PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2003-2016

PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2003-2016 VIRKSOMHET FOR HELSE OG REHABILITERING STANGE KOMMUNE

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MANDAT FOR ARBEIDET... 3 2 FYSIOTERAPIPLANEN OG ANNET PLANARBEID I KOMMUNEN... 4 2.1 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER I KOMMUNENS PLANLEGGING... 4 3 STATUSVURDERING AV GJELDENDE PLAN... 5 3.1 BAKGRUNN FOR GJELDENDE PLAN... 5 3.2 ØNSKEDE RESULTATER GJENNOM GJELDENDE PLAN... 5 3.3 VURDERING AV OPPNÅDDE RESULTATER... 5 4 PRIVAT OG OFFENTLIG FYSIOTERAPITJENESTE... 6 4.1 FINANSIERING AV FYSIOTERAPITJENESTEN I KOMMUNEN... 6 4.2 TAKSTPLAKATEN... 6 4.3 PRIVAT PRAKSIS MED DRIFTSTILSKUDD... 6 4.4 KOMMUNEFYSIOTERAPI... 6 4.5 FYSIOTERAPEUTER UTEN DRIFTSAVTALE... 6 5 FYSIOTERAPIENS PLASS INNEN KOMMUNEHELSETJENESTENS HOVEDOMRÅDER... 7 5.1 DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING... 7 5.2 PLEIE OG OMSORG... 7 5.3 REHABILITERING... 7 5.4 HELSEFREMMENDE ARBEID... 7 6 ULIKE BRUKERGRUPPERS TILBUD OG BEHOV... 8 6.1 BARN OG BARNEHABILITERING... 8 6.2 VOKSNE OG ELDRE SOM TRENGER BEHANDLING OG REHABILITERING... 8 6.3 BRUKERE PÅ SYKEHJEMMENE... 9 6.4 MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER... 9 6.5 LILLE KJONERUD BOFELLESSKAP... 9 6.6 FLYKTNINGER... 9 6.7 MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING... 9 6.8 ANSVARSFORDELING MELLOM KOMMUNE OG 2.-LINJE... 9 6.9 FYSISK TILGJENGELIGHET TIL TJENESTEN... 10 7 VOLUM AV TJENESTEN I DAG... 11 7.1 DRIFTSAVTALER... 11 7.2 KOMMUNEFYSIOTERAPEUTER... 11 7.3 FYSIOTERAPEUTER UTEN DRIFTSAVTALE... 11 7.4 VENTETIDER... 12 7.5 BEGRENSNINGER I DEN ENKELTE BRUKERS TILBUD... 12 8 ALTERNATIVE LØSNINGER I STANGE KOMMUNE... 13 8.1 DRIFTSAVTALENE TILKNYTTET TRE INSTITUTTER... 13 8.2 DRIFTSAVTALENE TILKNYTTET TO INSTITUTTER... 13 Side 1

8.3 EN ELLER FLERE AVTALER TILKNYTTET ANNET FYSIOTERPI-FAGMILJØ... 13 8.3.1 Tilknytning til fysioterapifagmiljøet i Stangehallen... 14 8.3.2 Tilknytning til fysioterapifagmiljøet på Helsesenteret... 14 8.3.3 Kombinerte stillinger fastlønn/driftsavtaler... 14 9 ANBEFALINGER... 15 9.1 VURDERINGER AV VOLUMET... 15 9.2 PLASSERING AV LEDIGE ÅRSVERK DE NÆRMESTE ÅRENE... 15 9.2.1 Løsning A - To institutter... 16 9.2.2 Løsning B - Tre institutter... 16 9.3 BEHOVET FOR SPESIALISTER INNEN PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS... 16 9.4 MULIGHET FOR ANNEN PLASSERING ELLER TILKNYTNING... 16 9.5 KOMBINERTE STILLINGER FASTLØNN/DRIFTSAVTALER... 17 10 HANDLINGSPLAN 2003-2016... 18 VISJON FOR VIRKSOMHET FOR HELSE OG REHABILITERING: Overskudd til deltakelse og mestring Forsideillustrasjon: Penseltegning, fysioterapeut Lillian Salvesen, Stange kommune. Side 2

1 MANDAT FOR ARBEIDET Mål for revidering av fysioterapiplanen: Det skal utarbeides et dokument som gir en politisk ønsket retning til de endringene som stadig skjer innen fysioterapitjensten i Stange kommune, samtidig som det gir ønsket fleksibilitet. Arbeidsmåte: Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av: Mari Skaven Seierstad, Leder, virksomhet for Helse og rehabilitering(leder) Bente Mostuen, Leder for fysioterapitjenesten (sekretær) Brukerrepresentant utnevnt av Rådet for Funksjonshemmede, Erik Holst Mona Bugge Haug, Tillitsvalgt for ansatte fysioterapeuter Odd Engstad, Tillitsvalgt for fysioterapeuter med driftsavtale Planen skal inneholde: Statusvurdering av gjeldende plan En kortfattet beskrivelse av fysioterapitilbudet i kommunen Kortfattet beskrivelse av fysioterapiens plass innenfor kommunehelsetjenestelovens fire hovedområder: Helsefremmende arbeid, behandling/ diagnostisering, rehabilitering/ habilitering, pleie og omsorg En beskrivelse av de ulike brukergruppens behov for fysioterapitjenester, og hvordan de best ivaretas: Barn, unge, voksne i arbeidsfør alder, eldre, de eldste eldre, fysisk og psykisk funksjonshemmede, brukere med sammensatte behov Kortfattet omtale av ventetider, udekkede behov for tjenester, vurdering av akseptabel behovsdekning innen de ulike kompetanseområdene Framtidig volum og struktur mht størrelse på driftsenheter, geografi og tilknytningsform Handlingsplan med planperiode fram til og med 2016 Side 3

2 FYSIOTERAPIPLANEN OG ANNET PLANARBEID I KOMMUNEN Fysioterapiplanen er en delplan som må sees i sammenheng med annet planarbeid i kommunen, som kommuneplanens samfunnsdel, helse- og sosialplanen, plan for legetjenester, rehabiliteringsplanen og psykiatriplanen. 2.1 Overordnede målsettinger i kommunens planlegging Overordnet målsetting i kommuneplanen 2003-2015: Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for vekst og utvikling i arbeid og fritid Fra Komité 2 s rapport til samme plan: Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap Fra Komité 3 s rapport til samme plan: Nærmiljøer skal fungere med sine naturlige møtesteder... Fra helse- og sosialplanen 1997-2005: Stange kommunes målsetting er å sikre at alle innbyggere uavhengig av alder, kjønn og bosted skal ha likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet når behovet oppstår. Fra mål for virksomhet for helse og rehabilitering, budsjettet 2003: Yte kvalitativt gode helsetjenester innenfor de budsjetterte rammer Videreutvikle innsats for å fremme barn og unges helse og trivsel Styrke behandlingstilbudet hos leger, fysio- og ergoterapeuter, både privatpraktiserende og kommunale Videreutvikle kvalitativt gode helsetjenester til innbyggerne uten for lange ventetider Mål for ergo- og fysioterapitjenesten: Tjenesten skal ha et variert tilbud til ulike grupper funksjonshemmede, og tilbud om forebyggende og helsefremmende tiltak. Være med og koordinere rehabiliteringsarbeidet. Side 4

3 STATUSVURDERING AV GJELDENDE PLAN 3.1 Bakgrunn for gjeldende plan Gjeldende plan for fysioterapitjenesten ble laget i 1997. Rikstrygdeverket endret da sine regler for refusjon for fysioterapi, og to fysioterapeuter som hadde drevet uten avtale med kommunen, ble innlemmet i kommunens helseplaner. Gjeldende plan er preget av å være skrevet under disse omstendighetene. Planen angir detaljert hvor mange driftsavtaler som skal være tilknyttet hver del av kommunen. Det diskuteres ikke i planen hva som bør skje ved senere ledighet i de tre solopraksiser som finnes i kommunen. Planen vurderes som for lite fleksibel, og vurderer ikke godt nok om dagens behov for fysioterapitjenester er dekket. 3.2 Ønskede resultater gjennom gjeldende plan Fire hovedområder sto i fokus da gjeldende plan ble utarbeidet: 1) Sikring av volumet av fysioterapi ved å gi driftstilskudd til 2.5 årsverk for fysioterapeuter med etablert praksis i kommunen 2) Styrking av tilbudet i Ottestad 3) Redusert antall solo-praksiser 4) Styrking av fastlønnsdelen for å oppnå økt tilbud om hjemmebehandling 3.3 Vurdering av oppnådde resultater 1. Målet ble delvis oppnådd, ved at volumet av fysioterapitjenesten ble sikret med 2 årsverk. For 0.5 årsverk viste det seg at kravene fra departementet ikke var oppfylt. Ventetidene er ikke blitt redusert. 2. Målet ble oppnådd. Tilbudet i Ottestad ble styrket ved at til sammen 5 driftsavtaler betjener instituttene Hoberg og Romedal Fysioterapi. Dette har fungert med ønsket fleksibilitet. 3. Delvis oppnådd. Antall solo-praksiser ble redusert fra fire til tre. 4. Ikke oppnådd. For å kunne styrke fastlønnsdelen, måtte det oppnås enighet om dette med en av de aktuelle fysioterapeutene. Dette var ikke mulig. Side 5

4 PRIVAT OG OFFENTLIG FYSIOTERAPITJENESTE 4.1 Finansiering av fysioterapitjenesten i kommunen Det er prinsipielt to modeller for finansiering av fysioterapi i kommunen. Rikstrygdeverket yter tilskudd til begge modellene. Målsettingen fra trygden er at det skal koste omtrent det samme for kommunen uansett hvilken tilknytningsform som velges. Ofte omtales de to tilknytningsformene som privat og offentlig fysioterapitjeneste. Med unntak av de som driver virksomhet uten driftsavtale med kommunen for tiden to fysioterapeuter i Stange - finansieres imidlertid begge driftsformene i stor grad av kommunale og statlige midler. Her brukes derfor betegnelsene privat praksis med driftstilskudd og kommunefysioterapi. Begge deler av tjenesten er pålagt å drive og prioritere i tråd med statlige og kommunale helseplaner. 4.2 Takstplakaten Takstplakaten framkommer etter forhandlinger mellom Staten, Kommunenes Sentraforbund og Norske Fysioterapeuters Forbund. Den fastslår hvor mye en privatpraktiserende fysioterapeut får betalt for hver enkelt behandlingstype. Stortinget bestemmer hvor mye av dette som skal være pasientens egenandel. I tillegg fastsetter Helsedepartementet gjennom en forskrift hvilke sykdommer som gir rett til full eller delvis refusjon fra Rikstrygdeverket. 4.3 Privat praksis med driftstilskudd Kommunen og fysioterapeuten kan inngå avtale om drift av privat praksis. Fysioterapeuten er da selvstendig næringsdrivende, og mottar et driftstilskudd fra kommunen, for tiden på kr 203 000 pr år. En fysioterapeut med minst 20% driftsavtale kan kreve refusjon fra Rikstrygdeverket etter takstplakaten. Store brukergrupper, for eksempel pasienter med brudd, opererte, og mange med kroniske sykdommer, får full refusjon fra trygden, og skal ikke betale egenandel. 4.4 Kommunefysioterapi Kommunen kan knytte fysioterapeuter til seg ved å ansette disse på vanlig måte. Rikstrygdeverket yter da refusjon for behandling hos fysioterapeut gjennom et fastlønnstilskudd til kommunene, for tiden er dette beløpet kr131 000 pr år. Netto utgift for et årsverk fysioterapi blir da ca kr 214 000. Det er en forutsetning for fastlønnstilskuddet at ikke fysioterapeuten samtidig mottar driftstilskudd. Fordi de aller fleste av kommunefysioterapeutenes pasienter ut fra sin diagnose har krav på full refusjon, har kommunefysioterapeutene hittil ikke krevd egenandeler av noen. 4.5 Fysioterapeuter uten driftsavtale Fysioterapeuter kan fritt etablere praksis, det kreves bare at de gir melding til kommunens helseadministrasjon. Fysioterapeuten har da ikke rett til refusjon fra Rikstrygdeverket, og pasienten betaler vanligvis forhøyet egenandel. Side 6

5 FYSIOTERAPIENS PLASS INNEN KOMMUNEHELSETJENESTENS HOVEDOMRÅDER 5.1 Diagnostisering og behandling Barnefysioterapeutene og manuell terapeutene driver i utstrakt grad med vurderinger, med påfølgende rapportering til henvisende instans og andre samarbeidsparter. Å stille funksjonsdiagnoser er en integrert del i all fysioterapi. Fysioterapifagets kjerneområde er behandling ved sykdom, skade eller nedsatt funksjon av andre grunner. 5.2 Pleie og omsorg Fysioterapeuter arbeider i nært samarbeid med de som utfører pleie og omsorg. Stimulering til mest mulig selvstendig funksjon er sentralt. Se for øvrig kapittel 6.2 og 6.3. 5.3 Rehabilitering Dette området omfatter både rehabilitering etter sykdom, skade eller nedsatt funksjon av andre grunner, og habilitering av barn og voksne med medfødte funksjonsnedsettelser. Tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og individuelle planer er sentrale begreper. Dette er tidkrevende, men nødvendig for å bidra til gode prosesser for den det gjelder. Se for øvrig kapittel 6.1 til 6.3. 5.4 Helsefremmende arbeid Ikke alle brukergrupper etterspør det behovet vi som fagfolk ser at de har for helsehjelp. Mange vil slett ikke vurdere seg som del av en brukergruppe. Dette gjelder særlig i gråsonen mellom pasientbehandling og forebyggende arbeid. St.meld. 16 (2002-2003) beskriver fysisk aktivitet som en vesentlig faktor for bedre helse, og at over halvparten av den voksne befolkning har et for lavt aktivitetsnivå. Her vil fysioterapeuters helsebakgrunn og kunnskap om hvordan trening kan utføres og hva det kan påvirke, være nyttig. Kommunen har i dag ikke avsatt egne ressurser til dette arbeidet. Mye godt forebyggende arbeid utføres i Stangehallen, både av fysioterapeuter og andre. Mye gjøres også som en integrert del av det kurative arbeidet, ikke minst gjennom kommunikasjon omkring hvordan man kan hindre tilbakefall eller forverringer av en tilstand. I praksis er det ikke mulig å lage et skarpt skille mellom forebygging og behandling, for den enkelte er dette faser som går over i hverandre. Helsefremmende arbeid blant barn og unge står i en særstilling, fordi de ennå ikke har etablert sine helsevaner. 70-80% av alle barn og unge er for lite fysisk aktive. Se for øvrig kapittel 6.1. Side 7

6 ULIKE BRUKERGRUPPERS TILBUD OG BEHOV Den samlede fysioterapitjenesten yter i dag et vidt spekter av tjenester. Det er den enkeltes behov for tjenesten, og ikke faktorer som alder, økonomi eller hvor man bor som skal bestemme tilgangen på fysioterapi. Helsedepartementets regelverk for hvilke grupper som har krav på full refusjon, er et statlig signal om hvilke brukergrupper som skal prioriteres. 6.1 Barn og barnehabilitering Helsestasjonene, barnehagene og skolene kan fange opp barn med mulige motoriske problemer svært tidlig. Det er viktig at fysioterapeut er en aktiv samarbeidspartner, både innen vurdering, direkte behandling av barn som fanges opp, og med veiledning til foreldre, helsesøstre, barnehagepersonell og lærere. Vurderinger, rapportering og utarbeiding av individuelle planer legges naturlig til kommunefysioterapeutene, mens behandlingsserier gjerne kan utføres med driftsavtale. Multifunksjonshemmede og andre barn med sammensatte behov krever et spesielt tett samarbeid på tvers av fag og virksomheter. Prosessen vil ofte vare helt fram til voksen alder, og fysioterapeuten er en viktig deltaker i arbeidet. Noen av disse oppgavene kan løses i samarbeid med privatpraktiserende, men det meste vil mest hensiktsmessig kunne løses innenfor en fastlønnsstilling. Det er ofte avgjørende at vurderinger og behandling skjer i barnets naturlige miljø. Skolehelsetjenesten kan inneholde både diagnostisering og behandling, habilitering og helsefremmende arbeid. Volumet av kommunale fysioterapitjenester til barn 0-18 år er i perioden etter 1997 økt fra 0,5 til 1,25 årsverk, ressursene er hentet fra tilbudet til andre aldersgrupper, spesielt de eldste eldre. Barn med store, sammensatte behov for tjenester - habiliteringsbarna - har vært prioritert. Man har da måttet nedprioritere de rent forebyggende sidene knyttet til barnehage og skole, til tross for at det her er et betydelig potensiale for å forebygge helseplager, se kapittel 5.4. 6.2 Voksne og eldre som trenger behandling og rehabilitering En stor del av dette behovet for behandling dekkes av instituttene, og akutte tilstander prioriteres høyt. Enkelte sykdommer, spesielt hjerneslag, kan gi varige funksjonsnedsettelser og et langvarig behov for fysioterapi. Andre sykdommer kan gi økende funksjonsnedsettelser gjennom livet, og kan medføre et tilbakevendende eller varig behov. Mange, spesielt mange av de eldste eldre, kan ha behov for å få fysioterapi i hjemmet. Noen har så store funksjonsnedsettelser at det ikke er hensiktsmessig å forlate hjemmet, eller treningen gjøres best i de omgivelsene brukeren skal fungere i til daglig. De som trenger å få slik behandling i eget hjem, har hovedsakelig vært ivaretatt av kommunefysioterapeutene. Takstplakaten gir imidlertid god mulighet for også å drive hjemmebehandling med driftsavtale. Mange brukere ville profittert på en kombinasjon av disse ordningene. Behovet for rehabilitering kan oppstå i alle aldersgrupper. Rehabilitering krever nært samarbeid mellom alle involverte, og er en tidkrevende prosess. Hvor rehabiliteringstjenestene utføres, skal styres av den enkeltes behov. Instituttene vil med fordel kunne trekkes aktivt inn i rehabiliteringsarbeidet for noen brukere som bor hjemme, og takstplakaten ivaretar behovet for samarbeidsmøter. Andre, spesielt de som trenger et døgn- eller dagtilbud, eller har behov for svært tidkrevende tverrfaglig arbeid, Side 8

kan best ivaretas gjennom fastlønnsordningen. De som har behov for heldøgns rehabilitering i institusjon, omtales under neste punkt. 6.3 Brukere på sykehjemmene De som er inne på korttidsavdelingen, og har rehabilitering eller opptrening som mål for oppholdet, har høyeste prioritet. Korttidsavdelingen har medført at det nå er etablert bedre rutiner omkring dette samarbeidet, det går mer på skinner, og flere aktører er aktive i å drive samarbeidet framover. Dette har frigjort ressurser for fysioterapeutene til i større grad å fokusere på sitt område. Brukere på langtidsplass henvises til fysioterapi når noe oppstår. Fysioterapeuten gir da som oftest veiledning til det øvrige personalet, og går inn som behandler bare i kortere perioder. 6.4 Mennesker med psykiske lidelser Plan for psykisk helsearbeid understreker behovet for tverrfaglig samarbeid på dette området. Aktuelle samarbeidsparter er avtalefysioterapeutene, legene og avdeling for psykisk helsearbeid. Noen i denne gruppen vil kunne ha nytte av psykomotorisk fysioterapi eller annen behandling rettet mot spenningsmestring i et institutt, mens mange trenger en tilnærming under andre rammer. For de som sliter mest, kan ustabilitet og problemer med å følge opp avtaler være en del av sykdomsbildet. De trenger et lavterskeltilbud for å komme i gang. Til disse gis bare et minimalt tilbud i dag. I forslaget til ny Plan for psykisk helsearbeid, er det foreslått en ny stilling for fysioterapeut. Stillingen er foreslått til slutten av planperioden, dvs i 2006. 6.5 Lille Kjonerud Bofellesskap Spesielle avtaler gjør at ett årsverk er fast knyttet til de som bor der. For tiden er en halv stilling lagt på is. 6.6 Flyktninger Flyktningene er en ny brukergruppe som er kommet til. Flere av disse har omfattende fysiske funksjonshemninger, samtidig som de trenger mer tid pga språk- og kulturforskjeller. 6.7 Mennesker med psykisk utviklingshemming Disse kan høre inn under alle gruppene over, men det vil også være et spesielt behov for veiledning til personalet i noen av boligene. 6.8 Ansvarsfordeling mellom kommune og 2.-linje 2. linje- tjenesten tar mindre ansvar enn før for brukergrupper med kroniske sykdommer som MS, Parkinson, reumatiske sykdommer, følgetilstander etter slag osv. Disse skrives raskere ut, og legges ikke lenger inn på rehabiliteringsklinikken for opptrening. Det samme gjelder personer med psykiske helseproblemer - ofte kombinert med fysiske helseproblemer - som i større grad enn før skal ha sitt helsetilbud fra kommunehelsetjenesten. Side 9

6.9 Fysisk tilgjengelighet til tjenesten Som for alle andre offentlige tjenester, er det et krav at det er god tilgjengelighet til de lokalene der fysioterapitjenesten utøves. Prinsippene om universell utforming tilsier at hovedløsningen skal være god for alle, og at tilgjengelighet skal sikres uten spesielle tilpasninger. Det skal være lett å finne fram, og det skal være terskelfri og god tilgjengelighet til alle rom. Spesielt må inngangsparti og toalett være romslige nok for bevegelseshemmede. Lysforhold og akustikk må ta hensyn til at mange har problemer knyttet til syn og hørsel. Ingen av de nåværende lokalene fyller kriteriene fullt ut. Disse hensynene må ivaretas spesielt ved flyttinger eller omgjøringer, men også for nåværende lokaler bør det gjøres en gjennomgang av hvilke forbedringer som er mulige. Side 10

7 VOLUM AV TJENESTEN I DAG 7.1 Driftsavtaler Stange: Sentrum Fysikalske Institutt: 4årsverk, hvorav 0.5 er spesialist i psykomotorisk fysioterapi Stange Fysikalske Institutt: 1 årsverk Ottestad: Ottestad Fysioterapi 1 årsverk Bekkelaget Psykomotoriske F. 0.5 årsverk Hoberg Fysioterapi 2.5 årsverk, hvorav 1 er spesialist i manuell terapi* Romedal: Romedal Fysioterapi 2.5 årsverk, hvorav 1 er spesialist i manuell terapi* * Årsverk og fordeling av spesialist-kompetansen har variert innen de to instituttene, avhengig av behov. Innenfor driftstilskuddene drives hovedsakelig kurativ, individrettet fysioterapi ved instituttene. I tillegg drives det varierte tilbud av grupper i og utenfor instituttene, som bassengtrening, slaggrupper, terapiridning. Til sammen 2.5 årsverk ved solopraksiser blir ledige i løpet av de neste 13 årene. Disse vil da kunne disponeres fritt av kommunen. 7.2 Kommunefysioterapeuter Lille Kjonerud 1 årsverk (50%på is pr 01.08.03) Rehabilitering 0.75 årsverk Barn 1.25 årsverk Voksne, eldre, hjemmeboende 1.5 årsverk Administrasjon og ledelse 0.5 årsverk 7.3 Fysioterapeuter uten driftsavtale Stangehallen 1 årsverk Romedal Fysioterapi 0.5-1 årsverk Svært mange av fysioterapeutene med driftsavtale arbeider dessuten mer enn de plikter etter driftsavtalen. Dette medfører ingen utgifter for kommunen, men bidrar til å redusere ventetidene for innbyggerne. Side 11

7.4 Ventetider Ventetider brukes ofte for å beskrive om volumet av tjenesten vurderes som tilstrekkelig. Ventetidene ved instituttene har vært registrert kvartalsvis siden august 2001: Aug.01 Nov.01 Feb.02 Mai.02 Aug.02 Nov.02 Feb.03 Mai 03 Stange fys.inst, allmenfysioterapi 3 3 3 12 2 4 3 2 Sentrum fys.inst, allmenfysioterapi 1 4 4 8 3 8 6 5 Romedal fysioterapi, allmenfysioterapi 6 8 8 12 4 12 10 10 Romedal fysioterapi, manuell terapi 6 5 8 12 12 12 12 16 Hoberg fysioterapi, allmenfysioterapi 22 8 6 16 26 14 9 8 Hoberg fysioterapi, manuell terapi 22 16 8 16 30 26 14 12 Ottestad fysioterapi, allmenfysioterapi 18 26 12 16 12 12 12 12 Bekkelaget psykomotorisk fysioterapi 78 82 82 104 104 48 52 56 Sentrum fys.inst, psykomotorisk fysiot. 48 52 56 Tallene angir antall uker ventetid. Pasienter med akutte tilstander prioriteres utenom ventelisten og kommer til behandling innen en uke ved alle instituttene. Som det går fram av tabellen, er situasjonen aller mest prekær for psykomotorisk fysioterapi. Ved deling av et driftstilskudd til to halve, falt ventetiden fra to til ett år. Dette er ikke en varig effekt. Også for manuell terapi er ventetiden svært lang, og for tiden økende, her fordi en av de tre spesialistene har permisjon. Også innen allmennfysioterapi vurderes ventetiden å være for lang for alle med kroniske lidelser. 7.5 Begrensninger i den enkelte brukers tilbud Ventetidene ved instituttene gjør at presset på å avslutte behandlingsserier kan bli stort, likedan kan det være vanskelig å tilrå ny behandlingsserie til samme pasient, selv om både pasient og fysioterapeut mener det hadde vært nyttig. Noen av fysioterapeutene med driftsavtale har en stor del av tiden bundet opp med faste pasienter. Kommunefysioterapeutene ivaretar de mest tidkrevende brukerne. Denne delen av tjenesten har en klar målsetting om å kunne gjøre en vurdering og eventuelt starte behandling innen få dager etter at ny henvendelse er kommet. Dette krever at behandlingsopplegg i stor grad reduseres og avsluttes tidligere enn faglige anbefalinger tilsier. De fleste slagpasienter får et svært sporadisk tilbud når det er gått mer enn 6-12 måneder etter slaget. Likeledes er det få brukere med sykdommer som MS, Parkinson og reumatiske sykdommer som får noe regelmessig behandlingstilbud hjemme, selv om de ville hatt god nytte av slik oppfølging. Disse pasientene går gjerne på institutt i perioder så lenge de er mobile nok for dette, men når de blir dårligere, opphører behandlingen. Side 12

8 ALTERNATIVE LØSNINGER I STANGE KOMMUNE 8.1 Driftsavtalene tilknyttet tre institutter Dagens struktur på instituttene beholdes, og tilføres ressurser etter hvert som solopraksiser blir ledige. Dette gir god geografisk spredning, ved at det opprettholdes institutter i Stange, Romedal og Ottestad. Pasientene får kortest mulig reisevei. Med dagens volum på avtalepraksis, 11.5 driftshjemler, gir denne løsningen imidlertid små driftsenheter. Dette vurderes som sårbart og lite heldig, både faglig, økonomisk og arbeidsmiljø-messig, og ikke minst når det gjelder sørvis overfor brukerne. Det gjør også at mulighetene for å disponere noen av årsverkene på annen måte enn tilknyttet instituttene, reduseres, fordi driftsenhetene da blir enda mindre. Dersom det opprettes 3-4 flere driftsavtaler enn vi har i dag, noe det kan være grunnlag for ut fra ventelistene, vil dette argumentet ikke være aktuelt. 3.5 nye driftsavtaler, som gir 5 årsverk til hvert av tre institutter, vil med dagens satser bety en årlig merutgift på kr. 710 000. 8.2 Driftsavtalene tilknyttet to institutter Dette er den løsningen som har oppslutning i faggruppen. Hoberg og Romedal har i lang tid bedt om å få slå de to instituttene sammen, og er åpne for enhver plassering av et slikt samlet institutt i aksen mellom Romedal og Ottestad. Med dagens volum på privat, kommunalt tilknyttet fysioterapi, 11,5 driftsavtaler, vil dette gi to driftsenheter med hensiktsmessig størrelse både faglig, økonomisk og arbeidsmiljø-messig. Det gir samtidig rom for at 0.5 1 årsverk kan vurderes plassert andre steder eller ha annen tilknytningsform, samtidig som instituttene får en akseptabel størrelse. Brukerne vil få en bedre sørvis gjennom utvidede åpningstider, full dekning gjennom ferier, økonomisk grunnlag for hjelpepersonale til telefon- og resepsjonsfunksjoner. Større institutter gir også grunnlag for mer plass, mer apparatur og andre investeringer. Det gir dessuten bedre grunnlag for å rullere og oppnå kontinuitet i grupper, hjemmebehandling og andre pålagte oppgaver. Samtidig vil man beholde muligheten for å styre noe av kapasiteten mot prioriterte områder. Ulempen ved en slik ordning er at bare to av kommunens distrikter får fysioterapi-institutt. Innbyggere tilknyttet andre deler av kommunen vil få noe lenger reisetid. Vi ser imidlertid at mange også i dag gjerne reiser til et annet institutt pga ventetider, spesialiteter eller personlige preferanser. 8.3 En eller flere avtaler tilknyttet annet fysioterapi-fagmiljø Det er et mål å legge driftsavtaler til etablerte fysioterapi-fagmiljøer ved ledighet. Slike miljø finnes ikke bare ved instituttene, men også ved Stangehallen og blant kommunefysioterapeutene. En fordel ved en plassering av 0.5-1 driftstilskudd i Stangehallen eller på Helsesenteret, er at den kan bidra til å knytte ulike deler av kommunens fysioterapi-virksomhet sammen. Alle løsninger under dette punktet vil imidlertid redusere grunnlaget for å opprettholde instituttdrift på tre steder i kommunen, dersom det ikke opprettes nye hjemler. Side 13

8.3.1 Tilknytning til fysioterapifagmiljøet i Stangehallen Denne løsningen vil styrke samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og Stangehallen. Et driftstilskudd på minst 20% tilknyttet Stangehallen, vil bedre mulighetene for sammenheng mellom forebyggende og kurativt helsearbeid, og kan for den enkelte pasient lette overgangen fra behandling etter sykdom til frisktrening. Det vil også gi bedre mulighet for drift av hjertelungegrupper og annen diagnoserelatert trening som med fordel kan legges til Stangehallen. Rikstrygdeverket krever at fysioterapeuten har driftstilskudd for at de skal yte støtte til slik gruppebehandling og til transport. Alle fysioterapeutene driver forøvrig utstrakt motivering til egenaktivitet som en integrert del av behandlingen, og det er mulig å fortsette egentrening ved instituttene etter avsluttet behandling. 8.3.2 Tilknytning til fysioterapifagmiljøet på Helsesenteret Dette kan gjøres ved kombinerte stillinger - se nedenfor, eller ved at et rent driftstilskudd utøves fra Helsesenteret, for eksempel med hovedvekt på hjemmebehandlinger. I begge tilfeller vil det kunne styrke samarbeidet mellom fastlønnede og avtaletilknyttede fysioterapeuter. Løsningen sikrer kurative tjenester til brukere som er for dårlige til å bruke institutt eller trenger tett tverrfaglig samarbeid 8.3.3 Kombinerte stillinger fastlønn/driftsavtaler Dette er en ordning der samme person tilbys fastlønnsstilling og driftsavtale etter en avtalt brøk. Planutvalget har sett nærmere på organiseringen av fysioterapitjenesten i Elverum, der dette ble innført som en prøveordning fra 01.10.01. Bakgrunnen for endringen der var et ønske om et mer helhetlig fysioterapitilbud til innbyggerne, og en ryddigere ordning. Ordningen er nå evaluert og vedtatt som varig i Elverum kommune. Nedenstående regneeksempel viser kommunens utgifter ved en slik løsning, sammenlignet med et rent driftstilskudd og en ren fastlønnsstilling: Fastlønnet fysioterapeut*: Lønn mm: 345000. Fastlønnstilskudd: 131 000.Utgift: 214 000,- 100 % driftstilskudd: Utgift: 203 000,- Kombinasjons 40% fastlønn* + 60 % driftstilskudd: 138 000 + 121 800 Utgift 259 000,- *100% stilling, uten spesialkompetanse Ved en slik kombinert tilknytning, vil all pasientbehandling og tverrfaglige møter som kan komme inn under rekvisisjonsordningen, betjenes via driftstilskuddet; mens behandling på sykehjem, tidkrevende habiliterings- og rehabiliteringsoppgaver, vurderinger og andre kommunale oppgaver legges til fastlønnsdelen. Som annen stykkprisfinansiering, vil dette stimulere til økt antall pasientkontakter. Ved at samarbeids- og utviklingsoppgavene samles til kommunal arbeidstid, trenger det heller ikke gå ut over disse. Side 14

9 ANBEFALINGER Instituttene har krav på klare og gode rammer for sin næringsvirksomhet, samtidig som de største behovene i kommunen må ivaretas først. De svakeste brukerne må ivaretas spesielt, samtidig som kommunehelsetjenesten har en forpliktelse til å drive helsefremmende arbeid. 9.1 Vurderinger av volumet Det totale volumet av fysioterapitjenesten vurderes som for lite i forhold til dagens behov. Pasienter som behandles av kommunefysioterapeutene avsluttes for tidlig, og mange med kroniske lidelser får ikke dekket sitt behov. Områder som har måttet prioriteres helt bort, er frisklivsgrupper og helsefremmende arbeid i skoler og barnehager. Det er heller ikke lenger avsatt egne fastlønnsressurser til mennesker med psykiske lidelser. Ventetidene ved instituttene varierer, men er alle steder lengre enn akseptabelt. Akutte tilfeller prioriteres innen en uke, mens mennesker med halv-akutte eller kroniske lidelser må vente desto lenger, og mange får færre behandlingsserier i løpet av et år enn ønskelig ut fra faglige vurderinger. Dagens volum på tjenesten medfører både et for dårlig tilbud til innbyggerne, og et stort psykisk press på den enkelte fysioterapeut som står overfor brukerne og forteller om ventetider eller begrensninger i tilbudet. Det anbefales at det samlede volumet økes, både innen den avtaletilknyttede og den fastlønnede delen. Kommunens kostnader for hvert driftstilskudd utgjør for tiden kr 203 000, for en fastlønnstilling ca kr 214 000 inkludert sosiale utgifter. 9.2 Plassering av ledige årsverk de nærmeste årene Ved ledighet i driftsavtaler skal disse normalt utlyses ved samme institutt. Dersom kommunen ønsker å inndra eller flytte driftsavtaler, er dette en lagvarig prosess med svært usikkert resultat. Når det i løpet av de nærmeste 4-13 årene vil bli ledighet i 2.5 årsverk som nå utføres i solo-praksis, er dette en unik mulighet for å påvirke strukturen av fysioterapitjenesten. Deler av årsverkene kan også bli ledig tidligere. Både i fagmiljøet og i plangruppa har denne muligheten medført lange diskusjoner og avveininger, der de forskjellige argumentene er skissert i kapittel 8. Side 15

9.2.1 Løsning A - To institutter Denne løsningen har tilslutning fra et flertall bestående av tillitsvalgt for avtalefysioterapeutene, tillitsvalgt for de kommunalt ansatte fysioterapeutene, og leder for fysioterapitjenesten. Flertallet har lagt hovedvekt på argumentene om at et institutt bør ha tilknyttet minst 5 årsverk for å drives godt. Det gir mulighet for gode fellesarealer og treningsrom, et variert fagmiljø, ansetting av hjelpepersonale og god service overfor brukerne. Et institutt på denne størrelsen gir god fleksibilitet og mulighet for å rullere pålagte oppgaver som hjemmebehandling og grupper. Med dagens 11.5 driftstilskudd vil det da bare være grunnlag for to institutter, og det anses ikke som realistisk å forvente 3-4 nye driftsavtaler innen rimelig tid. For brukerne er det viktigst å komme til et best mulig institutt, eller til den fysioterapeuten som har riktig kompetanse, selv om dette medfører 10 minutter lenger reisevei. 9.2.2 Løsning B - Tre institutter Denne løsningen har tilslutning fra et mindretall bestående av virksomhetsleder for helse- og rehabilitering, og representant for Rådet for funksjonshemmede. Mindretallet har lagt hovedvekt på argumentene om kommunens målsetting om å videreutvikle de tre distriktene, samt at tjenesten skal ha et variert tjenestetilbud. På sikt er det ønskelig at instituttene inngår som del av et helsesenter der dette er mulig. Dersom denne løsningen velges, er det enighet i plangruppa om å åpne for at instituttene kan få ulik størrelse. Dette vil blant annet kunne avhenge av hvordan spesialitetene fordeles, se kapittel 8.3. 9.3 Behovet for spesialister innen privat fysioterapipraksis Ventelistene er lengre for manuell terapi enn til allmennfysioterapi, og totalt uakseptable for psykomotorisk fysioterapi. Samtidig er det et faktum at spesialistene i større grad enn andre tiltrekker seg pasienter fra andre kommuner. Plangruppa vurderer at et rimelig nivå på spesialitetene er tre årsverk for manuell terapi som nå, og en økning fra nåværende ett til to årsverk for psykomotorisk fysioterapi. Dette må gå fram av utlysninger av ledige årsverk. Det bør åpnes for at like spesialiteter samles på ett institutt. Dersom strukturen med tre institutter beholdes, vil da ett av de tre bli et rent allmennpraksis-institutt. 9.4 Mulighet for annen plassering eller tilknytning Kommunen må alltid ha en mulighet for å styre ressurser mot prioriterte områder. Når 2.5 årsverk blir ledige innen den private delen av fysioterapitjenesten innen 2016, er det naturlig at det meste av dette fortsatt knyttes til privat praksis. Ved inngåelse av nye avtaler vil det være viktig å styre noe av praksisen mot aktiviteter utenfor instituttet, som hjemmebehandling og drift av grupper. Gruppene må settes sammen og drives på måter og steder de ulike brukerne er best tjent med. For 0.5-1 årsverk bør det vurderes omgjøring til fastlønnsstilling for å ivareta særlig to områder: Helsefremmende arbeid spesielt i barnehager og skoler, og fysioterapi til mennesker med psykiske lidelser. Side 16

Det anbefales ikke at noe driftstilskudd knyttes direkte til Stangehallen, men enkelte brukeres behov for behandling der bør ivaretas gjennom de nye driftsavtalene som tilknyttes instituttene. 9.5 Kombinerte stillinger fastlønn/driftsavtaler Hvis en slik ording skulle innføres, kunne en tenke seg at ressursene fra 2-5 fastlønnstillinger og ett av driftstilskuddene ble samlet til kombinerte stillinger. Summen ville innebære en forskyving mot flere driftsavtaler, men vil likevel kunne gi mer fysioterapi til de dårligste brukerne. Dette vil uansett innebære mye usikkerhet, og måtte eventuelt innføres som en prøveordning. På bakgrunn av det vi vet i dag, og ikke minst høringssvarene som er kommet inn, anbefales det ikke å gå inn på en slik ordning. Side 17

10 HANDLINGSPLAN 2003-2016 1. Fysioterapi-instituttene på de tre stedene Stange sentrum, Romedal og Ottestad (f.eks Hoberg) opprettholdes for å nå kommunens målsetting om å videreutvikle de tre distriktene (se punkt 9.2.2.) 2. Når en solo-praksis blir ledig, skal det vurderes hvor behovet for tilknytning er størst. Hovedregel er at praksisen skal tilknyttes et av de to (tre) instituttene og at man i avtalen med ny fysioterapeut/institutt tillegger et visst volum av f.eks hjemmebehandling eller drift av grupper. En vil da i større grad ivareta noe av den samme pasientgruppen som de fastlønnede fysioterapeutene, noe som igjen kan frigjøre kapasitet til å arbeide med de dårligste pasientene f.eks på sykehjem eller i hjemmebasert omsorg. Arbeidsgruppen finner det ikke mulig å anbefale at noen av de eksisterende fysioterapiårsverk legges til Stangehallen. (se punkt 9.4.) 3. Det vurderes å gjøre om en av solopraksisene til fastlønnsstilling for å øke volumet av helsefremmende arbeid i skoler og barnehager. 4. Ny fastlønnsstilling for psykisk helsearbeid opprettes muligens i 2006, slik det er foreslått i rulleringen av Plan for psykisk helsearbeid. Dette er avhengig av endelig politisk behandling av denne planen og av størrelsen på de øremerkede midlene til psykisk helsearbeid totalt i kommunen. 5. Det arbeides i forbindelse med årlig budsjettarbeid i perioden for å finne muligheter til å øke det totale volum av fysioterapitjenester i kommunen. Side 18