Ny og nytenkende Just Ebbensen er på plass som adm. direktør side 4 Barn skal ses Nå skal psykiatrien ta barna til syke foreldre på alvor, sier Turid Takle side 11 Frukt på grillen Prøv en frisk og sommerlig dessert servert rett fra grillen side 20 stetoskopet Internmagasin for medarbeiderne i Sykehuset Østfold Nummer 3 juni 2009 www.sykehuset-ostfold.no TEMA: Epikrise i hånda Dette er helt enestående! sier Sidsel Eilén Bärnholdt når hun får epikrisen av overlege Per Jarle Tungevåg før hjemreise. side 7
leder Journal, et samhandlingsredskap Makt, i form av informasjon om egen helse, flytter på seg. Det har vært slik at informasjon om pasienten går mellom legen på sykehuset og fastlegen. Pasienten får informasjonen overlevert muntlig, fra fastlegen som har lest epikrisen, men ikke skrevet den. All kunnskap om kommunikasjon viser at informasjonen formidlet slik, ikke alltid når fram slik den var tenkt. Jeg ønsker å dobbeltsjekke at legen og jeg har samme forståelse og informasjon både om sykdommen og behandlingen videre, sier Sidsel Eilén Bärnholdt i temasaken om pasienter som har fått epikrisen i hånden ved utskrivelse. En slik forståelse er nødvendig for å kunne gi og få helhetlige helsetjenester. Streng forvaltning av taushetsplikten har vært til hinder for at barn av psykisk syke har fått riktig hjelp. Fordi taushetsplikten og hensynet til en mor eller far har veid tyngst. Artikkelen om samhandling forteller at Sykehuset Østfold nå setter barn som pårørende av psykisk syke på dagsorden. innhold REPORTASJE i miljøet Ny og nytenkende Just Ebbesen har startet opp som ny adm. direktør i SØ side 4 TEMA Epikrisen Nå skal pasientene få med seg epikrisen når de skrives ut side7 SAMHANDLING Nå skal barn bli hørt Divisjon for psykisk helsevern setter «barn som pårørende «i fokus side 11 SØ INTERNT Lærer av hverandre Avdeling for sykepleie i Moss bryter nytt land side 14 FAG Nåler gir ro fra rusen Øre-akupunktur er en del av rusbehandlingen i SØ side 17 NYTT SYKEHUS Nye grupper er i gang Tretten fagorienterte brukergrupper skaper nytt sykehus side 18 HELSE I HVER BIT Sunt på grillen Grillmat kan være mer enn hamburgere og pølser. Prøv spennende grilloppskrifter. side 20 ALTER EGO Trener en mester i hagen Vincenzo Baldacchino er nyrelege i SØ, men på fritiden trener han datteren i kulestøt side 22 småstoff Fra MIG i SØM til ALERT i SØF Anne Kristin Melby har startet opp som prosjektleder for prosjektet Acute Life threatening Events Recognition and Treatment (ALERT) i Sykehuset Østfold Fredrikstad (SØF). På norsk heter prosjektet «akutte livstruende hendelser gjenkjennelse og behandling». Melby har ledet et tilsvarende Ny i SØ-styret Rebecca Gade fra Sarpsborg er ny i styret for Sykehuset Østfold. Hun er en av de fire representantene for de ansatte i sykehuset. Gade har gått gradene innen tillitsvalgt-apparatet siden 2002. Nå er hun foretakstillitsvalgt for Delta SØ. Vi vil savne deg etter 44 år! Vi kommer til å savne deg så fælt! Seksjonsleder Ewy Olsen er klar i sin uttalelse: Både pasienter, pårørende og kolleger er veldig glad i Marit Jendem Thomassen, sier Olsen ved kirurgisk poliklinikk i SØF. Marit er nemlig i ferd med å bli pensjonist. Hun står løpet fullt ut, og hennes siste arbeidsdag er den dagen hun fyller 67 år! prosjekt ved SØM. Da het det «mobil intensiv gruppe» (MIG) og ble gjennomført 2007/2008. Hun er prosjektleder i halv stilling. Prosjektet har til hensikt å øke kompetansen rundt den akutt kritisk syke pasienten på post, forebygge alvorlig sykdomsutvikling og gi intensivbehandling, sier Melby. ALERT er et 8 timers undervisningsopplegg. Divisjon for kirurgi og for medisin er involvert. Hun har kjørt ambulanse siden 1996. De siste 3 årene har hun studert deltid på Handelshøyskolen BI. I år er det helsetjenestens rammebetingelser som er tema for hennes studier. På fritiden er hun aktiv i Røde Kors Hjelpekorps. Siden 2007 har hun vært aksjonsleder for Østfold Røde Kors Hjelpekorps. Marit forteller at hun etter sykepleierutdannelsen på Ullevål sykehus begynte i Fredrikstad høsten 1965 nærmere bestemt A7. Hun har hele tiden holdt seg til kirurgien. Senere ble det seks år som nattoversykepleier. Siden 1979 er kirurgisk poliklinikk vært hennes faste arbeidsplass med urologi som spesialitet. - Jeg har trivdes i jobben alle disse årene. Ingen må føle seg trygg. Jeg vil nok dukke opp som vikar fra tid til annen, sier Marit Jendem Thomassen. 2 Stetoskopet juni 2009
Begge disse sakene handler om hvordan vi skal forvalte pasientinformasjonen. Hvorfor skal jeg ikke ha tilgang til alt som er dokumentert om min helse? Akkurat slik jeg får opplysninger om de siste bevegelsene på min bankkonto? Jeg tror at det i framtiden ikke vil være fokus på hvor opplysningene kommer fra. Pasienten kommer til å få en «totaljournal» fullt tilgjengelig for pasienten selv. Helsevesenet har fortsatt ansvar for sin journal, som en del av pasientens. Epikrise i handa er et spennende prosjekt, nesten et «kinderegg». Pasienten får informasjon ved utreise, og kan spørre om flere ting. Legen kan kombinere samtalen og skriftlig informasjon, og finne ut hva pasienten forstår og kan evt korrigere. Det blir ikke nødvendig å gå til fastlegen bare for å få vite hva som har skjedd, men fokusere på videre behandling. Effektivt og pasientsikkert. Bra! Anne Grethe Erlandsen, ansvarlig redaktør og kommunikasjonsdirektør i Sykehuset Østfold Lærings- og mestringssenteret overtar videre drift av «Ung og Tung» Våren 2005 startet barneavdelingen ved Sykehuset Østfold opp «Ung og Tung», et treårig forebyggingsprosjekt, i samarbeid med Landsforeningen for overvektige. Hensikten med prosjektet var å utarbeide og gjennomføre en effektiv, tverrfaglig metode av god kvalitet for behandling av fedme (aldersjustert KMI > 30) hos 6-15 åringer i Østfold. Prosjektet ble støttet med midler fra Helse og Rehabilitering. Behandlingstilbudet hadde som hovedmål å forebygge helseskadelige effekter av Ventet i fem år Jeg legger ikke skjul på at vi gleder stort over de to nye truckene i avdelingen. Disse har vi ventet på i fem år, sier seksjonsleder for mat og transport, Kjell Emilsen. De to gamle som er skiftet ut har virkelig gjort tjenesten. Emilsen forteller at de har gått over 30.000 timer i Sykehuset Østfold Fredrikstad. Det er det dobbelte av vanlig levetid for slike trucker. De har vært i drift i sykehuset siden 1982. Da de nye truckene var på plass endret det arbeidsmiljøet betraktelig, og sjefen spanderte kake i anledningen, forteller Emilsen. sykelig overvekt/fedme, og skulle være et samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. 75 % av deltakerne gjorde positive endringer i levevaner med hensyn til kost og fysisk aktivitet, samt at færre deltakere opplevde vonde følelser og mobbing eller utestengning etter endt prosjekt. Lærings- og mestringssenteret skal nå overta driften av «Ung og Tung», og det vil bli opprettet en 50 % koordinatorstilling som skal i gang til høsten. SØ i mediene Vrient å stille diagnosen Antall registrerte tilfeller av borreliainfeksjon er ganske stabilt fra år til år her i fylket. Det sier overlege Eivind Ragnhildstveit ved SØF. f-b.no 4. juni 2009 Flere pasienter skal få behandling i DPS-ene Flere av de pasientene som i dag får sitt tilbud på Veum skal i framtida få behandling ved de distriktspsykiatriske sentrene, sier Irene Dahl Andersen. Halden Arbeiderblad 27. mai 2009 Flinke varslere får dessverre dårlig rykte «Se for eksempel på Sykehuset Østfold som urettmessig har fått et verstingerykte, bare fordi det har bedre melderutiner enn andre. I Østfold finner du heltene som praktiserer åpenhet» Offentlig drift, nr 2, 2009 Tips oss! Trond.Erik.Degnes@so-hf.no, 69 86 00 22 Berit.Louise.Palm@so-hf.no, 69 86 00 10 Anne-Grete.Melkerud@so-hf.no, 69 86 00 14 Frister for hytteleie Søknadsfristene for leie av sykehusets leiligheter og hytter ligger under velferd på intranettet. Det er fort gjort å glemme dette velferdstilbudet. Her er de forskjellige søknadsfristene: Frist for søknader for perioden 01.01. - 31.05.2010 er 25. september 2009. Frist for søknader for perioden 01.06. - 31.08.2010 er 25. februar 2010. Frist for søknader for perioden 01.09. - 31.12.2010 er 25. mai 2010. Frist for søknader for perioden 01.06. - 31.10.2010 er 25. november 2009 (kun for Spania). Tildeling skjer med trekning 4 ganger i året. Trekning foretas med hensyn til prikkbelastning. Ved ledighet etter trekning er det «først til mølla»-prinsippet som gjelder. Stetoskopet nr 3 2009 Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen Redaktør: Trond Degnes Design & grafisk produksjon: Eggen Press AS Trykk: Møklegaard Print Shop AS Papir: Arctic Volume Opplag: 5000 Forsidefoto:Anne-Grete Melkerud Journalperle: Hun beskriver hodepinen som spennende Stetoskopet juni 2009 3
reportasje i miljøet Det er mye som er bra i Sykehuset Østfold i dag, og vi har et utrolig potensiale til å få til noe som er veldig bra. Jeg har lyst til å bidra til at vi kan finne de gode løsningene, sier vår nye administrerende direktør Just Ebbesen (49). Ny og nytenkende MÅ SAMHANDLE. Vi må bort fra holdningen om at dette er min pasient og dette er din. Det er VÅR pasient, sier Just Ebbesen. Vår nye administrerende direktør er nemlig ikke glad i å sitte stille mer enn nødvendig, så på kontoret vil han helst stå eller sitte på en barkrakk. Jeg har fått to barkrakker på utlån, så nå skal jeg bare finne ut hvilken av dem som er best, sier han og smiler bredt. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud Et øyeblikk. Skal bare hente nøklene mine! Just Ebbesen tar de 15 trappetrinnene fra første til annen etasje i Welhavens gate 2 i tre byks. I det gamle gule huset som ligger rett ved siden av sykehusbygningen i Fredrikstad, har han begynt å gjøre i stand kontoret. Det blir ikke de helt store forandringene, men kontorstolen skal bort. Store forventninger Just Ebbesen er klar til å ta over lederjobben i Sykehuset Østfold. Og han gleder seg! Da stillingen ble lyst ut tenkte jeg at denne muligheten var for fristende til at jeg kunne la den gå fra meg. Og jeg er veldig glad for å ha fått jobben og for at jeg får mulighet til å være med å utvikle sykehuset fremover. Dette er både en spennende, viktig og utfordrende oppgave. Og jeg har fått mange hyggelige e-poster fra ansatte i SØ etter at jeg fikk jobben, og det setter jeg stor pris på. Ved søknadsfristens utløp 15. april 2009 hadde det meldt seg seks søkere til stillingen som administrerende direktør i SØ. Valget falt på den 49 år gamle medisineren, og 27. april ble Just Ebbesen presentert som Sykehuset Østfolds nye administrerende direktør. Han beskriver seg selv som en leder som er lite detaljfokusert. Alle har sin stil, og jeg vil vel prege organisasjonen med min måte å være på. Jeg ser på meg selv som en tydelig leder. Jeg mener det er viktig at ledelsen formulerer klare mål, og deretter fordeler oppgavene. Vi skal gjennomføre det vi har blitt enige om, og jeg forventer at alle leverer. A-menneske Han har akkurat vært på to dagers møte med sykehusledelsen på Hvaler, og er bare innom Fredrikstad før han setter seg bak rattet i firhjulstrekkeren og setter kurs hjemover mot Oslo. Når han går over i en fast rolle som pendler, blir det sannsynligvis med NSB som sjåfør. Jeg tror det blir en god løsning. Da kan jeg bruke tiden til å jobbe på toget, sier han. 4 Stetoskopet juni 2009
Medarbeiderne i SØ kommer nok ikke til å merke at han har lenger reisevei enn de fleste andre, i hvert fall ikke når det gjelder å være på plass om morgenen. Valget vil nok falle på et tidlig morgentog, for det er ingen tvil om at han er et utpreget A-menneske. Jeg tok en joggetur i dag tidlig på Hvaler. Jeg er jo ikke så kjent der, og da jeg var tilbake og fortalte hvor jeg hadde løpt, fikk jeg høre at det var en løype på 1,2 mil, sier han. Og tidspunktet for joggeturen? Jeg var tilbake klokka sju i dag tidlig, sier han og legger til med et smil; - Jeg liker å trene, ja, men jeg er ingen fanatiker. Hjemme på Nordstrand deler han husvære med kone, tre barn mellom 18 og 23 år, en polarhund av typen Alaska husky og en britisk fuglehund av typen Pointer. Jeg jobber raskt og konsentrert, da får jeg også tid til å leve et godt liv sammen med familien, sier han. Et godt sykehus Førsteinntrykket av Sykehuset Østfold er veldig positivt, og han ser et stort utviklingspotensiale her. Men hvordan vil han definere et godt sykehus? Et godt sykehus. Hm. Han tenker seg godt om. Det må være et sykehus som både er i stand til å ivareta befolkningens behov for helsetjenester, og som samtidig fremstår slik at innbyggerne alltid vil føle seg trygge på at de vil få den hjelpen de trenger hvis de blir syke, og at de vil bli tatt imot på en åpen og vennlig måte. Her kommer jo hele verdigrunnlaget vårt inn, sier han. Han mener det er mye som er bra i Sykehuset Østfold i dag. Og vi har et utrolig potensiale til å få til noe som er veldig bra. Sykehuset Østfold er i medvind, samtidig er det nok av spennende utfordringer å ta tak i. Både når det gjelder nytt østfoldsykehus og når det gjelder driften i dag. Jeg har lyst til å bidra til at vi kan finne de gode løsningene, sier han med iver i stemmen. Kjenner kulturen Just Ebbesen var ferdig utdannet lege i 1986 og er spesialist i generell indremedisin. Han kommer fra stillingen som divisjonsdirektør medisinsk divisjon i Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Før han ble divisjonsdirektør hadde han blant annet vært spesialrådgiver og assisterende avdelingssjef i Akershus Universitetssykehus, avdelingssjef i Rikshospitalet og sykehusdirektør i Omniasykehuset. Som administrerende direktør tror jeg det kan være en styrke å ha en helsefaglig bakgrunn. Det gjør det enklere å forstå det indre livet i sykehuset. Jeg kjenner kulturen og vet noe om grunnmotivasjonen for å jobbe i helsesektoren. Og selv om sykehusene er ulike, er det mye likt. Det gjør det også enklere å skifte arbeidssted. VELKOMMEN. Just Ebbesen fikk mange hyggelige hilsener da han tok en runde i SØF allerede første arbeidsdag. Utdannet leder I tillegg til en medisinskfaglig bakgrunn, har han også studert ledelse på BI, og han har blant annet vært med i flere sentrale utvalg i forbindelse med hovedstadsprosessen innen arealplanlegging og verdiskapning. Lederutdannelsen er viktig. Som leder skal du snakke mange språk. For å kunne lede en så stor bedrift som denne, må du kunne forstå strategiprosessene, du må vite mye om forvaltning, om eierstyring, politisk styring og om brukermedvirkning. Lederutdanningen har gitt meg noen knagger å henge alt dette på. Og i tillegg mener jeg det er en stor fordel å følge en lederutdanning hvor du møter andre profesjoner. Det kan lett bli litt selvforsterkende når man bare er sammen med andre fra helsesektoren, sier han. Just Ebbesen i samtale med noen av sine nye medarbeidere. Til høyre fagdirektør Jan Henrik Lund. Må tenke nytt Just Ebbesen mener at vi er nødt til å tenke nytt. Ikke minst når det gjelder samhandling, både internt i sykehuset og med kommunehelsetjenesten. Vi må bort fra holdningen om at dette er min pasient og dette er din. Det er VÅR pasient. Vi er ofte litt for opptatt av hvert vårt fagfelt, og vi er ikke gode nok til å hjelpe hverandre. Men hvis pasientforløpet blir bedre på tvers, vil arbeidet flyte bedre og det vil gi medarbeiderne en bedre arbeidsdag, sier han. Han påpeker at vi stadig får flere eldre pasienter og flere kronikere. Mange av disse trenger en utredning av spesialisthelsetjenesten og også oppfølging, men mye av dette kan gjøres ved at spesialistene reiser ut til kommunehelsetjenesten eller hjem til pasienten. Ofte er det en stor fordel å se pasienten i et hjemmemiljø. Da er det også mye lettere å tenke forebyggende og å hjelpe pasientene Stetoskopet juni 2009 5
reportasje i miljøet FRIHET. Gode resultater gir oss mye større handlingsrom, sier Just Ebbesen. til å lære å mestre sykdommen. For eksempel når det gjelder pasienter med astma og kols, har vi gode resultater i forhold til mestring. Og her er det viktig at spesialisthelsetjenesten bidrar med kompetanse, sier han. Får stadig flere pasienter Selv om behandlingsmetodene og kunnskapen blir stadig bedre og liggetiden kortere, tror han ikke at ventelistene vil bli borte. Kapasiteten har økt, vi behandler flere og flere pasienter. Tidligere hadde vi for eksempel begrensninger i forhold til ulike behandlinger. Blant annet ble ikke pasienter på over 70 år hjerteoperert. Nå har vi ingen aldersgrense lenger heldigvis. For det er kanskje behandlingen av de eldste som gir den største gevinsten. Både samfunnsmessig, siden de trenger mindre hjelp av kommunehelsetjenesten og færre dyre medisiner, og ikke minst for pasientene selv. En annen grunn til at vi får flere pasienter er det økende antall kikhullskirurgiske inngrep som kan gjøres, som for eksempel operasjoner i knær. For eksempel kan mange eldre pasienter som kanskje ikke ville tålt en åpen operasjon, nå opereres. Utseendet er viktig Direktøren synes det skal bli spennende å være med på å utvikle organisasjonen og tilpasse den til nytt østfoldsykehus. Han tror at det vil være positivt for rekrutteringen av personell til sykehuset at det nå skal bygges et nytt sykehus. Og han er ikke i tvil om at et nytt sykehus vil være positivt for Østfolds befolkning. Å være syk er en utfordring. Og det er ingen tvil om at både det fysiske utseendet og funksjonaliteten i et sykehus er viktig for pasientenes inntrykk. Det er ikke positivt for en syk pasient å komme til et nedslitt sykehus. Å utvikle en organisasjon for å tilpasse den et nytt sykehus, har han erfaring med fra Nye Ahus. En viktig side ved alle omstillinger er organisasjonens forventninger og angst for det som skal skje. Det betyr at det er viktig med en tett kommunikasjon med tillitsmannsapparatet og vernetjenesten. Det er også viktig å kommunisere begrunnelsen for de ulike beslutningene. En buffer Han vet at jobben er krevende. Han skal lede en virksomhet som står overfor store forandringer, og ikke minst skal han være selve bufferen mellom helseforetaket og eieren. Jeg håper vi kan fortsette å vise til gode resultater. Jo dårligere økonomi et foretak har, desto mer blir det styrt av eierne. Gode resultater vil gi oss mye større handlingsrom, sier han. Han poengterer at han som leder er helt avhengig av alle medarbeiderne i SØ for å få dette til. Selv om det kan være tøft til tider, skal det være hyggelig og til tider morsomt å jobbe i sykehuset. Opplever vi arbeidsdagen som positiv, tåler vi også en trøkk bedre, sier han. Den nye sjefen i SØ gleder seg til å ta fatt på jobben, og ikke minst til å bli bedre kjent med sykehuset. Verdiskapningen i sykehuset skjer jo der pasientene er. Jeg gleder meg til å treffe flest mulig av medarbeiderne i Sykehuset Østfold. Og så håper jeg at alle får en fin sommer! FORNØYD STYRE. 27. april 2009 kunne en fornøyd styreleder Peder Olsen presentere Just Ebbesen som Sykehuset Østfolds nye administrerende direktør. fem i korridoren Hvilke forventninger har du til vår nye adm. dir.? Jeg ønsker han blir en synlig leder og at han videreutvikler sykehuset som et profesjonelt og høyteknologisk sykehus som samtidig er pasientvennlig. Så håper jeg at han passer på at det nye sykehuset i Østfold etableres etter planen. Bjørn Askerød seksjonsleder, ambulansestasjonen i Halden Jeg håper han er interessert i psykisk helse og holder fokus på dette fagfeltet, også nå som opptrappingsmidlene er slutt. Jeg ønsker at han arbeider for en bedre integrering mellom somatikk og psykisk helse her ligger det et stort potensial. Dag Erik Lunde seksjonsleder, poliklinikkene i Haldenklinikken Det viktigste er at han ser muligheter - ikke bare problemer. Han må tenke helhetlig og se utfordringen å få Moss med i den store sammenhengen og skape gode prosesser for Kalnes og Moss. Planen om psykiatri og somatikk under samme tak på ikke fravikes! Grete Wahlberg, overlege, medisin, Sykehuset Østfold Moss, Det er alltid spennende med ny adm. direktør. Jeg ønsker meg en inkluderende direktør som også er synlig i miljøet. Han må engasjere seg 120 % i den videre utviklingen av det nye sykehuset i Østfold. Det må være prioritet 1! Asger Bentzen, seksjonsleder drift og vedlikehold, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden Jeg ønsker at vår nye adm. direktør gjør Sykehuset Østfold til en synlig del av Helse Sør- Øst. Jeg håper også at han gjør seg kjent med de mindre avdelingene i sykehuset som ligger i provinsene. Kenneth Gundersen, koordinator, DPS Edw Ruud, Indre Østfold 6 Stetoskopet juni 2009
tema epikrise i hånda Det er jo meg selv det handler om. Og jeg føler meg tryggere når jeg vet hva som skal skje fremover, sier pasient Sidsel Eilén Bärnholdt. Hun er strålende fornøyd med å være blant de første pasientene som får med seg epikrisen hjem fra sykehuset. Oppdatert med epikrise Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud Klokka er to. En utskrivningssamtale gjenstår før pasienten kan reise hjem. Jeg dikterer så tidlig som mulig den dagen pasienten skal skrives ut og prøver å ha epikrisene ferdig diktert før lunsj. Vi er avhengige av oppvakte sekretærer som skriver epikrisene med det samme slik at vi kan printe ut et eksemplar og se på den sammen med pasienten når han eller hun skal skrives ut. Dette fungerer veldig bra, sier overlege Per Jarle Tungevåg i revmatologisk avdelingen. Legen har printet ut epikrisen. Får jeg den? Nå ble jeg veldig glad. Jeg har bestandig bedt om å få en kopi av epikrisen tilsendt. For meg er det veldig viktig å være oppdatert, og jeg ønsker å dobbeltsjekke at legen og jeg har samme forståelse og informasjon både om sykdommen og behandlingen videre. Og nå får jeg informasjonen med meg med en gang, sier Sidsel Eilén Bärnholdt. Det er viktig å huske at dette ikke er et prosjekt som skal avsluttes. Epikrise i hånden er en ordning som har kommet for å bli. Og etter hvert vil den gjelde for alle deler av sykehuset som har med pasientbehandling å gjøre, sier Marit Flåskjer, avdelingssjef i kvalitets- og forskningsavdeling i Sykehuset Østfold. 99 prosent sier ja Marit Flåskjer er pådriver for piloten og er samtidig student. Epikrisetid har vært et hett tema i Sykehuset Østfold i lengre tider. Da Flåskjer skulle fullføre sin master, ble hun oppfordret av vår tidligere administrerende direktør Leiv Kvale, til å se på nettopp epikrisene. For å få data- Kommet for å bli Pilotering av «Epikrise i hånda til pasient ved utskrivningssamtalen» startet 20. april i år. Fra den dagen har pasienter ved revmatologisk avdeling, urologisk seksjon i kirurgisk avdeling, DPS Sarpsborg/Halden og dagkirurgen SØS fått med seg epikrisen i hånden ved hjemreise. Epikrisen blir samtidig sendt til fastlegen og henvisende instans. De fire pilotene skal bruke tiden ut august til å få etablert ordningen godt. Deretter skal flere seksjoner implementeres. Overlege Per Jarle Tungevåg går gjennom epikrisen med Sidsel Eilén Bärnholdt under utskrivningssamtalen. Stetoskopet juni 2009 7
tema epikrise i hånda ene hun trengte til studien, bestemte hun seg for å undersøke hva pasientene tenker når de får epikrisen i hånden under utskrivningssamtalen. 110 pasienter som har fått med seg epikrisen sa ja til å bli med i en spørreundersøkelse. Resultatet var overbevisende. Både når det gjelder utskrivningssamtale og når det gjelder å få med seg epikrisen, sier Marit Flåskjer. 99 prosent av pasientene som svarte på undersøkelsen sa ja til at de ønsker utskrivningssamtale med lege. 96 prosent ønsker å få med seg epikrise neste gang de er på sykehuset også. Får alltid svar Bakgrunnen for «epikrise i hånden» er at helseminister Bjarne Håkon Hanssen og Helse Sør-Øst ba om at Sykehuset Østfold fra 1. tertial 2009 skulle starte opp med epikrise i hånden til pasientene i utskrivningssamtale ved hjemreise. Hensikten er å involvere pasientene i egen sykdom og behandling, og øke pasientsikkerheten ved å sikre at fastlegen får nødvendig og viktig informasjon om videre oppfølging og behandling. For Sidsel Eilén Bärnholdt er det viktig å vite så mye som mulig. Det er jo meg selv det handler om. Og jeg føler meg tryggere når jeg vet hva som skal skje fremover. Jeg leser og prøver å sette meg inn i det som blir forklart. Hvis jeg får høre eller ser noe som er vanskelig å forstå, spør jeg de som jobber her. Og jeg får alltid svar, både når jeg er her og når jeg ringer. Språket ikke noe problem I undersøkelsen Marit Flåskjer har gjort, intervjuet hun 12 personer i tillegg til spørreundersøkelsen. Av de 12 hadde en gruppe fått med seg epikrisen, mens de andre ikke hadde fått den. Det som overrasket meg mest, er at ingen av pasientene som ble spurt følte at språket som blir brukt i epikrisene, er noe problem. Er det noe som er uklart, spør de helsepersonell, slår opp i leksikon eller på internett. Blant leger har det gjerne vært en oppfatning av at det ikke har vært noen vits å gi epikrisen til pasienter, siden de ikke vil forstå den, sier Flåskjer. Overlege Per Jarle Tungevåg i revmatologisk avdeling poengterer at epikrisen i hovedsak er ment som informasjon til fastlegen og ikke til pasienten. Men jeg har forandret noe på hvordan jeg formulerer meg etter at Hvis det er noe jeg ikke forstår, spør jeg gjerne en ansatt her på nevrologisk avdeling, sier pasient Sidsel Eilén Bärnholdt. vi begynte å gi pasienten epikrisen. Informasjonen er mer klar og tydelig, jeg er opptatt av at det skal komme tydelig frem hvem som skal gjøre hva, og når, og jeg bruker færre fremmedord, sier han. Overlegen er veldig positiv til den nye ordningen. Nå slipper vi å skrive en foreløpig utskrivelsesmelding ofte med en lang medikamentliste, og det er en stor fordel for oss som ikke er så datakyndige og må bruke litt tid på å klippe og lime i medikamentlistene. Og når vi er nødt til å diktere med det samme, er jo all informasjonen helt fersk. Tidligere hendte det at det tok litt tid før jeg fikk diktert epikrisen, og da måtte jeg gjerne gå gjennom prøvesvar og notater på nytt for å huske all informasjonen. Når epikrisen er ferdig skrevet med det samme, føler jeg at det er en avslutning. Jeg er ferdig med pasienten for denne gang, på en positiv måte, sier han. Dårligst i Helse Sør-Øst I forhold til epikrisetid som er en av kvalitetsindikatorene i helsevesenet, ligger Sykehuset Østfold dårlig an i Helse Sør-Øst. Målet er at 80 % av epikrisene skal være ferdige innen 7 dager. 1. tertial i 2009 var det totale tallet i Sykehuset Østfold på bare 52,73 prosent. Men det er store forskjeller fra avdeling til avdeling. Blant annet ligger psykisk helevern langt opp på prosenttabellen, og rus ligger nesten helt på topp i forhold til epikrisetid. Men når store tunge divisjoner som for eksempel medisin scorer lavt, slår det tydelig ut på den totale prosenten, sier Marit Flåskjer. Hvert tertial skrives mellom 12 og 13 000 epikriser i Sykehuset Østfold. Årsakene til at epikrisetiden er for lang, kan være mange. De fleste legene dikterer epikrisene raskt, men det kan bli forsinkelser både når det gjelder skriving og når legene skal godkjenne epikrisen som er skrevet. Ofte brukes også feil mal når epikrisen lagres som lydfil. Vi har noen systemutfordringer. Blant annet er det mange leger som ikke bruker den nye epikrisemalen selv om den er obligatorisk. Kanskje de har fått for lite og for dårlig informasjon? Dette prøver vi å finne ut av, sier Flåskjer. Konklusjonen først Den nye epikrisemalen ble innført i SØ 20. april i år, samme dag som piloten startet. Utvalget som har utarbeidet malen har bestått av en lege fra hver divisjon pluss en representant for fastlegene. Utvalget har vært ledet av fagdirektør Jan Henrik Lund. 8 Stetoskopet juni 2009
Den største forandringen er at konklusjonen som tidligere sto sist, nå stå først. Vi har noen pasienter som er fornøyde når de har lest konklusjonen i epikrisen, mens andre ønsker å gå gjennom alt av informasjon. Under utskrivningssamtalen går vi gjennom konklusjonen sammen. Deretter kan pasienten lese gjennom resten av epikrisen i ro og mak. Så kan de spørre hvis det er noe som er uklart, forklarer overlege Tungevåg. Av de 12 pasientene som ble intervjuet i Flåskjers undersøkelse, var det bare en person som mente at han ikke trengte å få med seg epikrisen. Han svarte at fastlege og avdelingen på sykehuset samarbeidet så godt, og at han visste så mye om behandlingsopplegget, at han ikke følte behov for flere opplysninger, sier hun. Får mye informasjon Hypotesen Marit Flåskjer arbeidet ut fra var at pasienter som får epikrisen i hånda har mer kunnskap om sykdommen, behandlingen og oppfølgingen. Funnene jeg har gjort kan ikke bekrefte denne antagelsen. De som ikke hadde fått epikrisen, hadde likevel fått vite mye om både sykdommen og behandlingen, sier hun. Pasienttilfredshetsundersøkelsen som er gjort i SØ viser det samme bildet. Ferske tall fra undersøkelsen som ble gjort i 2009, viser at hele 88 prosent av pasientene svarer de er fornøyde med informasjonen de får på sykehuset. 79 prosent av pasientene føler at de blir tatt med på råd når det gjelder den medisinske behandlingen. Vi utreder pasientene og snakker med dem så å si daglig. Så pasientene blir fortløpende informert og vi tar opp problemstillinger underveis. Så det er heldigvis sjelden at det står noe overraskende i epikrisen, sier overlege Per Jarle Tungevåg i revmatologisk avdeling. God samhandling = raske svar Blant legene har meningene vært delte i forhold til å sende epikrisen med pasienten. En av grunnene til at noen er negative, er at de ikke har fått alle svar på prøver. Når epikrisen skrives i revmatologisk avdeling, er det ofte prøvesvar som mangler. Mange av prøvene sendes til Rikshospitalet eller Ullevål, og det kan ta lang tid før det foreligger et svar. Men i følge overlegen, behøver ikke dette være noe problem. Det er bare å være ærlig i epikrisen og skrive at vi ikke har fått svar på prøvene ennå. Jeg forstår godt at dette kan være problematisk i andre avdelinger hvor det er mye ø.hjelp og færre planlagte innleggelser, men når det gjelder revmatologiske sendeprøver, er det sjelden at prøvesvarene gjør at behandlingen endres dramatisk sier han. For å få så raske svar som mulig, er det viktig med god samhandling innad i sykehuset. Hvis pasientene er innom poliklinikken, prøver legene å passe på at prøver som skal sendes, tas allerede der. Da er prøvene på vei til Oslo samtidig med at pasienten legges inn hos oss. I tillegg er vår avdelingssjef flink til å be pasientene ta forprøver ved utsendelse av innleggelsespapirer, sier han. Brukte avbitertang Et av målene med epikrise i hånden er at pasienten skal kunne ha større mulighet til å følge opp selv. I epikrisen står det blant annet hva slags oppfølging fastlegen skal gi. I undersøkelsen Marit Flåskjer har gjort, var det flere pasienter som fortalte at de selv hadde bedt om oppfølging fordi det sto beskrevet i epikrisen. Men det finnes også eksempler på at epikrise En spennende utfordring Toril Bauer Hanssen Marit Flåskjer Skrivetjenesten i Sarpsborg har mange flotte medarbeidere som er vant til omstillinger og prøver å være ansvarsfulle i forhold til nye oppgaver. Det er vi gode på her hos oss! sier Toril Bauer Hanssen. Det er lunsjtid i skrivetjenesten. Det prates livlig med blide stemmer når sekretærene sitter samlet i 2. etasje i Spesialistsenteret i Sarpsborg. i hånden kan skape problemer. I epikrisen til en av pasientene Flåskjer intervjuet, sto det «seponere suturer etter 12 dager». Pasienten hadde ikke kontaktet sykehus eller fastlege, men slo opp for å finne ut hva dette betydde. «Fjerne sting» leste han. Så han tok av bandasjen, stilte seg foran speilet med en avbitertang og klippet over titan-klemmene. Han fortalte at han hadde lagt avbitertanga i rødsprit før han brukte den. Heldigvis gikk det bra, forteller Flåskjer. Noen takker nei Av pasientene som ble intervjuet, var det kun en som ikke ønsket å vente på epikrisen. Denne pasienten syns det var greit å få epikrisen i posten to dager senere i stedet. Men det hender også at pasienter takker helt nei til epikrise De vil verken få den med seg eller få den tilsendt. Disse pasientene har som oftest vært innlagt i divisjon for psykisk helsevern. Jeg tror det skyldes at pasientene ønsker å være ferdig. De har kanskje vært igjennom en krise og vil legge dette bak seg. Men det er stor forskjell på pasienter som har ulike behandlere. Så kanskje det skyldes måten vi spør på? sier Marit Flåskjer. Men en person mangler. Toril Bauer Hanssen som er driftsansvarlig for skrivetjenesten i Sarpsborg, sitter på kontoret. Hun har vakt i lunsjen. Hvis en pasient står klar med klærne på og skal reise hjem, er det viktig at vi skriver epikrisen med en gang den er ferdig diktert. Så vi har alltid en person på vakt i lunsjen også. Vi vil ikke være sinker, sier hun. I alt 18 kvinnelige sekretærer, både vikarer og fast ansatte, inngår i skrivetjenesten i Sarpsborg. Her er det mange godt voksne damer som har arbeidet mange steder og som har lang erfaring fra de fleste fagfelt innen somatikken. Her er det mye kompetanse, og vi kjenner hverandre godt. Så hvis det er noe vi ikke forstår eller har spørsmål om, vet vi hvem vi kan spørre, sier Toril Bauer Hanssen. Når legen har diktert det som skal stå i epikrisen, mottar skrivetjenesten den som en digital lydfil. Stetoskopet juni 2009 9
tema epikrise i hånda Skrivetjenesten i Sarpsborg er positiv til at pasienten skal få med seg epikrisen med det samme. Den digitale dikteringen har gitt en stor gevinst. Nå slipper vi å lete etter de riktige båndene, og filene er enkle å finne, sier Hanssen. Skulle en epikrise bli lagret i en mal som ikke er riktig, finner sekretærene ut av det. Og de er stort sett forberedt på hvilke epikriser som vil dukke opp. Både revma og urologisk ringer til skrivetjenesten etter legevisitten om morgenen for å fortelle hvilke pasienter de planleg- ger å skrive ut. Piloten er godt mottatt hos sekretærene. Det er sjelden skrivetjenesten blir innlemmet i målrettede prosjekter, så jeg syns det er en flott utfordring å få være med på dette, sier Toril Bauer Hanssen. Utviklingen innen pasientdokumentasjon skjer raskt. Digital diktering, talegjenkjenning og epikrise i hånda. Det er en spennende oppgave å prøve å styre sykehuset inn i mer fordelaktige arbeidsrutiner og som kan være med på å gi måloppnåelse for epikriseskriving i Sykehuset Østfold. Vi har vært med på å utarbeide gode løsninger for å håndtere dette så optimalt som mulig. Ukentlig sendes en loggbok fra skrivetjenesten i Sarpsborg til seksjonsleder med beskrivelse av hvordan piloten fungerer fra dag til dag. Her rapporteres både positive og negative erfaringer. Denne loggen videresendes til de ansvarlige for piloten til bruk i evalueringer. Vi er spent på hva evalueringen gir av føringer videre som kan bedre skrivetjenestens arbeid i sykehuset, sier Hanssen. Hun kan fortelle at skrivetjenesten som avdeling i særdeleshet har gjort en god jobb i forhold til å lykkes med sin del av oppgavene knyttet til «epikrise i hånda». Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på, noe som igjen oppmuntrer til motivasjon i en hektisk hverdag. Alle medarbeiderne her er opptatt av at det vi leverer alltid skal ha god kvalitet. Norges morsomste hotell I vårt aktivitetssenter Superland har dere mange muligheter: Innendørs skøytebane, minigolf, golfsimulator, en klatrevegg på 13 meter, lazer maze challenge, spa og velvære senter, klatrelabyrint for små gjester, samt et stort badeland. Hotellet og Superland er et eldorado for barn og voksne. Sykehuset Østfold har spesialpriser på inngang til bassengområde ved fremvisning av ansattekort. www.superland.no Quality Hotel & Resort Sarpsborg ı Bjørnstadveien 20 ı NO-1713 Sarpsborg ı +47 69 10 15 00 ı qr.sarpsborg@choice.no ı choice.no 10 Stetoskopet juni 2009
samhandling barn som pårørende Det er viktig å anerkjenne tanker og følelser hos barn med syke foreldre. Men det er vanskelig å dukke ned i problematikken. Murer må rives, samtaleteknikk læres og tilbudene må gis i stor grad av samhandling, sier prosjektleder Turid Takle ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Nå skal barna ses! Tekst og foto: Trond Degnes Et nytt prosjekt innen psykisk helsevern i Sykehuset Østfold har sett dagens lys i vår. «Barn som pårørende» er et pilotprosjekt med utspring i Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Det er etablert for å gi råd og veiledning til de barneansvarlige innen psykisk helsevern for voksne i Østfold. Nå er det lagt rammer og strukturer for samtaler med barn som har foreldre som er psykisk syke eller har rusproblemer. Prosjektgruppa er sammensatt av eksperter fra både voksenpsykiatrien på Veum og Åsebråten. Barnefokusert arbeid Det er i mange år blitt påpekt manglende systematikk i arbeidet med barn som pårørende. Det gjelder i Østfold så vel som på landsplan. Sentralt er arbeidet intensivert ikke minst i lys av den kjensgjerning at ca 130.000 familier lever med psykisk sykdom og rus. Ca 15.000 barn og unge lever i familier der en av foreldrene er innlagt på sykehus med psykiske problemer. Ca 200.000 barn og unge lever med foreldre som ruser seg på en slik måte at barn reagerer. Høsten 2008 gikk divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen i divisjon for psykisk helsevern i spissen for å etablere en bredt sammensatt ressursgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide rutiner og retningslinjer vedrørende barnefokusert arbeid. Dermed kom divisjonen de bebudede lovendringer i forkjøpet endringer i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven som gjør det mulig å følge opp barn med psykisk syke foreldre på en bedre måte. Det hører også med til historien at det allerede i 2004 ble oppretten en arbeidsgruppe på Veum som konkluderte med at det var manglende systematikk i divisjonens arbeid med barn som pårørende. Prosjektleder Turid Takle ved Åsebråten blir tankefull når hun forteller om de vanntette skottene som har vært mellom voksenpsykiatrien og de avdelinger som har arbeidet med barn. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn for 10 år siden. På den tiden var det umulig å få opplysinger om pasienter i voksenpsykiatrien som var viktig for behandlingen av barn og unge her på Åsebråten. Loven stop- Vanntette skott Som et ledd i denne satsningen på barnefokusert arbeid, har pilotprosjektet på Åsebråten blitt etablert. BARN SOM PÅRØRENDE: Barn med foreldre som er psykisk syke eller har rusproblemer, må vies mye større oppmerksomhet, sier Turid Takle (bak), Tove Noteng og Åse Nyhus ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Stetoskopet juni 2009 11
samhandling barn som pårørende Opplæring Takle forteller at Åsebråten gjennom sitt pilotprosjekt skal bidra til å øke kompetansen så ansatte med pasientansvar/barneansvar kan gjennomføre slike samtaler. Prosjektet skal også bidra til at de ansatte kjenner seg mest mulig trygg og bekvem i samtalen slik at den blir best mulig for alle parter. Åsebråten gjennomfører undervisningsopplegget og har de siste månedene vært i forskjellige institusjoner med sitt tretimers kurs. Det er viktig å fremheve at prosjektet skal være tidsbegrenset. Vårt hovedmål er å få opp familiefokus på alt vi gjør, sier prosjektleder Turid Takle. BARNEANSVARLIG: Etter stor interesse har DPS Edwin Ruud plukket ut seks barneansvarlige. Her er to av dem, sykepleier Camilla Stokstad ( til venstre) og psykiatrisk sykepleier Johanna Nilsson sammen med fagutviklingsrådgiver Borghild Vege. pet oss. Det var vondt og gjorde oss fortvilet, sier Takle og fortsetter: I sentrale dokumenter har det i mange år vært understreket at det må etableres et godt samarbeid mellom alle nødvendige instanser for å hjelpe barna. Videre må voksenpsykiatrien hjelpe pasienten til å arbeide med andre instanser om barnets beste og ivareta barnas behov for informasjon under foreldrenes sykehusopphold. Nå kommer lovendringene vi har ventet på. Krav til helsepersonell Så sent som 15. juni i år vedtok Stortinget endringene som myker opp forholdene til barna. Den nye loven skal medvirke til at barn blir fanget opp tidligere. Det skal settes i gang prosesser som setter barn og foreldre i stand til å mestre situasjonen når foreldre er alvorlige syke. Nå har helsepersonellet som yter hjelp til pasienten, krav på seg til å finne ut om pasienten har barn. Dersom det er til det beste for barnet skal helsepersonellet samtale med pasienten om hva barnet trenger av informasjon om de aktuelle tiltakene Innenfor rammen av taushetsplikt skal helsepersonellet også informere andre som har omsorg for barnet. Behov for veiledning og samhandling Takle understreker at i dette prioriterte arbeidet med barn, oppdager behandleren hvor vanskelig samtalene med barn kan være. Hva skal man snakke om? Hvordan snakker vi med barn? Hvordan skal rammen for samtalen være? Vi legger stor vekt på at samtalene skal skje i familien og gjerne med flere søsken. Hensikten med samtalen er å gi informasjon. Ikke minst må vi bestrebe oss på å få til en samtale om situasjonen etter mor eller fars behandling, sier Takle, som understreker: Nettopp i fasen etter utskriving er det maktpåliggende å få alle ledd til å henge sammen. Akuttfasen er kort for de fleste. Pasienten blir overført til et distriktspsykiatrisk senter (DPS) og må få en behandling i god samhandling med kommunene. Vi må tørre å bry oss! DPS Edwin Ruud med samarbeidspartnere i Indre Østfold-kommunene er ett av de stedene som har gjennomgått tretimerskurset i hvordan man bygger opp en samtale med barn som har psykisk syke foreldre. Fagutviklingsrådgiver Borghild Vege forteller at møtet fikk meget god oppslutning med rundt 50 interne og eksterne deltagere. I forhold til denne gruppen barn så har de over lang tid opplevd en misforstått omsorg. Barna er ikke blitt sett. Mange instanser har ikke villet bry seg. Usikkerhet og inkompetanse er nok en av grunnene, sier Borghild Vege og understreker: Ansatte i psykisk helsevern har lenge kjent på behovet for et større engasjement for barna. Dette bunner blant annet i den omtanken foreldrene viser. Selv de sykeste er bekymret for hvordan deres barn opplever situasjonen med syke foreldre. Hvordan legger de til rette arbeidet overfor barn på DPS Edwin Ruud? Vi har den siste tiden prioritert arbeidet ut fra de føringer divisjonsledelsen har gitt. Stillinger som barnansvarlige på sengepostene og poliklinikken er utlyst, og vi har ansatt seks barneansvarlige. Gruppen er sammensatt bredt og tverrfaglig. Nå går de i gang med å bygge opp dette viktig arbeidet til barnas beste, sier Borghild Vege. Lovendring til barnas beste 15. juni behandlet Stortinget et forslag om lovendring som skal gi barn med alvorlig syke foreldre bedre oppfølging. Det er endringer i Helsepersonelloven og i Spesialhelsetjenesteloven som skal sikre dette. I praksis vil lovendringene bety at alt helsepersonell får en plikt til å sørge for at barn av alvorlige syke får riktig informasjon og, om nødvendig, tilrettelagte hjelpetiltak. Endringene i loven vil gjelde fra 1. januar 2010. Barneansvarlige Et av de konkrete tiltakene vil være å utpeke barneansvarlige ved alle helseforetak. Disse skal være barnas vaktbikkjer og får ansvar for å sørge for at ingen glemmer pasientenes barn. Allerede til høsten skal det utdannes barneansvarlige på 7 sykehus, deriblant Sykehuset Østfold. Dette er et pilotprosjekt. I Sykehuset Østfold har man i divisjon for psykisk helsevern bestemt at hver enhet skal ha 2 barneansvarlige. De barneansvarlige skal igjennom et kursopplegg til høsten. Opplæringen vil bl.a. innebære og lære seg å snakke med barn, stille de rette spørsmålene, tørre å være direkte og å snakke om tabufølelser som skyld og skam rundt foreldrenes sykdom De barneansvarlige vil være ressurspersoner i sine enheter, holde fokus på barns situasjon, veilede og støtte andre ansatte i konkrete saker. Det er utarbeidet prosedyrer og kartleggingsskjemaer for de ulike enhetene i divisjon for psykisk helsevern i Sykehuset Østfold. 12 Stetoskopet juni 2009
Det er i kommunen barna lever sitt liv Jeg er veldig glad for at DPS Edwin Ruud kommer med dette tilbudet til barn med foreldre som er psykisk syke eller har rusproblemer. Initiativet er flott, og det er på høy tid. Det er i kommunen barna lever sitt liv, har skolegang og møter sine personlige utfordringer, sier virksomhetsleder Grethe Stople for familiesenteret i Eidsberg kommune. Hvilke utfordringer møter dere i kommunen? Vi står overfor mange krevende oppgaver. Derfor er samhandling med spesialisthelsetjenesten viktig. Det gleder oss at barnas problemer blir satt på dagsorden for alltid må vi tenke på barna når vi vet at en familie sliter med problemer av forskjellig karakter, sier Stople. Hva har Eidsberg kommune gjort? I vår har vi blant annet etablert en gruppe med 6-7 gutter som har psykisk syke foreldre. Men vi opplever arbeidet med å rekruttere til denne gruppen gutter i tenårene som vanskelig. Guttene føler det krevende å vedkjenne seg foreldrenes problemer både i forhold til skole og kamerater. Opplegget fordrer at det er full åpenhet og at foreldrene både godkjenner og aksepterer at barna deltar i gruppa. Vi ser at når gruppa først er kommet i gang opplever ungdommene det nyttig både å snakke med voksne om sine erfaringer og å dele det med andre unge i samme situasjon Vi har slitt med å finne et godt navn til gruppa slik at rekrutteringen går lettere, sier Stople og understreker: Her kan samhandlingen med andre faglige instanser kan være til stor hjelp. Barn i fokus. Det gleder meg at barnas problemer settes på dagsorden, sier virksomhetsleder Grethe Stople ved familiesenteret i Eidsberg. Stetoskopet juni 2009 13
Sø internt avdeling for sykepleie STOR KOMPETANSE. Til sammen har medarbeiderne i avdeling for sykepleie et vell av kunnskap som Anne Grethe Slåtten og Maud Guttormsen ønsker å bruke. Her med Anne Kath. Johansen i M1. Målet er å gjøre hverandre gode I avdeling for sykepleie i Moss skal sykepleierne bruke hverandres kompetanse for å gi pasientene et enda bedre tilbud enn de har i dag. Når vi er samlet i en avdeling er det mye enklere å samarbeide og å lære av hverandre, sier avdelingssjef Anne Grethe Slåtten. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud Vi har noen som er gode på hjerte, andre som er gode på lungesykdommer. Det beste er om vi kan dele kunnskapen med hverandre. På den måten vil vi føle oss tryggere på enda flere fagområder. Og det igjen vil gjøre det enklere for flere sykepleiere som jobber deltid, men som kanskje egentlig ønsker en full stilling, å føle seg så trygge at de kan bidra innen flere fagområder og også i flere poster, sier Anne Grethe Slåtten. Avdelingssjefen poengterer at sykepleierne i Moss allerede har bred kompetanse i forhold til mange andre, fordi hver av postene allerede gjerne dekker tre ulike fagområder. Og de i tillegg ønsker enda større fleksibilitet. Var usikre Avdeling for sykepleie er organisert i medisinsk divisjon. Avdelingen vil bestå av seks ulike seksjoner. Fire av seksjonene er sengeposter; Med1, Med2, Kir1 og Kir2. I tillegg er 14 Stetoskopet juni 2009
VIKTIG SAMARBEID. Avdelingssjef Anne Grethe Slåtten og assisterende avdelingssjef Maud Guttormsen mener det er viktig med et tett samarbeid med seksjonslederne i avdelingen. MER ÅPEN DIALOG. Jeg har allerede overtatt en sykepleier som søkte jobb i kirurgisk, men som de ikke trengte. Da jeg fikk vite dette, kunne jeg tilby sykepleieren jobb i medisin, sier seksjonsleder i M2 Randi Olofsson. I DRIFT. Anne Grethe Slåtten har kontor nær selve driften, sentralt i 2. etasje. Her sammen med Linda Johannessen og Maud Maria Wich. MÅ HA OVERSIKT. Vi må vite hvilke faglige krav som stilles i de ulike postene, og vi må vite hvilken kompetanse de ulike medarbeiderne har, sier Line Halvorsen, Elin Andersen og Stine Lilleby Bjerklund i bemanningskontoret. akuttmottaket og medisinsk intensiv med. Det var nok mange som ble litt engstelige da de hørte at det skulle opprettes en egen avdeling for sykepleiere i Moss. Medarbeiderne var redde for at arbeidet skulle legges opp til å være så fleksibelt at de daglig skulle møte i vestibylen for å få vite hvilken avdeling de skulle jobbe på i dag. Men slik er det ikke. Sykepleierne i Moss har fortsatt en seksjon som sin hovedarbeidsplass, sier avdelingssjefen. I avdelingen blir det over 200 medarbeidere, og i avdelingen jobber lederteamet tett. Det er viktig for alle å ha en leder som er synlig. Derfor spiller seksjonslederne en viktig rolle. I tillegg er det veldig positivt for samarbeidet at vi møtes ofte og kan finne løsninger sammen hvis det for eksempel er bemanningsproblemer på en post, sier hun. Felles rutiner For å utnytte kunnskapen i avdelingen, er det blant annet satt sammen flere arbeidsgrupper og utvalg. For eksempel når det gjelder pasientansvarlig sykepleier, har vi satt sammen et utvalg hvor vi har deltagere fra poster som har fått dette til, og deltagere fra poster hvor dette har vært vanskelig. På den måten kan vi hjelpe hverandre å finne løsninger, sier assisterende avdelingssjef Maud Guttormsen. For å gjøre det enklere for sykepleierne å bevege seg mellom postene og fagområdene, har avdelingen fokus på at hver post skal være så lik som mulig i forhold til prosedyrer og rutiner. Koker det i akuttmottaket og det er rolig i intensivavdelingen, ønsker vi at sykepleierne skal kunne bistå der det er behov for hjelp. Selvfølgelig må medarbeiderne også få den opplæringen om faget som er nødvendig, sier hun. God service Opprettelsen av avdeling for sykepleie har foreløpig ikke skapt store forandringer for medarbeiderne, i følge den assisterende avdelingssjefen. Og tilbakemeldingene fra de involverte har vært positive. Målet er at vi skal kunne samarbeide tettere, at vi kan ha felles undervisningsdager og styrke fagutviklingen. Kan vi mer om flere områder, er det mye enklere å være fleksible i forhold til pasientene. Avdelingssjefen er enig. Hvis en sengepost er full, er det mye bedre å flytte pasienten til en post hvor det er plass, enn at han eller hun blir liggende i korridoren. Vi må gjøre det attraktivt for pasientene å være her, så de ikke velger andre sykehus. Og da kan vi ikke bare tilby gode kirurger og deretter plassere pasienten i korridoren. Vi skal gi pasienten kvalitet på et høyt nivå hele tiden de er i Sykehuset Østfold, sier Slåtten. Hun påpeker at det også er viktig at sykehuset i Moss er en attraktiv arbeidsplass. Målet må være at vi jobber inn et så godt rykte, at det blir spennende å være her i fremtiden også. Revmatologi til Moss 24. august skjer en viktig endring i Moss. Revmatologisk avdeling flytter fra Sarpsborg og inn fjerde etasje i en felles sengepost med ortopediske elektive pasienter. Her planlegger vi å ha 12 sengeplasser til ortopedi og 10 til revmatologi. Det blir viktig at medarbeiderne i sengeposten kan ta seg av pasienter som hører inn under både ortopedi og revmatologi. Målet er at sykepleierne skal ha like mye kunnskap om begge fagområdene, sier Anne Grethe Slåtten. Flyttingen av revmatologisk avdeling er forberedt godt, og er et viktig skritt mot nytt østfoldsykehus. Når vi skal planlegge fremtidens sykehus, innbærer det også finne nye måter å jobbe på. Moss er et forholdsvis lite sykehus. Her har vi mulighet til å se på nye modeller og å prøve å jobbe på nye måter. Så må vi se på resultatene; har det for eksempel noen effekt å skille lege og sykepleietjenesten? Men det er viktig at vi ikke forhaster oss når det gjelder å se effekten. Først om et års tid vil vi kunne se om dette er noe som fungerer som vi ønsker, sier hun. Føringer for å nå målene: - Pasientens behov skal være styrende for hvor personellressurser benyttes - Sikre en mer jevn fordeling av arbeidsbelastningen på postene - Felles faglig strategi og samordnet fagutvikling - Ivareta høy kompetanse innen alle aktuelle fagområder Avdeling for sykepleie skal: - Sikre en mer effektiv og en bedre utnyttelse av den totale sengekapasiteten - Sikre bedre utnyttelse av personellressurser, kompetanse og fagutvikling - Bidra til økonomisk balanse for Sykehuset Østfold - Bidra med innspill til OU-prosessen mot nytt østfoldsykehus Bemanningspool For å klare å være fleksible, mener avdelingsledelsen at det er viktig med en stabil stab og faste, kjente vikarer. Et av tiltakene for å sikre stabiliteten er å opprette en bemanningspool som vil styres av et bemanningskontor. Vi prøver alltid å ha interne vikarer, og hvis vi har en fast bemanningspool kan postene bruke de personene som jobber der, ved for eksempel sykefravær. Det vil si at sykepleierne som er tilknyttet bemanningspoolen også går i turnus. De vil ha helgeavtale på en fast post, men må jobbe mer fleksibelt mellom to poster på hverdager. De skal brukes der det er behov for dem, sier Maud Guttormsen. Prosjektet med bemanningspool vil nå i starten gjelde 2 poster, Med1 og Med2. Bemanningskontoret kan også bidra med annen hjelp. Vi vet for eksempel at mange ledere ønsker hjelp til turnusskriving. Og dette er også viktig kompetanse som kan deles, sier Guttormsen. Stetoskopet juni 2009 15
sø sett utenfra Jørn Grynnerup er tegner i Fredriksstad Blad. I dette nummeret er det han som er den eksterne iakttageren. Grynneryp funderer tydeligvis på hva vår nye adm. direktør vil la bli igjen i Fredrikstad når sykehuset i Moss er bygd om og det nye sykehuset på Kalnes står ferdig. 16 Stetoskopet juni 2009
FAG NADA Øre-akupunktur Nåler i øret gir ro fra rusen Dette er NADA I 1974 begynte den amerikanske legen Michael Smith på Lincolm Hospital i New York og anvende en spesiell form for øreakupunktur mot alkohol og legemiddelmisbruk. Han var blitt inspirert av forsøk i Hong Kong som viste at øreakupunktur minsket suget etter narkotiske stoffer. Smith startet organisasjonen NADA som er forkortelsen til National Acupunkture Detoxification Association. De utdanner og sertifiserer terapeutene. FEM NÅLER: NADA-akupunktur er en standarisert behandlingsform med fem nåler i øret. Det er utrolig spennende å se hvordan NADA-akupunktur i øret demper indre uro og stress hos pasienter med rusproblemer. Jeg var skeptisk i starten, men resultatene er overbevisende, sier sykepleier Eva Lunde ved sosialmedisinsk poliklinikk i Haldenklinikken. Tekst og foto: Trond Degnes Eva Lunde har lang fartstid som sykepleier i spesialisthelsetjenesten. Hun har mange år bak seg som anestesisykepleier i den tidligere ortopediske avdelingen i Sykehuset Østfold Halden. De siste årene har hun hatt sin arbeidsplass ved sosialmedisinsk poliklinikk i Halden. Under en studiereise som poliklinikken gjorde til en «beroendeklinikk «i Sverige for 4-5 år siden, fikk hun høre om bruk av NADA-øreakupunktur i behandlingen av pasienter med rusproblematikk.denne behandlingsformen går ut på å stikke nåler i fem standardiserte punkter i hvert øre. Jeg ble interessert i denne behandlingen og fikk mulighet for opplæring på et psykiatrisk sykehus i Sverige. Der ble det gitt NADA til pasienter med angst og uro, og forbruket av beroligende medikamenter hadde sunket betraktelig. Behandlingen er nå satt i system i avdeling for rusbehandling i Sykehuset Østfold. Etter å ha fått de fem nålene i øret slapper pasienten av i en stressless stol i ca 45 minutter mens det blir lyttet til beroligende musikk. Tilbakemeldingene fra pasientene er stort sett bare positive. De opplever behandlingen som svært avstressende og behagelig. NADA kan også gis til pårørende og blir bl.a gitt til innsatte i Oslo fengsel. Hva blir påvirket? Når man har studert virkningsmekanismen, oppdager vi at nålene frigir en rekke stoffer som påvirker viktige deler av hjernen. Det er kroppens egne morfiner, endorfiner, som har denne virkningen. Dessuten økes mengden av signalsubstanser i nervetrådsammenkoblinger. Dette har en beroligende effekt. Pasientene opplever at de blir mindre stresset og får mindre sug etter nikotin, alkohol og narkotika. Samarbeidsviljen og motivasjonen blir også bedre og ikke minst nattesøvnen. Det viser seg også å virke positivt på abstinensplager. NADA-akupunktur er nå blitt en vanlig NADA evalueres VAR SKEPTISK: Som tidligere anestesisykepleier var jeg i starten skeptisk, men resultatene av behandlingen er overbevisende, sier sykepleier Eva Lunde. behandling også ved de andre sosialmedisinske poliklinikkene i Østfold. I Sarpsborg og Moss er det en person som utfører NADA, mens Fredrikstad og Østfoldklinikken har to som bruker denne form for øre-akupunktur i rusbehandlingen. NADA-behandling er godt integrert i avdeling for rusbehandling i Sykehuset Østfold. Ledermøtet ønsket en refleksjon rundt bruken, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på utforming av et enkelt spørreskjema, forteller rådgiver Ingar Andersen. Hvordan er evalueringen gjennomført? I første rekke ble det foretatt en kartlegging av omfanget i forhold til blant annet antall pasienter som mottar tilbudet og hvor lenge dette tilbudet har eksistert på hver enkelt seksjon. Dernest var det ønskelig å få en samlet oversikt over hvor mange fagpersoner som er involvert i behandlingen, og hva som legges til grunn som indikasjon for å å gi tilbudet. Kartleggingen skulle være ferdig innen utgangen av mai. En arbeidsgruppe gjennomgår nå alle innkomne skjemaer. Videre evaluering ut over dette er det ikke tatt stilling til foreløpig, opplyser Ingar Andersen Stetoskopet juni 2009 17
Fremtidens sykehus Det er veldig spennende å få lov å være med og tenke litt nytt, sier seksjonsleder Sissel Hagen i akuttmottaket. Hun er en av til sammen 120 medarbeidere i 13 fagorienterte brukergrupper som skal lage oppskriften på hvordan det nye østfoldsykehuset skal bli. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud De seks tverrgående brukergruppene har fullført sitt arbeid. Rapportene disse gruppene har levert danner grunnlaget for arbeidet de fagorienterte brukergruppene nå har startet på. De 13 nye gruppene tar for seg ulike fagfelt i SØ; fagfelt som spenner fra laboratoriefunksjoner smittevern og apotek og legemiddelhåndtering til psykisk helsevern ungdom og medisin nevrologi. Vi ønsker å vite mest mulig om virksomheten. Hva skal foregå i de ulike rommene, hvor mange mennesker skal være i rommet samtidig? Skal det være senger der? Eller er det maskiner som tar stor plass? Vi trenger å vite hvilke behov dere har i dag og hvilke behov dere tror dere vil ha i fremtiden, sa arkitekt Anne Guri Grimsby under oppstartmøte for de fagorienterte brukergruppene 20. mai. Lager oppskriften De fagorienterte brukergruppene skal være med på å skape delfunksjonsprogrammet (DFP). * DFP skal være oppskriften til de som skal tegne * Det skal skapes en prosess der planlegging av rom og løsninger kombineres med til- De fagorienterte gruppene Gruppe 7: Prehospitale tjenester akuttmottak observasjon korttidspost Leder Liv Marit Sundstøl Gruppe 8: Kirurgi ortopedi ØNH Leder Anne M Borgersen Gruppe 9: Gynekologi føde Leder Hilde Hoel Gruppe 10: Medisin nevrologi Leder Ketil Berg Olsen I GRUPPE 8. Torny Elgen ønsker å være med å påvirke hvordan det nye sykehuset skal bli. MØTES PÅ TUNE. Brukergruppene har møter i Tune hvor prosjektkontoret til nytt sykehus ligger. Gruppe 11: Barn ungdom habilitering skole Leder Eirin Paulsen Gruppe 12: Operasjon PO intensiv sterilsentral Leder Jan Sverre Vamnes Gruppe 13: Billeddiagnostikk Leder Eivind Reitan Gruppe 14: Laboratoriefunksjoner smittevern Leder Leif Wille FØLER SEG HELDIG. Sissel Hagen mener hun er privilegert som får være med i en fagorientert brukergruppe. IVRIG GJENG. Gruppe 13 som skal ta for seg billeddiagnostikk studerte skissene med iver allerede på oppstartmøtet. Gruppe 15: Apotek og legemiddelhåndtering Leder Bente Husvik Gruppe 16: Andre medisinske servicefunksjoner Leder Laila Brøndbo Gruppe 17: Psykisk helsevern ungdom Leder Lars Ahgnell Gruppe 18: Psykisk helsevern voksne Leder Kari Gjelstad MANGE INVOLVERTE. Stadig flere medarbeidere bli med i planleggingen av nytt østfoldsykehus. I de fagorienterte brukergruppene er det til sammen 120 deltagere. Gruppe 19: Internservice administrasjon Leder Alf Nyrud 18 Stetoskopet juni 2009
rettelegging for framtidsrettet pasientbehandling samt gode og effektive arbeidsmåter * DFP skal sikre samsvar mellom arealforutsetningene i HFP og DFP, og at funksjonene kan innpasses når det settes opp en romliste med areal per rom Selv om det gir noen begrensninger at arealene er lagt, føler jeg at vi står ganske fritt. Og vi kan komme med nye ideer, sier Sissel Hagen. Må tenke helhet Medlemmene i de fagorienterte gruppene har et ansvar både i kraft av sin egen person og også som representant for et fagmiljø. Strategi- og finansdirektør Tore Dag Olsen oppfordrer deltagerne til å bruke egen kompetanse, supplere egen kompetanse ved å innhente kompetanse fra andre i det miljø man arbeider underveis i prosessen og avstemme sine vurderinger med linjeledelsen Det er viktig å klare å se helheten her, og å ha en dialog med de andre gruppene. Og selv om det er det nye sykehuset på Kalnes som får størst fokus, må dere også huske Moss og DPS ene, sier han. Ivrige deltagere Gruppene skal ha fire møter hver. I møtene skal de tenke seg inn i fremtiden. Hver gruppe tar for seg egne felt. «Hva gjør vi med traumer som trenger øyespesialister når traumer kun behandles på Kalnes og øyespesialistene er i Moss?» «Blir det avdelingen eller apoteket som for eksempel skal blande antibiotika? Det vil ha mye å si for hvordan apoteket bør være?» Spørsmålene er mange, deltagerne i gruppene diskuterer med iver. Rådgivere og arkitekter bidrar i alle gruppene. Deltagerne oppfordres til å være modige og tørre å være uenige. Ulike arbeidsoppgaver blir fordelt. Gruppearbeidet skal være ferdig i september. Stadig mer detaljert Gruppene har visse rammer de må holde seg innenfor. Arealrammer fra hovedfunksjonsprogrammet, fysiske løsninger i skisseprosjektet og en økonomisk ramme fra konseptrapporten. I tillegg har de seks tverrgående brukergruppene kommet opp med en del rammebetingelser for hvordan det nye sykehuset skal være, for eksempel når det gjelder pasientforløp, størrelser på undersøkelsesrom og logistikkforutsetninger. Resultatmål for arbeidet med delfunksjonprogram er å lage oppskriften til påfølgende prosjektering (forprosjekt), dvs. til arkitekter og rådgivende ingeniører. I neste omgang vil programmene som jobbes frem bli stadig mer detaljerte. Og flere og flere medarbeidere i SØ vil bli invitert med i prosessen. Når vi planlegger nytt sykehus må vi tenke nytt.. fremtid.. helhet.. forenkling.. samhandling.. sambruk.. kvalitet for pasientene..effektiv drift Stetoskopet juni 2009 19
helse i hver bit Berits beste grilltips Lei av hamburger og pølser? Prøv noe nytt på grillen i sommer. Sjømat og sommerens frukt og grønnsaker er både lettvint, sunt og godt å grille. Bruk fantasien! Tekst: Berit Louise Palm Foto: Berit Louise Palm og Tore Aarnæs Oppskriftene er beregnet til 4 personer. l Fiskespidd 4-6 fiskespidd 300 gram skinnfri laksefilet 300 gram fast hvit fisk, for eksempel breiflabb 200 gram kamskjell 2 limefrukter Grillmarinade 6 ss sursøt chilisaus 3 ss soyasaus 2 vårløk, hakket 2 fedd presset hvitløk Hvis du bruker trespidd må disse legges i bløt et par timer. Bland alt til grillmarinaden. Sett til side. Skjær fisken i store terninger på 4 x 4 cm. Del evt. kamskjellene i to hvis de er store. Skjær limefruktene i to på langs og skjær deretter hver halvdel i cmtykke skiver. Tre vekselvis laks, kamskjell, den hvite fisken og limeskiver på spiddene. Pensle på marinaden og la gjerne spiddene stå og trekke en times tid før grillingen. Grill spiddene i 6-8 minutter snu dem bare en gang. Bruk gjerne folie på grillen. Pensle gjerne på mer av marinaden. 20 Stetoskopet juni 2009