«Laboratoriet «Teknologi i Helse og Omsorg»



Like dokumenter
«Nytt og videreutviklet omsorgsteknologilaboratorium ved HiB»

«Omsorgsteknologilaboratoriet ved HiB»

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

Teknologi i helse og omsorg. Sturle J Monstad, prosjektleder, THOM Knut Øvsthus, professor, AIØ

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Fremtidsrettet og moderne signalanlegg for nye Lervig sykehjem

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

L S: S : H i H sto t ri r kk

Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte årsverk.

Modul nr Robolab, HMS og yrkesorientering

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos Ingebjørg Riise

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen Eldre og bolig 2013

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune

Kunnskapsportalen en innovativ satsing i universitetssykehuset

Avdeling for folkehelsefag. Dekan Sven Inge Sunde

Plan for prosjektdeltakelse

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Studieplan 2015/2016

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Prosjektrapport. Visningsmiljø i Trondheim kommune

Orienteringer - Enhetsleder Institusjonstjenester, Jørgen Worum orienterer om: Helsehus Staup Åsen omsorgsboliger Hva skjer med Ytterøy/Skogn inst.?

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Velferdsteknologi på Agder

Forrapport til hovedoppgave i videreutdanning GIS.

Digitaliseringsstrategi

SAMMEN ER VI STERKE!

Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning fra HIG

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Et sted å være hjemme

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse Innsendt :20:41

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Omsorgsteknologi: Utdanning og FoU i Innlandet? Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

Universitetet i Bergens strategi , "Hav, Liv, Samfunn".

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Strategisk plan

Handlingsplan Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: Tid: 08:00

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom

Digital plandialog. Felles løsning for 12 kommuner i Vestfold. Trøndelagskartdagan Jon Arne Trollvik 12kommunesamarbeidet i Vestfold

Tverrfaglig praksisstudier

Kunnskapsbasert praksis

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato

Sammen for bedre livskvalitet

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Simulering av hørselstap

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

VRI Østfold

Emneplan Småbarnspedagogikk

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

Sluttrapport Inderøy Kommune

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag. Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

himoldex.no - viktig for nærlingslivet i Molde? 19. august 2013, Per Kristian Rekdal

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

E-helse i et norsk perspektiv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Studieplan 2016/2017

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Transkript:

«Laboratoriet «Teknologi i Helse og Omsorg» Prosjektrapport Prosjekt støttet av Husbanken. Sturle J. Monstad, prosjektleder Knut Øvsthus, professor September, 2014 side 1

Innhold Sammendrag... 2 Teknologi i helse og omsorg prosjektet (THOM)... 2 Oppbygging av omsorgsteknologilaboratoriet... 3 Omsorgsteknologi på laboratoriet... 4 Omsorgsteknologilaboratoriets funksjon... 4 Videomateriell... 6 Sluttord... 7 Omtaler og videoer... 7 Sammendrag Omsorgsteknologilaboratoriet ved Høgskolen i Bergen (HiB) er en arena for utdanning, utprøving, opplæring og visning for relevante aktører. Omsorgsteknologilaboratoriet ble etablert i samarbeid mellom Husbanken og HiB, og åpnet september 2011. I et nøye innredet lokale med oppbyggingen som en vanlig bolig/leilighet har muligheter og utfordringer med omsorgsteknologi blitt illustrert, utprøvd og diskutert. Målgruppene har vært studenter på HiB, andre studenter og elever i videregående skoler, ansatte ved HiB, fagfolk i helse- og omsorgstjenesten, politikere og beslutningstakere. Omsorgsteknologilaboratoriet har vært et avgjørende pedagogisk virkemiddel i HiB sin 15- studiepoengs videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell som startet samtidig med at tilbudet åpnet. Teknologi i helse og omsorg prosjektet (THOM) THOM prosjektet ble etablert av HiB i kjølevannet av dialog og faglig samarbeid mellom personer i helse- og ingeniør miljøet ved HiB siden 2006. Prosjektet ledet av en styringsgruppe bestående av rektor, dekan fra Avdeling for helse- og sosialfag, dekan fra Avdeling for ingeniørfag- og økonomifag, studentrepresentanter, representanter fra Husbanken, Bergen kommune og Helse-Bergen. Prosjektleder for THOM er sekretær for styringsgruppen og jobber tett med en tverrfaglig prosjektgruppe internt på høgskolen. I tilknytning til THOM-prosjektet er en videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell (15 stp), omsorgsteknologilaboratoriet, forskningsprosjekter og den årlige omsorgsteknologikonferansen. I de kommende årene vil helse- og omsorgstjenesten møte store utfordringer. Det kommer nye yngre brukergrupper og antall eldre øker. Samtidig reduseres antall personer i yrkesaktiv alder. Dette stiller krav til nye måter å organisere tjenestene på. Økt bruk av teknologi som støtte i omsorgstjenestene åpner for helt nye muligheter i utforming av tjenestetilbudet. side 2

Gjennom tverrfaglig samarbeid mellom Avdeling for ingeniør- og økonomifag og Avdeling for helseog sosialfag, kombinerer Høgskolen i Bergen den beste kompetansen og skaper innovative tiltak for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Oppbygging av omsorgsteknologilaboratoriet Omsorgsteknologilaboratoriet ble etablert i et samarbeid mellom HiB og Husbanken. Seniorrådgiver og arkitekt Oddvar Rørtveit hos Husbanken tegnet lokalet i dialog med fagmiljøet på HiB. Husbanken har videre vært med på finansieringen av prosjektet og gitt viktige råd i oppbygging og igangsetting av tilbudet. Omsorgsteknologilaboratoriet ligger i Nygårdsgaten 114 sammen med Avdeling for ingeniør- og økonomifag. Med et areal på ca 50 kvm og en takhøyde på omlag fem meter ble lokalet innredet som en leilighet med entre, soverom, bad og åpen stue/kjøkken løsning (se plantegning under). Innerveggene går opp til ca 120 cm og 210 cm for at grupper lettere kan se inn i de ulike rommene. Halvvegger sammen med høy himling gir en svært god mulighet for en oversikt og muligheten til å ha større grupper på omvisning. Plantegning av omsorgsteknologilaboratoriet (Husbanken Region Vest Oddvar Rørtveit.) side 3

Manglende avløp i lokalet er løst ved å resirkulere vann i lukkede beholdere med pumper som har forsynt vann til kranene i kjøkken og bad. Vannet har deretter rent tilbake til beholderen. Toalettet har stått tørt. Omsorgsteknologi på laboratoriet Omsorgsteknologi skal bidra til økt trygghet og sikkerhet og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Bevegelsessensorer, trykksensorer og fallalarmer er eksempler på slik teknologi. Omsorgsteknologilaboratoriet er utstyrt med teknologi som kan illustrere ulike funksjoner og konsepter for en omsorgstjeneste som tar i bruk teknologi integrert i sin tjeneste. Videre har leverandører lånt ut teknologi til omsorgsteknologilaboratoriet. For HiB har det vært viktig å ha ulike teknologisystemer for å vise funksjoner, forskjeller og begrensninger. Det er også viktig å belyse at menneskers behov er ulike og at rett teknologi brukes på den mest hensiktsmessige måten. En lang rekke leverandører har lånt ut teknologi, for kortere eller lenger tidsrom. Eksempler på firma er; Tunstall, Abilia, Videra, Forgetmenot, Sensio/Eaton, MyMedic. Det er på omsorgsteknologilaboratoriet lagt opp til at leverandører får mulighet til å vise sin teknologi samtidig som de stiller det til disposisjon for utprøving for vårt fagmiljø og studenter uansett disiplin. Fagmiljøet ved Høgskolen er til enhver tid nøye med å vurdere den pedagogiske nytten ulik teknologi har. Omsorgsteknologilaboratoriet i fugleperspektiv. Omsorgsteknologilaboratoriets funksjon Omsorgsteknologilaboratoriet ved HiB har siden starten i 2011 vært et avgjørende pedagogisk virkemiddel i utdanningen av studenter. For videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell er den praktiske undervisningen i laboratoriet helt essensiell for at studentene skal oppnå det side 4

forventede læringsutbyttet. Laboratoriet brukes også av bachelorstudenter og andre videreutdanningsstudenter ved HiB. Laboratoriet brukes til undervisning innen omsorgsteknologi i helsefagene, videre ser vi at også studenter innen ingeniørfagene bruker laboratoriet. Manglende kompetanse og kunnskap om omsorgsteknologi er en utfordring i kommunene. Et av formålene med omsorgsteknologilaboratoriet er å bidra til økt kompetanse slik at besøkende får et bedre grunnlag til å vurdere hvilke funksjoner som kan være best egnet til deres formål. Fra kommuner i hele landet har vi hatt både fagfolk fra helse- og omsorgstjenesten og beslutningstakere på omvisning i laboratoriet. Planleggere av omsorgsboliger og sykehjem har gjort seg erfaringer på omsorgsteknologilaboratoriet, gjerne sammen med representanter for Husbanken Region Vest. Videre har private utbyggere fått innblikk i mulighetene for å inkludere morgendagens teknologi i sine prosjekter. Også brukerorganisasjoner vært på besøk for å holde seg oppdatert på muligheter og utfordringer innen feltet. Det har også fra utlandet vært en økende oppmerksomhet og interesse for laboratoriet ved HiB. Flere politikere som kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har besøkt laboratoriet og miljøet ved HiB har promotert omsorgsteknologisatsningen og laboratoriet i flere media. Kommunal- og regionalminster Liv Signe Navarsete besøkte Høgskolen i Bergen i 2011 for å prøve omsorgsteknologi i praksis. (Skjermbilde fra video i forbindelse med besøket,) side 5

Ordfører i Lindås kommune Astrid Aarhus Byrknes (i midten) prosjektleder for omsorgsteknologi Sturle J. Monstad (til venstre), professor Knut Øvsthus og stipendiat Mari S. Berge. (Faksimile fra Dagens Næringsliv, 3 desember 2012) Erfaringer fra dagens omsorgsteknologilaboratorium har videre vært viktig å bygge på i nyetableringen av Høgskolen i Bergen sitt nye omsorgsteknologilaboratorium som erstatter dagens tilbud. Midlene fra Husbanken er brukt til anskaffelser av teknologi, løs innredning og hvitevare som overføres til nye lokaler. Høsten 2014 åpner et videreutviklet omsorgsteknologilaboratorium på 215 kvm i HiB sine lokaler i Møllendalsveien 8. Videomateriell Det er videre produsert video som viser omsorgsteknologilaboratoriets funksjon og bruk. Videone blir brukt i presentasjoner av HiB sin THOM-satsning og er tilgjengelig på prosjektets nettsted. De er også vist i plenum på omsorgsteknologikonferansen i mai 2013. Bilde fra video om omsorgsteknologilaboratoriet ved HiB. Her demonstreres en teknologi for å hjelpe mennesker med kognitiv svikt å få bedre oversikt over sin hverdag. side 6

Sluttord Målsetning om å lage et innovativt laboratorium for teknologi i helse og omsorg er i stor grad blitt oppfylt. Omsorgsteknologilaboratoriet har fylt en viktig rolle i undervisning og som arena for omvisninger blant eksterne besøkende. Arbeidet som har blitt lagt ned har gitt et svært godt utgangspunkt i planlegging av det videreutviklede omsorgsteknologilaboratoriet som bygges ved HiB. Omtaler og videoer Nettsidene under www.hib.no/omsorgsforskning inneholder videoer fra omsorgsteknologilaboratoriet, THOM-prosjektet og omsorgsteknologikonferansen. Hageberg, Elin Hovda (2011) «Opna nytt laboratorium for omsorgsteknologi» Høgskolen i Bergen sin nettside www.hib.no (Ikke tilgjengelig etter ny weboppdatering, men kan sendes på forespørsel.) Høgskolen i Bergen (2011) «Statsråd Navarsete besøker HiBs omsorgsteknologi-laboratorium». HiB sin Youtube kanal (Internett) Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=jm_t_pggqr8 (Sist aksessert 20092014) Husbanken (2011) «Høgskulen i Bergen med visningsleilegheit for omsorgsteknologi» (Internett) Tilgjengelig fra: http://www.husbanken.no/omsorgsboliger/visningsleilegheit-for-omsorgsteknologived-hib/ (Sist aksessert 20092014) Monstad, SJ (2011) «Er dette fremtidens eldreboliger?» Computerworld IT&Helse, 17112011 (Internett) Tilgjengelig fra http://www.idg.no/computerworld/article229597.ece (Sist aksessert 20092014) Solem, LK (2012) «Plasserer sensorer hjemme hos eldre». Dagens Næringsliv, 03122012 side 7