Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 24/2012 Fredag 22. juni 1. Trenger kulturendring i det offentlige 2. Må betale million-erstatning etter overprising 3. Førebur IKT-tevling om helsenettet i framtida 4. Nyttig med dialog med markedet i forkant 5. 65 prosent av rutebilkjøringen på anbud 6. Årskonferanse, dialog og forskning 7. EU-innspill: Fjern kriteriet «laveste pris»! 8. Heit prinsippstrid om rammavtale-avrop Innkjøp for å fremme innovasjon? Trenger kulturendring i det offentlige En kulturendring i det offentlige anført av lederne må til for å få brukt innkjøp til å fremme innovasjon. «Ofeilkulturen» eller «trygghetskulturen» må byttes ut og erstattes av en kultur der det er lov å våge mer. Dette var ett av flere tydelige budskap fra topplederkonferansen i Næringslivets Hus om innovasjon og offentlige innkjøp. En strategi for innovasjon gjennom offentlige innkjøp er under utvikling i Næringsog handelsdepartementet, og statsråd Trond Giske sa til OI-nyhetene etter konferansen at intet regelverk, ikke bare innkjøpsregelverket, skal føle seg trygge i den prosessen. NHO, KS og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet sto bak topplederkonferansen «Innovasjon i offentlige anskaffelser». Nær 100 deltakere, hovedsakelig toppledere i statlig og kommunal forvaltning og politikk var til stede. I tillegg til foredragene, benyttet Difi anledningen til å foreta den offisielle innvielsen av sine «innovasjonssider» på anskaffelser.no. NIMA (Norsk forbund for Innkjøp og Logistikk) delte også ut NIMA-prisen til Helse Sør-øst, for sin innsats for å fremme innovasjon i innkjøp. Budskapet fra talerstolen var tydelig. Nærings- og handelsminister Giske mente det var nødvendig med en kulturendring fra «trygghetskultur» til en kultur der man kunne våge mer for å få til innovasjon. Beskjed om dette må komme ovenfra, sa han, og la stor vekt på ledernes rolle. Å bruke offentlige innkjøp til innovasjon er et strategisk spørsmål, og det hører hjemme på ledernivå. Difis direktør, Hans Christian Holte, fremhevet at nå må offentlige virksomheter få øynene opp for hvilket kraftfullt strategisk virkemiddel offentlige anskaffelser er. Offentlige virksomheter må fokusere mer på å gjøre de rette anskaffelsene i tillegg til å gjennomføre dem på rett måte. 1

Dialog og kompetanse Dialog med leverandørmarkedet for å finne nye løsninger, og deling av kompetanse og informasjon er stikkord for andre aktiviteter som må til for å få i gang innovasjon. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud poengterte at regelverket slik det er i dag, ikke står i veien for innovasjon man må bare finne mulighetsrommet. Slutt å skylde på regelverket, sa hun, og understreket betydningen av å utforme kravspesifikasjoner som er balanserte. Tydelige mål, men noe mindre detaljrikdom enn tradisjonelt.. Så vel statsråd Giske som kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete arbeider med strategier for innovasjon innenfor sine respektive felt: Giske med innovasjon i offentlige innkjøp, Navarsete med kommunal innovasjon. I tillegg opplyste statssekretær Kjell-Erik Øye at Helse- og omsorgsdepartement var i gang med å utvikle en stortingsmelding om bruk av helseteknologi i eldreomsorgen, ett av de områder som mye av innovasjonsarbeidet i det offentlige konsentrerer seg om. 22 pilotprosjekter Difi og KS/NHO-prosjektet Nasjonalt Program for leverandørutvikling samarbeider tett på det praktiske plan for å utvikle metoder og veiledning for de som vil bruke offentlige innkjøp for innovasjon: Leverandørutviklingsprogrammet ved å legge til rette for pilotprosjekter, og så tar Difi erfaringene fra disse prosjektene med seg i arbeidet med å lage veiledninger og stå for rådgivning. Programmet har fram til nå gitt støtet til 22 pilotprosjekter. Blant disse er Lyngdal kommune, som ikke bare viser at mindre kommuner kan jage innovasjon, men også at man gjennom samarbeide med kommuner i andre land kan oppnå EU-støtte for sin innsats. Det er Falun kommune i Sverige som samarbeider med Lyngdal. Leverandørsiden var representert på konferansen med Hospital IT, og adm.dir Flemming Hegerstrøm la vekt på at når man søker innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, bør man tenke langsiktig. Samtidig er det klokt å satse på å løse de enklere oppgavene først, og så la disse løsningene utvikle seg gradvis i retning av også å kunne håndtere de tyngre utfordringene. Må betale million-erstatning etter overprising En leverandør er av Oslo tingrett dømt til å betale Oslo kommune 11 millioner kroner i erstatning for overprising. I en pressemelding skriver Oslo kommune at det har vært en økende tendens til at flere leverandører selger seg inn med kunstig lave priser. Etter signering øker leverandørene marginene i strid med avtalens intensjoner. Offentlig sektor har store utfordringer knyttet til dette som må kunne regnes som en ukultur, heter det. Oslo kommune gikk til millionsøksmål mot Norengros for overprising av varer på inngått avtale i fjor og er nå tilkjent 11 millioner i erstatning. Søksmålet gjaldt avtale for kontorrekvisita, kopipapir og skolemateriell. Oslo tingrett ga Oslo kommune medhold i denne prinsipielt viktige dommen. Norengros har mulighet til å anke dommen. 2

Kontraktsbrudd Kommunen gjennomførte i 2010 en åpen anbudskonkurranse for levering av kontorrekvisita, kopipapir og skolemateriell til hele Oslo kommune. Konkurransen ble vunnet av Norengros. I avtalen er det inntatt bestemmelser som regulerer oppbyggingen av prisene. - Norengros har ikke etterlevd disse bestemmelsene, skriver kommunen i sin pressemelding. Kontraktsbruddene ble avdekket ved kontraktsoppfølging. Ett eksempel på kontraktsbrudd er kommunens bestilling av kalendere for 2011. Til kommunens overraskelse, var prisene i løpet av måneder blitt ca. 30 ganger høyere. Prisøkningen ble av Norengros forklart med at det i anbudskonkurransen var bedt om kalendere for 2010, mens kalendere for 2011 ikke var en del av priset sortiment. Svært lavt priset Etter kontraktens bestemmelser om prisdannelse, skulle prisene vært bygget opp på samme måte som kalendrene på priset sortiment. Kommunen krevde retting etter sin forståelse av avtalen, noe Norengros motsatte seg. Slik retten ser det, har Norengros satt prisene på priset sortiment svært lavt for å få kontrakten. Selv om de forsto eller burde forstått at øvrig sortiment da skulle prises like lavt, i mange tilfeller selges med tap, satset de på at dette likevel ikke var tilfelle eller at de skulle slippe unna med det. Retten er enig med Norengros i at prisberegningsmåten kunne vært tydeligere beskrevet, gjerne illustrert med et eksempel, men: Misforsto ikke - Dersom Norengros mente beregningsmåten var vanskelig å forstå, måtte de stilt spørsmål til kommunen om dette i spørsmål- og svarrunden. Det er uansett ikke slik at Norengros misforsto akkurat hvordan dette skulle beregnes, de har i det hele tatt ikke forsøkt å følge den anviste prisfastsettingen. De heller aldri spurt hvordan dette skulle gjøres, til tross for at de har hatt flere oppfordringer om dette. Isteden har de krevet vanlig markedspris på produktene solgt fra øvrig sortiment, konstaterer Oslo tingrett. Førebur IKT-tevling om helsenettet i framtida Kravspesifikasjonen for tevlinga som skal gje avtale om kjernenettet i ein ny generasjon helsenett, skal no utviklast. Til grunn ligg ein rapport som freistar å skildre utmaningane på området om 15 år. Truleg vert tevlingsprega dialog vald som prosedyre, og innhaldet i rapporten, som er første steg i innkjøpsprosessen, har vore utvikla i samarbeid med ei rekkje av aktørane i helse- og omsorgssektoren. No skal Norsk Helsenett, som står bak rapporten, møte IKT-bransjen for å gje informasjon før sjølve tevlinga tek til. Det noverande helsenettet vert drifta av Norsk Helsenett og er bygt på «Nordic Connect»- løysinga til Telenor. Avtalen som no gjeld, varer fram til 2014, og Norsk Helsenett har teke til med vurderingane og analysane som må gjerast før tevlinga om ny avtale vert kunngjord, truleg til hausten. 3

Første steget i dette arbeidet er ein rapport som no ligg føre «Vurdering av mulige tjenestebehov i helse- og omsorgssektoren frem mot 2013». I samarbeid med IKT- Norge, skal Norsk Helsenett mot slutten av juni skipe til eit informasjonsmøte der føremålet er å utvikle ein funksjonsspesifikasjon til bruk i tevlingsunderlaget. Tevlingsprega dialog kan vere ein mogeleg innkjøpsprosedyre. Ny avtale frå 2015 I rapporten heiter det mellom anna at den nye avtalen som skal gjelde frå 2015, i endå sterkare grad enn i dag krev fleksibilitet og dynamikk som tek vare på helsesektoren, kommunikasjonsteknologien, samhandlinga og utviklinga i samfunnet elles. I ein sektor med både organisatoriske og elektroniske samhandlingsutmaningar, er det naudsynt at Norsk Helsenett tilbyr ein grunnleggjande infrastruktur som ikkje er til hinder, men som kan verke stimulerande og auke potensialet for samhandling. Rapporten er meint som ein samla, funksjonell løysingsutgreiing, som såleis kan vere grunnlaget for et vidare arbeidet med tevlingsunderlag og kunngjering. I 13 punkt vert konklusjonen oppsummert. Sikker IKT-infrastruktur Staten eig Norsk Helsenett SF, og det er Helse og omsorgsdepartementet som tek hand om eigarskapen. Hovudføremålet med statsføretaket er å vidareutvikle ein sikker IKTinfrastruktur for forvaltinga og kommunikasjon av informasjon og telemedisinske løysingar i helse- og omsorgssektoren. Føretaket skal bidra til at ein standardisert IKTinfrastruktur vert tilgjengeleg på nasjonalt plan. Ein felles nasjonal IKT-infrastruktur skal femne om dei teknologiske områda nettverk, maskinvare og programvare. I rapporten heiter det mellom anna at eit realistisk målbilete for perioden 2015-2030, er at dei eksisterande og godt dokumenterte utmaningane som er knytt til elektronisk samhandling er rydda av vegen. Gode, brukarorienterte og elektroniske arbeidsprosessar som høver inn i dei kliniske prosessane og måten det vert arbeidd på, vert etablert. Elles heiter det at nettbaserte løysingar kan snøgt verte vanskeleg å verkeleggjere fordi trafikken er for stor, effektiv og velfungerande søkjeteknologi vil få gjennombrotet sitt, og det ein treng av høgoppløyselege videooverføringar kjem til å auke monaleg. Fleire einingar vert knytte til helsenettet, og meldingsflaumen kjem til å auke kraftig, og i perioden kjem utvikling, innføring og bruk av omsorgsteknologi får gjennombrotet sitt på denne tida. Nyttig med dialog med markedet i forkant Nytten av dialog med markedet i forkant av gjennomføring av en anbudskonkurranse, tydelig kravspesifikasjon, forutsigbarhet og avtalelojalitet. Dette er sentrale innspill som foreningen Leverandører for helse-norge (LFH) er kommet med til det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Innspillene omfatter mulig kommunikasjon med leverandørene så vel før konkurransen som underveis i konkurransen og etter at kontrakt er gjort. Foreningen har vært invitert til å komme med innspill til prosessen som Helse Sør-Øst gjennomfører for å utvikle sin innkjøps- og logistikkstrategi for 2013-2016. Innspillene 4

omfatter forslag knyttet til de enkelte fasene i en anskaffelsesprosess Det er listet opp positive elementer som dels er i gang, og blant innspillene fins også de punktene der foreningen mener det er forbedringspotensial. En samlet prioritering er også gitt, og her er løpende dialog og kompetanseutveksling mellom leverandører og helsetjenesten øverst. Det pekes på innovasjon og på å utnytte mulighetene i markedet gjennom produkt- og prosedyreutvikling. Også de to øvrige topp-prioriterte innspillene gjelder arbeidet i fasen før konkurransen settes i gang. Forankret behovsdefinisjon fra helseforetakets side er ett, og forankringen omfatter klinikere, innkjøpere og leverandørene. Etablering av kategoriteam er den anbefalte modellen for organisering av en slik utvikling av behovsdefinisjon. Tydelig kravspesifikasjon LFH ønsker også en tydelig kravspesifikasjon: Hva skal være inkludert og hva ikke? Hvem skal den gjelde for? Poenget for leverandørene er forutsigbarhet, slik at man vet hva man eksakt skal levere og til hvem, gjennom avtaleperioden. Blant de positive elementene som LFH peker på i sine innspill, er årsoversiktene fra Sykehuspartner over kommende anbud (veiledende kunngjøring), likeledes viljen til dialog. Sykehuspartner er en egen enhet i Helse Sør-Øst, som bl.a. leverer tjenester innenfor innkjøp og logistikk til det regionale helseforetaket. Fokus på samfunnsansvar er også blant de positive elementene dagens situasjon, likeledes det at en samhandlingsavtale er på plass. Praktiseringen av denne trengs imidlertid å gå seg til, fremgår det av LFHs innspill. Underveis i anbudsprosessen Flere problemstillinger reises fra LFHs side når det gjelder kontakt med leverandørene underveis i anbudsprosessen. Her setter regelverket sine grenser, men blant temaene er utprøving av f.eks. vareprøver underveis, hvordan skal kommunikasjonen med tilbyderne være, tidsplan for implementering av varekataloger, og konsekvenser av feil fra kunde eller leverandør. Når det gjelder fasen etter at kontrakt er inngått, peker LFH på utfordringer knyttet til gjennomføring av en plan for å sikre avtalelojalitet, og hvorledes man skal få inn innovasjon og nye produkter når avtale er gjort. Evaluering av anbudsprosessen er et annet innspill her, og LFH tar også opp forhold som gjelder avtaleinngåelse når det er kommet klage. Nye håndhevingsregler blir gjort gjeldende i Norge fra og med 1. juli. Leverandørforeningen er også opptatt av konsekvenser ved mangelfull iverksettelse av avtalen og dens intensjoner behov for sanksjoner for begge parter? Forutsigbarhetsbehovet kommer også fram i denne fasen, da gjennom spørsmål om de kostnader som prosess- eller prosedyreendringer fra helseforetakets side fører med seg for leverandørene. 65 prosent av rutebilkjøringen på anbud Anbudsutsettingen av busskjøringen i Norge griper om seg. En oversikt utarbeidet av NHO Transport viser at pr. mars i år var 65 prosent av total ruteproduksjon med rutebuss i Norge nå anbudsutsatt. En tilsvarende oversikt fra i fjor på samme tid viste at mer enn 50 prosent av ruteproduksjonen med 5

buss da var er anbudsbasert. 65 prosent av den total ruteproduksjon utgjør 175 mill. av totalt 271 mill. rutekilometer. Fylkene Akershus, Oslo, Vestfold, Nordland og Troms er fylker som har 100 prosent av kjøring med buss i rute som er anbudsutsatt. Disse står for 49 prosent av totalt antall rutekilometer på anbud. Hordaland fylke får etter planen 100 prosent anbudskjøring før sommerferien i år da Nettbuss AS begynner rutebilkjøring med et omfang på 4,5 mill. rutekilometer. Det utgjør de siste 14 prosentene som da vil være anbudsutsatt i dette fylket. Sør-Trøndelag fylke oppnår 100 prosent anbud fra 1.juli neste år. Fylkene Aust-Agder og Sogn og Fjordane får, som de siste fylkene, 100 prosent busskjøring på anbud fra 2017. Planer om mer anbudsutsetting Buskerud skal etter planen starte anbudskjøring for 10 prosent av sine rutekilometer pr. 1. juli i år, viser oversikten fra NHO Transport, og fylket skal nå 100 prosent ett år etter. 1. juli 2013 skal også Østfold etter planen øke fra 30 til 100 prosents anbudskjøring. Møre og Romsdal har planer om 100 prosents anbudskjøring i 2015, mens Finnmark tar sikte på 100 prosent innen utgangen av neste år. I Hedmark er 39 prosent av rutekilometrene anbudsutsatt, ifølge oversikten, mens det i Oppland er 51 prosent som kjøres etter anbud. Ingen av disse har for tiden planer om 100 prosents anbudskjøring. Det samme gjelder Telemark, som da oversikten ble laget, hadde anbudsutsatt 88 prosent av rutekilometrene, og Rogaland med sine 92 prosents anbudsutsatte rutekilometre. Vest-Agder skal øke fra 71 til 94 prosent pr. 1. juli i år. Ingen anbudsplaner Nord-Trøndelag har forlenget nåværende rammeavtaler med effektiviseringskrav ut 2015. Ingen av rutekilometrene i dette fylket er anbudsutsatt, og ifølge oversikten fra NHO Transport foreligger det heller ikke planer om slikt. Bruk av anbud i rutebilbransjen i Norge startet midt på 1990-tallet med Oppland som første fylke. Avtaler som var inngått etter anbudsutsetting på det tidspunktet, utgjorde bare 0,5 prosent av total ruteproduksjon. NHO Transport utarbeider årlig en fylkesvis oversikt over status for anbud i rutebilnæringen. Siste oversikt er oppdatert pr. 16.mars 2012, og gjelder anbud i faktisk drift pr. denne dato. Oversikten er basert på innhenting av tallgrunnlag fra fylkenes administrasjonsselskaper og/eller fylkenes samferdselskontorer. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Årskonferanse, dialog og forskning Hold av 15. november, slik at du blir med på Årskonferansen 2012! Voss kommune innleder leverandørdialog for å finne gode energiløsninger, Helse Midt-Norge prolongerer pasienttransport-avtale i påvente av KOFA-behandling, og Maskinentreprenørene støtter at KOFA ilegger overtredelsesgebyr for manglende anbudsrunde i avfallssektoren. EFTAs overvåkingsorgan forfølger Kongsvinger kommunes deltakelse i et utbyggingsselskap, og i Danmark lanseres fem gyldne innkjøpsråd. For øvrig har konkurransemyndighetene i 6

Sverige delt ut ca. seks millioner til nye forskningsprosjekter om konkurranse og offentlige innkjøp. Anskaffelseskonferansen 2012 Anskaffelseskonferansen 2012 i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) holdes torsdag 15. november på Radisson Blu Scandinavia Hotel. Program og foredragsholdere blir annonsert når det nærmer seg. Hold av datoen og delta på høstens store konferanse om offentlige anskaffelser! Markedsdialog for energi-løsninger Voss kommune skal bygge en ny barnehage til ca. 100 barn, og senere i år starte arbeidet med prosjektering av et større bygg med husvære spesielt tilrettelagt for barn med særskilte behov. Her vil kommunen søke å overføre de innspillene man får ved planlegging og prosjektering av ny barnehage til omsorgsboligene for barn. En rekke utfordringer når det gjelder energibruk skal løses gjennom dialog i markedet, og i den forbindelse er Nasjonalt program for leverandørutvikling trukket inn. Bygget skal i fremtiden overvåkes og driftes fra Internett hvor som helst. Pasienttransport som før i Møre og Romsdal i sommer Helse Midt-Norge viderefører i en periode framover dagens ordning om pasienttransport i Møre og Romsdal. Det skjer fordi Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) skal se nærmere på anskaffelsesprosessen. - Vi er enig med Nordvest Taxi AS om at det vil være hensiktsmessig å få KOFAs vurdering før vi går videre. Helse Midt-Norge RHF velger derfor å avvente arbeidet med å inngå nye avtaler. Når konklusjonen fra KOFA foreligger, vil vi kunne ta stilling til om det er grunnlag for å inngå nye avtaler eller om det bør lyses ut en ny konkurranse, opplyser direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød i Helse Midt-Norge RHF. Maskinentreprenørene: Bra av KOFA! Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener at det var en riktig KOFA-avgjørelse i en sak om manglende anbudsrunde i avfallssektoren. Fire kommuner i Bergensområdet fikk til sammen 4 millioner kroner i overtredelsesgebyr fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). - MEF har i mange år framhevet at vi innen sektoren må ha konkurranse på like vilkår. Vi har sett en god bedring med økt profesjonalitet fra det offentlige på dette området de senere årene. Derfor er vi skuffet over at slike saker igjen oppstår, sier Guttorm Kjelsvik, leder i MEFs avdeling for gjenvinning og avfallshåndtering. ESA-spørsmål til Kongsvinger EFTAs overvåkingsorgan ESA gir seg ikke når det gjelder det gjelder det offentlig-private utbyggingsselskapet Kongsvinger Park AS. I et brev til den norske regjeringen, ber ESA om opplysninger om Kongsvinger kommune har trukket seg ut, enten ved å oppløse selskapet eller å selge sine aksjer. Kommunen var for en tid siden i overvåkingsorganets søkelys, om tildeling av lokaler til NAV-kontorer er en reell leieavtale eller ei. Det offentlig-private utbyggingsselskapet var da en av stridens kjerner: Hva var motivet for å etablere dette, vil ESA gjerne vite. Selskapets etablering og leieavtalen med NAV ligger nær hverandre i tid. Imidlertid var dokumentasjonen knyttet til selskapsetableringen den 7

gang altfor dårlig, ifølge en forvaltningsrevisjon, slik at prosessen er vanskelig å etterprøve. Fem gyldne innkjøpsråd DI Service (Dansk Industri) la på sin årsdag nylig fram det de kaller fem gyldne innkjøpsråd: Alle serviceoppgaver bør konkurranseutsettes, og det bør være mulig å gi innovative og nytenkende tilbud. Likeledes bør kontrakten baseres på funksjonskrav, og transaksjonskostnadene bør holdes nede. Det femte av rådene lyder slik: Dialog før utforming av konkurransegrunnlaget. Seks mill. til konkurranseforskning Effektene av konkurranseutsetting, av statsstøtte og hvorledes pris og kvalitet står mot hverandre i offentlige anskaffelser. Dette er noen av de spørsmål som Konkurrensverket i Sverige gir forskningsbidrag til i år. Ni nye forskningsprosjekter om konkurranse og offentlige anskaffelser får nærmere seks millioner kroner i bidrag fra de svenske konkurransemyndighetene i år. Dessuten får en rekke forskningsoppdrag som allerede er i gang, fortsatt bidrag. EU-innspill: Fjern kriteriet «laveste pris»! Sett en gang for alle et forbud mot å tildele en kontrakt etter kriteriet «laveste pris». Forslaget kommer fra saksordføreren i Europaparlamentet for behandlingen av forslag til nye EU-kriterier for offentlige innkjøp. Han vil samtidig styrke de sosiale hensynenes plass blant kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Mer bruk av forhandlinger er et annet innspill likeledes at det i spesielle tilfeller skal være anledning til å ta hensyn til lokalisering. Saksordføreren i Europaparlamentet har nylig lagt fram sine merknader og innspill til forslaget fra EU-kommisjonen om reviderte direktiver for offentlige innkjøp. Det er ventet at parlamentet kommer med sitt vedtak i løpet av høsten. Ett av innspillene fra saksordføreren går ut på å sløyfe tildelingskriteriet «laveste pris» og bare la «det økonomisk mest fordelaktige tilbudet» gjelde. Han begrunner det med at pris også er en ingrediens i sistnevnte tildelingsprinsipp, og således kan den enkelte oppdragsgiver selv velge hvor mye pris skal veie. Det fremgår ellers at saksordføreren ønsker å styrke de strategiske samfunnsaspektene ved kontraktstildeling. Da tenker han i første rekke på sosiale kriterier, miljøhensyn og rettferdig handel. Sosiale kriterier Når det gjelder de sosiale kriteriene ønsker saksordføreren å gå vesentlig lenger enn EUkommisjonen. Han nevner sosiale rettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsvilkår, helse og sikkerhet på arbeidsplassen og muligheter for sysselsetting for funksjonshemmede, ungdommer, kvinner, eldre og langtidsledige). Det etableres dessuten et nytt begrep, en sosialt holdbar produksjonsprosess, som skal ivareta respekten for arbeidstakernes helse og sikkerhet og for sosiale normer. Tanken er at oppdragsgiverne også skal ta produksjonsprosessen med i betraktningen ved tildeling av 8

kontrakt. Uansett skal det imidlertid fortsatt gjelde at alle kriterier alltid må ha tilknytning til kontraktens gjenstand. Et annet forslag går på å begrense bruken av underleverandører til høyst tre på hverandre følgende. Det for å hindre misbruk, fremgår det av forslaget fra saksordføreren, ettersom det har vært tilfeller der lange underleverandørlenker har ledet til utnyttelse av arbeidskraft og innkjøp av lavere kvalitet. Leverandører som ikke etterlever de forpliktelser som følger av sosiale-, arbeidsrettslige og likestillingsbestemmelser i nasjonal eller europeisk lovgivning eller i kollektive avtaler, skal kunne avvises på samme måte som man kan avvise f.eks. unormalt lave tilbud. Forhandlinger Saksordføreren ønsker økt bruk av forhandlinger, men da slik at hensyn til åpenhet og konkurranse ivaretas. Livsløpsdefinisjonen bør utvides, heter det, til også å innbefatte kriterier som gjelder miljø og sosial holdbarhet. I definisjonen bør også inngå, fremholder saksordføreren, en henvisning til produksjonsstedet. I visse tilfelle bør det være anledning til å foretrekke lokale produsenter, spesielt små og mellomstore foretak. Hensynet er at offentlige myndigheter dermed skal få et verktøy som gjør at man kan lindre den økonomiske krisens lokale konsekvenser, heter det. Også når det gjelder forslaget fra EU-kommisjonen om et europeisk «innkjøpspass», ønsker saksordføreren innfaset kravet om at de som skal få et slikt «pass», må respektere EUs lovgivning, nasjonale tilsvarende og kollektive avtaler. Det gis støtte til økt bruk av felles innkjøp, f.eks. gjennom etablering av innkjøpssentraler og gjerne i et grensekryssende samarbeid. Heit prinsippstrid om rammavtale-avrop I Sverige har eit prinsippspørsmål for domstolen ført til open strid og usemje mellom to sentrale aktørar i offentlege innkjøp innkjøpssentralen til kommune-sverige og tevlingsstyresmaktene, Konkurrensverket. Striden gjeld om ein i eit tevlingsunderlag for rammeavtale kan liste opp mogelege brukarar av avtalen sjølv om dei på førehand ikkje aktivt har sagt ja til det. Nei, seier Konkurrensverket, ja, seier innkjøpsentralen. I botnen gjeld spørsmålet korleis ein innkjøpssentral skal arbeide. SKL Kommentus Inköpscentral AB (SKI) er ein del av eit konsern som i hovudsak er eigd av Sveriges kommuner och Landsting, den svenske systerorganisasjonen til KS her heime. Sentralen gjer rammeavtalar for landsting (fylkeskommunar), kommunar og kommunale føretak. No held sentralen på med ei EU/EØS-tevling som gjeld rammeavtale for kjøp av skrivarar og kopimaskinar, og ein leverandør, Toshiba TEC Nordic AS har klaga tevlinga inn for domstolane i Sverige. Det er förvaltingsrätten i Stockholm som har saka, og Konkurrensverket vart beden om å kome med ei fråsegn. Innhaldet førde til open strid mellom to av dei som kan mest om offentlege innkjøp i Sverige tevlingsstyresmaktene og den nemnde innkjøpsentralen. To lister I tevlingsunderlaget har sentralen to lister: Den eine femner om 69 kommunar og eit landsting, som på førehand har sagt at dei ønskjer å vere på rammeavtalen anten frå byrjinga eller seinare. Det meiner Konkurrensverket er slik lover og reglar gjev høve til. 9

Men innkjøpssentralen har òg med ei anna liste i tevlingsunderlaget, og ho inneheld 1 077 offentlege oppdragsgjevarar som ikkje på førehand har meldt interesse for å vere med på avtalen. Men i tevlingsunderlaget går det fram at desse undervegs kan ta til å nytte avtalen. Det meiner Konkurrensverket er i strid med regelverket. Det er ikkje tillete å gje ei liste over oppdragsgjevarar som kan komme til å nytte avtalen når dei på førehand ikkje aktivt har sagt ja til det eller på andre måtar kan reknast til dei som kjem til å nytte avtalen, hevdar Konkurrensverket i fråsegna si til domstolen. Konkurrensverket gjer òg merksam på at det framleis ikkje er rettspraksis frå EUdomstolen når det gjeld korleis tevlingar om rammeavtaler skal tolkast. Ikkje samde SKI Kommentus Inköpscentral er ikkje samd med Konkurrensverket, og meiner at tolkinga deira inneber at dei gjer det vanskeleg for den eine forma for innkjøpsprosess for innkjøpssentralar. Dette er svært alvorleg, heiter det, og det vil ta svensk offentleg innkjøp attende til den tida då det var innkjøpssamarbeid med omfattande administrasjon. Sentralen peikar òg på det som er eit hovudpunkt i dei nye framlegga til EU-direktiv, nemleg mest mogeleg enkel innkjøpsprosess. Dessutan, skriv innkjøpssentralen i ei pressemelding, at förvaltingsrätten i Stockholm tidligare har godteke den måten sentralen arbeidar på, like eins finn dei støtte i den proposisjonen frå regjering og lagråd som nyleg var drøfta i Riksdagen om kjøp frå eige føretak. Innkjøpssentralen legg for tida planer om framtidig organisering av innkjøp som skal gjere det enklast mogeleg for kommunar, landsting og regionar. I den prosessen er heile kommune-sverige inviterte til å vere med, heiter det. 10