Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2



Like dokumenter
Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Lav-karbokost og diabetes;

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Frisk tarm med steinalderkost

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Erfaringer med karbohydratredusert diettbehandling for vektreduksjon

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med.

Lav-karbokost og diabetes;

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER -

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Fagseminar idrettsernæring

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

Kosthold ved diabetes

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl

Fibromyalgi og kosthold

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

5-åringer. Barn og vekt

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Utfordringer med kiloene:

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Mann 50 år ringer legekontoret

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Energi til bevegelse!

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Behandling av inflammatoriske sykdommer med lavkarbokosthold Sofie Hexeberg lege, dr.med.

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Spis deg frisk fra din Diabetes. Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Fettstoffer og kolesterol

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Nasjonale retningslinjer/råd

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Kostrådene i praksis

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Kosthold og ernæring

Målgruppe. Karbohydrater (E%) -fiber. Fett (E%) - mettet/transfett - enumettet - flerumettet - n-3 - kolesterol. Proteiner (E%)

Næringsstoffer i mat

Insulinbehandling av type 2 diabetes

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Traumatisk stress og METABOLSK RISIKO DEFINISJONER RISIKO - FOREBYGGING. Jan Aaseth, Professor / forskningsveileder, dr med

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Naturfag for ungdomstrinnet

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold for idrettsutøvere

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

Svangerskapsdiabetes

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

Last ned Din lavkarbokokebok - Nicola Graimes. Last ned

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

Spis for livet Om karbohydrater

Forebyggende folkehelsearbeid i Bydel Søndre Nordstrand

Velg sunnere på idrettsarenaen

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Sjømat og helse hos eldre

Kaloriforgiftning og metabolsk syndrom

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Kosthold ved overvekt

Mat for bedre helse. noe annet enn mat for å gå ned i vekt? forebygge hjerteinfarkt? forebygge kreft? drive med idrett?

Cake in a cup Sjokolade & karamell? glutenfri og sukkerfri

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl

Transkript:

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014

Hvordan vil blodsukkeret være etter en lavkarbosmoothie? 50 gram bjørnebær 50 g mandler 1 egg 1 ss Cocosa 1 ss Udo s choice olje 1 dl kokosmelk Mengde (g) Energi (kcal) E % KH 8,63 34,5 4 % Protein 20,4 81,5 9 % Fett 89,2 803 87 % Tot. energi 919

Blodsukker (mmol/l) Blodsukker ved ulike frokoster 10 9 8 7 6 5 4 3 0 15 30 45 60 75 90 105 120 135 150 165 180 195 210 Minutter etter start av måltid Lavkarbosmoothie

Super-rug-frokost 1 glass appelsinjuice 1 glass skummet melk 3 skiver Ingers Superrug 3 skiver fløtemysost, lettere Mengde (g) Energi (kcal) E % KH 90,9 365 61 % Protein 28,6 114 19 % Fett 13,6 122 20 % Tot. energi 601

Blodglukose (mmol/l) Blodsukker etter ulike frokoster 10 9 8 7 6 5 4 0 15 30 45 60 75 90 105 120 Minutter etter start på måltid Lavkarbosmoothie Superrug

Ingers SuperRugbrød vs formloff Kcal KH Prot Fett Kostfiber Superrug 170 g 373,2 50,5 20,2 10,0 18,9 Saftig Formloff, Bakers, 112 g 262,1 50,5 9,2 2,7 3,1

Δ blodglukose (mmol/l) 3,5 Endring i blodsukker etter brødinntak 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 0 15 30 45 60 75 90 105 120 Formloff, 112 g Minutter etter matinntak Ingers SuperRug, 170g

Δ blodglukose (mmol/l) Glykemisk Indeks (GI) for Formloff vs SuperRug 3,5 3 2,5 2 GI er et mål på gjennomsnittlig blodsukkerøkning i løpet av 2 timer etter matinntak. En spiser en mengde av matvaren som inneholder 50 g KH. Sammenligningsgrunnlaget kan enten være 50 g glukose eller hvitt brød svarende til 50 g KH. 1,5 1 0,5 N = 1 GI-formloff = 100 GI-SuperRug = 97 0 0 15 30 45 60 75 90 105 120 Minutter etter matinntak Formloff, 112 g Superrug 170g

Fett øker ikke insulinnivået Etter 100 g glukose Når en spiser KH kreves det insulin for å få blodsukkeret inn i cellene, spiser en fett er ikke en insulinstigning nødvendig Etter 40 g fett Robertson MD et al. Am J Clin Nutr 2002

Mann 62 år med DM2 DM2 i 10 år kost/tablett-behandlet Negativ utvikling med økende HbA1c 8,7 % Enten insulin eller kurs med «lavfett»- kosthold Hadde vært på kurs med «lavfett» før og blodsukker steg ønsket annet opplegg Meldte seg på Livsstilskurs i Spania i okt 2013

mmol/l Mann 62 år med DM2 12 Kveldsblodsukker før og under kurs 10 8 6 4 2 0 Før kurs Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7

Mann 62 år med DM2 Ved kontroll på telefon en måned etter kurs: Blodsukker måles stort sett til mellom 5 og 7, noen ganger om morgen 8 mmol/l. HbA1c redusert til 7,5 (< 6,1) C-peptid 1058 anses forhøyet (ref 270-1290) Vekt noe ned

Hvordan vil blodsukker være når 50-60 % av energien kommer fra KH? Energi per dag: 2000 kcal 1000 1200 kcal som KH 1 g KH gir 4 kcal 250 300 g KH (= glukose) Fordeles f.eks som 3 måltider med ca 100g KH Eller som 20 25 g KH hver time i 12 timer (f.eks 85 g (1,5 skive SuperRugbrød) i timen).

Blodsukker hos DM2 pasienter på ulik kost CHO:fat:protein=55:30:15 CHO:fat:protein=20:50:30 Gannon & Nuttall. Diabetes 2004

Nyoppdaget DM2 Oppsøkte klinikken på grunn av fedme, vektreduksjon Noe overvektig som barn og alltid vært «tung» HT i minst 10 år bruker Cozaar 50 mg Episoder med urinsyregikt Grenseverdier på HbA1c (6+) hos bedriftslege Sarkoidose for 10 år siden forstørrede lymfekjertler og granulomer i muskler. Fikk kortison. Mye myalgier etterpå. Artrose tommel, Slitasjeproblematikk mellomfotsben Migrene fra 18 år gml nå sjelden

Nyoppdaget DM2 BT 164/94, P 63 Vekt 131 kg, BMI 38,0 HbA1c: 7,2 % (<6,1) Fastende blodsukker: 9,0 mmol/l (4,0 6,0) C-peptid: 963 pmol/l (270 1290) Insulin: 157 pmol/l (18 173) CRP: 6 mg/l (< 5), Ferritin: 986 µg/l (20 300) Matintoleranse for melk: Påvist forhøyet IgG og IgA for Casein, samt påvist forhøyet Casomorfin i urin. (Ikke utslag antistoff gluten, men grenseverdi for glutenpeptid i urinprøve.)

Nyoppdaget DM2 Første måned: Forsøkt vanlig instruksjon LKkost, men brukt Ingers lavkarbobrød synes ikke han har gått ned i vekt. Etter svar blodprøver: Mer intensivt opplegg med lavkarbo uten gluten og melk oppfølging hos ernæringsfysiolog.

C-peptid mål på egen insulinproduksjon Aker frem til 2004: 240-720 pmol/l Aker 2004: 220-1400 pmol/l Økt inntak av karbohydrater og økt insulinresistens i befolkningen Verdier hos unge, friske, slanke: 200-300 C-peptid normaliseres ved et lavkarbokosthold

Vektreduksjon (kg) Vektendring på lavkarbokosthold 2 0-2 -4-6 -8-10 Muskelmasse (kg) Vann (kg) Fettmasse (kg) Vekt (kg) -12-14 -16 0 2 4 6 8 10 12 Måneder

Blodprøver nyoppdaget DM2 0 mndr 3 mndr 7 mndr 10 mndr Referanse HbA1c (%) 7,2 5,9 5,7 5,7 < 6,1 fs-glukose (mmol/l) 9,0 6,9 6,8 6,9 4,0 6,0 fs-c-peptid (pmol/l) 963 856 653 797 270-1290 fs-insulin (pmol/l) 157 86 86 88 18-173 Mikro-CRP (mg/l) 6 4,5 3,8 3,4 <5 Ferritin (µg/l) 986 893 856 819 20-300 Totalkolesterol (mmol/l) 4,7 4,1 4,6 4,5 3,9 7,8 LDL-kolesterol (mmol/l) 2,5 2,1 2,8 2,5 2,0 5,3 HDL-kolesterol (mmol/l) 0,9 0,8 0,9 0,8 0,8 2,1 Triglyserider (mmol/l) 2,38 2,23 1,21 2,03 <2,60 Tot-Kol/HDL-kol 5,2 5,1 5,1 5,6 < 4 TG/HDL-kol 2,6 2,8 1,3 2,5 < 1,5

Dårlig regulert DM2 på insulin, kvinne 65 år Oppsøkte klinikken etter at hun hadde vært til kostveiledning på lokalsykehuset fulgt Diabetesforbundets kostråd blodsukker da rett til værs! (HbA1c 11 på insulin) DM2 i minst 10 år Insulin siste året vekten opp (Insulin Mixtard 20 IE x 2 + metformin 1000 mg x2) KLL i 18 år stabil ubehandlet kontroll RH Hypertensjon

Dårlig regulert DM2 på insulin Instruksjon om lite KH og mye fett og mål om å slutte med insulin Reduksjon i insulin og reduksjon i HbA1c, men greier ikke å kutte insulin Begrenset vektreduksjon Kurs i Spania slutte med insulin dag 2 og blodsukker falt

Dårlig regulert DM2 på insulin 0 mndr 3 mndr 24 mndr 27 mndr Referanse HbA1c (%) 9,8 8,4 8,9 6,9 < 6,1 fs-glukose (mmol/l) 11,5 9,9 12,5 9,2 4,0 6,0 fs-c-peptid (pmol/l) 278 604 1034 768 270-1290 fs-insulin (pmol/l) 84 53 49 18-173 Med insulin Uten insulin + LK med fett

Vektreduksjon (kg) 4 2 Vektendring på lavkarbokosthold Kurs i Spania, seponert insulin 0-2 -4-6 -8 Muskelmasse (kg) Vann (kg) Fettmasse (kg) Vekt (kg) -10-12 -14 0 5 10 15 20 25 30 Måneder

Dårlig regulert DM2 på insulin Fant koden etter kurs i Spania mer fett Seponerte insulin og bedre blodsukkerkontroll Vektreduksjon totalt 13 kg og 7,5 kg siste 3 mndr Mer energi og barna «kjenner ikke igjen sin mor» Kontroll på RH for KLL celletallet vesentlig redusert!

Protein - insulineffekt Effekt av inntak av 50 g protein i form av magert kjøtt Gannon & Nuttall, Nutrition & Metabolism 2006

Blodsukker (mmol/l En utfordring! Blodsukker hos DM-2 12 10 8 6 4 2 0 Kveld Morgen Før lunsj Kveld

mmol/l Mann 62 år med DM2 14 Blodsukker før og under kurs 12 10 8 6 Morgen Kveld 4 2 0 Før kurs Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7

Blodsukker (mmol/l) Blodsukker hos diabetiker med lav insulinproduksjon og uten insulin 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Dag Kveld Morgen Lunch

Hvorfor lavkarbo-høyfett til DM1? Mindre behov for insulin: Lettere å justere insulinmengde-mindre risiko for føling Mindre vektøkende effekt av insulin Vil i mindre grad utvikle insulinresistens Mindre karbohydrater betyr lavere HbA1c Lavere HbA1c gir lavere risiko for å utvikle diabeteskomplikasjoner

1921. Lege J. Lagerholm Kliniske erfaringer Kosthold ved sukkersyke: Strengest: forby alle kilder til karbohydrat, tillatt med 120 g protein og resten fett. Streng: 500 g kokt/stekt kjøtt eller fisk/egg, 100-200 g fett (smør, flesk, matolje), grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Letteste: som den strenge med inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, potet, osv.

Fett øker ikke insulinnivået Etter 100 g glukose Etter 40 g fett Robertson MD et al. Am J Clin Nutr 2002

Redusert levealder ved diabetes 2

Årsaksrettet behandling Hippokrates (460-377 f.kr.) fra Kωѕ (Kos) skal ha uttalt: La din mat være din medisin, og la din medisin være din mat

Spørsmål?