Varsling ved snøskred

EXAMENSARBETE 2007:02 YTH Varsling ved snøskred KUNO JOLANKI YRKESTEKNISKA UTBILDNINGAR Bygg och anläggning 2007:02 YTH ISSN: 1402-1560 ISRN: LTU - YTH - EX - - 07/2 - - SE

RAPPORT VARSLING VED SNØSKRED Versjon 1:3 2006-12-15 Institutionen för samhällsbyggnad LTU kunjol-5@student.ltu.se

Forord Denne rapporten har jeg skrevet under min praksisperiode ved Statens vegvesen region nord midtre Troms distrikt under høsten 2006. Jeg vill takke de personer som har hjulpet meg med fakta, dokumentasjon, språkstøtte og utforming av denne rapport Martin Lindmark, examinator LTU Åke Lillefar Karlsson, Swedish project factory. Rigmor Thorsteinsen, sekjonsleder, Statens vegvesen region nord Thor-Inge Hole, byggeleder/beredskapsvakt, Statens vegvesen region nord Mariann Larsen, byggeleder, Statens vegvesen region nord Inge Iversen, byggeleder, Statens vegvesen region nord Lill-Synnøve Larsen, min personlige norsk lærerinne Sammendrag

Dagens varslingsrutiner er en vel innarbeidet rutine som går i en kjede fra den som først oppdager skredfaren till att vegen stengs. Dette er en rutine som fungerer godt og trenger ingen forandring. Når det gjelder beredskapsplanenes utforming så er funksjonskontraktene for Tromsø og for Lyngen, heretter bare kalt Tromsø og Lyngen, nesten like. Det som skiller seg ut er att vedleggsdelen i Tromsø er bedre skrevet enn den som finnes i Lyngen. I vedleggsdelen i Lyngen er det byggelederen som er ansvarlig for vurderingsprosessen og for dokumentasjon osv., mens det i Tromsø er entreprenøren som har ansvaret for dette. Vedleggsdelen for Tromsø er også bedre skrevet, da setningene er kortere og lettere å forstå for leser som ikke er innsatt i rutinene ved skredvurderingsprosessen. Beredskapsplanene for begge funksjonskontraktene kan gjøres bedre gjennom at det isteden for å skrive samme punkter for hver skredstrekning i stedet skriver det i en liste i begynnelsen av beredskapsplanen. Her bør det framgår att disse instrukser gjelder for samtlige skredstrekninger i kontrakten. En liste over stengningsmaterielle som finnes for de enkelte strekningene, er også ønskelig, da dette forenkler og gjør at en raskere å få et overblikk over stengningsmateriellet. Under ett møte med byggelederen for Lyngen framkom det at entreprenøren for kontrakten ikke bruker den vedleggsdel som finnes i beredskapsplanen men at de bruker de instruksene man finner i kontrakten under kapitel I punkt 19 Vinterdrift. Når man leser i kontrakten så finner man lite motstridige oppgifter. Beredskapsplanen i kontrakten og instruksene, som finnes under kapitel I 19 Vinterdrift, er ikke lik. Dette kan skyldes på att revisjon ikke blitt gjort på beredskapsplanens vedleggsdel. Oppfølgingen av innsendning av skredrapporter/skjemaer er viktig for å få inn data om tidspunkt, værforhold og omfatning av skredet for å videre kunne bruke dette til statistikk og liknende. Det er ikke er beskrevet noe tidsfrist for når skredrapportene skal sendes inn. Det er derfor bra att det på byggemøtene tas opp om det gått noe skred siden siste byggemøte. Skredrapportene kan også leveres til byggherren på byggemøtene. Byggelederen/bederedskapsvakten skal varsles når en vurderingsprosess igangsettes, og skal ha løpende informasjon om utviklingen. Dermed vet han/hun når vegen har blitt stengt, og om det har gått snøskred. Byggelederen kan derfor forvente å få inn ett skjema om dette. Dette kan da fungere som oppfølgning av innrapporteringen. Dersom dette ikke fungerer, kan byggherren varsle om avviksmeldning for å få fart på entreprenøren. Hvis ikke dette påskynder innrapporteringen kan byggherren bruke ett administrativt avvik, fordi entreprenøren ikke har sendt inn dokumentasjon som han ifølge kontrakten er skyldig å gjøre. Ett administrativt avvik innebærer ett trekk på minimum 10 000 kr, noe som burde fungere som avskrekkende eksempel for entreprenøren. Inneholdsfortegnelse 1 Innledning...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Historikk og fakta...1

1.3 Problemanalyse...1 1.4 Formål med rapporten...2 1.6 Kunde...2 1.7 Slutkunde...2 1.8 Prosjektorganisasjon...3 2 Material og metode...4 2.1 Avgrensninger...4 2.2 Metodebeskrivelse...4 3 Resultat...4 3.1 Varslingsrutiner...4 3.2 Utforming av beredskapsplaner...5 3.3 Oppfølging av skredrapportering...6 4 Konklusjon...7 4.1 Varslingsrutiner...7 4.2 Utforming av beredskapsplaner...7 4.2.1 Forslag til forbedringer...8 4.3 Oppfølging av skredrapportering...9 5 Referanser...10 6 Vedleggsfortegnelse...10

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten utgjør den avsluttende delen av praksisperioden som inngår i utdannelsen Arbetsledning inom bygg och anläggning ved Luleå Tekniska Universitet. Rapporten omfatter 5 studiepoeng, og har høsten 2006 blitt utført ved Statens vegvesens distriktskontor i Tromsø. Papporten omhandler hvilke rutiner som finnes for varsling av snøskred, og hvordan de fungerer. Hvordan beredskapsplanene er utformet samt oppfølgningen av innrapporteringen av snøskred er også punkter rapporten tar opp. 1.2 Historikk og fakta Snøras eller snøskred er den vanligste årsaken til at veger stenges, og ofte blir stengningen langvarig. De fleste skredene utløses under eller like etter perioder med sterkt snøfall, vind, eller temperaturstigning. Mellom 1836-2001 har 1510 personer omkommet i skredulykker i Norge. Snøskred består av snø som raskt forflytter seg nedfor ett fjell. Dette kan skje som løssnøskred eller som flakskred. I et løssnøskred er det puddersnø som strømmer nedover, mens det for flaklavin er hele snøblokk som kommer størtende ned. Flakskredet er den farligste typen, da den forflytter seg med stor fart og ofte tar med seg tunge stein og trær. Snømengden i hvert enkelt skred kan bli betydelig og de største rasavsetningene på veiene kan være oppimot 15-20 m høye. Over de tunge massene dannes en snøsky, opptil 50 meter høyt. Trykket fra denne snøskyen kan være sterk nok til å blåse biler av veien. I dag satses det mye penger på rasoverbygg og de seineste to årene har ca 150 millioner kr blitt brukt på ras/skredsikkring i region Nord. Skredsikkringen kan bestå av tunneler, rasoverbygg, fangvoller mm. 1.3 Problemanalyse Da snøskred er ett relativt stort problem i Nord-Norge er det viktig at rutinene ved varsling av snøskredfare fungerer godt. Dette for å minimere risken for personskader ved snøskred. Det er også viktig att beredskapsplanene er bra utformet slik at en som ikke er innsatt i rutinene fort kan forstå innholdet av planene og handle deretter. For att kvaliteten på vurderingsprosessen skal være god er det viktig att byggherren har oppfølging av innrapporteringen i forbindelse av snøskred. Dersom byggherren viser interesse for dette, så kan entreprenøren gjøre et om mulig bedre arbeid for å følge de kontraktsbestemmelsene som finnes om innsending av dokumentasjon. Statens vegvesen bruker innrapporteringen til bl.a. skredregisteret. 1

1.4 Formål med rapporten Formålet med denne rapport er å undersøke gjeldende varslingsrutiner og beredskapsplanenes utformning for se om de fungerer tilfresstilende eller om de kan forbedres. Hensikten med en beredskapsplan er å ta frem hvilke tiltak som skal settes inn for å beskytte liv, helse og materielle verdier. En annen hensikt er å ta frem hvilke tiltak som skal gjøres for att åpne en vei for fri ferdsel etter att veien vart avstengt på grunn av snøskred eller fare for snøskred. Det er derfor bra hvis beredskapsplanen er bra utformet og enkel å forstå. Oppfølgingen av skredrapporteringen er viktig da data om snøskred brukes til bla. Skredregistret og til Nær-nabo som brukes som hjelp ved vurdering av snøskredfare. 1.6 Kunde Statens vegvesen Region nord midtre Troms distrikt 1.7 Slutkunde Byggelederne dersom de utformer beredskapsplanene.

1.8 Prosjektorganisasjon Prosjekteier Martin Lindmark Referanse Åke Karlsson Kunde Statens Vegvesen Sluttkunde Byggelederne Projektleder Kuno Jolanki

2 Material og metode 2.1 Avgrensninger På grunn av den begrensede tid for dette arbeid har avgrensninger blitt gjort. Disse punkter blir behandlet videre i rapporten: Varslingsrutiner: o Hvordan fungerer de i dag? Hva gjøres, og går det at forbedre rutinene? Utformning av beredskapsplaner i kontrakt: o To forskjellige beredskapsplaner skal sammenlignes, den for Lyngen og den for Tromsø. o Vad har blivit bedre utformat och vad har ikke blivit bedre? Er tekstene bra utformet och velskrevet? Uppfølgning av skredrapportering:. Er byggherrens oppfølgging av inrappotering av snøskred bra eller mindre bra? Hvilke rutiner finnes for denne innrapporteringen? Finnes det noen tidsfrist for når byggherren senest skal ha fått in en slik rapport/skjema? Skal entreprenøren få avdrag for manglende innrapportering, og tilleggsbetaling for god? 2.2 Metodebeskrivelse Første delen av rapportarbeidet bestod av materiellinnsamling og litteraturstudie av håndbøker, kontraktene og beredskapsplanene. Dette for at få et innblikk i hovedforskjellen mellom de to beredskapsplanene. For att finne ut hvordan varslingsrutinene fungerer og om de går/trengs å forbedres har byggelederne intervjuets. Oppfølning av innrapportering av fare for snøskred eller når det gått ett snøskred har undersøkts gjennom intervjuer av byggelederne for de to funksjonskontraktene. 3 Resultat 3.1 Varslingsrutiner I dag fungerer det sånn at den som først får kjennskap til ett skred eller som anser at er fare for skred varsler driftslederen/beredskapsvakten for den kontrakten det gjelder. Driftslederen ringer siden til byggelederen/byggherrens beredskapsvakt som da beslutter om vegen skal stenges eller ikke. Det er også de som har mulighet til å åpne

vegen dersom den har vart stengt. Vegtrafikksentralen skal alltid varsles når vegen stenges eller åpnes. Ved alvorlige ulykker varsles også prosjektleder og distriktsvegsjefen. Beredskapsvakten for Tromsø har bekreftet at han alltid har fått beskjed om når det finnes fare for skred eller når det gått skred og veien har blitt stengt. Byggeleder får alltid beskjed om når vegen blitt stengt grunnet snøskred eller fare for det. 3.2 Utforming av beredskapsplaner I en samtale med byggelederen framkom det at vedleggsdelen som finnes i beredskapsplanen for Lyngen ikke er den som entreprenøren bruker når det gjelder rutiner ved vurdering av skredfare. Når man leser kontrakten finner man, under kapitel I punkt 19 Vinterdrift, instrukser entreprenøren skal følge i vurderingsprosessen og ved arbeid i skred eller skredfarlig område. Det er disse instrukser som entreprenøren før kontrakten følger. Det er således to forskjellige instrukser for samme rutiner i kontrakten. I kontraktens vedleggsdel finnes det instrukser som er likedane som de som finnes i Tromsø. Instrukser for vurdering av snøskredfare og Instruks for arbeid i skred og/eller skredfarlig område er de instruksene som blitt forandret fra den gamle beredskapsplanens vedleggsdel. Men prosedyre for stenging av veg etter skred er det samme som i den gamle, der det var byggelederen som skal føre loggbok og kunne dokumentere grunnlag for avgjørelser som er gjort. I Tromsø er det entreprenøren som skall gjøre dette. Sammenligning har gjorts på vedleggsdelen til Tromsø og den gamle til Lyngen. Dette for att oppgaven var å sammenligne de to for å se hva som blitt bedre. Beredskapsplanen for Lyngen er skrevet i 2004 og Tromsø er skrevet i 2005. Den store forskjellen mellom Lyngen og Tromsø finnes i vedleggs delen. I Lyngen er det byggelederen som er ansvarlig for å vurdere skredfaren og han/hun skal også være den som fører loggbok. Disse oppgavene er entreprenørens ansvar i Tromsø men byggelederen eller døgnvakten er fortsatt den har myndighet til å stenge eller åpne en vei. Punktet krav til dokumentasjon er mer og bedre beskrevet i Tromsø. I Lyngen står det: Byggelederen må i ettertid kunne dokumentere grunnlag for avgjørelser som er gjort. Det skal derfor føres loggbok over sendte/innkommende meldninger. Metrogram, spesielle værvarsel etc. bør arkiveres I Tromsø er dette beskrevet dette men det står også att entreprenøren skal loggføre de dager de ikke er åpenbar skredfare og ytterligere vurderinger ikke gjøres. I Tromsø er det også bedre beskrevet vad som skal loggføres når en vurderingsprosedyre igangsettes. Det står at loggen må føres slik att den enkelte vurderingsprosses kan rekapituleres i ettertid, dvs. den må minst inneholde følgende punkter: Hvem har foretatt vurderingen Tidspunkt Om nettverket er aktivisert Hvem er konsulent Hvilke vurderinger som nettverket gjort

Hvilke andre hjelpemidler som er brukt Hvilken totalvurdering som er gjort Hvilken anbefaling som er gett byggeleder/beredskapsvakt Hvilken endelig beslutning som er tatt Iverksettelse av beslutning Hjelpemidler er også bedre beskrevet i Tromsø. Det er beskrevet hvilke hjelpemidler som skal brukes ved vurdering av skredfaren og øvrige hjelpemidler som kan brukes til dette. De hjelpemidlene som skal brukes er: Kontaktnett av lokaltjente Værmeldinger Håndbok 167 Snøvern Beredskapsplan De hjelpemidlene som kan benyttes er: Skredregisteret Værstasjoner Ekstern bistand Byggeherrens kompetanse Nær nabo I Lyngen står det bare att dataprogram av typen nær nabo kan være att hjelpemiddel til att systematisere historiske data og som ett av flere hjelpemiddel til å vurdere skredfaren. Ellers er de toberedskapsplanene ganske like men Tromsø er lettere å lese da det finnes punkter med kortere setninger som beskriver de viktigste sakene som ansvar, bommer og låsning, informasjon med mer. I Lyngen er disse punktene beskrevet i en lang sammenhengende tekst, noe som gjør det uoversiktlig og vanskelig å lese. I begge beredskapsplanene er det mye gjentakelse i underpunktene til hver beskrivelse av skredpunktene. 3.3 Oppfølging av skredrapportering Når det finnes fare for skred eller når ett snøskred har gått og veien har blitt stengt og åpnet skall dette innrapporteres til byggherren. Det er ikke beskrevet i noen av kontraktene hvor fort entreprenøren skal sende inn skjema for når veien har blitt avstengt. I dag er det slik at når veien har blitt avstengt skal entreprenøren sende in skjema der det framgår bla. tidspunkt for stengning av vei. Dette skjema sendes till byggelederen for kontrakten, som deretter setter in det i Nasjonal Vegdatabank (skredregistret). Byggelederen for Tromsø o Lyngen har med entreprenøren kommet overens om att dette skall behandles ved byggemøtene det betyr at de har de en måned på seg for å sende in skjemaene.

4 Konklusjon 4.1 Varslingsrutiner I en samtale med byggelederne for de to funksjonskontaktene framkom det at de anser at dagens varslingsrutiner fungerer godt. De mente at det ikke er behov av noen større forandringer. Beredskapsvakten kunne også bekrefte att han alltid har fått samtaler fra entreprenørene innen vegen har blitt avstengt eller åpnet for trafikk igjen. Dette er en bra innarbeidet rutine som fungere godt, og som derfor er det unødig å endre på. 4.2 Utforming av beredskapsplaner I beredskapsplanen for Lyngen finnes en vedleggsdel som ikke er aktuell. Som nevnts tidlige har ved samtal med byggeleder for Lyngen vist seg att den vedleggsdel som finnes i beredskapsplanen ikke er den som entreprenøren bruker ved vurdering av fare for snøskred. Entreprenøren følger de instrukser som finnes i kapitel I punkt 19. Når man leser vedleggsdelen til kontrakten finnes det en del instrukser som er likedane som de som finnes i Tromsø. Instrukser for vurdering av snøskredfare og Instruks for arbeid i skred og/eller skredfarlig område er de forandrede delene. Samtidig er prosedyre for stenging av veg etter skred fortsatt er det samme som i den gamle. I den prosedyren under punkt f, er det byggelederen som skal føre loggbok der tidspunkt for skred/melding om skred og når vegen ble stengt skal loggføres. Når man leser instrukser for vurdering av snøskredfare under punkt 8, er det entreprenøren som skall føre loggbok for de skredfarevurderingene som gjøres. Det råder en usikkerhet her om hvem som skal føre loggbok. Er det to forskjellige loggbøker som skal føres, en som entreprenøren skal føre ved vurderingsprosessen og en som byggelederen skal føre om tidspunkt for skred/melding om skred og når vegen ble stengt? I Tromsø er det entreprenøren som skal føre loggbok ved dem begge anledningene. Men disse endringer som finnes i kontrakten er ikke de samme som finnes i beredskapsplanen for Lyngen som finnes att hente på vegveven.. Den beredskapsplan som finnes i vegveven bør revideres så att den overensstemmer med den som entreprenøren bruker i dag. Det bør også framgå utgave nr. på beredskapsplanen samt signatur fra Distriktssjef før godkjenning av planen. Det bør også kontrolleres at alle som skal ha en kopi av den gamle beredskapsplanen, også har fått en kopi av den reviderte. Det er en forbedring hvis entreprenørene bruker instrukser ved vurdering av snøskredfare og stenging av veg av veg ved skredfare da denne er mer oversiktlig og lettforståelig. Å lese kontrakten til Lyngen er litt forvirrende, då det står motstridige oppgifter i samme kontrakt. Instruksene til vinterdrift under kapitel I punkt 9 er de som entreprenøren følger. Men beredskapsplanens vedleggsdel i samme kontrakt inneholder

de gamle instruksene, der byggherren var ansvarlig for f. eks. vurderingsprosessen. Det virker som om instruksene i kapitel I har blitt revidert uten att de samme gjorts med beredskapsplanens vedleggsdel. Det borde innføres bedre rutiner ved revisjon av instruksene og beredskapsplanene, dette for å unnvike at samme kontrakt inneholder to forskjellige instrukser. Til tross for att den gamle vedleggsdelen til Lyngen ikke er aktuell har den bruks for å sammenlignes med den i Tromsø for at se hva som er blitt bedre utformet. Ved gjennomlesning av beredskapsplanene anser jeg att den nyere vedleggsdelen som finnes beskrevet i Tromsø er bedre. Setningene er ikke like lange og teksten er bedre utformet, då det finnes mer rubrikker som gjør att man fortare finner den punkt i planen man søker. Dette gjør det lettere for en som ikke er innsatt i rutinene hvordan man skall gjøre i vurderingsprosessen og de hjelpemidler som finnes til hjelp ved vurderingen. En bra sak er att det tydelig framgår hvor ofte det gått skred og ved de strekninger det oftest er problem og ved hvilket værforhold skredene utløsts Det finnes også tydelige karter der det synes hvor de aktuelle skredstrekningene finnes og der omkjøringsrutene kan legges. Tromsø har en revisjonsliste der det fremgår revisjons.nr. og att planen blitt godkjent av distriktssjefen. 4.2.1 Forslag til forbedringer Det framgår tydelig att beredskapsplanene er fylt etter en mal, då begge to har mye gjentakelser, f. eks i Tromsø, i de deler som beskriver lagring av sperremateriell, ansvar ved ulykke, sjekkeliste ved stengning av veg, varslingsliste/ telefonliste, ansvar ved åpning av veg m.fl. Disse er noe som er likedant beskrevet på var skredpunktsbeskriving. Man hadde kunnet sette in generelle beskrivelser for samtlige skredpunkter i begynnelsen av beredskapsplanen der de punkter som er beskrevet like, dette for att gjøre planen raskere å lese (se vedlegg 1) Det kunde utarbeides en liste der man lett kan se det utstyr som finnes for stenging og sikring av skredstrekningen i parsellen. Då alle parseller ikke har f. eks. fjernstyrt stengningsmaterielle eller permanente sperrebommer er det unødig att skrive dette før var beskrivelse. Det er bedre om det framgår av en liste der det fremgår hvilket utstyr som finnes for var parsell. (se vedlegg 2)

4.3 Oppfølging av skredrapportering Oppfølgingen av innsendningen av skredrapporter/skjemaer er viktig for å få in informasjon om tidspunkt, værforhold og omfatning av skredet for att kunne bruke dette til statistikk og liknende. Det er vanskelig att si hvordan oppfølgingen av dette skall skje men jeg anser att settet det gjøres i Tromsø fungerer godt. Då byggherren er involvert i vurderingsprosessen vet byggelederen om når ett skred har gått eller når det funnets fare for skred. Byggelederen kan derfor vente seg en rapport eller skjema fra entreprenøren innom kort. Hvis ikke dette fungerer godt nok kan byggherren derfor varsle om avviksmeldning for at få fart på entreprenøren. Hvis ikke dette påskynder innrapporteringen kan byggherren bruke seg av ett administrativt avvik då entreprenøren ikke sent in dokumentasjon som han enligt kontrakten er skyldig til. Ett administrativt avvik innebærer ett trekk på minimum 10 000 kr, en summe som sikkert er stort nok før att dette skall avskrekke entreprenøren for framtida sen innrapportering. Vad avser tilleggsbetaling for god innrapportering er det ikke nødvendig med detta då det er beskrevet i kontrakten att disse skjemaer skall sendes til byggherren. Derfor kan ikke entreprenøren vente seg noe tilleggsbetaling for dette. Men det er en bra årsak til berøm ved f. eks byggemøten for å motivere til fortsatt god innrapportering.

5 Referanser Funksjonskontant 1905 Tromsø Funksjonskontant 1906 Lyngen Anders Marttala, Åke Karlsson. Projektboken, metod och styrning för lyckade projekt 6 Vedleggsfortegnelse Forslag til Generelle instrukser i Vedlegg 1 beredskapsplanene Forslag til Liste over stengingsmateriell Vedlegg 2

Veddlegg 1 forslag til generelle instrukser Generelle instrukser for samtlige skredstrekninger for funksjonskontrakt 1905 Lyngen 1 Ansvar for skredvarsling og stengning av veg 1:1 Statens vegvesen ved byggeleder/beredskapsvakt har ansvar for stenging ved skred/skredfare. 1:2 Vegtrafikksentralen har ansvar for å varsle stengingen. 1:3 Entreprenør/kontraktør til funksjonskontrakten har ansvar for å gjennomføre stengingen. 1:4 Statens vegvesen har ansvaret for eventuelle skiltvedtak 2 sjekkeliste ved stenging av veg Sjekkelister utarbeides i henhold til instruks for vurdering av snøskredfare og stenging av veg ved skredfare (vedlegg 1) og instruks for stenging av veg etter skred(vedlegg 2) 3 varslingsliste/ telefonliste Når vegen stenges ved skred eller fare for skred skal Vegtrafikksentralen (VTS)varsles. VTS varsler videre til politi, AMK, Brannvesen, Beredskapentreprenør, Beredskap byggherre, aktuelt fergerederi og NRK. For akuelle elefonnr. se varslingsliste /telefonliste (vedlegg4) 4 Åpning av veg 4:1 Ansvar for åpning -Statens vegvesen ved byggeleder/beredskapsvakt beslutter når vegen -skal åpnes -Entreprenør/kontraktør har ansvar for å gjennomføre åpningen av vegstrekningen 4:2 Kriterier for rydding og åpning av veg Arbeid med rydding av vegen skal skje i henhold til instruks for arbeid i skred og/eller skredfarlig område (vedlegg

Vedlegg 2 liste over stengningsmaterielle Stengningsmaterielle for funksjonskontrakt 1905 Tromsø Skredpunkt A. Rv 91 Hov- Breivikeidet (hp20,050-23,500) B. Rv 863 Glimbukta (hp05/km 13,800-14,960) C. Fv. 51 sjursnes- Stordalen(hp 02/km 4.700-13,120) D. Fv. 52 Sjursnes- Reiervika (hp01/km 5,366-6,416) Type av stengningsmateriell e Permanent. Fast montert sperrebom ---------------------- -- --------------------- ------- - ------------------- ------- - Antall Ved HP Sperremateriell Kommentar/instruks 1 stk 20,050 Sperrebukker og røde vekselblink ----- -------------- - -------------- - -------------- -- Sperrebukker, røde vekselblink og skiltmateriell for vegstengning. En stk sperrebukk finnes ved km 22,400 som settes opp ovenfor bebyggelse. Sperrebom er låst og nøkklene er plassert i brøytebil og hos kontraktør Fra sør plasseres sperremateriell på hp 5 km 12,660 ved snuplass Glimma(kommunegrense Tromsø/Karlsøy), fra nord plasseres sperremateriell ved snuplass, hp 5, km15,240. Sperrebukker settes opp før første skredløp på Fv. 51 hp 2, km 1,860 og etter siste ved km 12,530. Det er spredt bebyggelse mellom skredløpene. Sperrebukker, røde vekselblink og skiltmateriell for vegstengning Sperrebukker settes opp på Fv. 52, hp 1 ved snuplass på km 5,330 og ved snuplass på km 7,240 Skredpunkt Type av Antall Ved HP Sperremateriell Kommentar/ instruks

E. Fv.53 Åslandet (hp 03/km 3,300-4,846). F. Fv.54 Krakan Buvikvoll (hp01/km6,000-6,510). G. Rv.862 Kattfjordeidet (hp04/km 4,700-7,730). H. Rv. 862 synnøvejord (hp04/km 14,470-15,770) stengningsmateriell e Permanent. Fast monterte sperrebommer ---------------------- - Permanent. Fast monterte sperrebommer Det er ikke montert fjernstyrt stengningsmaterielle eller permanente sperrebommer på denne parsellen. 2 stk 1 stk ved hp3 km 3,300 og 1 stk ved km 4,836 ------ -------------- -- 2 stk 1 stk ved Hp 4 km 1,010 og en ved km 11,680. ----- ------------- Rød vekselblink Sperrebukker, røde vekselblink og skiltmateriell for vegstengning Røde vekselblink og omkjørings/vegstengningsskilt Sperrebukker, røde vekselblink og skiltmateriell for vegstengning Sperrebom er låst og nøkklene er plassert i brøytebil og hos kontraktør Sperrebukker settes opp sør for Buivikvoll på Fv.54. Hp 1 ved snuplass på km 5,900 og ved snuplass på km 6,380. Sperrebom er låst og nøkklene er plassert i brøytebil og hos kontraktør -Sperrebukker med vekselblink settes opp på Rv. 862, hp4, km 14,210 ved Skårelva og ved siste avkjøring til bebodd hus på synnøvejord på km 16,000. - Opplysingsskilt om vegstenging settes opp ved kryss Rv. 862/kommunal veg, ved kryss Rv 862/Fv.57 i Henrikvika, ved kryss Rv.862/Rv.858 i Eidkjosen og i krysset Fv.54/Rv.862 i Sandvika