2008 året som ble så bratt

Årsrapport 2008

2008 året som ble så bratt I 2008 fikk Asker kommune kjenne på nye rammebetingelser for kommuneøkonomien og konsekvensene av en global finanskrise. Både den politiske ledelsen og ulike administrative nivåer har måttet orientere seg mot en ny virkelighet. Det er lagt ned mye arbeid i å skape en felles forståelse for dette og for å tilpasse organisasjonen til kommunens økonomiske forutsetninger. Kommunens organisasjon er mobilisert for å takle det økende omstillingsbehovet som organisasjonen står overfor, gjennom informasjon, deltakelse i beslutningsarenaer og satsing på lederopplæring. Asker kommune har satset på et offensivt lederutviklingsprogram for alle kommunes ledere for å kunne imøtekomme kravene til omstilling og endringer i organisasjonen. I nedgangstider er det særskilt viktig å satse på medarbeiderne, som er kommunens aller viktigste og fremtidige ressurs i møtet med innbyggere og brukere. Det har vært et sterkt engasjement for bedre samhandling på tvers av de tradisjonelle fagområdene i kommunen i 2008. Flere av resultatene i årsrapporten viser at dette har kommet innbyggerne våre til gode i form av høyere kvalitet på tjenestene. Den Kulturelle Spaserstokken, med kulturtilbud til eldre som ikke har mulighet for å benytte seg av det ordinære kulturtilbudet, er et veldig godt eksempel i så måte. Vi har også sett økt samarbeid mellom kommunale enheter, de frivillige og næringslivet dette året. Asker kommune satser på en bærekraftig utvikling. I 2008 ble Klimapanelet etablert, det ble vedtatt å innføre kildesortering av matavfall fra 2011 og kommunen fikk egne miljøsider på internett. Kommunen har innført den internasjonale sertifiseringen Grønt Flagg for miljøsatsing i skoler og barnehager, og har fått sertifiseringen Blått Flagg for strender og havner. En rekke turstier er også ryddet til glede for mange innbyggerrydding i lang tid fremover. Dialogen med kommunens brukere er under stadig forbedring. I 2008 fikk vi gjennom et helt år innspill via AskerDialogen, en ordning hvor innbyggerne kan komme med ros og ris til kommunen. Gjennom denne kanalen ble det mottatt 370 tilbakemeldinger som følges opp fra administrasjonen. Lene-timen der ordføreren møter innbyggerne til samtale, er også et viktig supplement til kommunens dialog med innbyggere og brukere. Ordfører har også fått egne nettsider hvor taler og informasjon om ordførerens gjøremål legges ut. I 2008 ble det vedtatt å innføre en ordning med Billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Erstatningen gjelder barn som har vært plassert i fosterhjem eller institusjon av Asker kommune før 1980. Det kan søkes erstatning frem til 31. oktober 2009. Ordningen administreres i samarbeid med Bærum kommune. Kommunens helse- og omsorgstjenester viser stor kreativitet i å videreutvikle tjenestetilbudets innhold i en tid med endrede økonomiske rammer og økende behov for denne typen tjenester. Demensomsorgen i Asker står i en særstilling, og etablering av pårørendeskole, der pårørende har fått mer kunnskap om demens og demente, har vært en satsing som har vist seg å være meget vellykket. I 2008 var det Mangfoldsår, og Asker markerte dette med en internasjonal uke. Frivillige, næringslivet og kommunens kulturarenaer sto sammen om arrangementet som var meget vellykket. Vi ser fram til Kulturminneåret og markeringen av dette i 2009. Asker kommune står overfor betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer, og vil måtte redusere omfanget på en rekke tjenestetilbud. Til tross for dette er kommunens ledelse og medarbeidere innstilt på å finne gode løsninger og utvikle tjenestetilbudet til beste for innbyggerne. Omstilling er utviklingsarbeid. Engasjement, innsatsvilje, evne til nytenkning og høy kompetanse er noe som kjennetegner medarbeiderne i Asker kommune. Asker kommune - mer enn en jobb! 3

1 Årsberetning 2008... 6 2 Økonomiske resultater... 6 2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i 2008...7 2.2 Resultater på tjenesteområdene...7 2.3 Investeringene...8 2.4 Balansen...9 3 Økonomiske perspektiver for HP-perioden 2009 2012... 10 4 Pågående rettstvister... 11 5 Likestilling... 11 5.1 Medarbeidere med innvandringsbakgrunn... 12 5.2 Deltid... 12 5.3 Livsfasepolitikk... 12 5.4 Likestillingsindeks for kommunene... 13 6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)... 13 6.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)... 14 7 Verdier og styring... 15 7.1 Politisk struktur... 15 7.2 Administrativ struktur... 16 7.3 Andre selskaper... 16 7.4 God virksomhetsstyring... 17 8 Strategiske prosjekter... 21 8.1 FNs Global Compact Byprogram - mot uetisk atferd og korrupsjon... 21 8.2 Styrking av lokalsamfunnene... 22 8.3 Medarbeiderutvikling og kulturbygging... 24 8.4 Kunnskapsbro... 25 9 Strategiske mål... 25 9.1 Samfunnsperspektivet... 26 9.2 Miljøperspektivet... 28 9.3 Innbyggerperspektivet... 31 9.4 Medarbeiderperspektivet... 33 9.5 Organisasjonsperspektivet... 34 9.6 Strukturperspektivet... 35 9.7 Økonomiperspektivet... 36 10 Økonomiske hovedtall... 38 10.1 Det finansielle regnskapssystemet... 38 10.2 Finansieringsanalyse... 38 10.3 Driftsregnskapet... 43 10.4 Skatt, rammeoverføring og øvrige driftsinntekter... 44 10.5 Lønnsutgifter... 45 10.6 Finansielle utgifter og inntekter... 46 11 Tjenesteområdene... 50 11.1 Økonomi... 50 11.2 Lønnsutviklingen... 51 11.3 Medarbeiderutvikling... 53 12 Administrasjon, ledelse og næring... 55 12.1 Administrativ ledelse og organisering... 55 12.2 Næringsutvikling... 55 13 Oppvekst... 56 13.1 Barnehagene... 56 13.2 Askerskolen... 60 13.3 Barne- og ungdomstjenester (inkl. PPT/rådgivning)... 65 13.4 Voksenopplæringen... 70 14 Helse og omsorg... 71 14.1 Helsetjenester... 71 14.2 Psykisk helsearbeid... 71 14.3 Sosiale tjenester... 72 14.4 Utviklingshemmede... 74 14.5 Eldreomsorg... 75 15 Kultur, frivillighet og fritid... 77 4

15.1 Den kulturelle spaserstokken... 77 15.2 Kulturarena Asker... 77 15.3 Askerbibliotekene... 77 15.4 Kulturskolen... 78 15.5 Idrett og fritid... 78 15.6 Renovasjon, vann og avløp... 79 15.7 Samferdsel... 79 15.8 Bygge- og delesak... 79 15.9 Arealforvaltning... 80 16 Kommunal rehabilitering og utbygging... 81 16.1 Prosjekt og utbygging... 81 16.2 Branntilsyn særskilte objekter... 81 17 Revisjonsberetningen... 83 5

1 Årsberetning 2008 Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. For å få et helhetlig bilde av økonomi, tjenesteutvikling og måloppnåelse i Asker kommune for 2008 vises det til årsrapporten. Asker kommune har en stor gjeldsbyrde. Dette, i kombinasjon med statens utjevningspolitikk, har bidratt til at den økonomiske handlefriheten er redusert. Handlingsprogrammet for 2008 2011 representerte ett første skritt for å skape en mer robust økonomisk plattform for den kommunale virksomheten. Tjenesteområdene har tilpasset seg trangere økonomiske rammer og det var for 2008 lagt opp til omstillings- og innsparingstiltak på totalt 89,6 mill. Det er et langsiktig arbeid å redusere rammene for tjenesteproduksjonen i kommunal virksomhet, noe resultatet for 2008 bærer preg av. I tillegg til de utfordringene kommunen har hatt i forhold til omstilling, har 2008 i stor grad vært preget av finanskrisen. Asker kommune har måttet bokføre tap på finanskapittelet. Etter mange år med positivt driftsresultat har kommunen for 2008 et negativt driftsresultat. 2 Økonomiske resultater Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på 85,6 mill kroner, noe som er 62,7 mill kroner dårligere enn budsjettert. I prosent av driftsinntektene er dette et netto driftsresultat på -3,1 pst. Det er anbefalt at netto driftsresultat ligger på 3-5 pst av driftsinntektene. Til sammenligning hadde Asker kommune i 2007 og 2006 et netto driftsresultat på henholdsvis 1 pst og 5,8 pst. Det negative driftsresultatet i 2008 forklares i stor grad av urealisert, bokført tap på energifondet på 86,2 mill kroner. DRIFTSREGNSKAP REGNSKAP 08 REG. BUDSJETT AVVIK Driftsinntekter -2.766.304-2.669.001 97.302 Driftsutgifter 2.693.972 2.630.429-63.543 Brutto driftsresultat -72.332-38.573 33.759 Finansinntekter -40.737-84.000-43.263 Finansutgifter 357.486 282.828-74.658 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 316.750 198.828-117.922 Motpost avskrivninger -158.803-137.384 21.419 Netto driftsresultat 85.614 22.871-62.743 Bruk av avsetninger -200.245-96.379 103.866 Avsetninger 114.631 73.508-41.123 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 Tabell 1 I 2008 ble likviditetsreserven avviklet og inntektsført med knapt 54,5 mill kroner. Dette bidro sterkt til at det regnskapsmessige merforbruket endte på relativt beskjedne 5,1 mill kroner. Regnskapet er gjort opp i balanse ved å tilføre 5,1 mill kroner fra energifondets bufferfond. Rådmannen gjør oppmerksom på at det mest riktige i tilfellet med regnskapsmessig merforbruk er å stryke avsetninger til disposisjonsfond. Merforbruket kunne blitt dekket ved å stryke blant annet årlig avsetning til selvassuransefond og energifondets realverdifond. 6

I 2008 var det budsjettert med en avsetning til opprettholdelse av realverdien på energifondet på 25 mill kroner. Regnskapsresultatet ga ikke rom for at denne avsetningen kunne dekkes på ordinær måte, og avsetningen ble derfor dekket av bufferfondet. Retningslinjene for avsetning til realverdifond tilsier at det skal settes av i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Ved en inkurie ble avsetningen gjort i henhold til det som var budsjettert, altså 25 mill kroner. KPI for 2008 tilsier at avsetningen skulle ha vært på 18,7 mill kroner. I og med at dette ble dekket via bufferfondet, er ikke regnskapsresultatet påvirket av at det er satt av for mye til realverdifondet. Det gjøres oppmerksom på at prinsippet for regnskapsføring, og modell for beregning av tilskudd til ressurskrevende brukere ble endret i 2008. Tidligere har kommunene fått tilskuddet ett år på etterskudd. I 2008 skulle kommunene for første gang anslå størrelsen på tilskuddet, som så skulle inntektsføres i regnskapet det samme året som kostnadene hadde oppstått. Asker kommune anslo og regnskapsførte 26 mill kroner. Selve arbeidet med å dokumentere de faktiske utgiftene gjøres i mars 2009. Oppdatering av vedtak vedrørende ressurskrevende brukere er et pågående arbeid, som har resultert i at Asker ventes å få ca 42 mill kroner. Dette er ca 16 mill kroner mer enn det som ble anslått i 2008. Dersom dette beløpet hadde blitt inntektsført i 2008 ville ikke kommunen hatt et regnskapsmessig merforbruk. 2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i 2008 - Kommunens driftsinntekter økte mer enn driftsutgiftene i 2008. Driftsinntektene økte med 8,4 % fra 2007 til 2008, mens driftsutgiftene økte med 6,4 % i samme periode. - Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) ble 33,4 mill kroner høyere enn regulert budsjett. Merinntekten skyldes i det alt vesentlige en høyere innbetaling av restskatt i 2008 enn det som har vært gjennomsnittet de seneste årene. Skatteinngangen for Asker kommune ble 11,1 % høyere i 2008 enn den var i 2007. - Finansutgiftene økte fra 220,3 mill kroner i 2007 til 357,5 mill i 2008. Inkludert i denne økningen ligger kommunens tap på energifondene med 86,2 mill kroner, tilsvarende 9 % av bokført verdi pr. 1/1. Sett opp mot budsjettert avkastning på 63 mill er det et avvik på 149,2 mill kroner i 2008. Rente- og avdragsutgiftene isolert sett økte med 51 mill kroner eller 23 % fra 2007 til 2008. Betalte avdrag på 92,9 mill kroner er innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. - Renteinntekter/avkastning ble redusert fra 81,4 mill kroner i 2007 til 39,9 mill i 2008. I beløpet for 2007 ligger avkastningen på energifond i 2007 med 47,4 mill. Renteinntektene isolert sett økte med 5,9 mill eller 17,4 % fra 2007 til 2008. - Lønnsutgiftene økte med 100 mill kroner eller 9,3 % fra 2007 til 2008. Endringen skyldes ulike faktorer som utgifter til lønnsoppgjør, endring i pensjonsutgifter og endring i antall årsverk. 2.2 Resultater på tjenesteområdene Samlet merforbruk på tjenesteområdene var i 2008 på 30,6 mill kroner. Innenfor dette resultatet er det store forskjeller enhetene imellom; noen enheter har besparelse og andre har overskridelser. Netto mer- og mindreforbruk i forhold til regulert budsjett 2008 per tjenesteområde vises i tabellen. Tjenesteområde Mer-/mindreforbruk 01 - Administrasjon, ledelse og næring -8.388 02 - Oppvekst 12.728 03 - Helse og omsorg -7.283 04 - Kultur, frivillighet og fritid -6.597 05 - Teknikk og miljø -15.184 06 - Eiendomsforvaltning -5.909 Sum tjenesteområdene -30.634 Tabell 2 7

Som tabellen viser er det kun tjenesteområde oppvekst som har et mindreforbruk. Store deler av merforbruket på tjenesteområde teknikk og miljø knytter seg til VAR-området. En nærmere redegjørelse for av resultatene for tjenesteområdene finnes i Årsrapporten under økonomiperspektivet. Diagrammet under viser de ulike tjenesteområdenes andel av totale brutto driftsutgifter, eksklusive sentrale føringer, i 2008. Teknikk og miljø Eiendoms-forvaltning 9 % 5 % Kultur, frivillighet og fritid 5 % Adm., ledelse og næring 7 % Oppvekst 41 % Helse og omsorg 33 % Figur 1 2.3 Investeringene Det ble investert for 235,7 mill kroner i 2008 inkl mva. Det er 21,7 mill mer enn opprinnelig vedtatt i 2008. Etterslepet i gjennomføringen av investeringene er dermed redusert i 2008, men etterslepet er fortsatt betydelig. Justert byggebudsjett (inkl etterslepet) var på 665,4 mill kroner. Det var en betydelig svikt i inntekter i investeringsregnskapet. Det var budsjettert med 63,3 mill kroner i statstilskudd, mens regnskapsførte tilskudd ble på 29,9 mill. Overforbruk som er inndekket ved bruk av disposisjonsfond fra andre prosjekter, utgjør 32,1 mill kroner. Av samlet overforbruk skyldes 24,3 mill kroner manglende inntekter som forventes mottatt senere år. Dette er hovedsakelig spillemidler knyttet til Leikvollhallen og Risenga svømmehall. I tillegg forventes deler av overforbruk på 2,686 mill knyttet til Lokalmiljøsenter på Borgen dekket av oppgjør fra rettsforlik på ca 1 mill. Det resterende vil man komme tilbake til i 2009, da prosjektet endelig avsluttes. Flere prosjekter ligger foran fremdriftsplanen og har til sammen benyttet 1,7 mill kroner av bevilgningen for 2009. 8

Reelt overforbruk på investeringsprosjekter utgjør 6,1 mill kroner. Disse prosjektene er: Bråset bo- og rehabiliteringssenter har et merforbruk i 2008 på 0,4 mill kroner. Totalt for prosjektet er merforbruket på 9,8 mill kroner. Dette er knyttet til tapt rettssak mot utbygger. Røyken kommune ble fakturert for 4,2 mill kroner eks mva i feb 2009. Endelig avslutning av prosjektet vil man komme tilbake til i årsoppgjøret for 2009. Vendla barnehage har et merforbruk for året på 2,4 mill kroner. Overforbruket skyldes primært tilpasning mot idrettsanlegget og utvidelse av utomhusaralet som følge av større barnehage. Torstad ungdomskole har et merforbruk for året på 0,5 mill kroner som må dekkes inn. Nye omsorgsboliger Gullhella. Hele restbevilgning ble strøket, fordi prosjektet skulle privatfinansieres eller finansieres gjennom kommunens datterselskap Asker Utvikling AS. Midlene til tomtekjøpet fra fylkeskommunen ble inndratt samtidig. Prosjektet trenger således 3,3 mill kroner for å dekke opp dette. Investeringer for 2008 skulle delvis finansieres ved salg av eiendom. Salg har ikke skjedd i den takt budsjettet har forutsatt. Egen sak ble behandlet i FSK 17.06.08, og ny sak planlegges 31.03.09. På grunn av finanskrisen og offentlige begrensninger tilknyttet utbygging av eiendommer, har det vært vanskelig å få solgt eiendommer til akseptable priser. Større prosjekter som er forsinket/ikke kommet i gang Prosjektene Ny barnehage Heggedal, Østhellinga barnehage parkering, Bondi skole spes.avd, ombygging Solgården, Solgården sentralkjøkken, boliger rusomsorg, felles adm.bygg for tekniske enheter ble i forbindelse med HP 2009-2012 vedtatt å ikke gjennomføre nå. Bevilgninger på totalt 21,4 mill kroner ble samtidig inndratt. Borgenbråten bo- og aktivitetssenter: 27,4 mill kroner. Planleggingen er igangsatt. Nærmiljøsenter Heggedal: 9,3 mill kroner. Vardåsen alpinbakke: 4,7 mill kroner. Prosjektet avklares i 2009 i forbindelse med regjerings tiltakspakke 2009. Oslofjorden trebåtsamling: 4,7 mill kroner. Prosjektet er under planlegging. Rehabilitering av Bergsmarka: 22,6 mill kroner. Fremdriften har ikke vært i takt med bevilgningen, men prosjektet er nå under full utbygging. Kildesortering: 16,7 mill kroner. Planlegging påbegynt i 2008. Investeringskostnadene vil påløpe i 2010 og 2011. Større prosjekter som er avsluttet i løpet av året Holmen barnehage Vendla barnehage Bryggerhuset på Tveter ASK-huset på Nordre Bondi 2.4 Balansen BALANSEN 2008 2007 Anleggsmidler 7.130.484 6.841.041 Omløpsmidler 1.689.998 1.797.908 Sum eiendeler 8.820.482 8.638.949 Egenkapital -3.172.701-3.357.376 Gjeld kortsiktig -485.753-456.713 Gjeld langsiktig -5.162.028-4.824.860 Sum gjeld og egenkapital -8.820.482-8.638.949 Tabell 3 9

Likviditeten må ansees å være god. Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på 1,2 mrd. kroner i 2008. Dette er en reduksjon på 137 mill kroner fra 2007. Reduksjonen skyldes at omløpsmidlene er redusert med 108 mill kroner, samtidig som den kortsiktige gjelden er økt med 29 mill kroner Egenkapitalen er redusert med 185 mill kroner fra 2007 til 2008. Fondsmidlene utgjør 1,187 mrd kroner, dette er en økning på 61 mill kroner fra 2007. Av fondsmidlene utgjør energifondene 949 mill kroner, mens 121,5 mill kroner er bundne fondsmidler. Konto for prinsippendringer utgjør 11,9 mill. Av fondsmidlene er det kun 51,3 mill kroner som ikke er øremerket spesielle formål. Den langsiktige gjelden har økt med 337 mill kroner fra 2007. Økning i kommunens pensjonsforpliktelser utgjør 302 mill kroner, mens den resterende del skyldes at det er tatt opp mer i nye lån enn det er nedbetalt i avdrag. Økningen i langsiktig gjeld binder opp stadig større deler av driftsbudsjettet i form av årlige renter og avdrag. Av kommunens låneportefølje på 2,990 mrd kroner, er 60,5 % bundet til fast rente. Ved utgangen av 2008 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 5 %. 3 Økonomiske perspektiver for HP-perioden 2009 2012 Det er lagt opp til en stram styring av de økonomiske ressursene for å beholde og bedre kommunens økonomiske handlefrihet i perioden 2009-2012. Det er lagt opp til flere tiltak for å bedre driftsbalansen, og i 2009 er det bl.a. lagt opp til omstillinger og innsparinger på 100,4 mill. kroner. Disse endringene er tidkrevende å gjennomføre og må skje gjennom en gradvis tilpasning. Derfor vil effekten av dette arbeidet måtte sees i et lengre tidsperspektiv. God økonomistyring, tett oppfølging og rapportering på hvordan innsparingene tas ut og hvilke konsekvenser det medfører, blir en viktig del av prosessen framover. I tillegg til forutsetningene som ligger til grunn for handlingsprogrammet 2009 2012, vil usikkerheten knyttet til finanskrisen og den økonomiske utviklingen ha betydning for kommunens resultater i perioden fremover. Følgende momenter kan nevnes: Generelt Vedtatt budsjett for 2009 og handlingsprogram for perioden 2009 2012 bygger i store trekk på regjeringens forslag til statsbudsjett. Det vises også til revidert budsjett for Asker kommune, vedtatt av kommunestyret den 24.03.2009. Pris- og lønnsvekst I statsbudsjettet var det ved beregning av kommunenes inntekter i 2009 lagt til grunn en samlet pris- og lønnsvekst på 4,5 %. Da var lønnsveksten anslått til 5 % og prisveksten til 3,6 %. De økonomiske forutsetningene for norsk økonomi er nå betydelig endret. SSB anslo i desember en vekst for 2009 på 3,9 %. Lønnsveksten var da nedjustert til 4,9 %, mens prisveksten forventes å komme ned i 2 2,5 %. Ved fremleggelsen av regjeringens tiltakspakke for kommunesektoren den 26. januar ble det anslått en ytterligere redusert lønnsvekst for 2009. Lønnsveksten forventes å ligge 0,75 % under anslaget i statsbudsjettet, dvs. på 4,25 %. Renteutviklingen I vedtatt budsjett for 2009 og handlingsprogram 2009 2012 er det lagt til grunn en innlånsrente på 7 %. Så langt i 2009 har rentenivået falt kraftig. Det ble i desember 2008 i forbindelse med refinansiering av lån i Kommunekreditt tatt opp et obligasjonslån på 300 mill koner på 30 år til en rente på 3,42 %. SSB s siste prognose for gjennomsnittsrente for 2009 er på 3,7 %. Det forventes en reduksjon i kommunens finanskostnader i 2009. 10

Avkastning energifond Uroen i finansmarked innebærer en risiko for at den faktiske avkastningen vil bli lavere enn budsjettert. Den negative utviklingen i aksjemarkedene i 2008 har fortsatt over i 2009. Asker kommune har i 2008 plassert en stor del av sine investeringer i obligasjoner med en lavere risikoprofil. Det bemerkes også at finansanalytikere spår en oppgang i aksjemarkedene framover. 4 Pågående rettstvister Asker kommune har ingen pågående rettstvister per 31.12.2008. 5 Likestilling Den store andelen med kvinnelige medarbeidere i Asker kommune holder seg stabil og det er kun marginale endringer fra de foregående år. I 2008 var kvinneandelen på 76 % mot 77% i 2007 og 2006. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. Andel kvinner og menn i organisasjonen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 22 % 24 % 23 % 24 % 78 % 76 % 77 % 76 % 2005 2006 2007 2008 Figur 2; Andel kvinner og menn Asker kommune startet i 2007 et forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Familievernet, Kirkens Bymisjon og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning: Family First. Prosjektet har ikke hatt den forventede fremdriften. Årsaken til dette skyldes at ambisjonsnivået ikke var tilstrekkelig avstemt i utgangspunktet. Flere ressurspersoner knyttet til prosjektet sluttet i 2008 og forankringen av prosjektet i en tid med store innsparingskrav, ga arbeidet lav prioritet. Menn i barnehager er fortsatt et satsingsområde. Tallene for 2008 viser at det har vært en svak nedgang i antall menn i barnehage fra 10,7 % i 2007 til 9,9 % i 2008. En bevisst lønnspolitikk gjennom 2008, viser at kvinner totalt sett hadde en noe bedre lønnsutvikling enn menn. I lønnsoppgjøret i 2008 ble det satset på kvinnedominerte yrker som jordmødre, PP-rådgivere og kvinnelige rådgivere. Det ekstraordinære tiltaket for mellomledere kom i all hovedsak kvinnelige mellomledere til gode. 11

5.1 Medarbeidere med innvandringsbakgrunn Asker kommune har i 2008 arbeidet med virkemidler og tiltak knyttet til arbeid med rekruttering, introduksjon og kompetanseutvikling av medarbeidere med innvandringsbakgrunn for å sikre et bredt likestillingsarbeid. I den forbindelse ble det foretatt en kartlegging av arbeidstakere: Antall medarbeidere med innvandringsbakgrunn* I prosent Politisk ledelse 2,12 Rådmann og stab 0 RE-ledere 3,5 Mellomledere 1,26 Interne støttefunksjoner 4,48 I organisasjonen totalt 9,25 Tabell 4 * Med innvandringsbakgrunn menes personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere). Det er en arbeidsgiverpolitisk ambisjon at fordelingen av ansatte med innvandrerbakgrunn skal gjenspeile fordelingen av innbyggerne innvandrerbakgrunn i kommunen. Det er ca 10 % av innbyggerne i Asker kommune som har innvandringsbakgrunn. 5.2 Deltid Totalt arbeider i underkant av 48 % av medarbeiderne deltid. Dette er en liten nedgang fra året før da ca. 50 % av medarbeiderne jobbet deltid. Også i 2008 hadde Klimaundersøkelsen spørsmål knyttet til stillingsprosent og ønske om økning av denne. Resultatene av Klimaundersøkelsen viste at andelen som arbeider uønsket deltid er omtrent den samme som ved tidligere år. Kartleggingen er viktig i arbeidet med å redusere uønsket deltid. Av de som svarte på klimaundersøkelsen hadde 33 % deltid, og av disse ønsket 24 % seg større stillingsstørrelse. 5.3 Livsfasepolitikk For Asker kommune er det viktig å beholde ansatte som er inne i den siste delen av sitt yrkesliv. Tiltaket hvor ansatte fra fylte 62 år kan redusere inntil 20 % av arbeidstiden mot å opprettholde 100% lønn, er mye brukt. Ved utgangen av 2008 hadde totalt 77 ansatte benyttet seg av dette tilbudet, fordelt på 55 kvinner og 22 menn. 12

Menn 29 % Seniortiltak fordelt på kjønn Kvinner 71 % Figur 3 5.4 Likestillingsindeks for kommunene Statistisk sentralbyrå utarbeider årlige Likestillingsindekser for alle 431 kommunene i Norge. En kommune kan skåre maksimalt 4 poeng, mens dårligste skår er 1 poeng. Kommune Rangering Indeks Barnehagedekning Høyere utdanning Kvinner per 100 menn Kvinner i arbeidsstyrken Inntekt Kvinnelige kommunestyrerepresentanter Tromsø 1 3,8 4 3 4 4 4 4 Oppegård 10 3,4 4 2,5 4 3,5 2,5 4 Asker 11 3,4 4 2,5 4 3,5 2,5 4 Bærum 54 3,1 2 2,5 4 3,5 2,5 4 Skedsmo 94 2,9 2 2,5 4 3 3 3 Tabell 5 6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Asker kommune er en IA-bedrift og HMS-arbeidet i 2008 har i hovedsak vært konsentrert om å øke fokus og kompetansen i organisasjonen i tråd med nye retningslinjer fra NAV om et mer inkluderende arbeidsmiljø. Asker kommune samarbeider tett med NAV lokalt og NAV Arbeidslivssenteret om oppfølging av medarbeidere som er sykemeldte eller står i fare for å bli sykemeldte. I 2008 mottok Asker kommune 1, 7 millioner i tilretteleggingstilskudd fra NAV. Ny lovendring, gjeldende fra 1.7.2007 - om tettere oppfølging og tilrettelegging for sykemeldte hadde som intensjon å bidra til mer forpliktende samarbeid mellom virksomhetene, NAVkontorene og fastlegene. Vi ser foreløpig ingen reduksjon i langtidsfraværet i Asker kommune. Totalt hadde Asker kommune i 2008 har et sykefravær på 8,3 prosent. Sykefraværet har hatt en økning på 0,7 prosent sammenlignet med 2007, men Asker kommune ligger fremdeles under landsgjennomsnittet for kommunene. Sykefravær 2007 2008 Asker 7,6 8,3 Bærum 8,9 9,3 Tabell 6 Krav om oppfølgingssamtaler og dialogmøter for sykemeldte er innført på alle resultatenheter i Asker kommune. HMS-rådgiver har deltatt på om lag 80 dialogmøter med resultatenhetene. I 13

tillegg til dette har NAV arbeidslivsenteret deltatt i 16 dialogmøter knyttet til enkeltsaker. Det har vært en økning i antall henvendelser til HMS-rådgiver om dialogmøter i siste halvår av 2008. Det gis også bistand til resultatenhetene i forbindelse med øvrige oppfølgingsplaner og tilretteleggingsarbeid for sykemeldte. Kommunen arbeider i økende grad strukturert med forbedringer som kan bidra til reduksjon av sykefraværet. Det blir fortløpende gjennomført analyse av tilgjengelige statistikker fra NAV, men også interne rapporter vil danne grunnlag for spesifikke forbedringer innenfor det enkelte område. Kartlagte utfordringer knyttet til sykefraværsårsaker og planlagte og gjennomførte tiltak skal evalueres og videreutvikles i planarbeidet for 2009. Fravær sett i sammenheng med sykemeldingsdiagnoser i 2008, tilsier at vi må ha økt fokus på å videreutvikle tiltak som forebygger og reduserer utviklingen av sykefravær som har sin årsak i muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser og fravær relatert til svangerskap. Kommunen har i 2008 gjennomført tre obligatoriske kurs/opplæring for sine alle ledere, mellomledere med personalansvar i forbindelse med endringene fra NAV for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. Kommunens tillitsvalgte og verneombud har vært oppfordret til deltagelse. I tillegg til dette har det vært satt opp tre kursdager med gjennomgang av intern HMS håndbok. 6.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) AMU har i 2008 bestått av seks arbeidstaker og seks arbeidsgiverrepresentanter. Arbeidsgiversiden ved Rådmannen har hatt lederfunksjonen. HMS-rådgiver har hatt møte- og talerett, og har innehatt sekretariatsfunksjonen. Lovfestet opplæring av medlemmene i AMU er innfridd for 2008. Asker, 31.03.2009 Tuss Benum Konstituert rådmann 14

7 Verdier og styring 7.1 Politisk struktur Asker kommune har en formannskapsmodell med fagkomiteer. Av kommunestyrets 47 representanter sitter 11 i formannskapet. I hver av de fire fagkomiteene sitter det 9 representanter. Formannskapet har to faste arbeidsutvalg; økonomiutvalget og plan- og næringsutvalget. På slutten av 2008 ble det i tillegg vedtatt å opprette et kontaktutvalg bestående av ordfører, komitéledere og gruppeleder for det største opposisjonspartiet. Kontaktutvalget ble opprettet for å bidra til å vitalisere det politiske arbeidet og for å være en arena for dialog mellom politisk og administrativ ledelse. Rådmannen deltar i utvalgsmøtene og ivaretar sekretariatsfunksjonene. Figur 4- politisk struktur Kontrollutvalget Kommunens kontrollutvalg hjemles i kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på vegne av kommunestyret, herunder påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer. Kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet. Det ble i 2008 avholdt åtte møter. Kontrollutvalget er holdt løpende orientert om kommunens drift. Ordfører og rådmann har vært invitert til å møte i konkrete saker og/eller til en generell dialog. Kontrollutvalget har behandlet én ferdigstilt forvaltningsrevisjonsrapport i 2008. Det er også utarbeidet og presentert nye planer for henholdsvis forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Begge planer er vedtatt i kommunestyret, noe som tilfredsstiller krav om at det minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, skal være utarbeidet slike planer. For kontrollutvalgets kontroll med årsregnskapet 2008 henvises til utvalgets egen uttalelse. 15

7.2 Administrativ struktur I Asker kommune har de senere årene bygget ned det tidligere sektorbegrepet for å åpne organisasjonen for ytterligere samhandling og samordning av tjenester på tvers av tidligere organisatoriske og faglige skiller. Dette har vært et ledd i strategien for å møte en ny økonomisk virkelighet hvor behovet for omstilling kommer til å være økende. Denne satsingen har også preget organisasjonsutviklingen, og Asker kommune har en såkalt flat struktur. Figur 5- administrativ struktur I 2008 ble PP-tjenesten, sammen med logopeditjenester og familiekonsulentene skilt ut som en egen resultatenhet. Dette for å sikre en tettere samhandling med andre samarbeidende resultatenheter, særskilt innen barnehage og skole. Utover dette har det ikke vært foretatt organisasjonsendringer i 2008. 7.3 Andre selskaper Kommunens samlede virksomhet er organisert i tjenesteproduserende resultatenheter og rådmann med stabs- og støttefunksjoner. I tillegg er noe tjenesteproduksjon organisert gjennom interkommunale selskap (IKS), etter kommunelovens 27. Asker kommune har et samarbeid med Bærum kommune om felles barnevernvakt, legevakt og landbrukskontor. Kommunen har også interesser gjennom heleide aksjeselskap, og selskaper hvor kommunen har aksjeposter. Deler av kommunens tjenester, samfunnsbyggende formål og eiendomstiltak utføres av eller gjennom slike selskap; som Asker Produkt AS, DI-gruppen, Asker Sentrum AS, Asker Eiendomsforvaltning AS, Torstadtunet AS og Asker Utvikling AS. I tillegg kommer stiftelser hvor kommunen har skutt inn kapital, helt eller delvis. IKS hvor Asker kommune er deler av et interkommunalt selskap: Asker og Bærum Brannvesen Bråset bo- og omsorgssenter Asker og Bærum Vannverk Vestfjorden Avløpsselskap Kemneren i Asker og Bærum Årsrapporter med regnskap fra aksjeselskap og interkommunale selskap legges ut på kommunens nettsider under næringslivsportalen etter hvert som disse godkjennes og tilgjengeliggjøres. 16

7.4 God virksomhetsstyring Kommunen har, gjennom de siste årenes satsinger, etablert et viktig fundament for god virksomhetsstyring. Prinsipper for god virksomhetsstyring bygger på: - åpenhet og integritet - måling og ansvarliggjøring - uavhengig kontroll I 2008 ble det ansatt ny kommunerevisor. Samhandlingsrutiner mellom kontrollutvalg og kommunerevisjonen er utarbeidet. Informasjon om kontrollutvalget og kommunerevisjonen ble i 2008 lagt ut på kommunenes internettside. Kommunens visjon, verdier og ledelsesprinsipper er gjennom siste års satsing integrert i et felles ledelsessystem: Et ledelsessystem som er evaluert i forhold til nettopp prinsipper for god virksomhetsstyring, og har mottatt ISO-sertifisering som uttrykk for dette. Asker kommunes verdier er åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt. Verdiene skal preges organisasjonen, og de valgene som foretas og disse verdiene settes på prøve daglig i vår kontakt med innbyggerne og omverdenen for øvrig. 100 Verdiene til Asker kommune preger oss 80 60 40 20 0 2006 2007 2008 Mann Kvinne Figur 6 - Klimaundersøkelsen 2008 Klimaundersøkelsen 2008 Gjennom klimaundersøkelsen måler vi medarbeidernes motivasjon, samarbeid og trivsel. Asker kommunes ambisjon er å ligge over landsgjennomsnittet, og samtidig ha en positiv utvikling sammenlignet med seg selv over tid. Respondentene svarer på en skala fra 1 til, som omregnes til en indeks fra 17-100. Som en tommelfingerregel kan indeksen tolkes slik: Tolkning av indeksen 17-100 Over 80 Svært bra 71-80 Ganske bra 61-70 Ikke spesielt bra Under 60 Dårlig Tabell 7- Indeks for klimaundersøkelsen 17

Svarprosenten steg fra ca 77% i 2007 til ca 85% i 2008, noe som er meget bra svarprosent. Totalindeksen viser en marginal fremgang både for Asker kommune og KS-området. Utvikling i tilfredshet/arbeidsmiljø - hovedtrekk 76 74 72 70 68 66 64 62 2005 2006 2007 2008 Asker KS-området Figur 7 - Klimaundersøkelsen 2008 Hovedtrekk fra klimaundersøkelsen Jevnt over gode overordnede resultater på hovedområdene Asker kommune har for 2008 en marginal forbedring på 7 av 10 hovedområder sammenliknet med 2007 Rådmannen får for 2008 en marginalt bedret skår på 5 av 10 hovedområder sammenliknet med 2007 Ufrivillig deltid er så godt som uendret fra 2007 til 2008 Resultatenhetene Servicetorgenheten, NAV og innen tjenesteområdet Teknikk og Miljø har forbedret seg markant sammenliknet med 2007 De øvrige tjenesteområdene har forbedret seg marginalt sammenliknet med 2007 Ledere scorer som forventet jevnt over høyere på alle hovedområder enn medarbeidere Kvinner og menn svarer forholdsvis likt på undersøkelsen. Brukerdialog Brukerundersøkelser Informasjon om behov og prioriteringer hos brukeren vil gi kommunen en helt unik og verdifull informasjon som kan bety mye for kommunens valg og handlinger som tjenesteprodusent. Den er også viktig som en meningsskapende faktor for medarbeiderne, som kan bidra til utvikling. Derfor er brukerundersøkelser en prioritert del av Asker kommunes systematiske brukerdialog og vårt prinsipp er at relevante fakta best frambringes i samspill mellom innbyggere, politikere og administrasjon. I løpet av 2008 er en rekke brukerundersøkelser utviklet (spørreskjemaer) og brukerne har spilt en helt sentral rolle i denne utviklingen. Gjennom dialogprosesser med brukere, representanter fra brukerrådene, foreldre/foresatte, pårørende, resultatenheter og ansatte er det formulert spørsmål som brukerne er opptatt av å besvare og som tjenestene ønsker å få svar på. 18

Gjennomførte brukerundersøkelser - Kulturskolen - Forebygging og rehabilitering - Seniorsentrene - Barnehagene - Skolene (elevundersøkelser 7. og 10. trinn + foreldreundersøkelser 2., 6. og 9. trinn) Brukerundersøkelsene gjøres tilgjengelig på Asker kommunes nettsider under Styringshjulet. AskerDialogen AskerDialogen, www.askerdialogen.no, er et elektronisk støttesystem for systematisk oppfølging og kontinuerlig forbedring av tjenester og forvaltning. Systemet favner: innspill, klager, ris og ros fra innbyggerne via Internett avvik og forbedringsforslag fra ansatte via Intranettet Etter planen skulle ferdig frankerte papirutgaver av AskerDialogen være klar for distribusjon i 2008. Dette vil først bli gjennomført i 2009, så snart Asker kommunes nye designprogram er klart. AskerDialogen - ekstern Registreringer fra innbyggerne hva angår tjenesteproduksjonen Kategori Antall registrerte tilbakemeldinger 01.06.-31.12.07 2008 Annet 3 33 Avfall og gjenvinning 3 48 Barn og familie 1 20 Bolig og eiendom 4 48 Eksterne tjenester 3 5 Eldre 7 Helse 16 Internett 7 4 Kultur, idrett og fritid 12 41 Næringsliv 1 Omsorg og rehabilitering 1 5 Serviceerklæringer 1 4 Skole og utdanning 2 17 Sosiale tjenester 4 Vann og miljø 7 29 Vei og trafikk 16 88 Totalt 60 370 Tabell 8 AskerDialogen - ekstern Kontinuerlig forbedringsarbeid Kritiske avvik som gjelder fare for liv og helse, alvorlige sikkerhetsbrudd og alvorlige miljøskader, gis alltid høyeste prioritet. I tillegg til løpende oppfølging, gjennomfører resultatenhetene, minst en gang årlig, en systematisk gjennomgang av alle registreringer både fra innbyggerne og ansatte (ledelsens gjennomgang). Rådmannen gjennomfører tilsvarende for kommunen som helhet. 19

Ved å identifisere trender i statistikk og gjennomføre analyser, sikres kontinuerlig forbedring av tjenester og forvaltning. Det er særskilt kritisk at de egentlige årsakene til at avvik oppstår, blir identifisert og rettet opp, slik at det ikke går galt på nytt. AskerDialogen - intern Registreringer fra ansatte inndelt etter avvik og forbedringsforslag Avvik 838 Forbedringsforslag 308 Totalt 2008 1146 Tabell 9; AskerDialogen - intern Dette systematiske forbedringsarbeidet gir på denne måten viktig informasjon om organisasjonens styrker og svakheter, og legger til rette for at ressursprioriteringer kan gjøres på bakgrunn av faktabasert kunnskap. AskerDialogen - intern Registreringer fra ansatte Kategori Antall "Bruker skader ansatt" HMS 16 "Bruker skader bruker" Personskade bruker 34 Annet 147 AskerDialogen 147 Brann og elektrisitet 14 Felles ledelsessystem 26 HMS 163 Intern Kontroll -matsikkerhet 17 Informasjonssikkerhet 54 Innkjøp 7 Inter-/intranett 13 Konk. utsatte pleie og omsorgstjenester 7 Krise og beredskap 18 Kvalitet 168 Ledelsens gjennomgang 39 Legemiddelhåndtering 183 Miljø 50 Prosjekter 2 Revisjon 9 Smittevern 4 Tilsyn 10 Økonomi 18 Totalt 2008 1146 Tabell 10; AskerDialogen - intern 20

8 Strategiske prosjekter Kommunestyret er gjennom HP 2008-2011 oppdragsgiver til fire strategiske prosjekter. Utgangspunktet for prosjektene er tilbakemeldinger som kom i fjorårets temameldingsprosess, samt andre politiske signaler i forkant av fjorårets HP-prosess. De strategiske prosjektene er av langsiktig karakter, men er alle planlagt gjennomført og implementert innen 2011. 8.1 FNs Global Compact Byprogram - mot uetisk atferd og korrupsjon Asker kommune støtter FNs Global Compacts 10 prinsipper om menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon og har sluttet seg til FNs Global Compacts Byprogram. FNs Global Compact Byprogram har som mål å omsette prinsippene i FNs Global Compact, til konkrete, positive resultater i hverdagen, gjennom partnerskap på tvers av sektorer lokalt og mellom byprogramdeltakerne globalt. Asker er første deltaker med et tverrsektorielt samarbeidsprosjekt mot uetisk atferd og korrupsjon. Prosjektets mål er å etablere en verktøykasse til bruk i arbeidet mot uetisk atferd og korrupsjon i frivillig, privat og offentlig sektor i Asker. I prosjektet representerer Asker kommune offentlig sektor. Fra de andre sektorene er følgende med: Frivillig sektor: Askers kulturelle fellesråd, Asker Idrettsråd og Asker Velforbund Privat sektor: Visma, Asker og Bærum, Budstikka, Asker Næringsråd og Handelsbanken Asker I tillegg er Universitetet i Melbourne og Universitetet i Oslo knyttet til prosjektet. Prosjektet har blitt godt mottatt i FN. I november fikk Asker besøk av representanter fra Byprogrammets sekretariat i Melbourne. Prosjektet ble gjennomgått og godkjent med positive tilbakemeldinger. Asker er den første deltakeren fra Norden og prosjektets aktuelle tema, korrupsjon og uetisk atferd, har skapt forventninger og interesse lokalt og globalt. Se: www.citiesprogramme.org Asker kommunes etiske profil Som en proaktiv strategi etter føre var prinsippet, har Asker kommune gjennomført en undersøkelse av organisasjonens motstandsevne mot uetisk atferd og korrupsjon. Det Norske Veritas stod for undersøkelsen og målgruppen var både ansatte i administrasjonen og politikere. Rammeverket Fraud & Corruption Resistance Profile ble benyttet. Resultatet viste store forbedringsmuligheter men også noen sterke sider, bla at uetiske forhold er sjeldne og at kommunen har en robust, åpen kultur. Imidlertid er den gjennomgående trenden er at Asker kommune møter uetiske forhold og korrupsjon reaktivt og ikke proaktivt gjennom forebyggende tiltak. Resultatene blir brukt til systematisk og målrettet forbedringsarbeid i organisasjonen og som et særskilt bidrag til Prosjektet FNs Global Compact Byprogram. Etter planen skal en tilsvarende kartlegging gjennomføres i 2011. Resultatet vil da vise om organisasjonens forbedringsarbeid og prosjektet FNs Global Compact Byprogram har hatt den ønskede effekten. I prosjektet vil det på samme måte gjennomføres kartlegginger av innbyggernes oppfatning av sektorenes motstandsdyktighet mot uetisk atferd og korrupsjon. Til tross for et systematisk og målrettet forbedringsarbeid, er det vanskelig å opparbeide seg immunitet mot uetisk atferd og korrupsjon, men gjennom å utvikle partnerskap, identifisere risiko, øke kompetanse og bygge barrierer skapes en robusthet i organisasjonen. 21