SAKSFRAMLEGG FYSIOTERAPITJENESTER I MODUM. Kommunalt ansatte fysioterapeuter Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 14/1705 FYSIOTERAPITJENESTER I MODUM Rådmannens innstilling: Sak om fysioterapitjenesten i Modum tas til orientering Saksopplysninger: De siste månedene har det vært lyst ut avtalehjemler for privatpraktiserende fysioterapeuter og det har vært arbeidet for å finne gode løsninger. I hovedutvalget på møte , ble det stilt spørsmål ved denne prosessen og ved tilgjengelige ressurser innen fysioterapi. Fra administrasjonen ble det redegjort for dette og den vedlagte plan ble også omtalt. Denne har tidligere blitt vurdert som en fagplan for internt arbeid og har tidligere ikke blitt lagt frem for politisk nivå. Siden saken nå har fått økt fokus, så blir det i denne saken nå redegjort for de grep som har vært gjort de siste år, ressursbruk og for tilgjengelighet når det gjelder dette tilbudet i ulike virksomheter. Kommunalt ansatte fysioterapeuter 2014 Før 2010 Før Frydenberg var fysioterapeuter (foruten Frisklivssentralen) organisert under Ergo/fysioterapiavdelingen i Åmot. Det var da ca. 3.5 årsverk. Arbeidsfordelingen var slik: 1 årsverk fysioterapi jobbet med rehabilitering og eldre, hovedsakelig på Modumheimens avd. 4 (rehabilitering) og ved behov på andre avdelinger. 1.5 årsverk fysioterapi jobbet med barn og unge, 0-18 år. (individuell oppfølging, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehager og skoler). 1 årsverk turnuskandidat (ikke ferdig utdannet) med varierende oppgaver innen barn/unge og eldre, avhengig av kompetansen til studenten. Det var også to ergoterapeuter; 1 årsverk jobbet hovedsakelig på Modumheimens avd. 4, og andre avdelinger ved behov. 1 årsverk jobbet med eldre hjemmeboende, samt noen barn. I tillegg til disse jobbet ca. 1.2 fysioterapeuter ved Frisklivssentralen. I 2010 var det til sammen ca. 4.7 årsverk fysioterapeuter i kommunen. 2010

2 Ved opprettelsen av Frydenberg ble fysioterapeuten og ergoterapeuten som jobbet rettet mot eldre i hovedsak på Modumheimen avd 4- rehabiliteringsavdelingen, flyttet til Frydenberg. Fysioterapitjenesten ble dermed tredelt; 1 årsverk fysio ved Tun Frydenberg rehabilitering og eldre 2,5 årsverk fysio (1.5 fysio + 1 årsverk turnuskandidat/student) ved Ergo/fysioterapitjenesten, Virksomhet forebyggende barn og unge, forebyggende arbeid Frisklivssentralen, Virksomhet forebyggende forebyggende, alle aldre (ca. 1.2 årsverk fysio) 2014 Fysioterapitjenesten er firedelt. Til sammen er det ca 6 årsverk fysioterapi. Frydenberg har fysioterapeuter, Hverdagshabiliteringen har fysioterapeut, Ergo/fysioterapiavd. har fysioterapeuter og Frisklivssentralen har fysioterapeuter. ca. 1.2 årsverk fysioterapi er organisert under rehabiliteringssenteret Frydenberg. 1 årsverk fysio jobber med hverdagsrehabilitering nyopprettet stilling. Disse jobber med eldre, både på institusjon og hjemmeboende, i samarbeid med selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. 2.1 årsverk fysioterapi er organisert under Ergo-/fysioterapiavdelingen og jobber med barn og unge 0-ca 18 år. Fritak for turnuskandidat, tilsatt fysioterapeut i 60 % stilling i stedet. 1,7 årsverk fysioterapi er organisert under Frisklivssentralen. Økonomi HELFO yter fastlønnstilskudd som delvis dekning av kommunenes utgifter til kurativ fysioterapi utenfor institusjon (dvs. ikke til sykehjem), utøvet av kommunalt ansatte fysioterapeuter. Fastlønnstilskuddet ytes kommunen per stillingshjemmel i stedet for refusjon fra folketrygden pr. pasient. Fastlønnstilskuddet utbetales etterskuddsvis hvert halvår fra HELFO etter søknad fra kommunen og var i 2013 kr per år per stilling Kommunale fysioterapeuter 2014 Frydenberg: Kari Heitmann-Hielle Jeanette Dahlen Hverdagsrehabilitering: Maren Løland Johansen Stilling 75 % 50 %

3 Frisklivssentralen: Leder Jorunn Killingstad Tone Rolland Enger Mari Albjerk Ergo-/fysioavd.: Leder Wencke Aase Lene Palmberg Thorsen Tine Flaglien (barn) 80 % (80 % lederstilling) 70 % (50 % lederstilling) 60 % Rehabilitering Rehabilitering har til formål å gjenvinne fysisk, mental eller sosial funksjonsevne som er tapt på grunn av sykdom eller skade. Målet er å gjøre den enkelte bruker i stand til å fungere så godt som mulig i dagliglivet ut fra sine forutsetninger og ønsker. Ulike faggrupper innen helsetjenesten samarbeider med brukeren i rehabiliteringsprosessen. Det kan best skje ved en fleksibel samordning av ulik type kompetanse. Felles mål og oppgavens art kan kreve at man går på tvers av vanlige yrkesroller og kompetansegrenser ved fordeling av arbeid. Brukerperspektivet er sentralt i prosessen og forutsetter at brukeren deltar aktivt i å utforme mål for rehabiliteringen, og være med å avgjøre hvilke tiltak som velges. Det handler både om livskvalitet og verdighet. Rehabilitering har også en samfunnsøkonomisk side. Jo bedre den enkelte fungerer i samfunnet, desto mer vil vedkommende kunne bidra til fellesskapet. Dessuten er det et etisk og sosialpolitisk perspektiv: Målsettingen om den enkeltes rett til like muligheter og deltakelse. Rehabilitering skjer på alle nivåer i helsetjenesten. Tanken om at hver enkelt skal kunne mestre livet i størst mulig grad er grunnleggende i helse og omsorgssektoren, men kan av og til bli skjøvet bort av tanken om å hjelpe. Hverdagsrehabilitering er en av mange former for rehabilitering. Modum har startet opp prosjektet «hverdagsrehabilitering» som spesifikt tilbud i 2013, og har blant annet ansatt en fysioterapeut som skal jobbe med dette. Målet er at tankegangen bak hverdagsrehabilitering skal følges i alle deler i etaten hvor dette er tjenlig. Sykehjem Som hovedregel ytes det ikke stønad til fysioterapi (selvstendig næringsdrivende eller fastlønnede) for behandling av beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner, jf. helse og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Det er kommunenes ansvar å finansiere opphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner. Korttidsopphold likestilles med opphold av lengre varighet. Kommunen kan på nærmere bestemte vilkår kreve vederlag av pasientene. Vederlaget omfatter blant annet utgifter til fysioterapi, jf. 7 i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

4 Fysioterapeuten som jobbet på Modumheimen før 2010 ble flyttet over til Frydenberg i omorganiseringsprosessen. Denne fysioterapeuten har fortsatt et ansvar for beboerne på sykehjemmet, og har ukentlig 2 t. til oppfølging og veiledning der. Modumheimen har ikke tilknyttet seg en egen fysioterapeut. Mange av beboerne er for svake til å motiveres for opptrening og rehabilitering. Istedenfor fysioterapi kan det være en løsning å ha noen som regelmessig går tur, aktiviserer og hjelper beboerne å bevege seg, under veiledning av fysioterapeut. Dette trenger ikke å være en høyskoleutdannet person. Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal avtale 2014 Private fysioterapeuter er ikke ansatt i kommunen. De har driftsavtale med kommunen, er selvstendig næringsdrivende og har enten enkeltmannsforetak, DA selskap eller Aksjeselskap. ASA 4313 er avtalen om drift for selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter. Fysioterapeuter med kommunal driftsavtale har rett til å heve refusjon fra HELFO. Dette forutsetter at bruker har en henvisning til fysioterapi fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor. Unntatt fra behovet for henvisning for å få trygderefusjon er manuellterapeuter som fra 2006 er primærkontakter Det forhandles årlig om takster og tilskudd. Et fullt driftstilskudd ( avtale) er kr pr Finansieringen av virksomheten til en avtalefysioterapeut er tredelt: Fysioterapeuten mottar et fast beløp per måned fra kommunen (driftstilskudd). Avtaleverket for fysioterapeuter med avtale om drift av privat praksis med en kommune består av en individuell avtale som er inngått mellom den enkelte fysioterapeut og kommunen, samt den sentrale rammeavtalen mellom KS og NFF (ASA-4313). Fysioterapeuten kan kreve refusjon per pasient i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi fra folketrygden (refusjonstakst). Pasienter som ikke har krav på full refusjon fra HELFO betaler en egenandel. Privat fysioterapipraksis uten kommunal avtale: Disse faller utenfor begge modellene for finansiering og har da heller ingen refusjonsrett fra HELFO. Pasienten må dekke hele behandlingsutgiften selv. Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter i Modum 2014 Modum kommune har 10.6 årsverk fysioterapi driftstilskudd. Ifølge KOSTRA er dette en god dekning i forhold til kommuner med lignende størrelse. NAVN ARBEIDSSTED AVTALE % Andre opplysn.

5 Kjell Martinsen Modum Fys. Inst. og Akupunktur senter Brogården, 3370 Vikersund Tlf Slutter i april 2014 Joachim Sørensen får avtale Erik Skogheim Vikersund Fysikalske 3370 Vikersund Tlf Paul Molenaar Permisjon 50 % Møllerens Fysioterapi Erik S. Molenaar Rådyrveien 1, 3370 Vikersund Tlf Tlf: Tlf: Randi C. Johansen Vikar 50 % Slutter april 2014 Randi Johansen får avtale 50 % Spesialisert på onkologi og lymfologi Sirpa Lilja Sommerfryd Badeveien 1, 3370 Vikersund Tlf Spesialisert innen psykomotorikk Rune Larsen 20 % Gunn Haug Vikersund Kurbad A/S 3370 Vikersund Tlf % Georg Øksendal 20 % Vikersund Kurbad A/S (v/ Georg Øksendal og Birgitte Ruud Mojaren) Vikersund Kurbad A/S 3370 Vikersund Tlf %, Driftstilskuddet er knyttet til kurbadet. Mye brukt til bassengtrening. Jan A. Haug Badeveien 1, 3370 Vikersund. Tel % Ulf R. Johansen Geithus Fysikalske Institutt Internatveien 1, 3360 Geithus Tlf

6 Per Einar Svensen Geithus Fysikalske Institutt Internatveien 1, 3360 Geithus Tlf Har en del hjemmebehandling Tine Borge Raaum Uten avtale Arne Kristoffersen Lisbeth Kalberg Tiril Vangen Åmot Fysikalske Stadionvn., 3340 Åmot Tlf Slutter juli 2014 Avtalen lyses ut. 80 % Forhold mellom private og kommunale fysioterapeuter De private og kommunale fysioterapeutene i Modum kommune har tidligere hatt lite samarbeid, med noen unntak rundt fysioterapitilbudet til barn. Per i dag er vi i god utvikling i forhold til samarbeid. Det ble i 2009 opprettet SU samarbeidsutvalg i Modum. SU er et rådgivende samarbeidsutvalg mellom kommunens administrasjon og selvstendig næringsdrivende som diskuterer forhold av betydning for fysioterapitjenesten. Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av fysioterapitjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunens administrasjon og selvstendig næringsdrivende og fastlønte fysioterapeuter. SU er også delaktig i skriving av plan, utforming av utlysningstekst og planlegging av fellesmøter. Det blir holdt 2 årlige fellesmøter hvor alle fysioterapeuter er invitert. Regelmessige nyhetsbrev blir også sendt alle fysioterapeutene i kommunen, med informasjon og oppdateringer. I ASA 4313 er det klare retningslinjer. Kommunen skal utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom ansatte og privatpraktiserende fysioterapeuter bl.a. ut fra kompetanse, praksisprofil, avtalevolum og geografi. Fordelingen av brukerne skal skje i tråd med disse retningslinjene. Kommunen kan i de tilfeller der kommunens fast tilsatte fysioterapeuter ikke dekker behovet - stille krav om at inntil 1/5 av avtalt tid for behandlende virksomhet rettes mot brukere med særskilte behov (behandling i pasientens hjem, barnehage, eller skole). (ASA 4313). De fleste privat praktiserende fysioterapeutene sender årlig en statistisk oversikt over sin virksomhet til virksomhetsleder. Det er ingen prioriteringsnøkkel lagt til grunn fra Modum kommune sin side ettersom det er opp til det enkelte institutt hvordan de

7 prioriterer, og det er heller ikke noe system for å fange opp henvendelser til private institutter med tanke på lange ventetider. Det er et ønske fra kommuneadministrasjonen og enkelte fysioterapeuter om å ha en felles prioriteringsnøkkel, et større samarbeid rundt fag og om hvordan fysioterapitilbudet i Modum skal se ut. Ved nye utlysninger fokuseres det på at kommunen knytter til seg fysioterapeuter som har kompetansen kommunens innbyggere trenger, samt at de ønsker å være med på å utvikle gode fysioterapitjenester for befolkningen i tråd med kommunens framtidige behov. Vedlegg: Plan for fysioterapitjenesten i Modum