Opplæring i lov om sosiale tjenester

Opplæring i lov om sosiale tjenester Bø, 12.11.2015 Rådgiver Merethe Bonsaksen Seniorrådgiver Inger Tveit Espeland 1

Disposisjon Lovens formål Barneperspektivet i NAV Utlendinger rett til sosiale tjenester Opplysning råd og veiledning Økonomisk stønad Refusjon i trygdeytelser 2

1 Lovens formål bidra til sosial og økonomisk trygghet den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid 3

1 Lovens formål forts fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer 4

Utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tilbud Kom inn i bestemmelsen 1.1.2010 Barn og unge skal ha en levestandard og livsvilkår som er tilstrekkelig for fysisk, psykisk, åndelig og sosial utvikling 5

NAV-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud; for den enkelte familie og i generell tilrettelegging og forebygging i lokalsamfunnet 6

Summeoppgave Hvordan skal vi få formålsbestemmelsen virksom ved vårt NAV-kontor 7

Utlendingers rett 8

For å ha fulle rettigheter etter loven må søker ha lovlig opphold og fast bopel. Har søker ikke lovlig opphold eller fast bopel har søker kun begrensede rettigheter i en avgrenset periode. H- 35 1.2.1.1 1.2.2.7 Fulle rettigheter = øk.stønad, IP, KVP, råd/veiledning, midlertidig bolig. Norske og nordiske statsborgere har fulle rettigheter. Fulle rettigheter betyr ikke at man får det som man søker om, men rett til å få søknaden vurdert. Begrensede rettigheter = råd/veiledning og øk. stønad/midlertidig bolig i en nødsituasjon. 9

Dokumentasjon lovlig opphold 1.2.2.8 Nordiske borgere kun ID EØS borgere registreringsbevis Borgere utenfor EØS oppholdstillatelse i pass eller vedtak fra utlendingsmyndighetene NAV-kontoret kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold. NAV kontoret skal ikke vurdere om grunnlaget for opphold er bortfalt eller ikke. Hvis det er tvil om registreringsbevis/oppholdstillatelse fremdeles er gyldig, f.eks. ved opplysninger om lovbrudd/samlivsbrudd/manglende underholdsevne, så kan utlendingsmyndighetene kontaktes for å sjekke om det er fattet vedtak om utvisning/bortvisning/tilbakekall. NB!! Taushetsplikt 5.43.2.7 kun informere om at søker er i kontakt med NAV og ikke hvilke tjeneste som er aktuell for søker 10

Fast bopel 1.2.2.1/1.2.2.2 Oppholdet må være ment å være av en viss varighet. Jo lenger en utlending har oppholdt seg lovlig i Norge, jo større er sannsynligheten for at vedkommende har fast bopel. EØS borger med sammenhengende lovlig opphold i fem år har varig oppholdsrett og dermed fast bopel. Borgere utenfor EØS som er innvilget permanent oppholdstillatelse har fast bopel. Personer som er innvilget oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag har fast bopel. Personer med registreringsbevis/arbeidstillatelse med sammenhengende lovlig opphold i ett år eller mer har mest sannsynlig fast bopel. 11

Ved tvil om fast bopel momenter til vurdering 1.2.1.1 Folkeregistrert i Norge Ektefelle/barn Medlem av folketrygden Betaler skatt Bosituasjon Oppholdets varighet/formål Oppholdstid før søknad Fremtidsplaner/jobbmuligheter 12

Familiegjenforening Utlending som er innvilget familiegjenforening i Norge har samme rettigheter, fulle eller begrensede, som referansepersonen 1.2.2.2. Når tillatelsen forutsetter at personen opprettholder ekteskapet/samboerskapet med referansepersonen, og forutsetningen bortfaller, må vedkommende dokumentere lovlig opphold på selvstendig grunnlag. Når tillatelsen forutsetter referansepersonens underhold, har vedkommende ikke en selvstendig rett til økonomisk stønad annet enn i en nødssituasjon. Hvis referansepersonen ikke evner å oppfylle underholdskravet, er det referansepersonen som må søke om økonomisk stønad 4.18.2.31 13

Refleksjonsperiode/behandling av oppholdstillatelse 1.2.2.4 Utlending som er innvilget refleksjonsperiode mv.,eller som har rett til å være i landet i påvente av behandling av søknad/klage om opphold, har fulle rettigheter. Kan være vanskelig å få dokumentert 14

Begrensede rettigheter 1.2.2.1,1.2.2.2,1.2.2.5,1.2.2.6,1.2.2.7 Disse har kun begrensede rettigheter: Turister Studenter Au pair EØS borger som ikke får utstedt registreringsbevis EØS borger med registreringsbevis uten fast bopel Borger utenfor EØS med arbeidstillatelse uten fast bopel Personer som kan få statlig innkvartering, med mindre det er åpenbart urimelig å henvise til dette Personer som er bosatt i en kommunen som mottar integreringstilskudd, med mindre det er åpenbart urimelig å henvise tilbake til denne kommunen Ulovlig opphold 15

Begrensede rettigheter forts. Hvis vedkommende befinner seg i en nødssituasjon og ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud til det er praktisk mulig å forlate landet. Det kan kreves at vedkommende aktivt medvirker til egen utreise. Hjelpeplikten opphører etter at det har vært mulig å forlate landet eller når vedkommende ikke aktivt medvirker til utreise. Dersom utgifter knyttet til hjemreise ikke kan dekkes på annen måte så kan NAVkontoret vurdere å innvilge stønad til dette. Personer som henvises til statlig mottak/bosettingskommunen har i en nødsituasjon rett til økonomisk stønad til det helt nødvendigste/reiseutgifter og midlertidig bolig. 16

Begrensede rettigheter forts. NB! Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager 4.18.1.6. Gjelder også for de som har begrensede rettigheter. Innsatte i fengsel uten lovlig opphold som er under straffegjennomføring, har samme rett til økonomisk stønad som andre innsatte. «For å forebygge situasjoner med langvarig hjelpebehov skal økonomisk stønad i nødssituasjoner gis i form av varer og tjenester (rekvisisjoner) fremfor bidrag, så langt sosialtjenesteloven 21 fjerde ledd etter en konkret vurdering gir hjemmel til det.» - 1.2.2.7. Dette er en formulering som det er lett å misforstå. Anvendelsen av 21 er ikke annerledes for dem som har ulovlig opphold. 17

Ingen rettigheter etter lov om sosiale tjenester i NAV «Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner gjelder for alle som oppholder seg i landet. Kommunen har en hjelpeplikt overfor personer i en nødssituasjon, også utover den lovog forskriftsregulerte plikten til å yte hjelp.» - 1.2.2.1. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser på hvordan kommunen skal ivareta denne forpliktelsen 18

17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 19

Om tjenesten Er en av kjerneoppgavene i NAV-kontoret - Økonomisk rådgivning sentral del Nær sammenheng med lovens formål: Bedre levekårene for den enkelte, hjelp til selvhjelp -prinsippet Skal være forsvarlig - Tilgjengelighet og saksbehandling - Tjenestens innhold og omfang Omfatter alt fra enklere veiledning til faglig kvalifiserte råd - Motivasjons- og endringsarbeid - Tilpasses den enkeltes behov 20

Hvem har rett til tjenesten? Alle som oppholder seg i Norge har rett til å søke om og få vurdert sitt behov for tjenesten Loven retter seg primært mot de vanskeligst stilte, STL 17 er for alle -Uavhengig av om personen trenger andre sosiale tjenester eller andre tjenester/ytelser fra NAV -Gjelder også personer med begrensede rettigheter etter forskrift om tjenester til personer uten fast bopel i Norge -Kan gis til ungdom Hovedregel: NAV-kontoret i kommunen der personen oppholder seg har plikt til å gi tjenesten -Oppholdskommune forut for inntak ved opphold i institusjon, herunder fengsel 21

Ansvaret for tjenesten og vedtaksfatting Tjenesten skal ligge i NAV-kontoret, jf. NAV-loven 13 - Kommunen har ansvaret, NAV-kontoret gir den NAV-kontoret har vedtaksmyndigheten Kommunen har ansvar for at de som yter tjenesten har tilstrekkelig kompetanse - Opplæringsansvar - Uavhengig av statlig eller kommunalt ansatt Interkommunalt samarbeid er mulig - Hva som er overført, hvem som skal utføre tjenesten og hvem som har vedtaksmyndighet skal fremgå av avtalen Kjøp eller leie av tjenesteyting er mulig - Ansvar og vedtaksfatting kan ikke outsources 22

Veiledningsplikten i forvaltningsloven Veiledningsplikten i fvl. 11 (med forskrifter) gjelder alle forvaltningsorganer: Alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde Omfatter veiledning overfor personer som har konkret sak gående og personer som ikke har det - Veilede om lover, forskrifter, praksis og saksbehandlingsregler - Rommer hele søknadsprosessen - Kan være omfattende og tidkrevende Tjeneste som krever vedtak etter STL 17: Mer individuell, og ofte mer omfattende, råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale problemer gjennom motivasjons- og endringsarbeid 23

Identifisering av hjelpebehov Alle som kan ha behov for tjenesten skal ha informasjon og tilbud om den - Særlig oppmerksom på personer i overgangs- og etableringsfaser God kartlegging er avgjørende for god oppfølging - Spør litt ekstra Hjelpebehov kan handle om en konkret utfordring eller mer sammensatte utfordringer Hvis hjelpebehovet ligger utenfor sosialtjenesteområdet eller NAV, skal NAV-kontoret bistå med å opprette kontakt med andre deler av hjelpeapparatet hvis det er nødvendig 24

Søknad om tjenesten NAV-kontoret skal bistå de som trenger det med å søke om tjenesten - Hjelpebehov kan ha blitt meldt fra tredjeperson En søknad kan være skriftlig eller muntlig - NAV-kontoret skal nedtegne muntlige søknader - Søknadstidspunktet skal fremgå av saken Søknader skal vurderes individuelt - Opplysninger om hjelpebehovet vil i stor grad komme fra brukeren - Tjenesten skal være lett tilgjengelig - Nærmere opplysninger innhentes når tjenesten er i gang 25

Brukeren må ønske tjenesten Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet til å mestre egen livssituasjon Et godt resultat forutsetter at brukeren ønsker tjenesten og deltar aktivt: Tjenesten skal være frivillig Aktiv deltakelse og involvering er avgjørende for å kunne få til endring Ikke hensiktsmessig å sette ensidig vilkår om tjenesten (etter 20) Ikke adgang til å sette vilkår i 17-vedtak NAV-veileder kan bestemme hvem som skal delta i samtaler 26

Hvordan skal det fattes enkeltvedtak? Vedtaket skal vise om tjenesten er innvilget eller avslått hva som ev. er innvilget og når tjenesten skal gis begrunnelse for avgjørelsen Avgjørelser om tildeling av tjenesten kan fattes i eget vedtak eller inngå som del av vedtak som gjelder andre sosiale tjenester Tjenesten kan inngå som et tiltak i kvalifiseringsprogram, aktivitetsplan eller individuell plan Tjenesten er en selvstendig tjeneste 27

Avslag på tjenesten og stans av vedtak Søknad kan avslås hvis det ikke foreligger et behov Behovet kan ligge innenfor fvl. 11 Tjenesten er allerede (forsøkt) gitt og det ikke hensiktsmessig med en ny runde Søknad kan ikke avslå med begrunnelse at personen ikke har rett til tjenesten NAV-kontoret ikke har ressurser til å gi tjenesten Et vedtak på innvilget tjeneste kan stanses hvis brukeren ikke møter opp eller deltar etter forutsetningene veiledningen ikke lenger anses som hensiktsmessig brukeren flytter En gitt tjeneste avsluttes i notat, ev. med brev til bruker 28

Klage Alle avgjørelser som skal fattes i vedtak kan påklages til fylkesmannen: Manglende avgjørelse ikke fått vedtak Avslag Innvilgelse Stans Manglende iverksetting Avvisning Klage på tjenestens innhold kan føre til tilsyn Kommunen i NAV kan bli erstatningsansvarlig hvis rådgivningen/manglende rådgivning har påført brukeren økonomiske tap 29

Når skal det ikke fattes vedtak etter STL 17 Råd og veiledning som det ikke skal fattes vedtak på: Fvl. 11 Råd og veiledning i PM eller telefon Åpne veiledningstilbud Veiledning på informasjons-/gruppemøter 800GJELD Råd fra kontaktsentrene Andre tilgrensende områder: Vedtak etter NAV-loven 14a Individuell plan Frivillig og tvungen forvaltning Tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Introduksjonsordningen 30

18 Stønad til livsopphold «De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.» 31

Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter 32

Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov 33

Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter Vurdere hjelpebehov her og nå Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig 34

Stønaden Skjønnsmessig ytelse - Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov - Kan føre til ulikheter i stønadsnivå - Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen - Midlertidig inntektssikring - Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse - Sammenheng med de andre tjenestene - Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid - Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi 35

Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer - Bidrar til likebehandling - Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Supplerende stønad Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået 36

Summeoppgave Hvilke opplysninger vil du innhente og hvordan? 37

Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov 38

Tjenestemottakers personlige forhold Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjon Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket 39

Tjenestemottakers personlige forhold forts Enslige - Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv - Omfatter personer som leier hos familie - Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap - Rettslig å anse som enslige kan ta hensyn til reelle utgifter - Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere - I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år - Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne - Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og barnet må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell 40

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Ektefeller - Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet Barnefamilier - Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov - Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi - Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse bidra til å bryte sosial arv - Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne - Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet - Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting 41

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Bosituasjon og bosted - Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig - Hva som inngår i husleien kan ha betydning - Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet geografisk bosted kan ha betydning Helse, alder og ulike livssituasjoner - Skal tas hensyn til det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjoner - Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon - Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet 42

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Studenter og elever - Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger - En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon - Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang - Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført - Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang ikke vanlig for ungdom for øvrig 43

Tjenestemottakers personlige forhold forts. Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel - Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet - Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen - Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv ev gjennom økonomisk stønad - Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon - Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler - NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor 44

Tjenestemottakers inntekter De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid - Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAVkontoret har rett til behovs- eller arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven 14a All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen 45

Tjenestemottakers inntekter forts. Egne midler - En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold Hovedtyper av egne midler: - Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter - Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold - Brukers disponeringsrett sette av midler - Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU - Formuesgoder og leieinntekter - Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold - Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen 46

Tjenestemottakers utgifter Kjerneområdet for livsopphold Mat og drikke - Understreker at sunt kosthold er viktig for barn og unge - Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes Klær og sko - Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Medier og kommunikasjon - Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet 47

Tjenestemottakers utgifter forts. Fritidsaktiviteter - Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte inngår i livsoppholdet. Særlig viktig for barn og unge Helse - I kjerneområdet for livsopphold inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til egenandeler, hvit resept, alminnelige ikke-reseptbelagte legemidler, og syns- og hørselshjelpemidler Gjeld - Kan dekke gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet 48

Økonomisk stønad 19 49

19 Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfeller: - Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold - Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet - Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold - Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt - Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning 50

26. Refusjon i ytelser fra folketrygden mm Det anses ikke rimelig at en tjenestemottaker får dobbel offentlig ytelse for samme formål og samme periode En rett, men ingen plikt til å kreve refusjon Informasjon og forhåndsvarsel Avgjørelsen om å kreve refusjon er et enkeltvedtak - krav til begrunnelse 51

Forts. - tjenestemottaker skal gis en detaljert oversikt over utbetalinger - hvilke perioder utbetalingene refererer seg til og til hvilket formål utbetalingene er gitt - framkomme hvor mye tjenestemottaker har fått etterbetalt i trygdeytelse 52

Eksempel på refusjon Måned Sosialhjelp Netto trygd Refusjonskrav Januar Livsopphold 4.600 Husleie 4.500 Februar SUM 9.100 Kr. 7.000 Kr. 7.000 Livsopphold 4.600 Kr. 9.000 Kr. 4.600 Mars Livsopphold 4.600 Husleie 4.500 April Sum 9.100 Kr. 5.000 Kr. 5.000 Kr. 0 Kr. 5.000 Kr. 0 SUM Kr. 22.800 Kr. 26.000 Kr. 16.600 53

Kommunen i NAV må sende skriftlig krav om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten - Refusjonskravet må inneholde opplysninger om beløpet som kreves refundert, samt hvilke tidsrom og formål beløpet gjelder 54