Kommunedelplan for klima og energi

Kommunedelplan for klima og energi

1. INNLEDNING... 1 2. ENERGI... 2 LOKALE ENERGIRESSURSER... 2 PROGNOSE FOR STASJONÆR ENERGIBRUK... 3 3. KLIMAMÅL... 5 NASJONALE MÅL... 5 KARBONNØYTRALITET SENEST I 2030... 5 MÅL FOR RANA KOMMUNE... 6 4. KLIMA OG KOMMUNE... 8 KOMMUNALE BYGG... 9 KOMMUNAL TRANSPORT... 11 KOMMUNALT FORBRUK OG INNKJØP... 12 TILTAK... 12 5. KLIMA OG PLANLEGGING... 14 TRANSPORTPLANLEGGING... 14 AREALPLANLEGGING... 14 TILTAK... 15 6. KLIMA OG SAMARBEID... 16 INDUSTRI... 16 OFFENTLIGE FORETAK OG NÆRINGSLIV... 16 MILJØSERTIFISERING... 17 TILTAK... 17 7. KLIMA OG LANDBRUK... 18 TILTAK... 18 8. KLIMA OG AVFALL... 20 TILTAK... 21 9. KLIMATILPASNING... 22 1. INNLEDNING Verden står ovenfor store utfordringer når det gjelder klimaet på jorda. Store endringer kan medføre alvorlige konsekvenser. Et globalt miljøproblem krever forpliktende globalt samarbeid. I Norge skal alle kommuner ha sin klima- og energiplan og være en del av løsningen. Målet for klima- og energiplanleggingen i Rana kommune er å komme fram til en handlingsrettet plan om hvordan innbyggere og virksomheter i Rana sammen skal kunne nå fastsatte mål for klima og energi. Klima- og energiplan skal være et verktøy for å identifisere klimatiltak og nå klima- og energimålet som vi har satt oss. 1

Planen skal motivere innbyggere til å endre holdninger og adferd, og har derfor stort fokus på samarbeid. Kommunen har en unik mulighet for å gå inn i dialog og samarbeid med innbyggere, næringsliv mfl. Planen viser våre satsningsområder, som i tillegg til klimagassreduksjoner, også kan gi innsparinger i kommunale driftskostnader og positive effekter for trivsel, helse og miljø. Planen har status som kommunedelplan og skal være et strategisk dokument for kommunens drift og ikke minst annen type planlegging. Planen inneholder en rekke prioriterte tiltak som sees på som viktige for måloppnåelse. 2. ENERGI Det totale energiforbruket i Rana kommune er ca. 2 600 GWh. Den lokale kraftproduksjonen av elektrisitet i kommunen i 2012 var ca. 2000 GWh og det elektriske forbruket 1600 GWh - hvorav ca. 85 % gikk til industrien. Stasjonær energibruk omfatter all netto energibruk unntatt energi til transportformål. De største brukerne av energi i Rana er industrien etterfulgt av husholdninger og tjenesteytende sektor. De største energikilder fordelt på forbruksgrupper i Rana er elektrisitet etterfulgt av gass og olje. Figur 1. Energibalanse for Rana kommune (Helgelands Kraft 2012). Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 1. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien). Tabell 1. Lokale energiressurser i Rana kommune i GWh/år.(HK 2012) Energikilde Potensiale Merknad Vannkraft Ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensiale + planer 2

Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) Avfall Gass fra industri Varme fra omgivelser Vindkraft 50 200 Basert på regional statistikk 8 16 Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune... Pr. i dag har det vært utnyttet ca. 300 400 GWh/år... Potensial begrenset av kostnad/teknologi... Ikke kartlagt Spillvarme fra industrien i Mo industripark har et stort potensial som fremtidig energikilde i Rana. Mo Fjernvarme har en total produksjon pr. 2014 på 75.232 MWh og et salg på 65.788 MWh. Tabell 2. Produksjon og salg av fjernvarme i perioden 2010 2014 (Mo fjernvarme) MWh 2010 2011 2012 2013 2014 Total 82450 70895 83315 80234 75232 produksjon Salg 74472 63740 75581 71755 65788 Helgelandskraft har kartlagt vannkraftpotensialet til 700 GWh - det reelle potensiale kan være større. Utbygging avhenger av rammebetingelser (lønnsomhetskriterier, nettkostnader, miljøhensyn mv). Bioenergi har et stort potensial i en stor skogkommune som Rana. En lokal pelletsproduksjon vil kreve en del investeringer men ville kunne fungere som alternativ til oljefyring og vedfyring i husholdninger og større bygg. I følge planer hos Helgeland Avfallsforedling (HAF) er det beregnet et potensial på ca. 20 GWh/år ved avfallsforbrenning, samt ca. 1 GWh elektrisitet og 1,3 GWh varme ved utnyttelse av deponigass. Dette inkluderer imidlertid avfall fra flere kommuner. Avfall i form av deponigass utnyttes i dag til oppvarming på HAF s område på Røssvoll. Varme fra omgivelsene i form av varmepumper, der varmen tas fra luft, jord eller vann, er godt egnet som energikilde. Varmepumper er egnet til montering i husholdninger, større bygg og nær- /fjernvarmeanlegg. Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 1 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder mm. Helgelandskraft estimerer et vindkraftpotensial på Helgeland. Det er ikke beregnet noe potensial for Rana kommune. Det har tidligere vært planer om vindkraft på Sjonfjellet som ikke er realisert. Prognose for stasjonær energibruk I Rana domineres energiforbruket av de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark (MIP) og Rana Gruber. Da rammebetingelser har innflytelse på hvordan den enkelte bedrift og industrien som helhet vil utvikle seg, behandles all større industri under ett, der det opereres med et maksimums- og et minimumssenario. For det ene scenario - maksimumsscenario - gjelder en utvikling som er tilnærmet status quo. For det andre scenario - minimumsscenario er det antatt at industrivirksomheten i Rana reduseres betydelig (HK 2013): 3

Maksimum: Stabilisering av maksimalt effektuttak og energiforbruk på ca. 240 MW og knapt 1900 GWh/år. Minimum: Effektreduksjon til 140 MW f.o.m. 2020 og nedgang i samlet energiforbruk til ca. 1100 GWh. Alminnelig forbruk Innen alminnelig forbruk, dvs. forbruk utenom industri, er det i overensstemmelse med energiutredningen fra Helgelandskraft, antatt at energiutviklingen er proporsjonal med befolkningsutviklingen 1 (figur 2). Planstrategien 2012 2016, og økonomiplanen 2014 2017 beskriver følgende prognose som er lagt til grunn for kommunens planer for bolig bygging: I perioden forventes en økning i antall innbyggere til 25.905 personer. Ved utgangen av 2020 viser prognosen at kommunen vil få 26670 innbyggere. Personer i yrkesaktiv alder, aldersgruppen 16 66 år forventes å øke fra 16.676 til 16.879 i perioden. Ved utgangen av 2020 forventes en økning i aldersgruppen til 17.108 personer. I figur 2 er både SSB s og kommunens egen befolkningsprognose omregnet til energiprognoser. Gitt de store usikkerheten som ligger i slike estimater, er forskjellen mellom de to prognosene forholdsvis liten. I praksis vil alminnelig forbruk også være avhengig av utviklingen av næringslivet i regionen (HK 2013). 1 (Statistisk Sentralbyrås framskrivning -middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels innvandring) 4

Figur 2. Prognose for alminnelig forbruk i Rana, i GWh/år. Grå søyler er basert på MMMMframskrivning fra SSB. Blå søyler (for 2017 og 2020) er basert på kommunens egne befolkningsframskrivninger (HK 2013). 3. KLIMAMÅL Nasjonale mål Norge har gjennom St. melding nr. 21 (2011 2012) «Norsk klimapolitikk» og klimaforliket satt seg mål for å begrense utslippene av klimagasser. Klimaforliket ble inngått av regjeringspartiene og deler av opposisjonen på stortinget under behandlingen av klimameldingen. I tråd med klimaforliket har den norske klimapolitikken følgende overordnet mål: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % an Norges utslipp i 1990. Gjennom Klimameldingen og klimaforliket er det slått fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslippene i Norge med 15 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert i tråd med eksisterende regelverk under Kyotoprotokollen. Karbonnøytralitet senest i 2030 Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. Det sentrale rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, som trådte i kraft i 1994. Konvensjonen har som endelig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Kyotoprotokollen, som utløper i 2020, er en oppfølging av dette. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av klimagasser i alle industriland. Kyoto-protokollen åpner for at landene kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 3 typer tiltak: Tiltak i eget land. Internasjonal kvotehandel. Binding av CO2 ved planting av skog og bruk av treprodukter. I henhold til Klimaforliket skal Norge innen 2020 redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Figur 6 viser at norske utslipp må reduseres til mellom 42 44 millioner i 2020 for å nå målet om innenlandske utslippsreduksjoner på 15 17 millioner tonn. Resten skal dekkes opp gjennom kvotekjøp. 5

Figur 3. Målsetting for klimapolitikken Norge har følgende nasjonale mål for reduksjon av klimagasser. År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 30 % lavere enn i 1990. 2/3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp. År 2030: Norge skal være klimanøytralt i år 2030. Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp. Mål for Rana kommune Statistisk sentralbyrå (SSB) gir ikke lengre ut kommunefordelte klima- og energistatistikk. Metode grunnlaget for fremskaffing av slike tall var ifølge SSB for usikker. SSB fraråder dermed også å bruke tall fra den gamle tidsserien som beslutningsgrunnlag. Vi har dermed ikke tilgang på gode tall som sier noe om det totale forbruket av energi og de totale utslipp av klimagasser i Rana som geografisk område. Vi har derfor i første omgang, til en ny og bedre metode er framskaffet, gått bort fra å lage geografisk klimagassregnskap for Rana. I stedet fokuserer vi på å presentere kommunens handlingsrom og definere mål og foreslå tiltak for å spare energi/redusere utslipp av klimagasser. Som en del av klima- og energiarbeidet de neste 4 år, vil det bli gjennomført en prosess i organisasjonen for å fremskaffe flere og bedre tall knyttet til klimaindikatorer i Rana kommune. Det viktigste vi kan satse på i dag er tiltak som har betydning for fremtidige klimagassutslipp. Det gjelder arealplanlegging og utbygging av infrastruktur. En langsiktig areal- og transportplanlegging er avgjørende for å håndtere den forventede befolkningsveksten i kommunen, på en effektiv og miljømessig forsvarlig måte. 6

I den kommunale virksomhet er det vedtatt en målsetning innen energiforsyning og energieffektivisering i egne bygg: energiforbruket skal minimum reduseres med 10 % kwh/m2 i den kommunale bygningsmasse innen 2020 (2009 brukes som referanseår). Rana kommune skal konvertere energiforsyningen med 10 % målt i kwh innen 2020 til best tilgjengelige miljøvennlige energiformer. Delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen. Rana kommune skal ha et innkjøp, forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter. Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. 7

4. KLIMA OG KOMMUNE Delmål: Rana kommune skal ha et innkjøp, forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Kommunens handlingsrom Rana kommune skal skape rammene for et godt samspill med innbyggere, næring, industri og andre aktører. Vi ønsker samspill for å sikre reduksjon. Rana kommune vil gå foran, inspirere og motivere innbyggerne til å være med i klimaarbeidet. Det har stor betydning at kommunen fungerer som det gode eksempel og i praksis implementerer klimavennlige løsninger. Denne planen fokuserer på de områdene der kommunen har handlingsrom til å gjennomføre tiltak knyttet til Klima- og energi. Forankring, eierskap Det er avgjørende at klimainnsatsen forankres bredt i den kommunale organisasjonen. Politikere, ledere og medarbeidere skal føle eierskap og påta seg et reelt medansvar for klimaog energiplanen. Dette innebærer også at planen skal fungere aktivt sammen med en rekke andre planer og strategier. Miljøledelse Integrering av miljøledelse i kommunal virksomhet er et viktig ledd i arbeidet med å modernisere og effektivisere kommunen. Miljøledelse gjennom styrking av fagområdet i egen organisasjon er et av de viktige tiltakene for å få reduserte utslipp. Klimaregnskap Klimaregnskapet viser kommunens totale utslipp av CO2 eller fordelt som CO2 per årsverk. Regnskapet knyttes opp mot bygg, transport. Slik kan den enkelte virksomhet få oversikt over egne utslipp knyttet til energiforbruk og transport. For å kunne få sikre tall i klimaregnskapet er det viktig å ha gode indikatorer og statistikk. Klimaregnskapet er prioritert som et alternativ til SSB s kommunefordelte utslippsstatistikk. Kompetanseheving Kompetanse er viktig for å sikre at vi velger og tar i bruk løsninger som gir oss reduserte klimagassutslipp. Et eksempel er personer som står for innkjøp av tjenester og produkter. Internt samarbeid Klimaarbeidet i kommunen vil med fordel kunne organiseres som samarbeidsprosjekter mellom avdelinger. Folkehelse- og klimaarbeidet bør også kunne koordineres slik at vi oppnår både positiv utslippsreduksjon og innbyggere i god form, slik som kommunens sykle/gå aksjon i 2010. Samarbeid med kommunens skoler og barnehager om holdningsskapende arbeid og konkrete tiltak, f.eks trygg og sikker skolevei, er også aktuelle tiltak. Økonomisk støtte Det er i en årrekke gitt bevilgninger til klimavennlig teknologi, fornybare energikilder og Enøk. Det er viktig at kommunen er offensiv i arbeidet med å nyttiggjøre seg slike midler i gjennomføring av tiltak. Kommunens ulike samfunnsroller 8

Dialog og samarbeid er avgjørende for kort- og langsiktige reduksjonsmål. Innbyggere, næringsliv, industri og andre medspillere har stor betydning for å nå reduksjonsmålet. Det samme gjelder forsyningsselskaper, skoler, barnehager eller institusjoner, og deres rolle er viktig. Rana kommune skal ikke diktere medansvar. Målet er å skape plattformer for likeverdig samarbeid hvor kommunen kan forsøke å etablere bærekraftige og forpliktende nettverk og partnerskap. Kommunen har forskjellige virkemidler knyttet til de ulike rollene i arbeidet med å redusere energibruk og klimagassutslipp. Kommunen som planlegger På lokalt nivå vil kanskje de viktigste virkemidlene være knyttet til integrasjon av energi- og klimaproblematikken i arealdelen i kommuneplanen, areal- og transportplanlegging, energiplanlegging og avfallsplanlegging. Kommunen som eier og driftsorganisasjon Både som eier av kommunale tomter og bygg kan kommunen sette krav og betingelser knyttet til energi- og klimaproblematikken. Dette kan skje både i form av salg av tomter og gjennom drift av egne bygg (å feie for egen dør). Kommunen som forvalter av lovverk Plan- og bygningsloven er et av de viktigste virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima- og miljøvennlig energiomlegging. Kommunen kan sette krav jf plan - og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunen som kunnskapsformidler Kommunen kan ved oppbygging av egen kompetanse innenfor energi- og klimaproblematikk informere om tiltak som reduserer bruk av energi og utslipp av klimagasser, også i interkommunal og regional sammenheng. En aktiv kunnskapsformidling overfor andre kommuner vil kunne føre til økt kvalitet og effektivisering av kommunens eget klimaarbeid. Kommunen som pådriver Kommunen kan initiere til forskjellige forpliktende/uforpliktende samarbeidsformer mellom næringsliv, befolkning og kommunen. Dette kan for eksempel være avtale mellom kommune og industri, mellom kommune og organisasjoner eller mellom organisasjoner og industri. Kommunale bygg Den kommunale bygningsmassen i Rana inneholder alt fra leiligheter og eneboliger til store skoler og sykehjem. Rana kommune har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980-tallet og benytter seg i dag av mest mulig energivennlige løsninger i nye byggeprosjekter. Kommunen har hatt godt resultat energimessig og bygningene ivaretar også godt inneklima. I 2010 ble det krav om energimerking av bygg over 1000 m². Kravet innebærer oversikt over energiflyt i bygningene. Flere kommunale bygg er renovert de siste årene og det er foretatt etterisolering, vindusutskifting og installering av nye tekniske anlegg. 9

Alle energidata fra Helgelandskraft blir overført elektronisk til et energioppfølgingssystem som registrerer energiforbruk på hvert bygg. Dette gjør att endringer og feil i driften registreres automatisk. Det er fortsatt en rekke kommunale bygg som har behov for tiltak for å redusere energiforbruket. Det går i hovedsak på etterisolering av fasader, nye vinduer, og oppgradering av tekniske anlegg. Flere av skolebyggene trenger oppgradering for å få et tilfredsstillende inneklima. Figur 4. Forbruk pr. m2 i Rana kommune i perioden 1996-2013. (Bygningsavdelingen i Rana kommune, 2014) Figur 5. Bygningsareal i Rana kommune i m 2. (Bygningsavdelingen i Rana kommune, 2014) Arealet som er med i den kommunale energioppfølgingen har økt fra 68.000 m² til ca. 116.000 m². Samtidig som det har vært en økning i areal så har energiforbruket gått ned fra 1987. I 1987 ble det registrert 286 kwh/m² til sammenligning med 2013 der det ble registrert 211 kwh/m². Forbruket pr. m² er redusert over tid og vi ser en positiv trend i forbindelse med det energiøkonomiske arbeid. 10

Siste oljekjel Arbeidet med å fjerne oljekjeler nærmer seg slutten. Kun en oljekjel er fortsatt i bruk ved Ytteren sykehjem. Konvertering til fjernvarme og pellets har gitt en CO2-besparelse på ca. 1550 tonn. Rana kommune har installert 25 stk SD-anlegg (sentrale driftskontrollanlegg). En slik styring gir full kontroll over tekniske anlegg og varmestyringer i bygningene. Gjennom sentralisering nås alle bygningene fra rådhuset. Kommunal transport Bilpark Rana kommune har stor transportaktivitet knyttet til service og tjenesteytelser. Vi ønsker å gå foran og gjøre en markant innsats for å sikre miljøvennlig kommunal transport. Dette for å vise resultater som kan nås med målrettet innsats, samtidig som det gir positiv signalverdi i samfunnet. Ved å stille krav ved nyanskaffelser av kjøretøy kan kommunen oppnå en rekke miljøgevinster. For å kunne optimere energibruken og sikre CO2-reduksjoner skal det gjennomføres en mer detaljert kartlegging av bruken av kommunale kjøretøy og en vurdering av hvilke typer som kan erstattes med eksempelvis El-biler. El-biler er i dag i stor grad et bra alternativ til konvensjonelle biler som drives på diesel og bensin. El-biler har et langt mindre energibruk og kan kjøre på fornybar energi. Rana kommune vil være med i fronten når det gjelder å undersøke fremtidige muligheter for utbredelsen av El-biler dette vil spare kommunen for utgifter til drivstoff og være et positivt bidra innen miljøområdet. Egne transportplaner Alle avdelinger i kommunen bør ha utarbeidet transportplaner for mer miljøvennlig transport i arbeidstiden. Planene bør peke på initiativer som kan effektivisere og omlegge person- og varetransporten til mer klimavennlig transport. Transportplaner vil også skissere en rekke virkemidler for å få ned CO2 utslippet. Det kan eksempelvis være utdanning i Eco-driving 2, restriktiv parkering (parkometer) mfl. Samarbeid Transportplaner kan også skje i samarbeid med andre organisasjoner og bedrifter og på den måte inkludere flere i forbedringen av det fremtidige trafikksystemet. Det finnes en rekke områder hvor det kan etableres samarbeid, f.eks planer som sikter mot å endre transportvaner. Transportplaner kan være med på å kartlegge hvordan medarbeidere kommer seg til og fra arbeid og hvilke muligheter folk har for å påvirke transportvalget i en mer miljøriktig retning. Og eksempelvis å undersøke mulighetene for at folk velger alternativer til alenekjøring i bil. Både bedriften, medarbeidere og lokalsamfunnet har fordel av at fokus er rettet mot omfang av transport og måten den gjennomføres på. - bedriften kan redusere sine utgifter til bilparken, transport og parkering - bedriften kan forbedre sin miljøprofil - de ansatte kan få bedre helse og bedriften lavere sykefravær 2 Miljøvennlig kjøring 11

- kommunen kan få en bedre utnyttelse av det eksisterende transportnett og behovet for nye, store infrastrukturinvesteringer kan begrenses eller utsettes. Kommunens ansatte bør informeres om transportmuligheter i lokalområdet, til og fra arbeidsplassen, barnehage, fordeler ved samkjøring, reiseplanlegging, sykkelruter mv. Kommunalt forbruk og innkjøp Rana kommune sparer ikke bare penger på å gjøre miljøvennlige innkjøp, den er også med på å skape et større marked for grønne produkter, enten det er papir, energi eller reiser. En strategi for miljøkrav ved innkjøp vil kunne gi varer og tjenester med et lavere energibruk og klimagassutslipp. Det er en prioritering å få integrert miljø- og samfunnsansvar i innkjøpskriteriene i kommunen. Som et ledd i dette arbeidet har kommunestyret vedtatt at Rana kommune skal oppnå status som Fairtrade-kommune. Kommunen skal vektlegge grunnleggende verdier vedrørende menneske- og arbeidstakerrettigheter i sine innkjøpskriterier. Som innkjøper er Rana kommune en viktig aktør som kan påvirke produsenter og leverandører i en mer miljøvennlig retning og skape fokus på miljø- og klimavennlige produkter. Tiltak Tiltak Ansvarlig 1 Årlig rapportering til kommunestyret Teknisk avdeling 2 Styrke klima- og energiarbeidet i egen Teknisk avdeling organisasjon. 3 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Teknisk avdeling 4 Etablere eget klimaregnskap Teknisk avdeling Kommunale bygg Tiltak Ansvarlig 5 Miljøfyrtårnsertifisering i kommunen Teknisk avdeling 6 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen Teknisk avdeling ved alle nybygg og restaureringer 7 Oppgradere eksisterende gatelys med LED Teknisk avdeling 8 Utfase oljefyring i kommunale bygg Teknisk avdeling Kommunal Mulige tiltak Ansvarlig transport 9 Sette miljøkrav og miljøkriterier til biler ved Innkjøp innkjøp 10 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, Rådmannen kollektiv transport og aktiv transport (gå/sykle) 11 Oppfordre til kollektivtransport ved Rådmannen tjenestereiser. 12 Innkjøp/leasing av el-biler og oppsetting av Rådmannen ladestasjoner Kommunalt Mulige tiltak Ansvarlig innkjøp 13 Stille miljøkrav ved planlegging av offentlige Innkjøp/teknisk anskaffelser. 14 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige Innkjøp/teknisk 12

produkter og tjenester 13

5. KLIMA OG PLANLEGGING Delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen Transportplanlegging Veitrafikken står for det største direkte utslipp av CO2 i Rana. Tidligere kommunefordelte utslippsstatistikk fra SSB viste at veitrafikkens utslipp økte i perioden 1991 2008. Skal vi innfri målsettingen om reduksjon av utslippene fra 1991 til 2020 må klimagasser relatert til veitrafikken, reduseres. Planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Vi må utvikle kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål. Dette vil redusere transportbehovet. Det vil styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange, og dermed gjøre det enklere å velge bort bilen. Det forventes en vekst i Rana de kommende år. Dette skaper et stort behov for nye boliger, samtidig som det fører til press på arealer og infrastruktur og gir utfordringer for klima, helse og miljø. Det er derfor nødvendig med en samordnet planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vedtok derfor høsten 2014 nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Behovet for å styrke og integrere klimahensyn i areal- og transportplanleggingen er framhevet i de nye retningslinjene. Klimaarbeidet i forbindelse med transportplanlegging, konsentreres mot den lokale trafikken. Med dette fokuset er muligheten større for å påvirke transportvaner. Et sentralt satsningsområde er utvikling og fortetting langs kollektivaksene, som prioriterer bedre kollektiv og gå/sykkelmuligheter. Et annet område er å legge tilrette for ny teknologi som blant annet elektrifisering av bilparken. En stor del av trafikken avhenger av hvordan reisen fra bolig til arbeidsplassen planlegges og gjennomføres. Det er en reise som skaper mye trafikk, som ofte gjentas og en reise som ofte kombineres med andre formål. Innsatsen kan generelt rettes gjennom samordnet areal- og transportplanlegging hvor målene kan være: å redusere antall biler på veiene. å redusere antall kilometer pr. reise. å redusere mengde utslipp pr. kjørte kilometer. Arealplanlegging Kommuneplanens arealdel skal sikre at arealene forvaltes ut i fra et langsiktig helhetsperspektiv. Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og en grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging pålegger kommunen å følge opp nasjonale målsettinger innen miljøvern og arealplanlegging: 14

Samordning av utbyggingsmønster og transportsystem (areal- og transportplanlegging, ATP). Klare grenser mellom bebygde områder og landbruks- natur- og friluftsområder (LNFområder). Avveining av forholdet jordvern og effektiv transport (samfunnsøkonomiske kostnader). Ivaretakelse av miljøkvaliteter, kulturlandskap og grønne områder. Stimulere til fortetting i de sentrale strøk i kommunen. Legge til rette for bruk av vannbåren energi til oppvarming i nye boligområder. Lokaliseringsvalg knyttet til bolig- og næringsutbygging kan være avgjørende for om det blir lønnsomt å utnytte miljøvennlige energikilder. Utbyggingstetthet er også en avgjørende faktor for lønnsomhet i fjernvarmesystemer. Det bør legges til rette for fleksible og miljøvennlige varmeløsninger for bolig- og næringsliv som for eksempel etablering av fjern/nærvarmenett eller tilrettelegging for individuelle løsninger basert på lokale energikilder. Tiltak Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig 15 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Teknisk avdeling 16 Ny plan for kollektivtrafikken Teknisk avdeling/fylkes kommunen 17 Utvikle Rana som sykkelby Teknisk avdeling 18 Etablere flere ladestasjoner for El-biler Teknisk avdeling 19 Planlegge for økt fortetting i Teknisk avdeling sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. 20 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder. Teknisk avdeling 15

6. KLIMA OG SAMARBEID Delmål: Rana kommune skal i samarbeid med andre aktører arbeide for reduksjon av klimautslipp. Utfordringen med klimaspørsmålet er så viktig at det er behov for at kommunen tenker nytt for å finne brukbare løsninger. Kommunen må påta seg en ny rolle og gå foran med å skape og iverksette forandringer, nye løsninger, nye teknologier og kultur. For å nå de ambisiøse mål i klimaplanen er det viktig å etablere samarbeid med forskjellige aktører på forskjellige områder. Strategiske partnerskap og nettverk mellom kommune, industri, næringsliv, små og store bedrifter, forskning, organisasjoner og innbyggere er en viktig del av klimaarbeidet og målsettingen. Industri Mo Industripark (MIP) er en av Norges industrielle tyngdepunkter med over 100 bedrifter og ca. 2000 arbeidsplasser. MIP har kompetanse innenfor en lang rekke områder: Prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, service-bedrifter, IT-bedrifter, engineering, rådgivning, offentlige tjenesteyting, entreprenør og mer. MIP er et foregangseksempel for industrielle klynger 3 og er unik i forbindelse med energi- og materialutveksling, som er et positivt bidrag til mindre utslipp. Samtidig som bedriftene i Mo industripark står for langt største parten av klimagassutslipp i Rana, er det et viktig klimamessig poeng å styrke industrien i Rana, da en stor del av produksjonen er basert på fornybar energi fra vannkraft. Industrien står utenfor det området av klimapolitikken hvor kommunen har direkte innflytelse. Staten gir konsesjon og utslipptillatelser. Industriparken legger godt til rette for positiv synergi mellom industribedriftene og lokalsamfunnet slik at energibruken samlet sett kan bli effektiv og klimavennlig. Fjernvarme basert på spillvarme er et godt eksempel på dette. Det er behov for god dialog og samarbeid med industrien for å nå klimamålene i Rana. Offentlige foretak og næringsliv Rana har ca. 4500 offentlige arbeidsplasser. Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, NAV og NRK s lisenskontor er store statlige foretak. Rana er en næringsvennlig kommune, og et handelssenter på Helgeland. Klimaspørsmålet vil i fremtiden bli en mer sentral del av den strategiske dagsorden for industri, foretak og næringslivet i kommunen. I en verden hvor klima og miljø blir en mer og mer sentral del av markedsføringsstrategier og rammebetingelser for den enkelte bedrift, er det viktig å kunne samarbeide og tilrettelegge for optimale vilkår for fremtidig utvikling. 3 En nærings-/ industriklynge er en lokal eller regional konsentrasjon av bedrifter innenfor samme bransje eller teknologiområde, samt relevante kunnskapsaktører (det lønner seg å gjøre ting i felleskap). 16

Miljøsertifisering Kommunedelplan for klima og energi 2015-2019 Miljøsertifisering er gjort i Rana siden 2005 og kommunen har 25 miljøfyrtårn (våren 2014). Kommunen har en sentral rolle i å stimulere virksomheter til miljøsertifisering og gjennomføre sertifisering som Miljøfyrtårn. Det finnes flere og gode motiver for at bedrifter miljøsertifiserer seg: få bedre kontroll med bruk av råvarer og energi styrke profil og troverdighet overfor egne ansatte, kunder, aksjeeiere, samt forsikringsselskaper og allmennheten. Dette kan igjen føre til økte markedsandeler. Miljøsertifiseringsordningene omhandler energibruk, avfall, bruk av kjemikalier og lignende. Eksempler på sertifiseringsordninger som har fokus på miljø er Miljøfyrtårn, Svanen, EUblomsten, ISO 14001 og EMAS. Miljøsertifisering av virksomheter er et nyttig redskap i å få presentert sin miljøprofil og å få en systematisk oppfølging av miljøinnsatsen. Rana kommune har som Miljøfyrtårnsertifisør en viktig rolle for at næringslivet i kommunen skal kunne styrke sin miljøprofil. Tiltak Samarbeid Mulige tiltak Ansvarlig 21 Motivere næringsvirksomheter til Teknisk avdeling miljøsertifisering 22 Være pådriver for og støtte lokalt Rådmannen klimaengasjement 23 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Rådmannen 17

7. KLIMA OG LANDBRUK Delmål: Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune er en stor jordbrukskommune med totalt 150 gårdsbruk i drift. Den tradisjonelle melke- og kjøttproduksjonen i Rana er bærebjelken i landbruket. I de senere år har imidlertid interessen for gris og ammeku økt og det er i dag ca. 10 bruk som driver med produksjon av smågris og slaktegris. I tillegg er det rene grovfôrprodusenter og potet- og jordbærprodusenter. Skogen i Rana er i hovedsak gårdsskoger og det er ca 700 eiendommer over 100 daa. Gjennomsnittseiendommen har et produktivt skogareal på ca. 500 daa. SF Statskog er den største enkelteieren, og eier ca 19 % av det produktive skogarealet. Granskogen utgjør ca 70 % av arealet, resten er lauv, i hovedsak bjørk. Det er også et mindre innslag av furu. Landbruk og klima Gjennom produksjon av biologiske produkter er alle landbruksnæringer en del av karbonkretsløpet gjennom opptak av CO2, binding av karbon og utslipp av CO2 og andre klimagasser. Landbruket bidrar altså positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn, men samtidig har landbruket utfordringer knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jord, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg. Utslipp av CO2 fra landbruket defineres som det utslippet som kan relateres til bruk av fossilt brensel i landsproduksjonen, mer spesifikt knyttet til de arealrelaterte aktivitetene. Landbrukets metanutslipp er en nærmest uunngåelig konsekvens av husdyrhold. Utviklingen i utslippene av metan fra jordbruket kan derfor beskrives ved å se på omfanget av dyrehold i kommunen. Lystgass slippes ut ved nedbrytningsprosesser i jorda, samt fra gjødselomsetning. Også disse utslippene er i stor grad en naturlig følge av landbruket. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt av hva som dyrkes. Den generelle målsettingen innen landbruket i Rana bør være å redusere utslippet av metan- og lystgass, samt redusere energiforbruket innenfor landbruket. For landbruket vil klimaforandringer medføre økte agronomiske utfordringer, med større temperaturforskjeller, mildere vinter, økte nedbørsmengder, mer ekstremvær etc. Dette fører til blant annet større press på grøftesystem, økt avrenning mv. Det er viktig å kunne informere den enkelte bonde om tiltak som kan gjennomføres på egen gård. I Rana må vi styrke og sikre informasjons- og rådgivningsarbeidet overfor landbruket. Det er viktig at kommunen er en aktiv aktør i å øke kunnskapen og kompetansen innen landbruk og klima og samarbeide med landbruket, gjerne gjennom å dra inn forskningsmiljøet for å redusere klimapåvirkningen. Tiltak Landbruk Mulige tiltak Ansvarlig 18

24 Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av landbruksplanen 25 Stimulere jord- og skogbrukere til etablering av gårdsvarmeanlegg gjennom veiledning og informasjon. 26 Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse av bioenergi innen landbruket 27 Kontrollere at de enkelte foretak har en gjødselsplan og at denne blir fulgt opp. 28 Bidra til å øke markedspotensialet for biobrensel ved å vurdere muligheten for å ta i bruk biomasse til energiformål i egne bygg. Teknisk avdeling Teknisk avdeling Teknisk avdeling Teknisk avdeling Teknisk avdeling 19

8. KLIMA OG AVFALL Delmål: Rana kommune skal sikre at innbyggere har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimautslippene gjennom avfallsreduksjon, gjenbruk og materialgjenvinning. Rana kommune deltar i regional avfallsordning via Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF). Selskapet er interkommunalt og ble opprettet i 1994. Selskapet er eid av de 6 kommunene Rana, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Det er etablert gjenbruksstasjoner og utvidede returpunkt på flere plasser i medeierkommunene. Husholdningsavfall Husholdningsavfall omfatter bl.a. matavfall/ organisk avfall, plastemballasje, papp/ papir, glass/ metall og kasserte møbler. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, kompostert, energigjenvunnet eller brukt som fyllmasse. HAF IKS ligger i dag på en gjenvinningsgrad på ca. 85 % av avfallet. Nye krav Når vi om få år må se bort fra energigjenvinning, og kun se på materialgjenvinning og gjenbruk i våre statistikker, vil tallene se annerledes ut. Med dagens husholdningsrenovasjon vil vi ligge på ca. 35 % materialgjenvinning og gjenbruk, men kravet er minimum 50%. Vi vil derfor måtte jobbe hardere med den holdningsskapende biten for å få mer sortert avfall bort fra restavfallet, samtidig som vi må se på nye fraksjoner vi kan sende til materialgjenvinning. Rana kommune skal i samarbeid med de andre kommuner i HAF fortsette arbeidet med å utvikle nye løsninger for renovasjon, gjenbruk og reduserte avfallsmengder. Et viktig element er fokuset mot brukertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø. Ved å utvikle gode hente- og bringeordninger, nye tilbud, lokal behandling der det er hensiktsmessig og drive holdningsskapende arbeid, vil kommunen kunne optimalisere avfallsbehandlingen. HAF IKS ønsker også i samarbeid med sine eierkommuner å se på hvordan vi kan øke gjenbruket i vårt område. Vi må bruke ressursene våre på en mer energieffektiv måte i årene som kommer. Sammen må vi få fokus på: - Mindre matsvinn, hvordan få husholdninger og bedrifter til å se på handlemønster og bruk av restemat. Hva kan eventuelt brukes av andre. - Tekstiler. Fortsatt fokus på alt som kan og bør leveres til Fretex og Askeladden som både sparer miljøet og er til hjelp for andre i en vanskelig situasjon. Naturforurensing Rana kommune og HAF bør fortsette og øke fokus rundt Strandryddedagen. Dette sammen med sterkere oppfølging av villfyllinger vil være til stor nytte for miljøet. Med dagens fokus gjennom den årlige strandryddeaksjonen, ser vi både ødeleggelsene på plante og dyrelivet dette skaper, men også at vi som øverst i næringskjeden får dette tilbake til slutt. 20

Tiltak Avfall Mulige tiltak Ansvarlig 29 Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall HAF 30 Utvikle nye tilbud for å sikre en HAF kretsløporientert behandling av avfall. 31 Utvikle mulighetene for lokal behandling av HAF avfall 32 Skape bevissthet rundt betydningen av egen HAF forbrukeratferd og gjenbruk 33 Implementere deponiforbudet for organisk HAF avfall ved avfallsdeponiet 34 Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall HAF 21

9. KLIMATILPASNING Kommunedelplan for klima og energi 2015-2019 Delmål: Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn, høyere frekvens av ekstremuvær og en havnivåstigning. Det er med andre ord behov for å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Forventede klimaendringer Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden 2030-2050 kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden 1980-2000. I Norge var 1990-tallet et tiår med usedvanlig høy middeltemperatur. Denne tendensen ser ut til å fortsette, og i 2002-2004 var årsmiddeltemperaturen 1,1-1.4 C over normalen. Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 C de neste 100 årene. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten. Tilpasning til endret klima I Rana kommune vil det antagelig være endret temperatur- og nedbørsregime som gir de viktigste tilpasningsutfordringene. Økt nedbørintensitet i deler av året, til dels på frossen mark vil føre til økt erosjon og forurensning av vassdrag, i tillegg til økt risiko for ulykker og skade på eiendom. Økt vannstand og springflo vil kunne påvirke areal som ligger ved sjøen og det er viktig at reglene for bygging i 100-meter-sonen opprettholdes. Enhver planlegging av bygg (nybygg og restaurering) må ta hensyn til risikoen knyttet til en nær beliggenhet i fht. sjøen. NVE s flomsonekart er nyttige verktøy for planleggingen. Biomangfold FN s Konvensjon for biologisk mangfold satte i 2002 et mål om at verden innen 2010 skulle ha redusert hastigheten på tapet av biologisk mangfold betraktelig. Men mye tyder på at mangfoldet både i genmaterialet, artene og økosystemene fortsetter med å reduseres. Tapet av arter og natur kan bidra til å forsterke effektene av klimaendringene. Vårt liv og våre samfunn er avhengig av en natur som fungerer, og vi trenger så mange arter som mulig for å takle framtidas klima - og andre utfordringer. Klimaarbeidet og klimatiltak bør ikke skape nye problemer - i den sammenheng må utbygging av fornybar energi og utnyttelse av eksempelvis skog til biobrensel vurderes ut fra virkninger på biomangfoldet. Det er et stort behov for at få mer kunnskap om arter og få kartlagt truede arter i Rana. Gjennomføring av denne kartleggingen er et viktig del av klimaarbeidet i kommunen. Liv og helse Folkehelseforskere advarer om at vi kan forvente økt sykdomsspredning med et varmere globalt klima, eksempelvis av infeksjonssykdommer som malaria. 22

Økt reisevirksomhet og resistens mot smitte er faktorer som allerede endrer måten mennesker, dyr og planter blir smittet på. Mulige helseeffekter av endringer i temperatur og nedbør Temperatur, fuktighet, endret nedbørmønster, fuktighet i jordsmonnet og økt havnivå antas å påvirke vektorbårne smittesykdommer. Både mygg, sandfluer, blodsugende snutebiller og insekter, flått, tsetseflue og svartflue antas å være følsomme overfor klimaendringer. Stigende temperatur og økte nedbørsmengder har et potensial til å gi helseutfordringer som i dag ikke regnes som spesielt store i Rana. Stigende temperatur og et fuktigere klima gi et bedre vekstgrunnlag for eksempelvis flått og vi kan komme til å se en økning i antall sykdomstilfeller relatert til flått (jf. borrelia). Vannforurensning under flomhendelser og ekstremnedbør Sykdomsfremkallende bakterier i vann er et annet eksempel på mulige helsemessige belastninger som klimaendringene kan medføre for befolkningen i Norge. Økte nedbørsmengder og flere ekstreme nedbørshendelser øker sjansene for at drikkevannskildene, matvarer og badevann blir utsatt for forurensning. Et varmere og våtere klima med mer intensiv nedbør og flom fører med seg store utfordringer for drikkevannsforsyning og avløpshåndtering. Særlig med tanke på og befolkningens avhengighet av en velfungerende vannsektor er dette av stor betydning. En kartlegging av potentielle risiki og helsemessige effekter av klimaforandringer må gjennomføres for å vurdere mulige innsatsområder og preventive tiltak. Klimatilpasning Tiltak Ansvarlig 35 Kommunens ROS-analyse oppgraderes etter Rådmannen behov til framtidige klimautfordringer 36 Kartlegge skredutsatte steder Teknisk avdeling/nve 37 Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett. Teknisk avdeling Tiltak Ansvarlig 1 Årlig rapportering til kommunestyret Teknisk avdeling 2 Styrke klima- og energiarbeidet i egen Teknisk avdeling organisasjon. 3 Etablere internt samarbeid om klimatiltak Teknisk avdeling 4 Etablere eget klimaregnskap Teknisk avdeling 23

Kommunale bygg Tiltak Ansvarlig 5 Miljøfyrtårnsertifisering i kommunen Teknisk avdeling 6 Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen Teknisk avdeling ved alle nybygg og restaureringer 7 Oppgradere eksisterende gatelys med LED Teknisk avdeling 8 Utfase oljefyring i kommunale bygg Teknisk avdeling Kommunal Mulige tiltak Ansvarlig transport 9 Sette miljøkrav og miljøkriterier til biler ved Rådmannen/Innkjøp innkjøp 10 Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, Rådmannen kollektiv transport og aktiv transport (gå/sykle) 11 Oppfordre til kollektivtransport ved Rådmannen tjenestereiser. 12 Innkjøp/leasing av el-biler og oppsetting av Rådmannen ladestasjoner Kommunalt Mulige tiltak Ansvarlig innkjøp 13 Stille miljøkrav ved planlegging av offentlige Innkjøp/teknisk anskaffelser. 14 Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige Innkjøp/teknisk produkter og tjenester Planlegging Mulige tiltak Ansvarlig 15 Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Teknisk avdeling 16 Ny plan for kollektivtrafikken Teknisk avdeling/fylkes kommunen 17 Utvikle Rana som sykkelby Teknisk avdeling 18 Etablere flere ladestasjoner for El-biler Teknisk avdeling 19 Planlegge for økt fortetting i Teknisk avdeling sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter. 20 Vektlegge klimahensyn og energibruk ved Teknisk avdeling etablering av boligfelt og næringsområder. Samarbeid Mulige tiltak Ansvarlig 21 Motivere næringsvirksomheter til Teknisk avdeling miljøsertifisering 22 Være pådriver for og støtte lokalt Rådmannen klimaengasjement 23 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Rådmannen Landbruk Mulige tiltak Ansvarlig 24 Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av Teknisk avdeling landbruksplanen 25 Stimulere jord- og skogbrukere til etablering av Teknisk avdeling 24

gårdsvarmeanlegg gjennom veiledning og informasjon. 26 Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse Teknisk avdeling av bioenergi innen landbruket 27 Kontrollere at de enkelte foretak har en Teknisk avdeling gjødselsplan og at denne blir fulgt opp. 28 Bidra til å øke markedspotensialet for Teknisk avdeling biobrensel ved å vurdere muligheten for å ta i bruk biomasse til energiformål i egne bygg. Avfall Mulige tiltak Ansvarlig 29 Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall HAF 30 Utvikle nye tilbud for å sikre en HAF kretsløporientert behandling av avfall. 31 Utvikle mulighetene for lokal behandling av HAF avfall 32 Skape bevissthet rundt betydningen av egen HAF forbrukeratferd og gjenbruk 33 Implementere deponiforbudet for organisk HAF avfall ved avfallsdeponiet 34 Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall HAF Klimatilpasning Tiltak Ansvarlig 35 Kommunens ROS-analyse oppgraderes etter Rådmannen behov til framtidige klimautfordringer 36 Kartlegge skredutsatte steder Teknisk avdeling/nve 37 Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett. Teknisk avdeling 25