Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan Den innebærer konkrete tiltak for

Transkript

1 Høringsuttalelse til kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle» Dette er en uttalelse fra Fysioterapeuter som faggruppe ansatt i Levanger kommune og fysioterapeuter med driftstilskudd i Levanger. Vi ønsker å gi konkret tilbakemelding på høringsutkastet, og samtidig belyse områder fysioterapeutenes kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag. Vi opplever det som positivt at det lages en plan for å kunne møte framtidens utfordringer i helsesektoren. Mestringsbegrepet står sentralt i hele planen, og vi forventer at dette forankres på alle nivåer i kommunene, fra øverste leder til alle ansatte. Vi forventer også at planen bidrar til en økt mestringsorientert holdning blant innbyggerne i Levanger kommune slik at vi sammen klarer å forebygge mer enn å reparere. For å nå målet om mer forebygging må det være vilje til å satse på økt kompetanse, styrking av ressurser og økte tiltak som har helsefremmende fokus. Da vil det være nødvendig å satse mer på en del områder for å høste av de tiltakene frem i tid. Vi vil videre knytte merknader til enkelte kapitler og avsnitt: Vi ønsker definisjoner av sentrale begrep i starten av planen; for eksempel mestring, god helse, velferdsteknologi, yngreomsorg, habilitering, rehabilitering. Spesielt ønsker vi en definisjon av ordet mestring, da det er sentralt i planen. Definisjoner forebygging: Primærforebygging: tiltak som kan medvirke til å forebygge sykdom Sekundærforebygging: forhindre at problemer varer eller videreutvikles etter sykdom Tertiærforebygging: bidra til å opprettholde fysisk funksjon og motvirke en forverring når personen må leve med kronisk sykdom Kilde: Aktivitetshåndboken Kapittel 1.3. Statlige føringer: «Som en viktig del av den store retningsreformen samhandlingsreformen peker Omsorgsplan 2015/2020 på en del prioriteringer. Omsorgsplanen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av helse- og omsorgstjenester uansett alder, diagnose eller funksjonshemming. Planen vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi og kommuneplanlegging.» Videre i kapittel er Demensplan 2015 grundig omtalt. Vi savner i denne sammenhengen fokus på Nevroplan Nevroplanen er på linje med Demensplan 2015 en delplan under Omsorgsplan Den innebærer konkrete tiltak for 1

2 utvikling av tjenestetilbudet til personer med nevrologiske sykdommer og skader. Mange av brukerne har nevrologiske lidelser i bunn eller som tilleggsplage en gruppe som krever mye fysioterapi. En stor andel av de nevrologiske tilstandene er kroniske, og utløser behov for langvarige og sammensatte tjenester. Personer med nevrologiske tilstander utgjør ca 20% av mottakerne under 67 år, mens de mottar 35% av timer hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er altså en stor gruppe som med riktig innsats har stort potensial til økt deltagelse og mestring i hverdagen. For mer informasjon om dette viser vi til rapporten «Fleksible tjenester for et aktivt liv. Fagrapport om tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer» og Nevroplan Forskning viser at hjernen kan endre seg f.eks. etter en skade, og at hjernen til stadighet endres i interaksjon med omverdenen. Det er vist at målrettet trening etter for eksempel hjerneslag bør starte så fort som mulig, ha tilstrekkelig mengde og intensitet og pågå over en lang periode. Vesentlig for plastisitet er at hjernen og dens ulike funksjoner brukes, dvs. at hjernen blir stimulert og at den er i aktivitet. Overføringsverdien av stimulering og aktivitet for andre områder enn akkurat de vedkommende blir stimulert for eller er aktiv i, synes å være begrenset. Det betyr at personen må trene på akkurat det han/ hun vil bli bedre på. Det er derfor viktig at det trenes på funksjoner som er relevante for den enkeltes hverdag, og med tilstrekkelig intensitet. Planen sier også at det er avgjørende at tilbudet gis og følges opp av personer med kompetanse på brukernes behov, muligheter og begrensninger. Helsedirektoratet anbefaler derfor å styrke kommunenes tilbud innen re-/habilitering, og påpeker at re-/habilitering i kommunen krever store fysio- og ergoterapiressurser. s.11: Under Folkehelse: Vi savner et avsnitt om muskel- og skjelettlidelser. Denne diagnosegruppen er fortsatt den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd (utgjør ca 40% av fraværet.). HUNT-undersøkelsen viser en økning hos de yngste voksne( år). Dette kan være et viktig tegn på endret adferd hos barn og ungdom, og kan ha betydning for utviklingen av muskel- og skjelettplager i fremtiden. Pasienter som har fått fysioterapibehandling med målsetting å holde seg i arbeid, har 45 dager kortere sykefravær per tilfelle enn de som ikke har fått fysioterapi. Det viser seg også at etter ett år vil 25 % flere av de som har fått fysioterapibehandling være tilbake i arbeid kontra de som ikke har fått slik behandling. Flere studier har også vist at pasienter med skulder- og knelidelser uten strukturelle skader bør behandles konservativt av fysioterapeut før de eventuelt blir operert. Her er det viktig med et godt samarbeid med fastlegene for å avgjøre hvem som kan behandles konservativt. Personer med psykiske lidelser er også mer utsatt for fysisk sykdom, så som ikke-smittsomme livsstilssykdommer. De får i tillegg ofte kroppslige manifestasjoner i form av muskel- og skjelettplager. Mye av det vi opplever og erfarer setter kroppslige spor og avtrykk. Lettere psykiske lidelser topper sykemeldinger nå. Vi vet at fysisk aktivitet er et viktig tiltak for mange pasienter med psykisk sykdom, men at svært mange er lite aktive og utvikler muskel- og skjelettlidelser og annen 2

3 somatisk sykdom. Erfaringene med psykomotorisk fysioterapi og tradisjonell fysioterapi er svært gode for mange av disse pasientene. s.15: avsnitt 2 siste setning: Det er behov for å utvide og styrke arbeids- og aktivitetstilbudet for unge voksne med redusert funksjonsevne. Vi mener dette ikke bare gjelder unge voksne og ønsker at det endres til personer med redusert funksjonsevne. s.19: Vi savner en definisjon av yngreomsorg. Det brukes forskjellige aldersinndelinger i avsnittet og det er lite differensiering i aldersinndelingen. Vi ønsker et eget underpunkt med barn og unge i dette kapitelet med en nærmere beskrivelse av utfordringene til barn og unge i kommunen. Både de med sammensatte, ressurskrevende og langvarige behov, samt utfordringer barn og unge har knyttet til overvekt og fedme. Per dato er det få/ingen tiltak knyttet til denne gruppen. I en rapport fra Helsedirektoratet (IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) anbefales det systematisk oppfølging fra helsesøster, lege og fysioterapeut for barn med overvekt. Direktoratet foreslår gruppetilbud fra fysioterapeut to timer per uke både i grunn- og videregående skole. Kostra-tallene viser en generell nedbygging av fysioterapiårsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Norge, noe som står i kontrast til ambisjonene om økt satsing på forebygging og tidlig intervensjon. Tidlig intervensjon gir større effekt og en mer positiv utvikling enn senere behandling. I dagens situasjon kan det gå lang tid før barn med motoriske problemer oppdages og henvises til fysioterapeut for vurdering. Det er behov for tverrfaglige tiltak for å fange opp barn med motoriske utfordringer tidlig. Helsedirektoratet anbefaler videre at kommunehelsetjenesten bør ha et tilbud til kvinner etter fødsel. Vi foreslår også et eget underpunkt om boliger for barn og utfordringene knyttet til avlastning, barneboliger og etablering av ungdommer i egen bolig. Det er vanskelig å forstå tabell 1 i forhold til aldersinndeling og innhold. Eksempelvis deles yngre inn i 0-66 år som er et vidt spenn og som reelt ikke gjør det mulig å skille bruk av hjemmetjenester hos barn (0-18 år), voksne og eldre. Dette er interessant i forhold til ressursbruk og kompetanseheving og hvor tidlig innsats bør settes. Et aldersintervall mangler, år. Så kommer et intervall over 80, hva menes her? For dette dekkes jo av intervallet år, men fremstår med forskjellige tall. Vi savner at det deles opp i reelle barnetall for å se hvor mye hjemmetjenester som ytes til innbyggerne. Under dette kapitlet ønsker vi også å knytte noen kommentarer til ordvalg: s.20 - sansedefekt ( negativt ladet) endres til sansetap - vanskjøtsel endres til omsorgssvikt. Kommentar til setning s 19, avsnitt 2: «disse personene og familiene er sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenesten, og har gjerne hatt liten effekt av tidligere behandling og oppfølging». Dette mener vi er en påstand og savner kildehenvisning til hvilke målinger som er gjort, hvilken behandling det vises til. 3

4 s minoritetshelse: i siste avsnitt pekes det på at mangel på tilrettelagt informasjon og kommunikasjon kan være årsak til at denne gruppen ikke får samme tilgang til helse og omsorgstjenester som den øvrige befolkningen. Vi mener også at kompetansen på minoritetshelse er mangelfull og må styrkes for å gi dem riktig behandling. s andre avsnitt: «å gjenvinne kontroll over eget liv, og å kunne greie seg selv uten hjelp, danner grunnlaget for å oppleve seg som et helt menneske» Vi mener dette ikke er riktig. Man kan oppleve seg som et helt menneske selv om man trenger tilrettelegging og hjelp. Det vil alltid være enkelte som trenger hjelp for å leve et godt liv, og man kan ha god livskvalitet til tross for nedsatt funksjonsevne. s kommentar til tabell: vi ønsker en litt grundigere forklaring til tabellen. Under sekundærforebygging forstås det som kronisk sykdom er noe som er livsstilsrelatert. Man kan ha en kronisk sykdom som ikke er livsstilsrelatert, eks syndrom, og man kan ha en funksjonsnedsettelse som har forebyggingspotensiale for å unngå skjevutvikling. Vi ønsker en grundigere beskrivelse av hva som legges i kronisk sykdom. Videre kommentar til avsnittet om barn og ungdom, hvor det er listet opp tiltak i forhold til foreldrestøtte; vi savner skolehelsetjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten og fysikalske institutt som viktige tiltak til foreldrestøtte. s «for barn og unge u/16 år er ikke kommunale døgnopphold så aktuelt». Kommunale døgnopphold for habilitering og rehabilitering er aktuelt i noen enkelttilfeller for barn og unge, da ikke alle dekkes innen spesialisthelsetjenesten for en intensiv treningsperiode i et re- /habiliteringsforløp. Dette kan for eksempel være trafikkskadde barn, kreftsykdom m/ amputasjon med mer. Fortsatt s Vi savner beskrivelse av habiliteringsbegrepet. I avsnittet beskrives rehabilitering og oppfølgingen går for det meste ut på at det er en ervervet funksjonsnedsettelse (voksne). Habiliteringsbegrepet er utelatt og videre strategier innen habilitering i kommunene er ikke beskrevet. Viser til «handlingsplan for habilitering av barn og unge» Helsedirektoratet, 2009, for mer utfyllende beskrivelse innen dette området. Eks. fra handlingsplanene avsnitt 3.2.2: «kommunenes tjenestetilbud er grunnmuren i alt habiliteringsarbeid til barn og unge og deres familier I dette ansvaret ligger tiltak i form av aktiv behandling og opptrening for barn og unge med funksjonsnedsettelser, opplæring og veiledning til foreldrene samt bistand knyttet til ulike former for tilrettelegging. Viser også til avsnitt i samme handlingsplan: «barna og ungdommen vil ofte ha behov for stimulering og opptrening av de funksjoner som er nedsatt, tilrettelegging i dagliglivet, ulike former for hjelpemidler for å redusere følgene av funksjonsnedsettelse, og opplæring for at barnet eller ungdommen skal kunne forstå og mestre sin egen funksjonsnedsettelse» s siste avsnitt der det beskrives tiltak for å bedre enkeltmenneskets boevne. Det er godt beskrevet i forhold til universell utforming og om ombygging i boliger. Vi mener det er like viktig å avdekke tidlig innsats i forhold til fysisk og psykisk funksjonsevne. Vi mener derfor at forebyggende 4

5 hjemmebesøk av et tverrfaglig team er et viktig tiltak for at mennesker skal klare å bo hjemme lengst mulig. s. 36 differensierte hjemmetjenester med hverdagsmestring i fokus. I dette kapitlet savner vi en utdyping av tverrfaglig samarbeid. Ikke bare en beskrivelse av yrkesgrupper, men at tverrfaglig samarbeid handler om å lære av hverandre, og overføre kompetanse mellom de ulike yrkesgruppene. s Det er listet opp områder som må prioriteres i arbeidet tidlig innsats hos barn og unge i Levanger kommune. På den lista savner vi helsestasjonene (å gripe fatt i utfordringene allerede mens barnet er i mors mage), barnehagene og skolehelsetjenesten (barnehage og skolen som arena er kjempeviktig for å komme tidlige i gang). Til samme kapittel ønsker vi å ha med: å styrke hverdagsmestring for barn med funksjonsnedsettelse for å stimulere til aktiv deltakelse i eget liv. Kan bidra til økt motorisk kompetanse, økt selvoppfatning og økt robusthet. s koordinerte og helhetlige tjenester. Figur 1 under helsefremmende og forebyggende tiltak, Læring og mestring savner vi fysikalske institutt. s.50 etter vi ønsker et eget punkt som beskriver fysioterapeutenes og fysikalske institutt sin rolle i kommunehelsetjenesten. Fysioterapeuter med spesialitet i manuellterapi burde være førsteinstans for pasienter med plager i bevegelsesapparatet, da man kommer raskere i gang med tiltak uten å måtte innom fastlege først. Vi foreslår følgende: Fysioterapitjenesten må ses på som en samlet ressurs for kommunen. Kommunalt ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med driftstilskudd i selvstendig næring er alle er en del av offentlig kommunal helsetjeneste, en del av primærhelsetjenesten. De gir tjenester som utfyller hverandre og som er viktige for kommunens innbyggere. Erfaringer viser at mange kommuner som iverksetter forebyggende tiltak flytter årsverk fra et område til et annet. Det tilføres med andre ord ikke nye årsverk. Oppgaver som behandling, rehabilitering og habilitering nedprioriteres og ventelistene øker. Taperne i dette ser vi er personer med kroniske plager. Vi ønsker derfor en reell satsing med friske midler for å nå målene i kommunedelplanen. Fysioterapeuter har en helhetlig tilnærming og har kompetanse innenfor flere fagområder. Rollen er å vurdere funksjonsevne med utgangspunkt i individuelle forutsetninger og iverksette tiltak for å styrke deltagelse, funksjon og selvstendighet til den enkelte. Tidlig innsats der pasienten får riktig behandling til riktig tid, og ikke minst hjelpe pasienten til å bli selvstendig for å kunne mestre eget liv. Fysioterapeutens kompetanse kan brukes på alle områder innen forebygging, habilitering, 5

6 rehabilitering og i livets siste fase (palliasjon). I dag er det et underforbruk av fysioterapi i lindrende og palliativ behandling. Som en følge av Samhandlingsreformen vil pasienter/brukere overføres til kommunehelsetjenesten tidligere i forløpet, med mer komplekse og krevende behov enn tidligere. Dermed øker behovet for intensiv opptrening og tverrfaglig rehabilitering. For å få til et godt re-/habiliteringstilbud der folk bor, trengs det en styrking av tjenester som sikrer opptrening som en del av et re-/ habiliteringsforløp. Det er dermed ikke tilstrekkelig å etablere intensive re-/habiliteringsplasser, fysio- og ergoterapitjenesten må også styrkes. Vi ønsker å bidra til en best mulig helse- og omsorgstjeneste i Levanger kommune. Riktig tjeneste utført av personell med riktig kompetanse til riktig tid, med riktig intensitet og varighet, er avgjørende for å nå dette målet. Med den retningen kommunedelplan Helse og omsorg peker ut nå, mener vi helsetjenestene i Levanger kommune vil øke i kvalitet. 6