Høgskolen i Telemark Styret



Like dokumenter
Høgskolen i Telemark Styret

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

Høgskolen i Telemark. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar foreløpige søkertall for 2014 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Høgskolen i Telemark SØKERTALL Styret S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark Styret

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret

SO AF Kode Navn Engelsk årsstudium Historie årsstudium Historie, nett

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Høgskolen i Telemark REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Høgskolen i Telemark GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN FOR HØGSKOLEN I TELEMARK DELRAPPORT 2

Høgskolen i Telemark SØKERTALL Styret S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Inntakskvalitet Inntakskvalitet 2012

SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Analyse av søkertall 2010

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr

Fremtidig behov for ingeniører 2016

1 Tallene er hentet fra

Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE

LOK-tall Førsteprioritetssøkere (AF)

mi& Høgskolen i Telemark styret Høgskolen i Telemark, Postboks 203, Kjølnes ring 56, 3901 Porsgrunn Telefon : Telefaks :

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

Høgskolen i Telemark Styret

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Analyser og evalueringer

Høgskolen i Telemark Styret

Søkning om opptak til høyere utdanning Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Styret: Faglig tilsatte: Dag K. Bjerketvedt, rektor (leder) Knut Duesund, prorektor Anne H. Glenna Frode Lieungh

Behov for økt areal til høgskolens virksomhet i Drammen (Papirbredden)

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Omdømmerapport Rapport dato 8. oktober Markedsinfo as 20 08

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar Kristian Bogen Rektor

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

Orientering om samordna opptak ved NMBU

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Rift om studieplassene i utradisjonelle språkfag Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2014

SLUTTRAPPORT FRA AGENDA KAUPANG OM ORGANISERING, STYRING OG LEDELSE FORELØPIG ORIENTERING

DMS Software Innovation - Offentlig journal

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

UiAs resultater Virkningen på rammen for 2012

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Retningslinjer for opptak til grunn- og påbyggingsstudier på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Telemark gjeldende fra studieåret 2013/2014

Referatsak 100b/2015 Det endelige opptaket til studieåret 2015/2016

Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø. Studieåret

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Hvor gode er vi på mobilitet?

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11:

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Møtedato: Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Styret: Faglig tilsatte: Dag K. Bjerketvedt, rektor (leder) Knut Duesund, prorektor Anne H. Glenna Frode Lieungh. Hanne Thürmer Stein Lier-Hansen

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Sporreskjemaundersokelse - studenter Vedlegg i

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Konsekvenser av innføring av nye karakterkrav ved opptak til sykepleierutdanninger

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

2/6/2019 Tittel på foredraget 1

Nøkkeltall innen årsverk, alderssammensetning og lønnsnivå på avdelinger og institutter ved Høgskolen i Telemark pr

Strukturreformen i høyere utdanning. HiN Ts posisjon Steinar Nebb, rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Saksbehandler: Journalnummer:

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

LOKALSITUASJONEN VED HØGSKOLENS STUDIESTED I PORSGRUNN RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Høgskolen i Telemark Styret. Møtebok. Anita Dale Anita.Dale@hit.no 06/

Avdeling for teknologiske fag (TF)

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

Studentopptaket Opptak til BA- og MA programmene PPU studiet og Skapende kuratorpraksis. Opptaksrapport 2012 side 1

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

Nøkkeltall innen årsverk, alderssammensetning og lønnsnivå på avdelinger og institutter ved Høgskolen i Telemark pr

6. Arbeidsliv og sysselsetting

Transkript:

Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen i søkertall og studenttall i tilknytning til studentopptaket i 2007. Både søkertallene og studenttallene viser en svært positiv utvikling for Høgskolen i Telemark (HiT). Søkningen til HiT gjennom Samordna opptak (SO) øker fra 2112 primærsøkere i 2006 til 2460 i 2007. Samtidig går søkningen til høyere utdanning gjennom SO totalt sett tilbake. Det gjør at HiT øker sin markedsandel fra 2,24 % i fjor til 2,65 % i år. Også studenttallet ved HiT går klart fram. I år er tallet 5020 studenter mot 4872 i fjor. Årets tall er det høyeste siden høgskolen ble etablert i 1994. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til orientering. Bakgrunn HiTs arbeid med å rekruttere studenter består av flere faser. Første fase er markedsførings- og søknadsprosessen. I denne fasen er høgskolens arbeid blant annet veiledning av søkere og informasjons- og markedsføringsaktiviteter. Resultatet av søknadsprossen danner grunnlaget for det videre arbeid med årets opptak, og sier mye om hvor attraktivt høgskolens studietilbud er. Etter at søknadsfristen er utløpt, saksbehandles søknadene. Søknadene blir vurdert i forhold til kvalifikasjonskravene for opptak til de ulike studiene. Kvalifiserte søkere blir poengberegnet for å kunne rangeres i forhold til andre søkere. I opptaksfasen gis det tilbud til kvalifiserte søkere. Til studieprogram med flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, gis det tilbud til de best kvalifiserte. Søkerne får en frist for å svare ja til tilbud om studieplass. Her er det et visst frafall. Det er også et frafall fram mot studiestart. Det endelige resultatet av rekrutteringsprosessen er det antall studenter som møter fram og blir aktive studenter (møtt-tall). Møtt-tallene er i bevegelse i perioden fra studiestart og en del uker framover. Det skyldes at noen studenter møter, men slutter igjen, mens andre får tilbud om studieplass i tiden etter studiestart. Endelige møtt-tall registreres per 1. oktober. Jeg viser også til S-sak 56/07 Studentopptaket 2007 Fastsetting av ikke-opptak til studier, når det gjelder antall søkere i 2007.

2 Vurdering Søkertall Studentopptaket skjer både gjennom SO og gjennom lokale opptak (LOK). Studentopptaket til de fleste grunnstudier ved alle offentlige universitet og høgskoler, pluss en del private institusjoner, skjer gjennom SO. Her er det derfor mulig å sammenligne med andre institusjoners søkertall, og dermed mulig å synliggjøre hvordan HiT klarer seg i en tilspisset kamp om å rekruttere studenter. LOKopptaket omfatter først og fremst påbyggingsstudier. Siden det her søkes direkte til hver enkelt institusjon, finnes det ikke tilgjengelig statistikk for å trekke sammenligninger mellom institusjoner. På denne bakgrunn er det mest hensiktsmessig å bruke SO-søkertall i en videre analyse. Registrerte 1. prioritetssøkere i SO før hovedopptaket: Søkere 2173 2131 2064 2091 2112 2460 Totalt antall søkere i SO 81080 86881 94694 96289 94199 92664 HiT s andel av søkerne (%) 2,68 2,45 2,18 2,17 2,24 2,65 Tabellen viser at HiT hadde en betydelig reduksjon i antall søkere fra 2002 til 2004, men at det var framgang igjen både i 2005, 2006 og spesielt i 2007. HiTs markedsandel av søkerne var sterkt synkende i perioden 2002-2004. Fra 2004 til 2005 flatet den ut, mens den i 2006 og 2007 har gått klart opp. Mye av HiTs framgang i 2007 skyldes den nye bacherlorgradsutdanningen i eiendomsmekling. Før hovedopptaket hadde hele 352 søkere dette studiet som sin 1. prioritet. Selv uten dette studietilbudet ville imidlertid HiT hatt en klar framgang fordi 60 av disse 352 søkerne også hadde et HiTstudium på 2. prioritet. HiTs markedsandel (%) av 1. prioritetssøkerne i Telemark og tre nabofylker: Telemark 37,8 34,7 33,5 32,5 33,4 35,8 Vestfold 6,1 7,3 5,3 7,4 6,5 8,1 Buskerud 4,9 4,4 4,1 4,2 4,7 6,5 Aust-Agder 2,4 2,8 2,5 1,6 1,9 2,6 Tabellen viser at HiT tapte markedsandeler i Telemark i perioden 2002-2005, men hadde likevel en meget høy andel fra eget fylke som prioriterte å studere ved HiT. Fra 2005 har HiTs markedsandel i Telemark økt igjen. Fra de tre nabofylkene er andelen relativt stabil. Søkningen fra Vestfold svinger noe fra år til år. Det skyldes særlig at HiT tilbyr deltidsstudium i vernepleie med studiested i Vestfold hvert annet år. På bakgrunn av endringer i HiTs markedsandel blant telemarkinger, er det interessant å se hvor disse ellers søker. Tabellen under viser 1. prioritetssøkere fra Telemark til de institusjonene med høyest markedsandel av telemarkinger. I tillegg er høgskolene i Vestfold og Buskerud tatt med (markedsandel i %): Høgskolen i Telemark 37,8 34,7 33,5 32,5 33,4 35,8 Universitetet i Oslo 13,7 15,7 18,0 17,5 17,1 14,9 Høgskolen i Oslo 8,7 9,8 9,3 9,9 10,3 9,2 NTNU 7,4 6,3 6,3 7,0 7,4 7,2 Høgskolen i Agder 5,0 5,6 5,0 5,4 6,0 7,1

3 Universitetet i Bergen 4,4 6,0 5,3 5,1 4,3 4,1 Høgskolen i Vestfold 2,1 1,8 2,5 1,5 2,0 1,9 Høgskolen i Buskerud 1,6 1,3 1,6 1,6 1,9 1,6 Tabellen viser at søkningen til Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo økte i perioden 2002-2004 omtrent proporsjonalt med nedgangen i søkning til HiT. Ellers er det relativt stabilt. Det var altså en trend i perioden 2002-2004 at telemarkingene i noe større grad enn tidligere valgte å studere i Oslo framfor hjemfylket. Fra 2005 har denne trenden snudd. I 2006 og 2007 øker igjen telemarkingenes søkning til HiT. Tabellen under viser HiTs markedsandel blant søkerne inndelt i aldersgrupper. Inndelingen er foretatt slik at de yngste gruppene, hvor søkermengden er størst, er mest fingradert med kun tre årskull i gruppen. Markedsandelen (%): 21 år og yngre 1,75 1,71 1,68 1,73 1,80 2,13 22-25 år 2,17 2,09 1,86 1,79 1,93 2,32 26-29 år 2,66 2,62 2,55 2,39 2,55 2,91 30-39 år 4,05 3,60 3,54 3,49 3,89 4,20 40 år og eldre 3,90 3,68 4,07 4,18 3,92 5,17 Tabellen viser at HiT tapte markedsandeler blant søkere under 30 år i perioden 2002-2004. Blant de yngste søkerne (inntil 21 år) snudde denne nedgangen i 2005. I 2006 snudde nedgangen også for de andre aldersgruppene under 30 år. I 2007 har HiT en betydelig økning i markedsandel i alle aldersgrupper. Det er betydelige ulikheter i rekrutteringsområdene til HiTs fire avdelinger. Tabellen under viser den prosentvise fordelingen per avdeling i 2005, 2006 og 2007: Avdeling AF EFL HS TF Årstall 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 Telemark 42,5 41,1 37,3 43,9 39,8 37,3 62,0 65,0 61,3 66,3 61,3 67,7 Vestfold 6,6 8,0 6,7 6,2 7,4 5,7 26,5 17,4 27,7 12,4 16,0 14,6 Buskerud 7,7 6,3 6,4 20,2 20,6 29,8 2,3 2,0 2,8 0,0 2,8 2,3 A.-Agder 2,6 2,2 2,5 1,5 1,6 1,4 0,9 1,6 2,2 2,2 2,8 1,5 Resten 40,6 42,3 47,1 28,2 30,7 25,8 8,3 14,0 6,0 19,1 17,0 13,9 Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) rekrutterer bredest med over 40 % av søkerne fra områder utenfor Telemark og de tre nabofylkene. I 2007 er denne andelen økt til hele 47,1 %. Det skyldes ikke minst det nye bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling, som rekrutterer fra et enda bredere geografisk område enn gjennomsnittet ellers for AF. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) har også en relativt bred geografisk rekruttering. EFL har i år en økning i søkningen fra Buskerud. En vesentlig forklaring her er søkningen til HiTs førskolelærerstudium i Drammen. Motsetningen til AF og EFL er Avdeling for helse- og sosialfag (HS), hvor 80-90 % av søkerne kommer fra Telemark og Vestfold. Avdeling for teknologiske fag (TF) har tilsvarende rekrutteringsmønster, med konsentrasjon om Telemark og til dels Vestfold. Det er også betydelige ulikheter mellom avdelingene når det gjelder alderssammensetningen av søkerne. Tabellen under viser den prosentvise fordeling av de ulike aldersgruppene per avdeling:

4 Avdeling AF EFL HS TF Årstall 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007-21 år 46,5 47,0 52,1 40,6 43,7 39,6 25,1 25,8 23,8 44,9 32,1 34,6 22-25 år 27,0 26,1 26,5 22,6 23,7 14,0 17,2 17,9 16,1 27,0 30,2 30,0 26-29 år 11,6 9,1 8,1 10,4 10,2 11,2 12,6 15,2 13,2 10,1 10,4 13,1 30-39 år 9,2 11,0 8,5 17,3 14,9 18,2 29,0 26,7 27,2 12,4 22,6 16,9 40 år - 5,7 6,8 4,8 9,1 7,4 8,9 16,2 14,5 19,7 5,6 4,7 5,4 AF har de yngste søkerne med rundt halvparten i aldersgruppen 21 år og yngre, og kun 13-18 % over 30 år. AFs andel av yngre søkere økte i år. En del av forklaringen er at 60 % av de mange søkere til bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling er i den yngste aldersgruppen. HS er motsetningen til AF med rundt 25 % i gruppen 21 år og yngre, og med mer enn 40 % av søkerne over 30 år. Studenttall Tabellene som følger, viser årets studenttall (egenfinansierte) og heltidsekvivalenter (egenfinansierte) per 01.10.07 sammenlignet med tilsvarende tall på avdelings- og institusjonsnivå de foregående år. Fordi studenttall (antall hoder) brukes i noen sammenhenger, mens heltidsekvivalenter (hvor deltidsstudenter er omregnet til heltidsstudenter) brukes i andre sammenhenger (bl.a. HiTs strategiske plan), vises utviklingen med en tabell for studenttall og en tabell for heltidsekvivalenter. Registerte studenter per 1. oktober: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Endring 2006-2007 Avdeling Antall % AF 1478 1447 1593 1657 1561 1616 1440 1585 +145 +10,1 EFL 1501 1518 1508 1669 2031 1919 1974 1898-76 -3,9 HS 676 708 731 864 875 925 952 977 +25 +2,6 TF 381 341 398 468 483 467 506 560 +54 +10,7 HiT 4036 4014 4230 4658 4950 4927 4872 5020 +148 +3,0 Antall heltidsekvivalenter per 1. oktober: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Endring 2006-2007 Avdeling Antall % AF 1478 1447 1557 1637 1540 1601 1419 1551 +132 +9,3 EFL 1413 1380 1374 1497 1764 1699 1705 1554-151 -8,9 HS 610 644 670 762 770 813 813 839 +26 +3,2 TF 381 328 398 468 483 467 506 560 +54 +10,7 HiT 3824 3799 3999 4363 4556 4579 4443 4503 +60 +1,4 Som det framgår av tabellen, har høgskolen klar økning i antall registrerte studenter i år i forhold til 2006. Antall heltidsekvivalenter øker også. Fra bunnåret 2001 er økningen på hele 1006 studenter og 704 heltidsekvivalenter. AF, som hadde en markant nedgang fra 2005 til 2006, har i år en nesten tilsvarende framgang. TF fortsetter sin nesten sammenhengende framgang fra 2001. Fra i fjor er framgangen 10,7 %, mens det fra bunnåret 2001 er en framgang på over 60 %. Antall registrerte studenter og heltidsekvivalenter er identiske tall for TF. Det betyr at avdelingen kun har heltidsstudenter. Også HS fortsetter framgangen fra de siste årene. EFL har en betydelig nedgang fra 2006 med 76 studenter og hele 151 heltidsekvivalenter. Det betyr at det har blitt færre studenter, og at flere av disse er deltidsstudenter.

5 En avdelingsvis gjennomgang av aktuelle studenttall viser: Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) Informatikkstudiene har hatt synkende rekruttering over flere år. Dette ble forsterket med innføringen av skjerpede, spesielle opptakskrav i 2005. I år er det tatt opp 7 på bachelorgradsstudiet og 4 på årsstudiet. I fjor var tallene henholdsvis 9 på bachelorgradsstudiet og 2 på årsstudiet. Altså det samme tallet totalt. Til bachelorgradsstudiet i informatikk og administrasjon, som ikke har spesielle opptakskrav, er det tatt opp 20 studenter mot 10 i fjor. Studiene innen natur-, helse- og miljøvernfag fikk også skjerpede, spesielle opptakskrav i 2005. Sammen med en nedadgående trend over flere år, førte det til et svært dårlig opptak dette året med kun 1 student til sammen på grunnstudiene med nye opptakskrav. I 2006 vedtok styret at det ikke skulle tas opp studenter til grunnstudiene pga dårlig søkning, jf S- sak 41/06. I år har HiT foretatt betydelig endringer i studietilbudet på fagområdet slik at de spesielle opptakskravene unngås. Det har ført til økt rekruttering. Til de nye bachelorgradsstudiene i økologi og naturressurser og i forurensing og miljø er det tatt opp henholdsvis 17 og 9 studenter. Til studiene i natur og friluftsliv, som ikke har hatt de spesielle opptakskravene, er det i år tatt opp 17 studenter til bachelorgradsstudiet og 8 til årsstudiet. I fjor var tallene henholdsvis 23 og 18 studenter. Disse to studiene går altså noe tilbake, men samlet er det en framgang for fagområdet. Til de tre variantene av mastergradsstudiet på fagområdet er det til sammen i år kun tatt opp 9 studenter mens det i fjor ble tatt opp 25 studenter. Svake opptak til grunnutdanningene er en trolig forklaring på dette. Til det nye bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling, som hadde meget stor søkning, ble opptaksmåltall økt fra 25 til 50 studenter. Det er nå registrert 39 studenter ved studiet dvs. noe under det nye opptaksmåltallet, men likevel et høyt studenttall. Søkningen til de andre økonomisk-administrative utdanningene går totalt sett svakt opp, men med en del variasjon mellom de ulike studieprogrammene. Bachelorgradstudiet i reiseliv har i år 26 nye studenter mot 17 i fjor, mens bachelorgradsstudiet i invovasjon og entreprenørskap går ned fra et opptak på 20 studenter i fjor til 9 i år. Studieprogrammene innen idrett og friluftsliv rekrutterer fortsatt bra, men det er likevel en negativ trend også på dette området. Til grunnstudiene er det i år tatt opp 101 studenter mot 113 i 2006 og 133 i 2005. I tillegg kommer studentene i bachlorgradsstudiet og årsstudiet i natur og friluftsliv. Medregnet disse er tallene 126 i år mot 154 i 2006 og 160 i 2005. Mastergradsstudiet har i år tatt opp 20 studenter mot 16 i fjor. Grunnstudiene i kulturarbeid har samlet en framgang. Bachelorgradsstudiet har i år tatt opp 31 studenter mot 7 i fjor. Tallene for kandidatstudiet er 3 i år mot 6 i fjor. Derimot viser opptaket til mastergradsstudiet nedgang fra 31 i 2006 til 21 studenter i år. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Det har vært sterk nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningen de siste årene, og tallene er ikke bedre i år. Til heltidsstudiet på Notodden er det i år tatt opp 19 studenter mot 21 i fjor. Til sammenligning var tallet 72 i 2004. På heltidsstudiet i Porsgrunn er tallet 49 i år mot 54 i 2005. Det nettbaserte deltidsstudiet har tatt opp 20 studenter som i fjor. En forklaring på nedgangen de siste årene er skjerpede, spesielle opptakskrav fra 2005. Effekten av flere år med dårlig opptak gjør at det totale studenttallet på allmennlærerutdanningen går ned fra 443 i fjor til 359 i år. Det er fortsatt stor søkningen til førskolelærerutdanningen. Til studiene i Drammen og Porsgrunn er det tatt opp henholdsvis 59 og 57 studenter mot 45 og 42 i fjor. Til deltidsstudiet på Notodden er det en meget stor økning med 63 opptatte studenter i år mot 28 i fjor. Kun heltidsstudiet på Notodden har tilbakegang. Her er det tatt opp 33 studenter i år mot 48 i fjor.

6 Opptaket til faglærerutdanningene er omtrent på nivå med i fjor, men flere år med lave opptak gjør at det totale studenttallet på faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk faller fra 118 studenter i fjor til 91 i år. Tallet på studenter på faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag faller på samme måte fra 111 i fjor til 83 i år. Trenden med solid søkning til praktisk-pedagogisk utdanning er på retur. I år er det tatt opp 62 studenter på heltidsstudiet og 41 på deltidsstudiet. Tallene i fjor var henholdsvis 76 og 63. Opptaket til grunnstudiene i Rauland går noe opp fra 28 i fjor til 42 i år. Det totale studenttallet er nå 101 mot 105 i fjor. Avdeling for helse- og sosialfag (HS) Det nye mastergradsstudiet i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge har tatt opp 22 studenter. Det er fremdeles konkurranse om å bli tatt opp på alle grunnstudier ved HS selv om søkningen gikk noe ned. Denne nedgangen samsvarer for øvrig med en trend på landsbasis. Avdeling for teknologiske fag (TF) Det er klar framgang i søkningen til grunnstudiene. I år er det til sammen tatt opp 190 studenter mot 167 i fjor. Også søkertallene til ingeniørutdanningen gjennom SO, dvs. søkere som skal ha tilstrekkelig matematikk (3MX) og fysikk (2FY) i tillegg til generell studiekompetanse, forkurs for ingeniørutdanning eller teknisk fagskole, øker. Antall primærsøkere i SO var i år 130 mot 106 i 2006 og 89 i 2005. En betydelig del av studentene blir fremdeles tatt opp gjennom tresemesterordningen, dvs. at de tar 3MX på sommeren før ordinær studiestart og 2FY i løpet av første studieår. Forsøksordningen med opptak på grunnlag av yrkesfaglig videregående opplæring (Yveien) er i år utvidet til å gjelde alle grunnstudiene. Her var det i år 139 primærsøkere til elektroingeniørstudiet. Tallene var 112 søkere i 2006 og 105 i 2005. For de nye studietilbudene var tallet på primærsøkere henholdsvis 35 på bygg, 18 på gass- og energiteknologi og 24 på maskin. Opptaket til mastergradsstudiene har gått noe tilbake. Her ble det til sammen tatt opp 35 studenter i år mot 45 i fjor. Den akkumulerte effekten av flere år med økende opptak til grunnstudiene bidrar til at det totale studenttallet på avdeling øker fra 506 i fjor til 560 i år. Studiestedene Med 345 studenter fra EFL og 47 fra AF i tillegg til studentene fra HS og TF begynner romkapasiteten i Porsgrunn å bli sprengt. Totalt er studenttallet, medregnet forkursstudentene på TF, er nå 1938 i Porsgrunn mot 1875 i fjor. På Notodden er tallet 1286 (1375 i fjor). Her er det ledig romkapasitet. I Bø er tallet 1382 studenter (1304 i fjor), mens det i Rauland er 101 studenter (105 i fjor). Nils Røttingen høgskoledirektør