alder Husstandstype 16-19 20-34 35-49 50-66 67-79 Totalt Par med barn 1 1 2 Par uten barn 1 1 1 3 Enslig med barn 1 8 2 11 Enslig mann 1 8 4 2 1 16 Enslig kvinne 1 2 1 2 1 7 Totalt 3 20 9 5 2 39 Hovedfunn: - Enslige menn er over-representert i gruppen - Det er mange enslige forsørgere - Omfatter husstander med 20 barn, 0 16 år.

15 2.7.2 Husstander etter målgruppekjennetegn, primær årsak til boligproblem / sekunder årsak til boligproblem Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Målgruppe 2. kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruk er Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Økonomisk vanskeligstilt 1 1 1 3 Fysisk funksjonshemmet 2 1 3 Psykisk utviklingshemmet 1 4 1 6 Psykiatrisk langtidspasient 5 5 Rusmiddelmisbruker 1 4 1 6 Sosialt vanskeligstilt 11 1 12 Annen funksjonshemming 2 2 4 Totalt 13 1 2 1 18 4 39 Hovedfunn: Målgruppen representerer personer / husstander med komplekse problemer - Udekkede boligbehov for funksjonshemmede, og p.g.a. psykiatri og rus. - Sosialt vanskeligstilte hvor dårlig økonomi er en del av problematikken utgjør en stor gruppe. - Vanskelig å vurdere hva som er primær og sekundær årsak til at man er vanskeligstilt på boligmarkedet. 2.7.3 Husstander etter målgruppekjennetegn, primær årsak til boligproblem og alder Antall husstander Alder Målgruppe 1. kjennetegn 16-19 20-34 35-49 50-66 67-79 Totalt Økonomisk vanskeligstilt 1 1 1 3 Fysisk funksjonshemmet 2 1 3 Psykisk utviklingshemmet 1 2 2 1 6 Psykiatrisk langtidspasient 1 2 2 5 Rusmiddelmisbruker 1 2 2 1 6 Sosialt vanskeligstilt 1 8 2 1 12 Annen funksjonshemming 4 4 Totalt 3 20 9 5 2 39 Hovedfunn: - Vanskeligstilte på boligmarkedet er gjennomgående unge - Rusmiddelmisbrukerne er noe eldre. - Eldres boligbehov fanges stort sett opp av pleie- og omsorgstjenestens tiltak

16 2.7.4 Husstander etter målgruppekjennetegn og nåværende boligsituasjon Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Boligsituasjon Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Midlertidig institusjon Totalt Økonomisk vanskeligstilt 1 1 1 3 Fysisk funksjonshemmet 1 1 1 3 Psykisk utviklingshemmet 2 4 6 Psykiatrisk langtidspasient 1 1 1 1 1 5 Rusmiddelmisbruker 1 1 3 1 6 Sosialt vanskeligstilt 6 4 2 12 Annen funksjonshemming 1 3 4 Totalt 11 9 5 10 3 1 39 Hovedfunn - Ca 1/3 mangler egen bolig, - bor mer eller mindre uønsket hos foreldre og annen nær familie. - 9 kommunale boliger vurderes som uegnet eller at dette er en lite hensiktsmessig løsning for dem som bor der. 2.7.5 Husstander med uegnet bolig etter målgruppe og inntekt Antall husstander Inntekt Målgruppe 1. kjennetegn Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd Uoppgitt Totalt Økonomisk vanskeligstilt 2 1 3 Fysisk funksjonshemmet 3 3 Psykisk utviklingshemmet 6 6 Psykiatrisk langtidspasient 5 5 Rusmiddelmisbruker 1 3 2 6 Sosialt vanskeligstilt 7 3 1 1 12 Annen funksjonshemming 1 3 4 Totalt 2 29 6 1 1 39 Hovedfunn: - Målgruppen har lav inntekt, ca 80 % tjener mindre enn minstepensjon + 30 % som er grensen for å få bostøtte - Bare 2 personer ligger over grensen til boligtilskott, ( kr. 200.000 + 20.000 pr. husstandsmedl.)

17 2.7.6 Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Antall husstander Boligsituasjon Inntekt Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Inntekt over grensen for boligtilskudd uoppgitt Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig 8 2 1 11 Har bolig: Leier kommunalt 8 1 9 Har bolig: Eier egen bolig 2 3 5 Har bolig: Bor hos foresatte 1 8 1 10 Uten bolig: Innkvartert privat 1 2 3 Uten bolig: Midlertidig institusjon 1 1 Totalt 2 29 6 1 1 39 Hovedfunn: - Potensialet for bruk av Husbankens virkemidler er stort både for dem som bor kommunalt og som mangler bolig 2.7.7 Husstander der behov for bistand og oppfølging spiller inn, - etter målgruppe Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Bistandsbehov Trenger annen bolig pga. bistands- eller oppfølgingsbehov Kan miste boligen pga. bistands- eller oppfølgingsbehov. Totalt Fysisk funksjonshemmet 1 1 Psykisk utviklingshemmet 5 5 Psykiatrisk langtidspasient 2 2 Rusmiddelmisbruker 1 1 2 Sosialt vanskeligstilt 4 4 Annen funksjonshemming 1 1 2 Totalt 14 2 16 Hovedfunn: - Nærmere 40 % av de vanskeligste på boligmarkedet trenger også oppfølging fra hjelpeapparatet i en eller annen form for å opprettholde boevne over tid.

18 2.7.8 Husstander der behov for bistand og oppfølging spiller inn, etter boligsituasjon Antall husstander Boligsituasjon Bistandsbehov Trenger annen bolig pga. bistands- eller oppfølgingsbehov Kan miste boligen pga. bistands- eller oppfølgingsbehov. Totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig 1 1 2 Har bolig: Leier kommunalt 4 1 5 Har bolig: Eier egen bolig 1 1 Har bolig: Bor hos foresatte 7 7 Uten bolig: Midlertidig institusjon 1 1 Totalt 14 2 16 Hovedfunn: - De fleste i denne gruppen bor heime hos pårørende eller i kommunale boliger - 2.7.9 Antall husstander etter boligsituasjon og anbefalt tiltak Boligsituasjon Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet med døgnbem. Annen bolig totalt Har bolig: Leier privat kortsiktig 7 4 11 Har bolig: Leier kommunalt 7 2 9 Har bolig: Eier egen bolig 3 2 5 Har bolig: Bor hos foresatte 6 1 3 10 Uten bolig: Innkvartert privat 2 1 3 Uten bolig: Midlertidig institusjon 1 1 Totalt 25 9 5 39 Hovedfunn: - Hovedtyngden av boligbehovet kan dekkes som vanlige leiligheter uten krav til spesiell lokalisering - For 5 personer er det hensiktsmessig med samlokalisert enhet med tilgang på døgnbemanning, (..dette må ikke oppfattes som en homogen gruppe som kan bo i det samme bofelleskapet).

19 3.0 Tiltak 3.1 Forslag til endringer i den kommunale boligforvaltningen, etablering av kommunalt foretak. Det vises til situasjonsbeskrivelse under pt. 2.6 - Det etableres et kommunalt foretak etter reglene i kap. 11 i Kommuneloven med formål å skaffe til veie og forvalte boliger til følgende formål: - Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet - Boliger til pleie- og omsorgsformål, unntatt "Viknatunet" som ses i sammenheng med kommunens institusjonsdrift. - Gjennomgangsboliger til personalformål med hovedvekt på kommunens eget behov. - Driften av boligene skal være selvfinansierende og det er et mål at nåværende uttak av netto driftsinntekter til kommunale formål opphører fra 2004. ( Kommunestyret kan likevel i tilknytning til årsbudsjettet vedta rammer for drift som tilsier at virksomheten skal drives med overskott, hvor hele eller deler av overskottet skal tilbakeføres kommunen.) - Den kommunale organiseringen baseres på bestiller utførermodellen, hvor de kommunale tjenestene prioriterer og bestiller i forhold til behov på de ulike områder og hvor foretaket utfører, - skaffer til veie boliger innenfor egen boligmasse, bygger, kjøper og / eller selger boliger innenfor de rammer som følger av vedtektene. Bestillerfunksjonen ivaretas av et tverr-sektorielt utvalg oppnevnt av rådmannen. - Foretaket skal ha et styre på 5 medlemmer, 3 velges av kommunestyret, 2 oppnevnes av rådmannen. Styret søkes valgt / oppnevnt ut kvalifikasjoner m.h.t. forretningsdrift, eiendomsforvaltning og kjennskap til bygningsbransjen. - Styret tilsetter daglig leder og ev. øvrig personell - Vedtektene regulerer styrets og daglig leders myndighetsforhold, men det bør tas sikte på en betydelig fristilling slik at foretaket kan bli en beslutningsdyktig aktør på boligmarkedet i kommunen i forhold til de formål som skal dekkes. I henh. til egen forskrift skal kommunestyret likevel fastsette bindende økonomiske rammer for foretakets drift og investeringer og foretaket må drives etter de budsjett- og regnskapsprinsippene som følger av kommuneloven. Av dette følger også at det skal avgis en årsberetning til kommunen hvor alle forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og formål skal omtales. En kan tenke seg at det for det enkelte år blir satt rammer for antall boliger som skal oppføres eller kjøpes og event. selges, og at det blir satt rammer for låneopptak. Av kommuneloven følger ellers at administrasjonssjefen kan instruere daglig leder til å utsette iverksettelsen av en sak inntil saken er behandlet i kommunestyret, - selv om saken ligger innenfor styrets myndighetsområde. - Styret fastsetter / regulerer husleie etter forslag fra daglig leder.

20 - Daglig leder har ansvar og myndighet i forhold til leietakerne. Dette området vil ellers være godt regulert i kontrakt og husleielov. 3.2 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av etableringslån til boliger i Vikna kommune, av lån til kommunen fra Husbanken, til videre utlån til enkeltpersoner. 1. Formål. Kommunale etableringslån skal bidra til at alle som er bosatt eller ønsker å bosette seg i kommunen kan etablere og beholde egen bolig av nøktern standard, uavhengig av inntektsforhold og sosial situasjon. 2. Målgruppe Innenfor de kommunale lånerammen prioriteres følgende grupper m.h.t. lånetildeling - Søkere som innvilges etableringstilskott i Husbanken, - hvor det forutsettes at etableringslån inngår i den samlede finansieringen. - Psykisk og fysisk funksjonshemmede - Særlig vanskeligstilte husstander uten økonomiske midler Øvrige søkere: - Husstander med lav inntekt, ( brutto husstandsinntekt under 250.000 + 30.000 pr. husstandsmedlem). - Enslige forsørgere - Funksjonshemmede - Flyktninger med oppholdstillatelse - Ungdom i etableringsfasen med lav inntekt, ( brutto husstandsinntekt under 250.000 + 30.000 pr. husstandsmedlem). - Søkere som ikke kan oppnå finansiering av egen bolig uten bruk av etableringslån skal prioriteres fremfor søkere som oppnår finansiering gjennom ordinære baklån. Inntektskravet kan fravikes når det finnes rimelig etter en helhetsvurdering av søerens situasjon. 3. Hva det gis lån til Det kan gis lån i tilknyting til: - Bygging av egen bolig - Kjøp av bolig eller leilighet - Omfattende utbedring når det ellers vil være et alternativ å skifte bolig - Refinansiering av boliglån når dette skjer som ett av flere tiltak i for at søkeren skal kunne betjene sine økonomiske forpliktelser. Etableringslån nyttes bare til nøkterne boliger m.h.t. størrelse og standard. For ungdom i etableringsfasen og for små husstander gis det som hovedregel bare lån til leiligheter og rekkehus, dersom dette er tilgjengelig på markedet, i det en forutsetter at man senere kan bygge eller kjøpe annen bolig når det skjer en vesentlig endring i boligbehovet. I områder av kommunen hvor det ikke er tilbud om slike boliger og hvor prisene på eneboliger er lave, kan dette kravet frafalles.

21 4. Øvrig finansiering Etableringslån er toppfinansiering, og det skal være annen hovedfinansiering tilstede, fra Husbanken eller annen bank / finansieringsinstitusjon. Etableringslån kan sammen med annen finansiering utgjøre inntil 100 % av lånegrunnlaget, - når dette kan forsvares ut fra at det er rimelig grunnlag for å betjene finansieringen. Dersom boligen er nyttet som sikkerhet for lån til annet enn boligformål, og dette fører til at det ikke vil være sikkerhet for kommunens utlån, skal det gis avslag på søknad om lån eller søknader om prioritetsvikelse for lån. 5. Søkers økonomiske forhold Det skal ikke gis lån til prosjekter hvor søker etter en nøktern vurdering ikke vil ha nødvendige nidler til livsopphold tilbake etter at boligutgiftene er dekket. Slike boligbehov søkes i første rekke dekket gjennom leieforhold. Dersom det på sikt ikke er mulig å innnfri boligbehovet uten etablering av egen bolig, kan en likevel se bort fra dette kravet, selv om dette da vil medføre et langsiktig behov for sosialhjelp. 6. Låneopptak Rådmannen fremmer årlig søknad til Husbanken om midler til videre utlån basert på de mål som er nedfelt i kommunens boligplanlegging, foreliggende behov og i forhold til Husbankens tildelingsregler. Kommunestyret vedtar de årlige rammer for låneopptak. 7. Saksbehandling Ordningen med etableringslån bekjentgjøres i samband med låneopptaket. Søknader behandles fortløpende og uten unødig opphold. Kommunestyret delegerer avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker til Rådmannen som forutsettes å delegere denne videre til Helse- og sosialsjefen slik at en ivaretar samordning opp i mot ansvar for økonomisk vegledning, sosialhjelp og bostøtte. Det utarbeides halvårlig rapport om bruken av midlene til kommunestyret. Rapporten skal som et minimum inneholde opplysninger om antall saker, antall innvilgede lån fordelt på målgrupper / inntektsgrupper, behov for regulering av lånerammen og forhold som tilsier ny vurdering av retningslinjene. Det er klageadgang på enkeltvedtak som fattes av kommunen. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket ble mottatt av søkeren. Ved klage behandles saken på nytt i avgjørelsesinstansen. Dersom avslaget opprettholdes, behandles saken i kommunens klagenemnd. Vedtak i klagenemnda kan ikke påklages videre. 8. Oppfølging Rådmannen eller den han bemyndiger skal påse at låntakerne gis tilstrekkelig informasjon om ordningen og de samlede økonomiske konsekvensene av boligfinansieringen, herunder sørge for at bostøtterettigheter gjøres gjeldende og at det inngås avtaler med bank om faste avsetninger til dekning av boligutgifter, som også dekker innbetalinger til kommunen, dersom dette anses nødvendig for å unngå økonomiske problemer. Rådmannen må påse at det i tilknytning til forvaltningen av lånemassen må etableres rutiner om rapportering av innfrielse, manglende innbetalinger og tap som sikrer at kommunen til enhver tid kan treffe tiltak slik at det ikke oppstår nettokostnader for kommunen som långiver eller ekstra belastninger for låntaker.

22 9. Tapsfond Kommunen setter av tapsfond for dekning av tap som oppstar ved tvangssalg og andre forhold hvor kommunens forpliktelser ikke kan dekkes eller hvor gjeld nedskrives. Beslutninger om nedskriving av etableringslån kan bare fattes av Formannskapet. Det kan foretas avsetning med inntil 20 % av det beløp som kommunen årlig mottar i etableringstilskott og tilskott til tilpasning, - til videre fordeling til enkeltpersoner. Tapsfondet skal ikke utgjøre mer enn 10 % av utestående lån. 10. Lånevilkår. Lånet sikres med pant i eiendommen. Låntakeren plikter å holde eiendommen fullverdiforsikret. Dersom det ikke foreligger gyldig forsikringsavtale skal kommunen si opp lånet med omgående virkning etter først å ha gitt låntakeren en kort frist for å bringe forsikringsforholdene i orden. Rente- og avdragsvilkår fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer gitt av Stortinget. Kommunens utlån skjer på identiske vilkår i forhold til de vilkår som gjelder for kommunens låneopptak. Lånet gis som hovedregel som annuitetslån, i samsvar med kommunens lånevilkår i Husbanken. Avdrag og etterskottrenter forfaller til betaling 4 ganger i året. I den enkelte lånesak kan det avtales månedlige innbetalinger. Det beregnes forsinkelsesrenter i henh. til forsinkelsesloven av 17. des. 1976. I tillegg til utferdigelse av pantobligasjon inngås det en låneavtale hvor detaljerte vilkår knyttet til lånet går fram. 3.3 Forslag til utbygging av boliger til vanskeligstilte Utvalget viser til gjennomført utbygging av omsorgsboliger i regi av Vikna kommune og vurderer denne som dekkende i forhold til behovene innenfor eldreomsorgen. Det vises til pågående planarbeid med ominnredning av lokaler på Namdalstun som tidligere var brukt til administrasjonslokaler, aktivitets- og skoleformål, ("Tunet), til 3 leiligheter for psykisk utviklingshemmde med bistandsbehov. Denne utbyggingen samt omdisponering innenfor eksisterende boligmasse, ( 10 enheter som leies av kommunen, 3 privateide leiligheter med kommunal gjenkjøpsavtale), som er i bruk til denne gruppen antas langt på veg å dekke boligbehovet som er registrert. Når det gjelder øvrige grupper som omtales som målgrupper for boligsosial handlingsplan kan en ikke med bakgrunn i den gjennomførte registreringen foreslå bestemte boligløsninger for bestemte grupper, ut over en del generelle krav til utbygging: - Det bør bygges 12 leiligheter som kan utleies til vanskeligstilte på boligmarkedet de nærmeste 4 årene. Bare utbygging i et slikt omfang kan forsvare salg av (uhensiktsmessige) kommunale boliger. - Utbyggingen må omfatte både 4 roms, 3 roms og 2 roms leiligheter. Basert på. utbygging av 12 leiligheter kan en hensiktsmessig fordeling være 2 x 4-roms leilighet, 4 x 3-roms og 6 x 2-roms.

23 - Boligene bør ligge i rimelig nærhet til arbeid, skole, hjemmetjenestens døgnvakt m.v. slik at alle transportbehov minimaliseres. Utvalget vil peke på mulige tomter på begge sider av Omkjøringsvegen, langs strekningen fra Rørvk Barneskole til "Viknatunet". - Boligene bygges som selvstendige leiligheter i flerleilighetshus, fortrinnsvis hus med 2-4 leiligheter. Utbygging av bofellesskap, ( som inkluderer felles oppholdsrom og ev. felleskjøkken), kan bare skje som følge av konkret bestilling for bestemte personer. med behov som kan dekkes gjennom slik felles boligløsning. Pr. i dag synes dette behovet ikke å være tilstede. - 4 leiligheter søkes finansiert med oppstartingstilskott og kompensasjonstilskott som del kommunens handlingsplan for psykiatri, for øvrig utbygging forutsettes finansiering ved bruk av Husbankens virkemidler for boliger til vanskeligstilte. Det forutsettes fra utvalgets side at slik utbygging kan foretas innenfor eksisterende ramme for boligforvaltningen. Dette kan betinge en viss husleiejustering mellom ny og gammel boligmasse.