Handlingsplan for godt skolemiljø. Opplæringsloven 9a Dette heftet er laget for å gi en oversikt over hvordan skolene i Kongsberg kommune tilrettelegger for å etterkomme bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens 9a om elevenes skolemiljø. Vedtatt i rektormøte mars 2012.
Innhold: 1. Innledning s. 2 2. Definisjoner s. 3 3. Personalets handlingsplikt s. 4 4. Skolens handlingsplikt s. 4 5. Rådsorganenes oppgaver og plikter s. 5 6. Årshjul, - forebyggende handlinger s. 6 7. Ansvar og meldeplikt s. 7 8. Rutinebeskrivelse av hvordan virksomheten håndterer klager på elevens psykososiale miljø, blant annet mobbing. s. 8 9. Prosedyrer ved påvist mobbing eller krenkende atferd s. 9 10. Hvis ikke mobbingen eller krenkende atferd stopper s. 10 11. Rutiner for å sikre god dokumentasjon s. 11 12. Følgende saksgang skal dokumentere i Sak og arkiv og i elevmappen s. 11 13. Maler for foreldre og elever; vedlegg 1. -3 s. 12-14 14. Maler for skolens ansatte; vedlegg 1.-3 s. 15-17 15. Informasjon, vedlegg 1. -2 s.18-21 -2-
1. Innledning Dette heftet om skolemiljøet for skoler i Kongsberg kommune, er laget for å gi en oversikt over hvordan skolene tilrettelegger for å etterkomme bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens 9a om elevenes skolemiljø. Denne paragrafen slår fast at alle elever i grunnskolen og videregående skole, har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a gir foreldre og elever større grad av brukermedvirkning og bedre klageadgang. Skolen har fått tydeligere plikter, særlig når det gjelder det psykososiale miljøet. Skolefritidsordningen er sidestilt med skolen i opplæringsloven kapittel 9, og alle skolens plikter, planer og rutiner gjelder også skolens SFO. Heftet som tydeliggjør skolens plikter, planer og rutiner, skal gjøres kjent i alle skolen organer, for elever og foreldre, jfr. årshjulet på side 6. Heftet skal også være informasjon og hjelp til foreldre og elever. Kongsberg 15.02.2012 Kai- Erik Lund Kommunalsjef for oppvekst 2. Definisjoner: Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Psykososialt miljø En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging frå gruppa. Diskriminering: -3-
Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Krenkende atferd: Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser. 3.Personalets handlingsplikt overfor krenkende atferd den ansatte varsler skolens ledelse den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken skoleledelsen informerer foreldrene Elever som opplever å bli utsatt for mobbing, vold, rasisme eller ulike former for diskriminering, skal kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre myndigheter, iverksette nødvendige tiltak for å stanse slik atferd. Det er viktig at det foregår en evaluering av de tiltak som blir satt inn. 4. Skolens handlingsplikt og vedtaksplikt Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3: Skolens ansatte skal snarest mulig undersøke saken saken, varsle skoleledelsen der det er nødvendig, og om mulig selv gripe direkte inn. Foreldre og elever kan be om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet. Skolen skal da snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages etter forskriftene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak. (jfr. forvaltningsloven 2. 5. Rådsorganenes oppgaver og plikter -4-
Det er tre fora for samarbeid hjem/skole på skolenivå: a. FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) skal nedsettes ved alle skoler og er et utvalg for foreldrerået som består av alle foreldrene som har barn ved den enkelte skole. FAU er hjemlet i Opplæringsloven som et samarbeidsorgan for foresatte og skolen. FAU består av foreldrekontaktene. FAU velger to representanter til skolens samarbeidsutvalg. FAU er organisert med et styre og en leder som er rektor nærmeste samarbeidspartner. FAU skal: til at foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skap et god skolemiljø b. Skolemiljøutvalg (SMU) Skolemiljøutvalg (SMU) er et lovpålagt utvalg for alle skoler. Skolemiljøutvalget skal arbeide med saker i henhold til Opplæringslovens 9a som handler om å sikre et godt miljø for elevene, både fysisk og psyko-sosialt. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ i skolen. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt delt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Skolemiljøutvalget består av representanter fra elevene, foreldrenes arbeidsutvalg, undervisningspersonalet, andre tilsatt og fra skoleledelsen. Det er et krav om at elev- og foreldresiden skal ha et flertall. c. Samarbeidsutvalg (SU) Samarbeidsutvalg (SU) er skolens øverste samarbeidsorgan. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen, for eksempel skolens planarbeid, virksomhetsplaner, forsøks -og utviklingsarbeid, opplæring, budsjett, skolenedleggelse, skolebasert vurdering, informasjonsarbeid, SFO mv. I tillegg til de tre samarbeidsforaenen kommer: d. Elevråd Ved hver grunnskole skal det for årstrinna 5. -7. og 8., -10. klasse være et elevråd med representanter for elevene. En fra undervisningspersonalet skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Elevrådet skal fremme elevenes felles interesser og arbeide for å skape et godt læringsog skolemiljø og har rett til å uttale seg i saker som vedrører deres lærings- og skolemiljø. Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter som ivaretar elevens interesser i skolemiljøsaker. -5-6. Årshjul - forebyggende arbeid
HVA NÅR HVORDAN ANSVAR Gjennomgang av skolens ordensregler, trivselsregler og handlingsplaner Gjennomgang av skolens ordensregler,trivsels regler og handlingsplaner Elevens rettigheter og plikter Elevsamtaler - minst 2 ganger i året - ekstra ved behov Foreldremøter - minst 2 ganger i året Utviklingssamtaler Skolens rådsorganer; FAU, SU, SMU og elevrådet Fadderordning Ved skolestart Ved skolestart, Ledelsen informerer alle skolens ansatte. Vikarer og nytilsatte Kontaktlærer (evt.andre etter avtale) informerer i klasseråd Skolens ledelse Kontaktlærere, skolens ansatte Kontinuerlig Enesamtaler Kontaktlærer, (evt.andre etter avtale) Høst og vår Høst og vår Etableres senest i september Etableres ved skolestart Forberedte møter: Læringsmiljø og skolemiljø Planlagt av kontaktlærer ; den enkelte elevs lærings - og skolemiljø. Arbeid med skolens lærings- og skolemiljø Planlagt av kontaktlærere. Kontaktlærer og foreldrekontakt Kontaktlærer, foreldre og elev Avvik meldes fra til skolens ledelse Skolens ledelse Kontaktlærere Inspeksjonsrutinene Elevundersøkelsen, Udir Evaluering av håndteringen av Handlingsplan / årshjul Kontinuerlig Inspeksjon på skolens område Februar - mars Alle elevene fra 5-10 trinn. Resultatene diskuteres i kollegiet og i elevrådet. Hver vår Ledelsen Ledelsen / kontaktlærer. Tiltak iverksettes og rapporteres til skoleeier. Ledelsen 7. Ansvar / meldeplikt -6-
Hvem Når Hva Ansatte på skolen Midlertidige arbeidstakere: Vikarer, studenter, praksisplasser Kontinuerlig Være våkne for signaler på at elever opplever krenkende atferd eller mobbing. Være spesielt påpasselige overfor elever som ofte kommer opp i konflikter og elever som går for seg selv Plikt til å gripe inn når de oppdager elever som opplever krenkende atferd eller mobbing. Skal melde fra til skolens ledelse ved mistanke om at elever opplever krenkende atferd eller mobbing. Elever Kontinuerlig Si i fra til en voksen på skolen eller hjemme hvis de ser en medelev som opplever krenkende atferd eller mobbing. Elever som opplever å bli krenket eller mobbet, oppfordres til å si i fra til kontaktlærer eller en voksen i nærheten Foreldre Kontinuerlig Melde fra til kontaktlærer ved bekymringer overfor det psykososiale miljøet på skolen. Levere skriftlig/muntlig klage på det psykososiale miljøet. -7-
8. Rutinebeskrivelse av hvordan virksomheten håndterer klager på elevens psykososiale miljø, blant annet mobbing 1. En henstilling er når elev eller foresatte ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Den kan være skriftlig eller muntlig. Det er tilstrekkelig at eleven/foresatte påpeker at det psykososiale miljøet ikke oppfyller kravene i 9a-1 og ber om at skolen iverksetter tiltak for å rette på dette. 2. Klagen leveres rektor. 3. Den skriftlige klagen oversendes sammen med vedlagte meldingsskjema. 4. I samarbeid med kontaktlærer, lærere på teamet og øvrige ressurs personer på skolen skal saken undersøkes. Metoder som kan tas i bruk: - Observasjon av elevene - Elevsamtaler - Kartlegging av sosiale relasjoner på trinnet - Trivselsundersøkelser 5. Undersøkelsen skal fastslå behovet for tiltak. 6. Tiltakene utarbeides i samarbeid med elever og foresatte. 7. Tiltakene presenteres på et møte med foresatte. 8. Tiltakene skal gjøres skriftlig i form av et enkeltvedtak. Dersom skolen ikke gir klageren medhold skal dette også gjøres skriftlig i form av enkeltvedtak. Enkeltvedtak fattes av rektor. 9. Saken følges opp gjennom evalueringsmøter. 10. Foresatte kan klage på enkeltvedtaket til Fylkesmannen. Dersom foreldre/lærer er usikker på alvorlighetsgraden kan de avtale annen oppfølging. Avtalen må gjøres skriftlig og legges i elevens mappe. Se vedlegg for maler som kan brukes -8-
9. Prosedyrer ved påvist mobbing eller krenkende atferd Hva Hvordan Hvem Samtale med mobber. To strategier. Dersom flere mobbere er involvert i saken, tar man individuelle samtaler. Disse må ikke få anledning til å samsnakkes før samtalen Strategi 1 - Konfrontere plagerne med alvoret i den faktiske situasjonen - ikke gå i diskusjon - få eleven med på å ta avstand fra mobbingen - få eleven med på å forplikte seg til positiv adferd overfor offeret. Strategi 2 - invitasjon til samarbeid - finne ut hva eleven kan bidra m Strategi 2 - invitasjon til samarbeid - finne ut hva eleven kan bidra m å stoppe mobbingen - finne ut om flere bør involveres Skriftlige notater. Kontaktlærer og avdelingsleder, rektor og/eller sosiallærer Informasjon til rektor Muntlig og skriftlig. Kontaktlærer Rektor fatter et enkeltvedtak dersom det er behov for nye tiltak. Foresatte informeres Oppfølgingssamtale(r) med mobberen Når mobbing eller krenkende atferd er påvist, skal foresatte umiddelbart kontaktes etter første møte med den som blir mobbet/mobber. Det vurderes i hver enkelt sak om foresatte skal ha en aktiv rolle. Jevnlige samtaler Rektor Kontaktlærer, etter drøfting med avdelingsleder og/eller rektor Kontaktlærer og evt. annen voksen Oppfølgingssamtale(r) med den som blir mobbet. Tett kontakt med hjemmet - se vedlegge Evt. konfrontasjonsmøte mellom den som blir mobbet og mobberen Ekstra oppmerksomhet Ledes av ledelsen -9- Kontaktlærer Kontaktlærer, avdelingsleder og/eller rektor, foresatte
10. Hvis ikke mobbingen eller krenkende atferd stopper Hva Hvordan Hvem Hvis mobbesaken ikke tar slutt Nye samtaler med mobber og foresatte Møtet med foresatte: Alle gjøres oppmerksomme på at alle voksne må være på lag for at utfallet skal bli positivt. Starte med kort sammendrag av opplysningene som foreligger. Gi hver part lov å tilføye det de vil utdype. Start med mobbeoffer. Skolen til slutt. Gjennomgå tiltak skolen og elevene skal gjøre. Gi forslag til hva foresatte kan gjøre Spør om alle er enige Korriger situasjonsbildet. Realitetsorientering. Kontaktlærer, avdelingsleder og/eller rektor Tiltak / handling Involvering av andre parter Aktuelle tiltak som kan iverksettes overfor mobber(e): Friminutt på ordinære tidspunkter med egen voksenperson/i følge med inspiserende lærer. Ikke friminutt sammen med de andre. Endring av rammer/ommøblering av klasserom Gå fra skolen etter at de andre elevene har gått hjem. Foresatte følger til og fra skolen. Skifte av klasse. Skifte skole. Rektor fatter enkeltvedtak der tiltak tilsier det Vurdere om andre parter som PPT-OT ressurssenter for oppvekst (ROM), BUPA. Kontaktlærer, rektor, avd.leder/ sosiallærer. Kontaktlærer, avd.leder, rektor og evnt sosiallærer. -10-
11. Rutiner for å sikre god dokumentasjon Hver klagesak på det psykososiale miljøet dokumenteres. Med dokumentasjon menes: logg på hendelsesforløp, oppfølgingsplan, telefonsamtaler med foreldre, møtereferater m.m. Dokumentasjonen oppbevares alltid i mappa til den som opplever krenkelser eller mobbing. Ved påvist mobbing skal det også ligge kopier av dokumentasjon i mobberens mappe. På skolens fronter ligger maler, rutiner og prosedyrer som skal brukes ved dette arbeidet. 12. Følgende saksgang skal dokumentere i Sak og arkiv og i elevmappen. Skriftlig eller muntlig henstilling fra foresatte eller elev. Innkalling til møte med de som klager eller kommer med henstilling om tiltak. Referat fra møte og evt enkeltvedtak. Innkalling til oppsummeringsmøte etter at saken er undersøkt eller tiltak iverksatt. Referat fra oppsummeringsmøte Rektor sitt enkeltvedtak på klagen Evt klage på enkeltvedtaket Rektor svar på klagen Evt nye referater og innkallelser hvis klageren få medhold Evt klagerens klage til Fylkesmannen Rektor svar på klagen til Fylkesmannen -11-13. Maler for elever og foreldre
Vedlegg 1 Til rektor ved...... Klage på dårlig psykososialt skolemiljø, jfr. Opplæringsloven kapittel 9a. Jeg vil klage på det psykososiale miljøet ved skolen. Av opplæringsloven 9a-3 fremgår det at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dersom noen som er tilsatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn. Det jeg vil ta opp er Jeg ber skolen behandle klagen så snart som mulig. Med vennlig hilsen -12- Vedlegg 2.
Til Fylkesmannen Klage på dårlig skolemiljøet, jfr. Opplæringsloven kapittel 9a. Jeg viser til min klage på dårlig miljø ved skole, datert. Skolen har fattet et vedtak som jeg mener ikke vil føre til en tilstrekkelig bedring av de forhold jeg tar opp i brevet. Årsaken er... Jeg ber Fylkesmannen behandle klagen. Med vennlig hilsen. Vedlegg: kopi av henvendelsen til skolen eventuelt andre vedlegg -13- Vedlegg 3 Til Fylkesmannen
Klage på dårlig skolemiljøet, jfr. Opplæringsloven kapittel 9a. Jeg viser til min klage på dårlig miljø ved skole, datert. Klagen ble levert / sendt til skolen den. Skolen plikter å behandle saken så hurtig som mulig, og senest innen 3 uker. Skolen har fortsatt ikke fattet et vedtak i saken. Det har nå gått mer enn 3 uker fra klagen ble levert til skolen. Det følger av opplæringsloven kapitel 9a at dersom skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, kan det likevel klages etter forutsetningene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Klagen opprettholdes. Jeg ber Fylkesmannen behandle klagen. Med vennlig hilsen. Vedlegg: - kopi av henvendelse til skolen - -14-14. Maler til bruk for skolen NOTAT FRA KONTAKT MED DE BERØRTE PARTER Vedlegg 1.
I SAK IHHT OPPLÆRINGSLOVEN KAP 9a UNNTATT OFFENTLIGHET jfr. Offl 13, og Forvl 13 Dato for notat Navn på melder/samtaledeltaker(e): Beskrivelse av meldingsform (skriftlig, samtale, telefonsamtale).. Type kontakt (første kontakt, samtale etter et brev o.l). Navn og klassetrinn på elev(er) som saken gjelder:... Hva har skjedd? (Hva er sagt/gjort? Hva foregår? Hvor lenge har dette pågått? Hvor ofte skjer dette? Hvem kan ha vært vitne til dette?).. Tid og sted for oppfølgingsmøte: Underskrift skoleansatt.. Kopi til møtedeltakere, rektor og elevmappe -15- Vedlegg 2. NOTAT FRA KONTAKT MED DE BERØRTE PARTER I MOBBESAK IHHT OPPLÆRINGSLOVEN KAP 9a
UNNTATT OFFENTLIGHET jfr. Offl 13, og Forvl 13 Dato for notat Navn på melder/samtaledeltaker(e): Beskrivelse av meldingsform (skriftlig, samtale, telefonsamtale).. Type kontakt (første kontakt, samtale etter et brev o.l). Navn og klassetrinn på elev(er) som blir mobbet:... Navn og klassetrinn på elev(er) som mobber:. Hva har skjedd? (Hva er sagt/gjort? Hvor foregår mobbingen? Hvor lenge har dette pågått? Hvor ofte skjer dette? Hvem kan ha vært vitne til dette?).. Tid og sted for oppfølgingsmøte: Underskrift skoleansatt.. Kopi til møtedeltakere, rektor og elevmappe -16-
Vedlegg 3 NOTAT FRA OPPFØLGINGSMØTE I MOBBESAK IHHT OPPLÆRINGSLOVEN KAP 9a UNNTATT OFFENTLIGHET jfr. Offl 13, og Forvl 13 Dato for notat Møtedeltakere: Navn og klassetrinn på elev som blir mobbet:. Navn og klassetrinn på elev(er) som mobber:. Hvordan har det gått siden sist vi snakket sammen? Tid og sted for evt neste oppfølgingsmøte:.. Skal andre instanser kobles inn, og når skjer dette: Underskrift kontaktlærer.. Kopi til møtedeltakere, rektor og elevmappe
-17- OPPLÆRINGSLOVEN 9a -3 Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø Elevens navn: Født: Årstrinn: Skoleår: Det vises til møtet/ditt brev/henstilling av dato, hvor det fremkom at. Bakgrunn for saken: Undersøkelsen skolen har gjennomført: Rettsliggrunnlag Opplæringslova 9a-1, Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringslova 9a-3, 3. ledd fastslår: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Vedtak; Med begrunnelse i ovennevnte fatter...skole med dette følgende vedtak:... Tiltak, varighet, samt ansvarlig for oppfølging (evt begrunn hvorfor vi gjør andre tiltak enn foresatte ber om):... skole ønsker å ha en fortløpende dialog med deg om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg i forhold til de(t) iverksatte tiltak. Klageadgang: Tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) 2. Vedtaket kan påklages med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt du har mottatt brevet jf. fvl. 28 og 29. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet, og den skal sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Buskerud. Du har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter jf. fvl. 18 og 19.... skole vil imidlertid opplyse om at de foreliggende dokumentene i saken allerede er kjent og tilgjengelig for deg. Det vises samtidig til fvl. 12, som blant annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Med hilsen
14.INFORMASJON -18- Elevenes skolemiljø - til deg som er elev Vedlegg 1. Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever og ansatte må oppføre seg bra overfor hverandre på skolen. Du skal for eksempel ikke bli mobbet, utestengt eller slått. Ingen skal si noe negativt til deg om utseende, klær, tro, seksuell legning, dialekt eller andre ting. Lærere, rektor og andre ansatte må arbeide for at dere som elever skal ha det bra på skolen. De som jobber på skolen, skal vite hvordan de kan oppdage problemer, og hvordan de kan løse dem. Du vet best hvordan du har det Verken rektor, lærere eller andre elever kan vite bedre enn deg hvordan du har det på skolen. Si fra hvordan du føler det! Si også fra hvis du tror at andre elever ikke har det bra. Hva kan du gjøre hvis skolemiljøet ikke er godt nok? Både du som elev og foreldrene dine har rett til å be skolen sette i gang tiltak for at skolemiljøet skal bli bedre. Det er frivillig å komme med forslag til hva skolen bør gjøre. Hvordan kan du si fra? Du kan si fra både skriftlig og muntlig, men vi anbefaler at du skriver et brev eller en e-post til skolen din. Det gjør at du etterpå kan bevise hva du har bedt om, og når du har bedt om det. Hvis du er usikker på hva du vil skrive, har vi laget en mal. Den kan du snart laste ned fra denne siden.du kan kontakte skolen alene eller sammen med andre. For eksempel kan du skrive et brev sammen med en venn eller sammen med foreldrene dine. En hel klasse eller elevrådet kan også be om at skolen gjør noe med skolemiljøet. De ansatte på skolen skal gripe inn hvis det skjer noe Alle som jobber på skolen, har plikt til å gjøre noe hvis de tror at en elev ikke har det bra på skolen. De skal så fort som mulig prøve å finne ut hva som har skjedd.etter at de som jobber på skolen har funnet ut hva som har skjedd, må de si fra til rektor. Hva skal rektor gjøre? Det er viktig at rektor tar de som sier fra, på alvor. Rektor har ansvaret for at skolen gjør noe for å stoppe det som skjer. Rektor skal også si fra til foreldrene om det som har skjedd. Hvis du sier fra om noe, skal du og foreldrene dine få et brev fra rektor der det står hva skolen skal gjøre. Det brevet kalles et enkeltvedtak. Svaret skal si noe om hva skolen vil gjøre videre i saken, og det skal inneholde en begrunnelse. Svaret skal være skriftlig. Det er mulig å klage til Fylkesmannen hvis du ikke er fornøyd med svaret fra skolen, eller skolen ikke gjør noe. an skolen fortelle andre at du har sagt fra?kan du lasteg
-19- Vedlegg 2 Elevenes psykososiale skolemiljø - til deg som er forelder "Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-1. Godt psykososialt miljø på skolen Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Det betyr at skolemiljøet skal fremme helsen, trivselen og læringen til elevene. De skal blant annet ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme og utestenging, eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger Elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet avgjør om det er godt nok Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Hvis det psykososiale miljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring, innebærer det at elevens psykososiale miljø ikke er godt nok. Skolen har plikt til å sørge for at elevene har et godt skolemiljø. Hvordan? Kommunen som eier grunnskolene, har et særlig ansvar for at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Skolen må arbeide aktivt, kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Skolen skal ha skriftlige planer for skolemiljøet. Planene skal si noe om hvordan skolen arbeider for å forebygge, avdekke, forhindre og håndtere krenkende atferd. Skolen skal sikre at hver elev har det bra Skolen har plikt til å sikre at hver enkelt elev får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. De ansatte på skolen har en særlig plikt til å gripe inn hvis de mistenker eller har kunnskap om at en elev har blitt eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. De skal undersøke saken, varsle rektor og gripe inn direkte hvis det er nødvendig og mulig. Skolen skal gripe inn hvis noe skjer Alle ansatte på skolen har plikt til å gjøre noe hvis de får vite om eller har mistanke om at det psykososiale skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring for alle elevene. Skolen skal undersøke hva som skjer Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger, og finne ut hva som faktisk har skjedd. Det er viktig at de ansatte undersøker saken så fort som mulig.
-20- Ansatte skal gripe inn hvis det er nødvendig De ansatte har plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. De ansatte på skolen har for eksempel plikt til å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig. Ansatte skal varsle rektor Etter at de ansatte har undersøkt saken og funnet ut at dette er noe som skolen bør følge opp, har de plikt til å varsle rektor eller ledelsen på skolen. Hva skal rektor gjøre? Rektor bestemmer hva skolen skal gjøre videre i saken slik at elevens psykososiale miljø fremmer helse, trivsel og læring for eleven. Rektor har plikt til å sørge for at alle sakene det blir varslet om, blir fulgt opp. Rektor skal informere deg som forelder om hva som blir gjort. Rektor skal fatte et vedtak hvis foreldre ber om tiltak Rektor har også plikt til å behandle henvendelser fra deg som er forelder og fra elever etter bestemte saksbehandlingsregler. Hvis du ber om tiltak knyttet til elevens psykososiale miljø, skal rektor fatte et enkeltvedtak, der han eller hun skriver hvilke tiltak som blir satt i gang for å forbedre dette. Skolen skal ta dere med på råd Du som er forelder har, sammen med elevene, rett til å bli hørt! Skolen bør derfor ta deg med i arbeidet med skolemiljøet. Du kan være med og gi råd til skolen gjennom arbeid i foreldrerådet, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalget.
-21-