Ark.: 026 Lnr.: 008063/07 Arkivsaksnr.: 07/01393 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ETABLERING OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SAMFUNNSMEDISIN/OFFENTLIG LEGEARBEID Vedlegg: Saksframlegg og protokoll fra Lillehammer kommune Etablering av interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin/offentlig legearbeid. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Saksframlegg fra Øyer kommune Etablering av interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin/offentlig legearbeid. SAMMENDRAG: Det foreslås etablert interkommunalt samarbeid om samfunnsmedisin/offentlig legearbeid for kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner fra 1.1.08. Gausdal kommune tiltrer samarbeidet når nåværende kommunelege I fratrer sin stilling. Ny fellesenhet legges til Lillehammer kommune og etableres i henhold til bestemmelser i kommunelovens 28b (administrativt vertskommunesamarbeid). SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn. Etter innføring av kommunehelseloven og avvikling av distriktslegeordningen i 1984 har rekrutteringen til kommunelegestillinger med ansvar for samfunnsmedisin og offentlig legearbeid gradvis falt slik at det mange steder er store vansker med å få besatt slike stillinger. Ulike tiltak er satt i verk. Et av dem er interkommunalt samarbeid med opprettelse av større samfunnsmedisinske stillinger. Ved samarbeid og større stillinger søker man å gi større mulighet for tilfredsstillende faglig virksomhet og etablere et samfunnsmedisinsk miljø. Fakta. I vår region opplever Ringebu problemer med å få ivaretatt kommunelege I-ansvaret. I Øyer har nåværende kommunelege I søkt om redusert stilling gjennom AFP og dermed sagt fra seg kommunelege I-ansvaret med virkning fra september i år. Dermed er både Ringebu og Øyer kommuner i realiteten uten kommunelege I selv om de i en overgangsperiode har klart å etablere midlertidige løsninger. Gausdal vil i løper av kommende periode på maksimum 6 år antagelig komme i samme situasjon som Ringebu og Øyer, avhengig av når nåværende kommunelege I velger å gå av med pensjon. Lillehammer kommune har en fulltidsstilling som kommuneoverlege og er antagelig bedre stilt selv om rekrutteringen til slike stillinger heller ikke er stor så lenge de ikke er integrert i et større faglig miljø. De fire kommunene har i dag samarbeid om en hel stilling for helsevernrådgiver med arbeidsoppgaver miljørettet helsevern. Denne stillingen ble igjen i kommunene etter at det
interkommunale næringsmiddeltilsynet ble avviklet i forbindelse med etablering av det statlige Mattilsynet. Den merkantile bistanden næringsmiddeltilsynet sto for fulgte ikke med til helsevernrådgiveren, han arbeider nå i egne lokaler uten slik hjelp og uten nærhet til annet helsepersonell. Helsevernrådgiveren ivaretar i dag arbeidet med luftkvalitetsprosjektet i Lillehammer, en oppgave som ligger utenfor det interkommunale samarbeidet. Varigheten av prosjektet er usikker. Arbeidet med det utgjør ca 20 % av hans stilling. Det er således 80 % igjen til ivaretakelse av det interkommunale miljøhygienisk arbeidet. Det er ingen vikarordning. Alle fire kommuner har sagt seg interessert i å utrede samarbeid, men Gausdal har gitt uttrykk for at samarbeidet om det samfunnsmedisinske legearbeidet først tiltres nå nåværende kommunelege slutter. Der interkommunalt samarbeid om de samfunnsmedisinske legestillingene er etablert er erfaringene for det meste positive. I dag gir lovverket anledning til å delegere alt samfunnsmedisinsk arbeid til en interkommunal ordning med unntak av ansvaret som medisinsk-faglig rådgiver. Det betraktes som en formalitet og kan løses ved at det foreløpig vil være fastsatt hvilken lege som har det ansvaret i hver enkelt kommune. Kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer etablerte høsten 2006 en arbeidsgruppe, ledet av kommuneoverlegen i Lillehammer, med mandat å utrede samarbeid om det samfunnsmedisinske legearbeidet. Rådmannsgruppa pluss rådmannen i Ringebu har vært styringsgruppe. Denne saksfremstillingen bygger på arbeidsgruppens utredning. Den tok imidlertid med forhold utenfor legestillinger som dreide seg om volumøkning og kvalitetsforbedring. Etter styringsgruppens syn hører slike forslag med i den årlige budsjett- og prioriteringsdebatt og forslagene er derfor ikke tatt med i denne saken. Det samfunnsmedisinske fagområdet. Samfunnsmedisin omfatter i vid forstand alle forhold i samfunnet som kan ha betydning for helsen. Det blir ivaretatt av mange aktører utenfor helsevesenet og i mange henseende er politiske valg det viktigste. Samfunnsmedisinsk personell bør og skal være premissleverandør for de valg som gjøres. Fagområdet omfatter: Epidemilogi - dvs. læren om sykdomsforekomst og forekomst av andre forhold vedrørende helsen, analyse av årsakssammenhenger og forslag til tiltak. Miljørettet helsevern - dvs. overvåkning av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer av betydning for helsen. Premissleverandør for samfunnsplanlegging. Fremme myke verdier for samliv, samvær og samhold. Ulykkesforebyggende arbeid i hjem, fritid og trafikk. Rusforebyggende arbeid. Forebyggende arbeid i forhold til livsstilsykdommer og overvekt. Smittevern dvs. overvåkning, oppsporing, kontroll og iverksetting av tiltak vedrørende smittsomme sykdommer.
Helseberedskap. Forebyggende helsearbeid rettet mot enkeltpersoner og grupper. Planarbeid angående bl.a. kommunal helsetjeneste, helseberedskap og smittevern. Ivaretakelse av lovkrav og andre pålegg om tiltak innen helsevesenet gitt av statlig myndighet. Plikter etter psykisk helsevernlov. Medisinsk-faglig rådgivning i kommunen. Helseadministrasjon. Bredden i oppgavefeltet vil være den samme uansett kommunestørrelse, selv om saksmengde vil variere. Muligheten for supplerende kompetanse og faglig støtte utenfor helsetjenesten vil være større i større kommuner, slik at den faglige belastningen på kommunelegen i mindre kommuner ofte kan føles sterkere og således er ikke arbeidet fullt ut proporsjonalt med kommunestørrelse eller folketall. VURDERING: Arbeidsgruppen har erkjent utfordringene i å rekruttere leger til samfunnsmedisinske stillinger, men det var ulikt syn på hva som ville være den beste løsningen. Det kunne være å samle oppgavene på et fåtall, hele samfunnsmedisinske stillinger eller å fordele oppgavene på flere deltidsstillinger. Kompliserende for vurderingen er at behovet for omorganisering vil melde seg til annen tid i Gausdal enn i de andre kommunene. Representantene fra Lillehammer, Ringebu og Øyer mener den mest fremtidsrettete løsningen er å samle tjenesten i hele området på 2 fulltids samfunnsmedisinske stillinger. De to skal ha stedfortrederansvar for hverandre. Arbeidsgruppen signaliserte at det er behov for en fagstilling i tillegg til den helsevernrådgiveren har i dag. Den vil bl.a. ivareta oppgaver som følge av helsevernrådgivers arbeid med luftkvalitetsprosjektet i Lillehammer, fungere som stedfortreder ved fravær, samt ivareta både miljøhygieniske oppgaver og fremtidige oppgaver knyttet til hele det samfunnsmedisinske fagfeltet. Etter diskusjon i styringsgruppa mener man utvidelse på dette området er en volumøkning som man må komme tilbake til, og at noe av stedfortrederansvaret bør kunne ivaretas av de to samfunnsmedisinerne. Man må også se på om noe av oppgavene kan ivaretas av annet, kompetent teknisk personell i kommunene. Det er enighet om at det bør etableres merkantil støtte for tjenesten. Etter drøfting i styringsgruppa foreslås ½ årsverk. Arbeidsgruppen har diskutert felles organisering av helsesøstertjenestens arbeid med smittevern, reisemedisin og flyktninghelsetjeneste. Kommunene Gausdal, Ringebu og Øyer ønsker imidlertid å bevare disse tjenestene lokalt. Det er enighet om er at legene og annet fagpersonell i det samfunnsmedisinske arbeidsfeltet i størst mulig grad bør være samlokalisert. Det bør være på et sted som kommunikasjonsmessig er lettest mulig tilgjengelig for flest mulig.
I Lillehammer vil det etter hvert bli frigjort lokaler i 1. etg. ved helsestasjonen (Dagningengården). Det ligger godt til rette for å legge den samfunnsmedisinske enheten med 2 leger, helsevernrådgiver og merkantil hjelp dit, i tilknytning til nåværende smittevernenhet der Lillehammers helsesøstre med ansvar for smittevern og reisemedisin samt flyktninger (til sammen 4 personer) arbeider. I mellomtiden vil det kunne bli plass i 6. et i rådhuset i Lillehammer når lønningskontoret etter planen flytter ut derfra 1. april 2008 Så lenge Gausdal ikke tiltrer samarbeidet om samfunnsmedisinske oppgaver ennå, må størrelsen på ny stilling reduseres og utvides til full stilling ved hjelp av andre oppgaver. Slike oppgaver kan være tilsynslegevirksomhet, helsestasjons- og skolehelsetjenester i de tre andre kommunene. Den bør ikke kombineres med fastlegepraksis fordi man da vil få problemer med praksisavvikling når stillingen utvides til full samfunnsmedisinsk stilling når/hvis Gausdal blir med. Endring i tilsynslegefunksjoner må formelt avklares i de deltakende kommunene. Den foreløpige løsningen for legestillingene blir da at stillingen som kommuneoverlege i Lillehammer opprettholdes som i dag og med nåværende kostnadsdeling for arbeidet med legevakt. Den nye stillingen opprettes som full tids stilling der 30 % av kostnadene legges til Ringebu, 30 % til Øyer og de resterende 40 % belastes de samarbeidende kommuner mht. nevnte deltidsoppgaver. Når Gausdal tiltrer samarbeidet blir stillingen omgjort til full tids samfunnsmedisinsk stilling, der Gausdal belastes med de resterende 40 % og deltidsoppgavene blir overført til fastleger i kommunene. Kostnader. Den nye stillingen lønnsplasseres på linje med kommuneoverlegen i Lillehammer, brutto kr 775 000 inkl sosiale utgifter. Det legges til kostnader for 50 % merkantil stilling, brutto lønnskostnader kr 178 125. Det lar seg ikke gjøre å beregne eventuell innsparing i merkantile tjenester til oppgavene i de respektive kommuner i dag. Fordeles prosentvis som de samfunnsmedisinske stillingene, men hele kostnaden må deles for samfunnsmedisinsk støtte, det gir andel 1,2 på Lillehammer og 0,4 på hver av kommunene Ringebu og Øyer. Nye arealkostnader beregnes ikke, det forutsettes å være kostnadsnøytralt i forhold til dagens ordning siden det neppe er tale om netto arealøkning. Leiekontrakten med helsevernrådgiver i Fakkelgården vil opphøre og kommunene har jo i dag lokaler til kommuneoverlege og kommunelege I, det dreier seg kun om flytting. Kostnadene til de kommunale deltidsoppgavene ligger inne i kommunene i dag, her er det kun snakk om oppgaveoverføringer og de regnes ikke med. Forventet fordeling når Gausdal tiltrer ordningen (med utgangspunkt i dagens utgiftsnivå): Gausdal Lillehammer Ringebu Øyer Lønnsutgifter samfunnsmedisiner 310.000 Som i dag 232.500 232.500 - dagens utgifter -333.500 Som i dag -120.000-120.000 Merkantil stilling 35.600 89.000 26.700 26.700
Merutgifter 12.100 89.000 139.200 139.200 Administrasjonen i Gausdal vurderer det foreslåtte samarbeidet som svært interessant og viktig i forhold til framtidig rekruttering til denne oppgaven. Som en ser av tabellen over vil et samarbeid når ordningen tiltres heller ikke ha vesentlige merutgifter. Det foreslås derfor at ordningen tiltres når nåværende kommunelege I fratres sin stilling. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: Gausdal kommune slutter seg prinsipielt til forslaget om etablering av interkommunal ordning for samfunnsmedisin for kommunene Lillehammer, Ringebu, Øyer og Gausdal, med opprettelse av en ny samfunnsmedisinsk legestilling i tillegg til kommuneoverlegen i Lillehammer og nåværende helsevernrådgiverstilling. Gausdal kommune tiltrer samarbeidet om legestilling når nåværende kommunelege I fratrer stillingen.